NO124254B - - Google Patents

Description

Maskin for innmating av en pulvermengde i et elektrisk rørelemenl.

Foreliggende oppfinnelse angår en maskin for innmatning av en pulvermengde

i et elektrisk rørelement for å innlagre i

dette en langs elementets midtlinje anordnet elektrisk motstand, hvilken innmating

skal finne sted gjennom elementets ene

ende under formidling av en kanal som

dannes av mellomrommet mellom et ytre,

i rørelementet innskyvbart materør og et

med dette konsentrisk, i det ytre rør innskutt indre materør.

Oppfinnelsen tilsikter å muliggjøre et

øket tempo ved fremstillingen av slike ele-menter og herunder å tilveiebringe en jevn

og nøyaktig kontrollerbar kvalitet hos pul-verpakningen.

Oppfinnelsen består hovedsakelig i en

i nevnte mellomrom anordnet pulverventil,

bestående av et antall ventilklosser, gruppert rundt det indre rør og som danner bro

over mellomrommet, hvilke ventilklosser er

gjensidig forskjøvet i aksial retning, slik

at der dannes ventilåpninger av en viss

høyde mellom dem og hvilke klosser over-lapper hverandre i omkretsretningen, slik

at åpningene får en viss lengde i sistnevnte

retning, hvorunder høyden og lengden av

åpningene er slik avpasset til hverandre at

klossene, da rørakslen er vertikal, hindrer

pulveret i å passere åpningene sålenge en

med røret forbundet vibrasjonsanordning

er uvirksom, men tillater pulveret å renne

ned gjennom åpningene sålenge vibratoranordningen er i virksomhet.

Oppfinnelsen skal i det følgende be-skrives nærmere under henvisning til ved-lagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser i sideriss og delvis i aksial-snitt et rørelement av den mantlete type i et mellomstadium av fremstillingen, Fig. 2 viser maskinen i frontoppriss, hvor begynnelses- og sluttstillingen under en mantelfylleoperasjon er illustrert. Fig. 3 viser en del av apparatet i stør-re målestokk og i snitt etter linjen III—III på fig. 2. Fig. 4a og 4b illustrerer sammenstillet med hverandre i større målstokk og i ak-sialsnitt et av de mantlete rørelementer straks etter fylleoperasjonens begynnelse i apparatet ifølge fig. 2, hvorunder fig. 4a er bestemt til ved sammenstillingen av figur-ene å sluttes til den øvre ende av fig. 4a; Fig. 5 viser delvis i snitt et parti av anordningen ifølge fig. 4b. Fig. 6 viser det samme parti som fig. 5, men tatt fra hverandre i sine enkelte bestanddeler. Fig. 7 viser i perspektiv en utførelses-form av den pulverventil som inngår i fyl-lemekanismen ifølge fig. 4a; Fig. 8 viser i perspektiv anordningen ifølge fig. 7 tatt fra hverandre i sine enkelte bestanddeler. Fig. 9 viser skjematisk forholdene i en ventilåpning. Fig. 10—14 viser skjematisk deler av fig. 4a og 4b i seks forskjellige stillinger.

På fig. 1 illustreres et elektrisk rørele-ment 20 umiddelbart etter fylleoperasjonen, men før rundhamring eller valsing av elementet. Det mantlete rørelement 20 omfatter en rørformet mantel 21, bestående av et vilkårlig passende materiale av en slik natur at det kan motstå de tempera-turer som rørelementet skal utsettes for. I mantelen 21 er der sentralt anbragt en motstandstråd 22, som fortrinnsvis er skrueformet viklet og utført av vilkårlig egnet, før kjent motstandsmateriale. Rum-met innenfor det ytre hylster eller mantelen 21 er fylt med et kornet materiale 23, som kan utgjøres av en god elektrisk isola-tor og samtidig er en relativt god varme-leder, f. eks. kornformet magnesiumoksyd. Ved endene av den skrueviklete motstandstråd er der festet et par uttak 24 og 25, som her er vist identisk like.

De ender av uttakene 24 og 25 som er festet til motstandstråden 22 oppviser fortrinnsvis en del med forminsket diameter, som for uttakene 24 og 25 er betegnet med 24a resp. 25a. For å lette anbringelsen i fyllemaskinen ifølge foreliggende oppfinnelse, er hvert uttak 24 resp. 25 ved sin motsatte ende utformet med en kortere del 24b resp. 25b med forminsket diameter, beliggende mellom uttakets hoveddel og dets ytterste endeparti 24c resp. 25c, hvorunder de sistnevnte partiers oppgave skal forsklares i det følgende. Uttakene 24 og 25 er fortrinnsvis fremstilt på forhånd i den viste konstruksjon. Samtidig kan uttakene 24 og 25 utstyres med en svakt utskytende defor-mering eller krave 26.

Ifølge oppfinnelsen anvendes der et skålformet organ, fortrinnsvis bestående av et egnet plastmateriale, f. eks. polysty-ren, for lukning av den nedre ende av den rørformete mantel under fylleoperasjonen. Denne skål er omkring sin øvre ende utformet med en periferisk flens 28a med så stor diameter at den strekker seg radielt under mantelrørets 21 nedre endekant. Skålens 28 bunn er utstyrt med et sentralt hull av en slik størrelse, at uttaket 25 kan tres gjennom det med sin indre del, frem til kraven 26, men ikke lenger. Det skålfor-mete organ 28 danner således et lukkeorgan for den nedre ende av mantelen 21 under fylleoperasjonen, samtidig som den danner et fastholdningsorgan for det nedre uttak 25 for å holde dette i den på fig. 1 viste stilling. Denne skål tjener flere formål, dels å holde uttaket 25 fast i tilsiktet stilling, slik at den skrueformete motstandstråd 22 kan strekkes, dels å lukke mantelrørets nedre, åpne ende, dels å danne en tom fordypning i det nedre endeparti av mantelen, etterat skålen etter avsluttet fylling fjer-nes, i hvilken fordypning et hensiktsmessig tetningsmateriale, f. eks. glass eller lignen-de kan smeltes inn, dels sikre nøyaktig sen-trering av uttaket og motstandstråden i mantelen 21.

Kraven 26, som fortrinnsvis fremstilles ved rulling, danner en anleggsflate som

tillater bevegelighet og «selvsentrering». Det er tydelig at plastskålen 28 under den etter rundhamringen eller valsingen fore-tatte glødning forflyktiges uten å etterlate forurensninger, slik at man får den ønskete fordypning ved den ene ende av mantelen 21. Skålen 28 skal naturligvis også kunne

bestå av metall, men isåfall ville det være nødvendig å frese bort denne etterat mantelen er fylt, såfremt metallet ikke hadde tilstrekkelig lavt smeltepunkt til å kunne smeltes bort.

Fyllemaskinen bæres i det viste eksem-pel av et stativ, som danner en lukket ram-me 36.

Det vil innses at det, for å kunne fylle flere mantler 21 for mantlete rørelementer med kornet materiale, må forefinnes spesi-elle anordninger for å fastholde disse mantler i apparatet 35. For dette øyemed er der en stasjonær skinne 91, som strekker seg horisontalt tvers over og er festet til stativet 36 i nærheten av dettes nedre ende. Skinnen 91 er utstyrt med et flertall i innbyrdes avstand anordnete åpninger 93, jfr. fig. 10—14, bestemt til å danne understøt-telse for den nedre ende av de mantelrør 21 som skal fylles ved hjelp av apparatet

35. Det nedre uttak av rørelementet 20 kan

passere gjennom åpningen 83 i mottrykks-skinnen 91.

I øyemed stadig å holde fast et flertall for fyllingen bestemte rørmantler 21 under fylleoperasjonen, er der holde- eller fast-speningsanordninger, hvorav én er generelt betegnet med 98. Disse tillater at flere mantler 21 fastspennes i fyllestilling og be-kvemt kan løses når dette ønskes. Fastspenningsanordningen 98 omfatter en støt-tebjelke 99, som strekker seg horisontalt tvers over stativet 36. Derunder er endene av støttebjelken 99 festet til endeløse kje-der 68 og 69, som løper over kjedehjul 58, 66 resp. 59, 67 for å kunne omstilles i høy-den f. eks. i forhold til den til kjedene 64 og 65 festete bjelke 72. Fastspenningsanordningen 98 omfatter videre en i horisontal-retningen vinkelrett mot tegningens plan bevegelig klemmskinne 102, som er bevegelig i retning mot og fra støttebjelken 99. Når apparatet befinner seg i den stilling som er vist på fig. 2, hviler samtlige man-telrør 21 med sine nedre ender i inngrep med skinnen 91. Samtlige mantler 21 un-derstøttes således med sine nedre ender i samme nivå. Etterat samtlige mantler er innsatt i maskinen 35 på riktig måte, settes fastspenningsanordningen i virksomhet, hvorunder mantlene 21 stadig fastklemmes blant annet av mekanismen 98, hvoretter de ved hjelp av kjedene 68 og 69 kan forskyves i høyden i stativet 36.

En spesiell ventilanordning for tilførsel av det kornformete materiale til det indre av hvert av mantelrørene 21 tillater innmatning bare når mantlene 21 settes i vibrasjon, mens inmatning av materialet i mantlene opphører såsnart vibreringen avbrytes. For dette øyemed er der en vibratoranordning, som er generelt betegnet med 110, og som kan være utført på i og for seg kjent måte. Vibratoranordningen 11 omfatter en horisontal støttebjelke 111 i likhet med støttebjelken 99 og strekker seg mellom og er festet til kjedene 68 og 69. Bjelken 111 flyttes således samtidig med støtte-bjelken 99.

Som støtte for den øvre ende av de mantelrør 21 som skal fylles ved hjelp av maskinen 35 er der en øvre styreanordning i form av en styreskinne 117, som er festet til støttebjelken 111. Denne skinne er skrå-stillet og oppviser flere grunne uttak 119, fordelt langs den ene langsiden og bestemt til stillinger for de øvre endepartier av mantelrørene 21.

For vibrering av mantlene 21 er der en skinne 120, som langs sin ene langside er forsynt med et antall uttak til å gripe omkring de for fyllingen bestemte mantelrør 21. Denne skinne 120 er under formidling av et antall på tegningen ikke viste blad-fjærer, som tillater vibrerende bevegelse av skinnen 120, festet til støttebjelken 111. Det vil således innses at skinnen 120 derved at den er montert på de elastisk bøyelige fjæ-rer, kan settes i vibrasjonsbevegelse i sin lengderetning.

For å fremkalle denne vibrasjon er den massive stangs 120 ender festet til hver sin av et par elektromagnetiske vibratorer 128, 129. I en praktisk utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen ble disse matet med vekselstrøm av en frekvens på 30 p/s. På denne måte trekkes skinnen 120 frem og tilbake med det resultat at mantlene 21 bibringes en vibrasjon i takt med veksel-strømmens frekvens. Vibratorene 128 og 129 er på hensiktsmessig måte montert på støt-tebjelken 111.

På støttebjelken 111 er der videre anbrakt en hensiktsmessig styreskinne 132 for styring av et i det følgende nærmere beskrevet fylleorgan, slik at disse innføres i mantlene 21. Denne styreskinne 132 er utstyrt med en rekke i innbyrdes avstand anordnete åpninger. Styreskinnen 132 bæres av et par vertikale stolper 134, som strekker seg oppover fra tverrbjelken 111.

Over kjedehjul 56 og 62 løper en ende-løs kjede 64 og over kjedehjul 57 og 63 en

endeløs kjede 65. I kjedene 64 og 65 er der festet en bevegelig fordelerbjelke 72, som bærer en pulvermateanordning med en

matningstrakt 71, som er nærmere vist på

fig. 3. Ved regulering av hjulenes 56 og 59 dreiestilling kan de til fordelerbjelken 72 festete deler forskyves i høyden.

For å overføre kornformet fyllemate-riale fra den bevegelige trakt 71 til de for

fyllingen bestemte mantler 21, er der for

hver mantel som skal fylles et par konsentriske rør, hvorunder hvert slikt rørpar,

som det tydeligst fremgår av fig. 4a og 4b,

består av et inner-rør 140 og et ytter-rør, eller munnstykkerør 141. Inner-røret er

innrettet til tett å omslutte motstandstråden 22, som er skrueformet viklet. De konsentriske rør 140 og 141 må naturligvis være dimensjonert spesielt for enhver forekommende manteldiameter, og forskjellige kombinasjoner av slike rør må således anvendes, når man skal fylle mantler av forskjellige dimensjoner. Det vil innses at det øvre endeparti av hvert innerrør 140 i sat-sen av konsentriske fyllingsrør strekker seg inn i en av åpningene 143, hvorav der er anordnet en serie i f ordelerb jelken 72 (fig.

3). En hensiktsmessig mellomholder-hylse

144 er anordnet for hver sats av konsentriske rør, og disse mellomholderhylser er innpasset i utdreininger, anordnet på over-siden av f ordelerb jelken 72 konsentrisk omkring åpningene 143. Låsskruer 145 holder mellomholderhylsene 144 og tilsvarende innerrør 140 fast i bestemt stilling. Ytter-røret 141 i hver konsentrisk rørsats strekker seg bare til undersiden av fordelerbjei-ken 72 og skyter inn i åpningen 143 gjennom en mellomholder-ring 146, hvorunder disse mellomholderringer er innsatt i passende utdreininger, anordnet i undersiden av f ordelerbj eiken 72, konsentrisk med tilsvarende åpninger i denne. Passende låsskruer 147 holder ringene 146 og tilsvarende ytterrør 141 fast i bestemt stilling. Av det ovenfor anførte fremgår det adgang til det ringformete mellomrom mellom de konsentriske rørene 140 og 141 kan oppnåes i for-delerbj eiken 72 derved at ytterrøret 141 slutter like under den øvre ende av inner-røret 140.

For tilførsel av kornformet fyllemate-riale 23 fra trakten 71 til det ringformete mellomrom mellom rørene 140 og 141 oppviser bjelken 72, slik som det tydeligst fremgår av fig. 3, for hver av sine åpninger 143 en diagonalt rettet fyllekanal 150, som slutter seg til tilsvarende åpning 143 om-trent i midten av bjelken 72. Disse diago-nale kanaler 150 står i forbindelse med den bevegelige matetrakt 71 gjennom midt for disse anbragte kanaler 151 i en plate 152, som er festet til bjelken 72 mellom denne og trakten 71. Hensiktsmessige åpninger 153 er anordnet i trakten 71 midt for kana-lene 150 og 151.

Som det tydeligst fremgår av fig. 4a, 7 og 8 avsluttes den nedre ende av hver sats av konsentriske rør 140 og 141 med en sentrerings- og ventilanordning, som er generelt betegnet med 160. Denne anordning utgjøres i virkeligheten av en forlengelse av inner-røret 140, som er utstyrt med et antall på en bestemt måte anordnete ventilklosser 161, som tjener som en ventilanordning for strømmen av kornformet materiale. Ventilanordningen virker på en slik måte at materialet kan renne frem under vibrasjon, mens materialtilførslen avbrytes såsnart vibrasjonen opphører. Sentrerings- og ventilanordningens 160 neder-ste ende er forsynt med en spiss del 162, som vises tydeligst på fig. 7 og 8, og som er utformet med flere parallelle, langsgå-ende lister 162a, hvis yttersider ligger i en sirkel, hvis diameter er bare ubetydelig mindre enn innerdiameteren av mantelen 21. I virkeligheten er diameteren over listene 162a på spissen 162å, slik som det fremgår av tegningene, lik ytterdiameteren av ytterrøret 141. Listene 162a er ved sine ender fra spissen, utfrest, slik som vist ved 162b, slik at der dannes ansatser 163, som danner annleggsflater for den nedre ende av ytterrøret 141. Således dannes der en kanal for kornformet materiale mellom listene 162a og utsiden av innerrøret 140. Spissdelen 162 gjøres ferdig som en eneste, separat del, innen den festes til innerrøret 140 og omfatter en rørformet del 165, som danner en forlengelse av røret 140. De mellomklosser 161 som er anordnet på den med 160a betegnete del av ventilanordningen 160, som kan betegnes som en del av inner-røret 140, kan f. eks. være anordnet i to nedad divergerende rekker, slik som det tydeligst fremgår av fig. 7 og 8, slik at de danner en slags kileformasjon, i hvilken klossene etterhvert er noe forskjøvet i peri-ferien retning. Ved denne utførelsesform som i kileformasj onen oventil beliggende spiss oppviser en eneste større endekloss 167, fåes i virkeligheten rundt omkring hele rørpartiet 160a, som danner en forlengelse av røret 140, flere således beliggende hyller at kornformet materiale, som renner ned langs rørets 140 utside, oppfanges av hyl-lene 161, slik at det opphører å strømme ned. Ved vibrasjon kommer det kornformete materiale derimot til å rystes ned i ventilåpningene mellom klossene 161 og renne ned mellom listene 162a.

Forholdene klargjøres i forbindelse med fig. 9, hvor to mellomklosser 161 er vist. Ventilåpningens overkant A på innløpssi-den begrenser den i hvile utad-nedad slut-tende overflate Bo av pulvermassen. For at ventilen skal sperre, må overflaten Bo møte den undre kloss for underkanten C for

ventilåpningen på utløpssiden. Åpningens

maksimale høyde blir altså:

hvor F er overlappingen mellom de to klosser 161 i omkretsretningen og Vn er den naturlige ras-vinkel i hvile. Settes ventilen i vibrasjon, blir pulver-overflaten Bi og minskes ras-vinkelen til Vi og for at pulver da skal utmates bør tydeligvis høyden ha en minimal verdi,

Generelt bør høyden ligge mellom to gren-ser:

Mellomklossene kan, sålenge ovenstå-ende vilkår iakttas, være gruppert enten hovedsakelig langs en eller flere tenkte skruelinjer og/eller en eller flere med akse-len parallelle linjer på det indre rør.

Hver av klossrekkene ved den viste ut-førelsesform avsluttes i aksial retning med en endekloss 167, 168. Endeklossen 167 er felles for to rekker av mellomklosser 161, hvilke rekkers motsatte ender er parvis forbundet med endeklossen 168.

Både endeklossen 167 og endeklossen 168 danner hver for seg to i motsatt retning vendende ventilåpninger med to tilgrensende mellomklosser 161 i hver sin klossrekke.

Mere enn én endekloss kan være anordnet ved hver ende. Hvis der er et antall n endeklosser i hver retning, bør et antall 2n mellomklosse-rekker slutte seg til disse.

Støtteskinnen 81 er fast forbundet med stativet 36 og utstyrt med en rekke med i innbyrdes avstand anordnete åpninger, anordnet midt for hver sin av åpningene 143 i bjelken 72, hvilke sistnevnte åpninger står i forbindelse med de konsentriske rør 140 og 141. Den øvre ende av hver og en av et antall stenger 175 er festet til bjelken 81 i en av dennes åpninger. De nedre endepartier av stengene 175 er fortrinnsvis gjenget, slik som vist ved 175a på fig. 4b og 5, for å oppta en hensiktsmessig mellomholderdel 180. Denne er et rørformet organ, som i sin nedre ende oppviser en aksialt rettet sliss 181, som munner i en videre åpning 182 i organets side, slik at det der dannes et slags bajonetlåsspor. Gjennom åpningen 182 kan den utvidete endedel 24c på stiften 24 innføres, og den smalere del eller halsen 24b kan derunder passere gjennom slissen 181. På denne måte kan det øvre uttak 24, som er festet til motstandstråden 22, raskt hektes opp på mellomholderdelen 180.

Stillingen av de bevegelige deler i et første tempo er vist på fig. 2 i tilsvarende skjematiske på fig. 10. Stengene 175, 180 henger i den faste bjelken 81 og når med sine nedre ender ned til det uforanderlige nivå N på fig. 10—15. Ytter- og inner-rør-ene 140 og 141 henger ned fra den bevegelige bjelken 72 i den på fig. 2 og 10 viste stilling. Vibratoranordningen 110 er uvirksom.

Mantlene 21 hviler på mottrykkskinnen 91 og er fastklemt ved hjelp av fastspen-ningsmekanismene 98, mens mantlenes øvre partier ligger i kant-uttakene i den øvre styreskinnen 117.

Mantlene 21 flyttes deretter til de på fig. 11 og 12 viste stillinger ved hjelp av kjedene 68 og 69, som løfter fastspennings-mekanismene 98 og den dermed forbunne vibratoranordning 110. I sistnevnte stilling skyter stengenes mellomholder 180 ned fra de nedre ender av mantlenes 21 og spiss-delenes 162 nedre ender og deretter kan de skrueformet viklete motstandselementer med påsatte øvre og nedre uttak 24 og 25 henges opp på delene 180 på en slik måte som fremgår av fig. 12. Som beskrevet i forbindelse med fig. 1 er der på hvert av de nedre uttak 25 tredd en plastskål 28.

Heretter senkes mantlene 21 tilbake til sin laveste stilling som vist på fig. 13, samtidig som matetrakten 71 med tilhørende bjelke 72, til hvilken munnstykkerørene samt de konsentriske fyllerørene 140 og 141 er festet, senkes slik at rysteventilen 160 med sin spiss 162 kommer inntil den nedre ende av mantelen 21, straks ovenfor skålen 28. Herved strekkes motstandsspira-len 22.

Nu kan fylleoperasjonen begynne, hvil-ket skjer derved at vibratoranordningen 110 startes og de konsentriske rørparene 140, 141 med tilhørende rysteventiler lang-somt trekkes oppover i mantlene 21 som vist på fig. 14. I en praktisk utførelsesform for oppfinnelsen heves matetrakten 71 og de dermed forbunne par av konsentriske fyllerør 140, 141 derunder med en hastighet av ca. 15 cm per minutt. Den rystebevegelse som derunder utvikles av vibratoranordningen 110 bringer det kornformete materiale til å renne ned forbi mellomklossene 161 mellom listene 162a på ventilmunnstykke-spissene 162. Det kornformete materiale kan ha en kornstørrelse opp til ca. 0.5 mm og spillerommet mellom de konsentriske rør er for visse vanlig forekommende man-teldimensjoner av størrelsesordningen 0.7 mm. Ved denne anordning vil innerrøret 140 stadig holde det skrueformete mot-standselement 22 sentrert i mantelen 21 mens det kornformete materiale pakkes omkring elementet, og fyllingen skjer me-get jevnt og homogent, uten at noe av fyllmaterialet «renner over». Dessuten be-gynner tilførslen av materialet så snart vibratoren settes i gang, og opphører så snart vibratoren stoppes, som følge av virk-ningen av den nye rysteventil 160.

Sluttfasesn er vist på fig. 15, hvoretter det ferdige element kan hukes av fra hol-deren 180.

Oppfinnelsen er naturligvis ikke be-grenset til den her beskrevne og viste ut-førelsesform, som kan varieres og modifi-seres på forskjellige måter uten å avvike fra oppfinnelsestanken.

Claims (8)

1. Maskin for innmating av en pulvermengde i et elektrisk rørelement for å innlagre i dette en langs elementets midtlinje anordnet elektrisk motstand, hvilken innmating skal finne sted gjennom elementets ene ende under formidling av en kanal som dannes av mellomrommet mellom et ytre, i rørelementet innskyvbart materør, og et med dette konsentrisk, i det ytre rør innskutt indre materør, karakterisert ved en i mellomrommet mellom materørene anordnet pulverventil, bestående av et antall ventilklosser, gruppert rundt det indre rør og som danner bro over mellomrommet, hvilke ventilklosser er gjensidig forskjøvet i aksiell retning slik at der dannes ventilåpninger av en viss høyde mellom dem, og hvilke klosser over-lapper hverandre i omkretsretningen, slik at åpningene får en viss lengde i sistnevnte retning, hvorunder høyden og lengden av åpningene er slik avpasset til hverandre at klossene, da rørakslen er vertikal, hindrer pulveret i å passere åpningene så lenge en med røret forbundet vibrasjonsanordning er uvirksom, men tillater pulveret å renne ned gjennom åpningene så lenge vibratoranordningen er i virksomhet.

2. Maskin som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den aksiale avstand D mellom overkanten av en åpning på inn-løpssiden og underkanten av samme åpning på utløpssiden bestemmes av lignin-gen: hvor F er avstanden i omkretsretningen mellom nevnte over- og underkanter og Vo den naturlige ras-vinkel for vedkommende pulver i hvile og Vi tilsvarende mindre ras-vinkel ved vibratoranordningens virksomhet (fig. 9).

3. Maskin som angitt i påstand 1 eller 2, med flere ventilklosser, karakterisert ved at i det minste visse av disse er gruppert hovedsakelig langs en eller flere tenkte skruelinjer på det indre rør.

4. Maskin som angitt i en av påstan-dene 1—3, karakterisert ved at i det minste visse av ventilklossene er gruppert hovedsakelig langs en eller flere med røraksen parallelle linjer.

5. Maskin som angitt i en av påstan-dene 1—4, ved hvilken hver rekke av klossene i aksiell retning avsluttes med en endekloss i hver ende og for øvrig inne-holder mellomklosser, karakterisert ved at hver endekloss er felles for dobbelte rekker av mellomklosser, hvilke rekkers mot satte ender er parvis tilsluttet til en felles endekloss.

6. Maskin som angitt i påstand 5, karakterisert ved at endeklossene hver for seg danner to i motsatt retning vendende ventilåpninger med to tilgrensende mellomklosser i hver sin klossrekke.

7. Maskin som angitt i påstand 5 eller 6, karakterisert ved at n endeklosser er anordnet oppe og nede i forbindelse med 2n mellomkloss-rekker, hvor n er et helt tall (1, 2, 3 osv.).

8. Maskin som angitt i en av påstan-dene 1—7, karakterisert ved at den er forsynt med en understøttelse som bærer en skålformet endevegg som under innmat-tingen er anbrakt i den ende av rørelemen-tet som er motsatt innmatingen og hvilken endevegg er av et i varmen sammenfallen-de eller på annen måte forsvinnende materiale, f. eks. plast.