NO123987B - - Google Patents

Description

Glassbøyeform.

Foreliggende oppfinnelse angår glass-bøyeformer. Oppfinnelsen angår mer spesielt av seksjoner bestående former av skjelett-typen, hvis seksjoner omfatter skinner av en ny, forsterket konstruksjon.

Ifølge vanlig praksis bøyes plane glassplater til kurveform ved å anbringes på av seksjoner sammensatte skjelettformer, omfattende rammelignende formelementer, som er strukket ut for mottagning av plane glassplater, og kan beveges til en lukket formstilling for dannelse av en i det vesentligste kontinuerlig ramme, som i oppriss og grunnriss svarer til kurveformen av det bøyete glass. Formene med derpå anbrakte glassplater føres gjennom en tunnellignende ovn, i hvilken glasset og formen opphetes jevnt til glassets mykningstemperatur. Ved denne temperatur blir glasset mykt og formen beveges til lukket stilling. Den bøyete glassplate blir deretter glødet eller herdet i avhengighet av den gjen-stand som den skal anvendes for.

De av seksjoner sammensatte former, som hittil har vært anvendt, omfatter en midtseksjon, utført med et par i avstand fra hverandre anordnete skinner, som er bøyet svarende til de ønskete kanter av den midtre del av glassplatens kanter. Disse skinner har hittil vært forbundet med hverandre ved hjelp av avstivningselementer, som har vært anordnet kryssvis. Formene omfatter videre tilnærmet U-formete vingeseksjoner med en omkrets svarende til den ønskete form av hver ende av glassplaten og likeledes utført med kryssvis anordnete avstivningselementer. Når glass bøyes på slike av seksjoner sammensatte former etter vanlige fremgangsmåter som ovenfor beskrevet, kan der i polarisert lys sees et mønster i den bøyete glassplate, svarende til det som dannes av de nevnte avstivningselementer. Dette mønster kan sees med det blotte øye i visse situasjoner, når lys, som reflekteres i et spesielt plan, pas-serer gjennom den bøyete glassplate.

Andre av seksjoner sammensatte former har vært fremstillet med forsterkende elementer, anordnet umiddelbart utenfor den formdannende overflate. Slike former er imidlertid funnet å være uønsket som følge av at den totale masse av den utven-dige ramme, konstruksjonselementene mel-lom formseksjonene og den forsterkende ramme absorberer en betydelig del av ovns-varmen. Dene energi er det ønskelig å anvende mer effektivt for opphetning av glassplaten, som skal bøyes, istedenfor at den til ingen nytte skal tjene til oppvarm-ning av den overflødige masse, som er festet til glassbøyeformen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes der en av seksjoner bestående form av skjelettypen for bøyning av glassplater omfattende formseksjoner med langstrakte skinner hvilke seksjoner kan beveges til en åpen stilling for understøttelse av plane glassplater og til en lukket stilling, i hvilken de oppadvendende overflater av skinnen danner en tilnærmet kontinuerlig ramme, om i oppriss og grunnriss svarer til den ønskete kontur av den bøyete glassplate, idet formen ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at skinnene er forsterket ved hjelp av en langstrakt korrugering som strekker seg i skinnens lengderetning i det vesentlige over hele skinnens lengde eller ved hjelp av en langstrakt stang som er festet til den nedadvendte flate av skinnens underkant, slik at formen kan være i det vesentlige fri for avstivningselementer som forbinder motstående skinneseksjoner eller periferisk omgir formen, hvorved formkonstruksjonens varmekapasitet reduseres og dens motstandsevne mot deformering økes.

Forsterkningen kan frembringes ved korrugering eller ved hjelp av et fortykket bunnparti. Forsterkning ved korrugering kan utføres ved å korrugere hver skinne i det vesentligste over hele dens lengde. Korrugeringen tilveiebringes tilnærmet langs den langsgående midtlinje av skinnen.

Den oppadvendende langsgående kantflate av skinnen danner en anleggsflate for glasset for en del av formen. Korrugeringen befinner seg i avstand fra glassets un-derside svarende til korrugeringens avstand fra den formgivende overflate på formen. Derved vil korrugeringens innvirk-ning på spenningsmønsteret i glasset bli begrenset til kantpartiet av glassplaten, som er skjult når glasset er montert, f. eks. som frontglass i en bil.

Forsterkningen ved hjelp av et fortykket bunnparti kan oppnåes ved anvendelse av en forsterkningsstang, som festes til kanten av hver skinne og strekker seg kontinuerlig i det vesentligste over hele skinnens lengde. Alternativt kan forsterkningen bestå av en rekke mindre langstrakte stenger, som strekker seg i forlengelse av hverandre og er festet til underkanten av skinnen. Da den oppadvendende kantflate av skinnen danner en anleggsflate for glasset, vil forsterkningene være adskilt fra glasset en strekning svarende til høyden av skinnene. Virkningen av forsterkningssten-gene på spenningsmønsteret i glasset er begrenset til det kantparti av glassplaten, som er skjult når glasset er montert.

For at oppfinneslen bedre skal forståes, skal den nå beskrives i forbindelse med teg-ningene, hvor: Fig. 1 viser et grunnriss av en bøye-form, konstruert i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse og montert på en formbærevogn, og viser en del av formen i dens åpne stilling, til venstre på tegningen og en annen del i lukket stilling, på høyre side av tegningen. Fig. 2 er et tverrsnitt etter linjen II—II på fig. 1, og viser en forsterket skinne ifølge en utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 3 er et grunnriss av en alternativ utførelsesform for en bøyeform, utført i overensstemmeise med foreliggende opp finnelse og montert på en formbærevogn, og viser en del av formen i åpen stilling, til venstre på figuren og en del av formen i lukket stilling, til høyre på figuren. Fig. 4 er et tverrsnitt etter linjen IV— IV på fig. 3, og viser en forsterket skinne ifølge en annen utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 5 er et tverrsnitt i likhet med fig. 4 av en forsterket skinne ifølge en tredje utførelsesform.

Som vist på fig. 1 og 3 omfatter en glassbøyeform for bøyning av langstrakte glassplater, og som generelt er betegnet M, en midtre formseksjon 10 og endeseksjoner eller vingeseksjoner 12. Den midtre formseksjon 10 omfatter et par i avstand fra hverandre anordnete skinner 14 og 16. Skinnene 14 og 16 har oppadvendende kantflater 17, respektive 18,' som forløper svarende til den ønskete form av midtpar-tiet av glassplatens lengdekanter. Skinnene strekker seg i formens lengderetning og er anordnet på høykant.

Vingeseksjonene 12 omfatter hver tilnærmet C-formete skinner 26 med oppadvendende kantflater 27, som i oppriss og grunnriss svarer til den ønskete kontur av endekanten av den bøyete glassplate. Skinnene 26 er anordnet med sin bredderetning i det vesentligste loddrett på den formgivende overflate, som ønskes for vedkom-mende lokale arealer av glasset.

En arm 30 er forbundet med hver innadvendende ende av hver vingeseksjon 12. Til den innad<y>endende ende av hver arm 30 er det festet en motvekt 32. Hver arm 30

er lagret på en tapp 34 eller 36. Tappene

34 og 36 er forbundet med de utadvendende

sideflater av skinnene 14, respektive 16 i formens midtseksjon. Skråstivere 38 strekker seg på skrå nedover og i lengderetnin-gen utover fra undersiden av skinnene 14, respektive 16 til en tverrstang 40. Den sist-nevnte er på sin side lagret på en bære-konstruksjon på en vogn C, på hvilken formen anbringes for passering gjennom en bøyeovn.

Tverrstangen 40 tjener til å holde skinnene 14 og 16 i riktig avstand fra hverandre i sideretningen, og befinner seg fortrinnsvis minst 7,6 cm under formens anleggsflate for glasset. Hvis tverrstangen 40 er nærmere glasset enn 7,6 cm, vil glasset være tilbøyelig til å utsettes for et spen-ningsmønster, svarende til formen av tverrstangen. Knaster 42 og 44 strekker seg ut fra skinnene 14, respektive 16 i formens midtseksjon for å hindre vingeseksjonene i å bevege seg lenger enn ønsket. Når vingeseksjonene 12 svinges tilstrekkelig i forhold til formens midtseksjon 10, vil deler av armene 30 støte mot knastene 42 og 44, og derved stoppe bevegelsen.

Ifølge den utførelsesform for oppfinnelsen som er vist på fig. 1 og 2 er hver av skinnene 14, 16 og 26 korrugert ved 29 for å øke avstivningen av skinnene og for å unngå nødvendigheten av tverravstivning eller anvendelse av ekstra forsterk-ningsarmer. Korrugeringen kan være rettet utover eller innover. En utadrettet korrugering, slik at skinnens innadvendende flate 23 blir konkav, mens den utadvendende flate blir konveks ved korrugeringen, vil sikre at enhver spenning, som meddeles glasset, som følge av korrugeringens nær-het, vil opptre i en del av platen som vil være skjult, når platen er montert. En inn-adrettet korrugering vil lette anbringelsen av manøvreringselementer på formseksjonene.

For former, som anvendes til bøyning av plater for frontglass og hvor de bøyete glassplater glødes, er skinnene 14, 16 og 26 ved utførelsen ifølge fig. 1 og 2 fortrinnsvis utført av kompakte bånd av en 18-8 rustfri stållegering (18 vektsprosent Cr, 8 vektsprosent Ni og resten Fe og forurens-ninger) av en tykkelse på 3,2 mm og en bredde på 3,8 cm. Korrugeringen 29 har fortrinnsvis ikke større dybde enn 6,3 mm. Ved hjelp av denne forbedrete konstruksjon oppnåes der tilstrekkelig stivhet til å forhindre at formskinnene slår seg under bruken og eliminerer samtidig nødvendig-heten av tverravstivning eller periferisk forsterkning, som hittil har vært funnet nødvendig.

Ved utførelsen ifølge fig. 1 og 2 har det vært forutsatt at korrugeringen strekker seg i det vesentligste over hele lengden av skinnene, men det vil forståes at den lengde av korrugeringen, som er nødvendig, vil være avhengig av tyngden av glassplaten som skal understøttes, som er bestemmende for den nødvendige stivhet. I tilfelle hvor skinnene 26 omgir tilspissete ender, er nød-vendigheten for korrugering ved endene av formen ikke vesentlig, og korrugeringen av skinnene kan avbrytes ved skarpt tilspissete endepartier. En skarp krumning om en langsgående akse tilveiebringer noe av den forsterkning som oppnåes ved en langsgående korrugering av de partier av skinnene, som enten er rettlinjet eller bare svakt krummet i sin lengderetning.

Glassbøyeformen M, som er vist på fig. 3, svarer i det vesentligste til formen på fig. 1. Ved den utførelsesform for oppfinnelsen, som er vist på fig. 3 og 4, er et bunnelement 20 punktsveiset til skinnen 14. På lignende måte er et bunnelement 22 punktsveiset til underkanten av skinnen 16. Forsterkende bunnelementer 28 er festet til underkanten av skinnene 26.

For former, som skal anvendes for bøy-ning av plater for frontglass, hvor de bøy-ete glassplater glødes, fremstilles fortrinnsvis skinnene 14, 16 og 26 ved utførelsen ifølge fig. 3 og 4 av massive bånd av 18-8 rustfri stållegering (18 vektsprosent Cr, 8 vektsprosent Ni og resten Fe og forurens-ninger) av en tykkelse på 3,2 mm og en bredde av 3,8 cm. De forsterkende elementer 20, 22 og 28 for skinnene fremstilles fortrinnsvis av stenger 18-8 rustfritt stål av en tykkelse på 4,8 mm og en bredde på 1,27 cm, som fastsveises til underkanten av skinnene. Det er hensiktsmessig å sveise de forsterkende elementer med mellomrom på fra ca. 10—15 cm langs hver nedadvendende hjørnekant av skinnene. Sveisepunk-tene er fortrinnsvis forsatt på motsatte sidekanter av skinnene for å øke stivheten av skinnene. Andre skinner, som har vært anvendt, har vært forsynt med forsterkende stenger 20, 22 og 28 av en tykkelse på 6,3 mm og en bredde på 1,9 cm, fastsvei-set til underkanten av skinnene. Hvis der anvendes en rundt jernstang 50 som forsterkende element, anbefales det ifølge oppfinnelsen å anvende en stang med en diameter på 12,7 mm av 18-8 rustfritt stål.

Stengene kan strekke seg over hele lengden av skinnen, som de skal tjene til forsterkning av, eller hver skinne kan for-sterkes ved hjelp av flere korte stenger anordnet i forlengelse av hverandre. Former av disse typer har et i. det vesentligste åpent areal innenfor periferien, som dannes av formskinnenes glassunderstøttende overflate. Denne forbedrete konstruksjon skaffer tilstrekkelig stivhet til å hindre formskinnene i å slå seg under bruk, og eliminerer likeledes nødvendigheten av tverravstivning eller periferisk forsterkning, som hittil er funnet nødvendig.

Istedenfor å forsterke skinnene i den av seksjoner bestående form ved hjelp av stenger 20, 22 eller 28, som vist på fig. 3 og 4, og som er festet til den kantflate av formskinnene, som vender bort fra glasset, kan forsterkningen omfatte en langstrakt stang 50, som er festet til den fra glasset bortvendende kantflate. Et eksempel på denne type forsterkning er vist på fig. 5. Formen M anvendes til bøyning av glassplater på følgende måte. Formen anbringes først på en formbærevogn C, forsynt med tverrstenger 40, som danner en fast understøttelse for formens midtseksjon 10 på vognen. Vingeseksjonene 12 svinges til sin utstrakte stilling for opptag-ning av en eller flere plane glassplater. De

plane glassplater er tilstrekkelig tunge til

å holde vingeseksjonene 12 i sin utstrakte

stilling så lenge platene er stive.

Etter at glasset er plasert på formen

ved inngangen til en tunnellignende glass-bøyeform føres formen med glasset på

formbærevognen gjennom ovnen. Under

denne bevegelse utsettes glasset for gradvis

økende temperatur inntil glasset når sin

mykningstemperatur.

Mykning av glasset tillater motvektene

32 å svinge vingeseksjonene 12 omkring

tapphengslene 34 og 36. Denne bøyning

fortsetter inntil armene 30 støter mot

stoppeorganene 42 og 44. Ved dette tids-punkt danner skinnene i formens midtseksjon og i vingeseksjonene en tilnærmet

kontinuerlig ramme, som i oppriss og

grunnriss svarer til den ønskete form av

kanten av den bøyete glassplate. Formen

med glasset fjernes deretter fra det område

i ovnen, hvor det hersker en temperatur,

svarende til glassets mykningstemperatur,

og glasset blir deretter herdet ved plutselig

avkjøling eller utglødet ved gradvis avkjø-ling.

Claims (2)

1. En av flere seksjoner bestående form av skjelett-typen for bøyning av glasspla-

ter omfattende formseksjoner med langstrakte skinner, hvilke seksjoner kan beveges til en åpen stilling for undersøttelse av plane glassplater og til en lukket stilling i hvilken de oppadvendende overflater av skinnene danner en tilnærmet kontinuerlig ramme, som i oppriss og grunnriss svarer til den ønskete kontur av den bøyete glassplate, karakterisert ved at skinnene er forsterket ved hjelp av en langstrakt korrugering som strekker seg i skinnens lengderetning i det vesentlige over hele skinnens lengde eller ved hjelp av en langstrakt stang som er festet til den nedadvendende flate av skinnens underkant, slik at formen kan være i det vesentlige fri for avstivningselementer som forbinder motstående skinneseksjoner eller periferisk omgir formen, hvorved formkonstruksjonens varmekapasitet reduseres og dens motstandsevne mot deformering økes.

2. Bøyeform om angitt i påstand 1, karakterisert ved at en rekke langstrakte partier av skinnen som strekker seg i forlengelse av hverandre er forsterket på den i påstand 1 angitte måte.