NO123880B - - Google Patents

Description

Permanentimplarttabelt festeorgan for proteser og lignende.

Ved implantering av forskjellige festeorgan for proteser av natur-lig eller kunstig materiale i det menneskelige legeme eller annen biologisk levende materie må festeorganene som regel enten festes permanent eller i det minste i en viss tid, i hvilken festeorganet kan vokse fast pa sin plass i organismen. Disse proteser kan være av mange forskjellige slag, f.eks. benproteser, leddproteser osv., men som et typisk eksempel skal nevnes implantering av festeorgan for permanent anbragte tannproteser. Foreliggende oppfinnelse vedrdrer et sådant implanterbart festeorgan, som i seg selv er <p>ermanentimplantibelt i ben eller annet i organismen forekommende skjelettvev, uavhengig av om dertil implantering i blott vev i organismen finner sted.

Man kjenner allerede fra tidligere forskjellige slike permanent-implantable festeorgan, men disse har i mange tilfeller vist seg mindre egnet, idet de har vært utsatt for forskjellige avstot-nirigsprosesser, hvorved de implanterte nytteorgån, i det éfter-folgende for enkelhets skyld betegnet "proteser", selv om de ikke egentlig skulle utgjores av sådanne, har mistet pålitelig forbindelse med organismen. I andre tilfeller har festeorganenes rent mekaniske struktur og konstruksjon vært av en sådan art, at .de ikke er blitt pålitelig forbundet med organismen men har hatt en viss tilbøyelighet til å losne.

Når festeorgan for proteser implanteres, skjer dette ofte i skjelettvev i kroppen.. Derved kan det ikke, unngås at skadende inngrep må skje i skjelettvevet såvel som i det utenfor liggende blote vev. Skal man således feste en tannprotese ved hjelp av et slikt festeorgan, må kjevebenet blottes, hvorved det blir nodvendig å skjære igjennom bindevev såvel som tannkjott. Det har vist seg at de sår som derved oppstår i skjelett- og muskel-vev, har meget vanskelig for å leges, om protesen under legningstiden er festet til festeorganet, og likeledes er det meget vanskelig å tilveiebringe god forbindelse mellom festeorganet og skjelettvevet, hvis protesen under legningstiden er festet til festeorganet. Det har derfor vært foreslått å adskille festeorganet fra protesen, og forst anbringe festeorganet i det ben eller det skjelett som.er aktuelt for formålet, derefter å la disse deler leges sammen, og forst efter fullbyrdet eller noe bortimot fullbyrdet legning mellom festeorganet og skjelettvevet og legning av de ved festeorganets anbringelse tilveiebragte skader å anbringe protesen på festeorganet.

For at dette skal bli mulig må imidlertid festeorganet strekke seg ut fra skjelettvevet såvel som fra det blote vev så langt, at innfestningsmulighet foreligger. Det viser seg nu at leg-ningen blir vesentlig vanskeliggjort og blir. dårligere ved at den utad ragende del av festeorganet i legningstiden, når festeorganet ikke bærer noen protese, utsettes for mekaniske påkjenninger, ved hjelp av hvilke de deler som skal leges kan forflyt-tes. Likeså kan forurensning av såret skje fra det ytre miljo gjennom den passasjé som den perforerte del av festeorganet danner. Legingen vil av den grunn finne sted under vesentlig meget gunstigere betingelser om festeorganet ligger helt innlagt i blott vév og/eller skjelettvev i legingstiden, men da oppstår, som foran nevnt, istedenfor vanskeligheter ved anbringelsen av protesen på festeorganet.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer således et pérmanentimplan-tabelt festeorgan for proteser og lignende for å feste protesen til skjelettvev.

Ifolge oppfinnelsen er en forste del, festeenheten, som har en sådan aksial lengde at den, når den anbringes i skjelettvevet,

i hele den tid som medgår for leging av de skader som er oppstått ved opptagning av plass for festeenheten og for dennes fastgroing, vil ligge omsluttet av vev, samt en annen del, avstandsenheten, som er forsynt med organ for befestigelse til tilsvarende organ for festeenheten, slik at den passerer gjennom det blote vev, som dekker skjelettvevet, samt er forsynt med organ for befestigelse til tilsvarende organ for en utenfor det blote vev anbragt protese.

Ytterligere detaljer vedrorende oppfinnelsen vil fremgå av den efterfolgende beskrivelse av noen utforelseseksempler, men det vil forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til disse og at en rekke modifikasjoner kan forekomme innenfor oppfinnelsens ramme.

På tegningene viser fig. 1 den i skjelettvevet forsenkede del av festeorganet, som nedenfor skal bli betegnet som festeenheten, mens fig. 2 viser den dertil horende avstandsenhet, dvs. den ovenfor skjelett- og muskelvevet i det minste i en vesentlig del liggende enhet, til hvilken protesen skal festes. De to enheter består av flere detaljer som er lbsbart forenet med hver-andre og er i begge figurer vist i adskilt stilling.

Fig. 3 viser festeenheten ifolge fig. 1 under pågående leging; og fig. 4 viser festeenheten ifolge fig. 1 efter fullbyrdet leging med avstandsenheten ifolge fig. 2 anbragt i forbindelse med festeenheten.

Fig.'5 viser en avvikende utforelsesform av festeenheten, og fig. 6 viser den dertil horende avstandsenhet.

Ved anordningen ifolge fig. 1 består festeenheten av en bolt

10 med utvendige gjenger. Disse gjenger er beregnet på å inn-fores i et boret og gjenget hull i kjevebenet ved permanent-implantering av et festeorgan for en tannprotese. Bolten er utboret nedenifra med en bronn 11, og fra sidene går hull 12 gjennom gjengene inn til denne bronn 11. Boltsnittet er dessuten avsmalnende nedad ved 13. Også oventil er der en bronn 14, som er innvendig gjenget for et formål som vil fremgå av det efterfblgende. For å trekke til bolten i kjevebenet er der et skrujernhakk 15 i kanten av bronnen 14. Mellom de to bronner 11 og 14 er der en godt tettende bro 16.

Hensikten er at denne bolt skal tjene som festeenhet for senere å bli forenet med en avstandsenhet, som vises i fig. 2. Dette skal imidlertid ikke skje for leging har funnet sted mellom bolten og skjelettvevet i kjevebenet, og dessuten en viss fastgroing har foregått. For å bidra til inngroingen er hullene 12 anordnet. Nydannet skjelettvev får da anledning til å vokse inn i hullene 12, hvorved utskruning av bolten effektivt hindres. Såvel boltens sider som gjengene bor dessuten være således be-handlet at de får en rå og/eller poros overflate, f.eks. ved etsing, blåsing, lettring eller lignende. Derved vil fastgro-ingen av bolten i skjelettvevet bli bedre.

Man må kunne gå ut fra at om lost skjelettvev foreligger i det indre av hulrommet 11, kan dette også bidra til bedre inngroing gjennom hullene 12. Slikt materiale vil bli skrapt Ibs fra skjelettvevet under innskruing av bolten 10 på grunn av samvirke mellom de skarpe kanter av hullene 12 og den omstendighet at bolten smalner nedad som angitt ved 13. Hvert av disse forhold forer allerede i og for seg til en viss avskraping, og det av-skrapte materiale vil gjennom hullene 12 drives inn i bronnen 11.

Festeenheten er fortrinnsvis forsynt med en tetningsanordning, som er virksom i legingstiden. Som sådan tetningsanordning virker en ring 17, som er anbragt på boltens overste, for oye-médet svakt koniske del 18, Ringen er nedentil forsynt med en skarp kant eller egg 19y som har til oppgave ved ringens 17 på-føring å trenge ned i bunnen av en svak utbrosjing omkring det hull, som er boret i kjevebenet for å gi plass for bolten 10. Derved oppstår en tetning, hvorved effektivt hindres at forurensninger eller ikke onsket blott vev kan trenge ned i hullet i kjevebenet og derved hindre fullgod leging. Ringen 17 presses fast på plass under hele legingstiden ved hjelp av en skrue 20, som griper inn i de innvendige gjenger, i bronnen 14. Skruens hode ligger tettende an mot en skrå flens 21 på ringen.

Forlopet ved innsetting av festeenheten er ovenfor beskrevet som om bolten 10 forst ble skrudd inn i hullet i kjevebenet, derefter ringen 17 påfort og til slutt ringen 17 festet til bolten 10 ved hjelp av skruen 20. Selvsagt kan forlopet være dette, men i praksis er det imidlertid i mange tilfeller gunstigere på forhånd å sammenfore bolten 10, ringen 17 og skruen 20 til en enhet som da består av tre deler, og så innfore hele denne enhet i hullet i kjevebenet. Enheten vises i denrie tilstand i fig.- 3.

I den tilstand i hvilken festeenheten befinner.seg ifolge fig. 3, bor den forbli under hele legingstiden, hvilket kan ta en tid fra noen uker til noen måneder, avhengig av forholdene for det spesielle tilfelle. Det blote vev som opprinnelig har dekket den aktuelle kjevebensregion,. og som for anledningen for preparering av hullet i kjevebenet har måttet brettes til side, bringes på plass igjen ved hjelp av suturer eller på annen passende måte over festeenheten, slik at denne blir helt dekket. Den blir derved under hele legingsforlopet godt beskyttet mot mekanisk såvel som kjemisk pg bakteriologisk påvirkning, og legingen kan skje uten forstyrrelser.

Efter fullbyrdet leging skjæres det blote vev over ringen 17 og skruen 20 bort, slik at disse deler blottlegges. Derefter fjernes ringen 17 og skruen 20. Avstandsenheten ifolge fig. 2 på-settes derpå. Denne består i det viste eksempel av en hylse 22, som også er forsynt med en skarp kant eller en egg 23 for samme formål som nettopp ble angitt for eggen 19 og ringen 17. Likeså er utsiden av hylsen 22 nedentil formet så noyaktig som mulig lik utsiden av den nedre del av ringen 17, slik at hylsens nedre del skal passe inn helt i den vevkanal, som efterlates av ringen, når denne fjernes. Hylsen 22 festes til "slutt med en skrue 24, som er forsynt med en gjenget del for inngrep med de innvendige gjenger i bronnen 14 i festeenheten, samt en del for samvirke med de skruer ved hjelp av hvilke protesen festes. Innfestingen bor være sådan at dreining av avstandsenheten ikke efterpå kan forekomme i forhold til festeenhetens bolt. Det hele vil da se ut som vist i fig. 4. For innskruing av skruen 24 er det anordnet et skrujernspor 25.

Det ble ovenfor nevnt at bolten 10 fortrinnsvis bor være på en eller annen måte forsynt med ru og/eller poros overflate. Derved vil sammengroing omkring bolten bli.lettet. Visse andre deler bor imidlertid i storst mulig utstrekning hindres fra å gro sammen med vevet. Dette gjelder særskilt ringen 17, som jo skal anvendes bare i legingstiden. Det gjelder også alle deler av hylsen 22 med unntagelse av den nederste del, for hvilken en viss vevfastvoksing kan være onskelig. De deler til hvilke man ikke onsker vevfastvoksing bor være glatte.

Materialvalget i de forskjellige deler er av meget stor betydning. Man kjenner således forskjellige materialer av hvilke et festeorgan ifolge oppfinnelsen kan fremstiliesmen ennu flere som er uegnet for formålet. De anvendelige materialer betegnes som vevsvennlige, idet hverken skjelettvev-eller blotvev viser noen tendens til bortstotning av disse. Materialet skal være kjemisk såvel som biologisk kompatibelt med vevet. Man må imidlertid også stille én hel del andre krav til materialet for festeenheten, blant hvilke kan nevnes folgende: Festeenheten må av naturlige grunner ha meget små dimensjoner. Festeenheten skai.allikevel være istand til å fastholde protesen, da denne utsettes for temmelig store påkjenninger. Dette innebærer at festeenheten skal ha meget hoy holdfasthet. Den skal dessuten ha praktisk talt ubegrenset aldringsbestandighet. Festeenheten må til tross for at den er liten, kunne bearbeides med hoy grad av presisjon, hvilket medforer at man av materialet i festeenheten må fordre hoy grad av bearbeidbarhet. Endelig må materialet være kjemisk inert mot alle de stoffer som kan forekomme i fodemidler såvel som i kroppens normale, i munn-hulen forekommende stoffer og mot alle slags bakterieangrep.

Man kjenner visse metallegeringer, nær beslektet med rustfritt stål, som tilfredsstiller disse krav, og likeledes finnes visse yevsvennlige plaster som tilfredsstiller disse. Det beste hit-til kjente materiale er ren eller svakt innlegert titan. Det er vel kjent innenfor kirurgien at titan har gunstige egenskaper for det her aktuelle formål.

Det som foran er nevnt om materialvalg gjelder spesielt bolten 10, som jo skal forbli permanent festet i kjevebenet. Derimot kan ringen 17 utfores av et annet materiale, og om dette dels har en viss elastisitet eller plastisitet slik at det lett for-mer seg efter kjevebenet, så er dette bare å anse som en fordel, da derved tetningen i visse tilfeller kan forbedres.

Istedenfor titan kan man i de deler som oyenfor er forutsatt å være utfort derav, anvende et annet materiale som er overflate-belagt med titan, f.eks. på galvanisk vis.

Det er ikke nodvendig at det borede hull i kjevebenet er innvendig gjenget, eller at den innad rettede del av bolten 10 på festeenheten er utvendig gjenget, selv om man på denne måte får en meget god forbindelse mellom kjevebenet og festeenheten. Man kan nemlig også oppnå en god forbindelse med borhullet. i kjevebenet uten at dette er gjenget, f.eks. ved. å dimensjonere bolt-delen således at den trenger seg inn i hullet, dog selvsagt ikke slik at den sprenger benmaterialet eller tilveiebringer sprekker i dette ved nedtrengningen. Boltens sider kan derfor være jevne , men ikke glatte, og være forsynt med rundtgående mothake-lignende spor eller ribber med sådan retning at de letter boltens inndrivning men hindrer dens uttrekning av det borede hull i kj evebenet.

En annen fremgangsmåte for å feste bolten er'vist i fig. 5 og 6. Likesom ved den tidligere beskrevne utforelsesform er bolten 10 forsynt med et antall, f.eks. fire hull, som forer inn til hulrommet 11. Kanten nedenfor disse hull 12 ér imidlertid i dette tilfelle oppskåret av slisser, slik at like mange tunger dannes som antall hull 12. Innsidene av tungespissene 27 er konisk av-faset innad og nedad. På den fasekant som derved dannes er innlagt en skive 28, som er dimensjonert slik at den~ temmelig noyaktig passer til innerdiameteren i bronnen 11. Man forer nu inn en skrue 29 med tapp 30 i de innvendige gjenger i bolten 10, som i dette tilfelle er forsynt med et gjennomgående, gjenget hull, inntil tappen 30 akkurat kommer i beroring med skiven 28. Derefter settes bolten 20 inn i det borede hull i kjevebenet. Derpå trekker man til skruen 29, slik at dens tapp presser skiven 28 inn mellom de innad hellende flanker 27 på tungespissene, og disse tvinges til å ekspandere utad. En meget sterk og god forbindelse fås på denne måte.

En særskilt fordel med denne anordning er at man ikke behover å foreta den omstendelige utboring med to bronner 11 og 14, se fig. 1, men kan anvende en enkelt gjennomgående boring. Mellom-veggen 16 vil i dette tilfelle bli erstattet av skruen 29.

Også i et annet henseende skiller anordningen ifolge fig. 5 og

6 seg fra den tidligere beskrevne anordning. Ved anordningen ifolge fig. 1 og 2 ble det oppnådd tetning mot utenifra inntreng-ende forurensninger stort sett ved en eggformet kant 19 på ringen 17 i legingstiden og derefter i permanenttiden av en tilsvarende eggformet kant 23 på avstandsenhetens hylse 22. Ved anordningen ifolge fig. 5 har man istedenfor forsynt bolten 10 med eri rundtgående flens 35, bg denne flens har på undersiden en skarp kant eller egg 31 som foran nevnt. Ovenfor flensen 35 er der i dette tilfelle en liten avsats 32 beregnet for undersiden av hylsen 22 for avstandsenheten. Avstandsenhetens del 24 er utfort likt den som vises i fig. 2.

Festeenheten må når den monteres være fullstendig ren og steril. Vanlige steriliseringsmetoder har i visse tilfeller ikke vist seg tilstrekkelige for dette formål. Fortrinnsvis bor man anvende særskilt hoyeffekti\e rengjbrings- og steriliseringsmetoder, blant hvilke må nevnes enhetenes behandling med ultralyd-bblger av hoy effekt, i forbindelse med anvendelse av kjemisk virkende, rengjbrende og steriliserende stoffer.

Det er av betydning at avstandsorganet ikke lar det bli stående noen spalte mellom sin underkant og den mot denne liggende del av bolten. Ved anordningen ifolge fig. 1 og 2 er dette unngått ved at avstandsorganets hylse 22 med en innvendig konisk del er skjbvet ned over en utvendig konisk del av boltens 10 ovre.ende. Ved anordningen ifolge fig. 5 og 6 er underkanten av hylsen 22 nbyaktig tilpasset formen av avsatsen 32 på boltens 10 overdel.

I begge tilfeller får man god tetning.

Denne tetning vil imidlertid kunne bli dårligere om avstandsorganet ble utsatt for noen forstyrrende mekanisk påkjenning i sideretning, f.eks. ved et slag mot kjeven. Det er da av betydning å dempe en sådan påkjenning ved innkobling av ett eller annet egnet elastisk ettergivende materiale mellom protesen og bolten. Av den grunn er skruen 24 for avstandsenheten utfort av hensiktsmessig elastisk materiale, f.eks. plast. Den er videre forsynt med en særskilt smal hals 33 for å oke den elastiske eftergivenhet. Ved meget sterke påkjenninger i sideretning mot protesen kan til og med halsen 33 brytes av, slik at forbindel-sen mellom bolten 10 og avstandsenheten brytes. Det er da vanligvis ikke altfor omstendelig å fjerne protesen og sette inn et nytt, feilfritt avstandsorgan.

Foråt nbdvendig bevegelsesfrihet skal fås for avstandsenheten, uten at dens hylse 22 folger med i bevegelsen og overforer denne bevegelse til festeenheten, er det anordnet en spalte 34 rundt om

mellom hylsen 22 og skruen 24.

Hylsen 22 bor være utfort av metall, fortrinnsvis av de ovenfor

nevnte grunner av titan. Denne skal være blankpolert på over-

delen for å hindre at forurensninger fester seg til dens over-.

flate. Det er imidlertid onskelig at overflaten av delen nærmest festeenheten er av samme karakter som overflaten av festeenheten for å lette fastvoksing i vevet.

I kjevebenet finnes der vev som er folsomme for varme og kulde.

Det er derfor også av betydning at protesen er varmeisolert fra kjevebenet. Om delene i festeorganet er utfort helt igjennom av metall, dannes en varmebro som kan fore til temperatursjokk i vevene, f.eks. når man inntar en varm eller kold drikk. Man bor derfor på hensiktsmessig sted i denne varmeledningsvei koble inn et materiale med dårlig varmeledningsevne for å tilveie-

bringe avbrytelse i varmebroen. Det er da særlig gunstig å ut-

fore bolten 24 i avstandsenheten av en varmeisolerende plast.

De fleste plaster som har onsket elastisitet for dempning av

mekaniske sjokk, er også vel egnet for å dempe varmesjokk av nevnte slag.

Claims (18)

1. Permanentimplantabelt festeorgan for proteser og lignende for å feste protesen til skjelettvev, karakterisert ved en.forste del, festeenheten (10), som har en sådan aksial lengde at den, når den anbringes i skjelettvevet, i hele den tid som medgår for leging av de skader som er oppstått ved opptag-

ning av plass for festeenheten (10) og for dennes fastgroing, vil ligge omsluttet av vev, samt en annen del, avstandsenheten (22, 24), som er forsynt med organ for befestigelse til tilsvarende organ for festeenheten (10), slik at den passerer gjennom det blote vev, som dekker skjelettvevet, samt er forsynt med organ for befestigelse til tilsvarende organ for en utenfor det blote vev anbragt protese.

2. Festeorgan som angitt i krav 1, karakterisert ved at festeenheten (10) på den mot hullet i skjelettvevet vendte flate er forsynt med ujevnheter og/eller porbsiteter av såvel mikro- som makrostruktur for å bedre muligheten for inn-voksing av skjelettvev.

3. Festeorgan som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at festeenheten (10) ett eller annét sted langsefter lengden av den i skjelettvevet innforte del er forsynt med hull (12), beregnet på å gi skjelettvevet mulighet for å vokse inn i festeenheten (10).

4. Festeorgan som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at festeenheten (10) er forsynt med en lbsbar ring (17) eller en fast flens.

5. Festeorgan som angitt i krav 4, karakterisert ved at den lbsbare ring (17) eller den faste flens (35) i sin tur ved den ytre, underste side er forsynt med en temmelig skarp kant eller egg (19) rettet mot skjelettvevet.

6. Festeorgan som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at festeenheten (10) på utsiden er forsynt med midler, f.eks. gjenger, mothaker, lettringer eller lignende for stabil innfesting i skjelettvevet.

7. Festeorgan som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at festeenheten (10) er forsynt med et aksielt eller stort sett aksielt forlbpende kjernehull (11) fra den ende som er beregnet på å forsenkes lengst ned i skj elettvevet.

8. Festeorgan som angitt i krav 4, karakterisert ved at festeenheten (10) ved den ovre ende er forsynt med et gjenget hull (14) for feste av avstandsenheten (22, 24).

9. Festeorgan som angitt i krav 4, hvor festeenheten (10) er forsynt med gjenger for innskriiing i et gjenget hull i skjelettvevet, og hvor gjengesnittenes kanter mot forekommende hull i festeenheten (12) er skarpe, slik at de forårsaker en material- avskjærende virkning på skjelettvevet, karakterisert ved at festeenhetens (10) lengst inn i skjelettvevet trengende del (13) er avrundet eller avsmalnende, og at denne del (13) strekker seg opp til området for de i festeenheten (10) anordnede hull (12).

10. Festeorgan som angitt i kravene 7 og 8, karakterisert ved at mellom de to fra festeenhetens (10) ovre resp. nedre ende kommende hull (14, 11) er det anordnet en mellomvegg (16).

11. Festeorgan som angitt i noen av kravene 7-10, karakterisert ved at en skrue (20) er anordnet for mid-lertidig å skrus inn i det gjengede hull (14) som er beregnet på til slutt å oppta avstandsenheten (22, 24).

12. Festeorgan som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at avs tands enheten (22, 24) er forsynt med en gjenget del for innskruing i det ovre hull (14) i festeenheten {10) og en annen"del for opptagelse av en festeskrue for protesen.

13. Festeorgan som angitt i krav 12, karakterisert ved at avstandsenhetens (22, 24) ytre overflate i sin ovre, fra det blote vev fremragende del er jevn.

14. Festeorgan som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at avstandsenheten (22, 24) er sammen-satt av en hylseformet del (22) og en boltformet del (24).,

15. Festeorgan som angitt i krav 14, karakterisert ved at den boltformede del (24) er utfort av et elastisk ettergivende materiale, f.eks. plast.

16. Festeorgan som angitt i krav 14 eller 15, karakterisert ved at den boltformede del (24) på et sted mellom dens innvendig gjengede og dens utvendig gjengede del er forsynt med en svekkelse, beregnet som bruddanvisning ved even-tuell overbelastning.

17. Festeorgan som angitt i noen av kravene 12-16, karakterisert ved at den del av avstandsenheten (22, 24) som ligger mellom protesen og festeenheten (10), er utfort av et varmeisolerende materiale.

18. Festeorgan som angitt i noen av kravene 15 - 17, karakterisert ved at det mellom avstandsenhetens hylse (22) og boltformede del (24) er anordnet en spalte (34) for å muliggjore formendring eller bevegelse av den boltformede del (24) uten at hylsen (22) folger med i denne bevegelse.