NO122861B - - Google Patents

Description

Slangeløst dekk.

Oppfinnelsen angår slangeløse dekk og særlig en forbedret konstruksjon for å hindre tap av trykkgass eller -væske i disse.

Ved bruk av slike slangeløse dekk har det vist seg nødvendig å hindre kordellene (cords) eller vevstoffet, som anvendes som armering i dekket, fra å frilegges på steder som er i kontakt med trykkluften eller

-væsken i dette. Slike dekker forsynes ofte med et innvendig lag eller en foring av et lufttett materiale, f. eks. bestående av bu-tylgummi, GR—S, neopren eller andre elastomere, enten alene eller blandet med na-turgummi. For også å dekke vulstene med et ugjennomtrengelig materiale fører man ofte foringen omkring vulstene. Men de temperaturer som anvendes under dekkets vulkanisering vil ofte bevirke at de ikke vulkaniserte forbindelser blir noe flytende sammenliknet med deres plastisitet når dekket bygges opp. Denne noe flytende tilstand sammen med materialenes beve-gelser ved formnings- og støpningstrykkene vil ofte bevirke at armeringskordellene frilegges ved vulstene. Videre vil kordellene, selv om de ikke helt frilegges under vulkaniseringen, bevege seg i nærheten av gum-milaget så de ofte vil frilegges når dekket anbringes på felgen eller like etter å være tatt i bruk. Når kordellene på denne måte er frilagt eller bare dekket med et tynt gummilag vil det dannes baner langs kordellene eller gjennom mellomrom i disse hvorigjennom trykkgassen eller -væsken kan unnvike enten ut i atmosfæren og/eller inn i stammen, så kordlagene skilles

fra hverandre, eller forårsaker andre ulemper som forkorter dekkets levetid.

Dette problem i forbindelse med hel eller delvis frilegning av kordellene i dekkets vulstområde er særlig akutt når kordlagene anordnes slik at et eller flere av de ytre kordlag slutter i nærheten av vulstenes underside utenfor de andre lag i dette område. En slik anordning av kordlagene er imidlertid meget ønskelig fordi den let-ter framstillingen og resulterer i et dekk hvis vulster og vegger er i besittelse av go-de egenskaper også i andre henseender og er derfor den mest anvendte i dekker som skal anvendes sammen med innerslanger. Det er også vanlig i slike dekk å anvende en chaferstrimmer i hver av vulstene for å holde kordlagenes ender på plass under vulkaniseringen og beskytte dem mot sli-tasje og gjøre dem mere motstandsdyktige mot bøyningspåkjenninger. De vanlige chaferstrimler består av sammenvevede kordeller som hver består av flere sam-mentvundne tråder og strimlene er anordnet slik at de forløper utenpå kordstammens kordlag fra et sted i kammeret som dannes av dekket og felgen, under vulsten og oppover langs sideveggene inntil et sted over felgens flens. Skjønt disse strimler er dyppet i eller dekket med en tilstrekkelig mengde elastomert materiale til å dekke kordellenes overflate, befinner de seg like inntil vulstenes overflate så vevstoffet i strimlene vil frilegges delvis enten under vulkaniseringen eller når dekket monteres eller brukes. Når kordellene i chaferstrimlene på denne måte frilegges vil det dannes kanaler hvorigjennom trykkluften kan unnvike enten langs kordellene eller gjennom mellomrommene mellom disse tråder, så trykkluften enten går tapt i atmosfæren eller går inn i kordstammen og forårsaker de samme ulemper som ovenfor angitt i forbindelse med kordlag. En liknende van-skelighet har man når; kordellene bare er dekket med et tynt lag av gummi, da gummi ikke er fullstendig lufttett.

For å unngå de ovenfor nevnte van-skeligheter i forbindelse med de vanlige chaferstrimler har man fremstilt slange-løse dekk uten disse. Men hermed reduseres vulstenes styrke og bøyningsmotstand. Videre får kordlagenes ender større bevegel-sesfrihet i vulstene under vulkaniseringen når disse anordnes på den vanlige måte så noen av kordellene i lagene vil forskyves og/eller frilegges. For å minske kordellenes bevegelse og frilegning har man uteksperi-mentert en spesiell anordning av kordlagene i vulstene for anvendelse i slangeløse dekk. Dette var en vesentlig forbedring men kan ikke anvendes ved fremstilling av dekk med den vanlige anordning av kordlagene og krever dessuten lengre tid og mere materiale.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å skaffe et bedre slange-løst dekk hvor trykkluften eller -gassen hindres fra å dif f undere gjennom dekkets kord] ag.

Hensikten er også å skaffe et forbedret slangeløst dekk med forsterket vulst hvor kordlagenes ender holdes på plass uten fa-re for at trykkgass eller -luft trenger gjennom dekket på disse steder.

Videre angår oppfinnelsen et forbedret slangeløst dekk hvor kordlagenes ender er bøyet omkring stammens vulstkjerner på vanlig måte og hvor kordlagene, ved hjelp av chaferstrimler som dekker vulstene, er hindret fra å frilegges under dekkets vulkanisering og når det brukes.

Oppfinnelsen angår også et forbedret slangeløst dekk hvis kordstamme er forsynt med en innvendig ugjennomtrengelig foring.

Foreliggende oppfinnelse angår følge-lig et slangeløst dekk med ringformet kordstamme som er forsynt med sirkulært forløpende vulster og minst ett forsterk-ningslag og dekket er kjennetegnet ved en fleksibel film av en termoplastisk harpiks som er inkorporert i kordstammen og omslutter vulstene og minst en del av for-sterkningslaget på utsiden, så trykkgass eller -væske ikke kan diffundere ut fra dekkets indre.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil framgå av den følgende beskrivelse av. en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen og visse modifikasjoner av denne under henvisning til tegningene hvor: Fig. 1 viser et snitt gjennom et slange-løst dekk ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et perspektivriss i større målestokk av den forbedrede chaferstrimmel som anvendes i det i fig. 1 viste dekk, med enkelte deler vekkskåret. Fig. 3 er et snitt gjennom en vulst på

samme dekk, i større målestokk.

Fig. 4 er et snitt gjennom en annen ut-førelsesform av dekket, og

fig. 5 er et snitt gjennom en av dekkets

vulster.

Som vist i fig. 1 omslutter dekkets ytre parti 10 en ringformet in'dre stamme 11 bestående av et fjærende elastomert materiale, som f. eks. naturlig eller syntetisk gummi, samt flere kordlag 12, 13, 14 og 15, som er lagt over hverandre. Vulstene 16 og 17, som danner dekkets indre periferi, pas-ser inn i hjulfelgen, som sammen med dekket danner et kammer for trykkluften uten at det er nødvendig å anvende en innerslange. Dekkets kordstamme er derfor forsynt med et innvendig lufttett lag eller foring bestående av et lufttett elastomert materiale, f. eks. den isoolefin-diolefinko-polymere som vanligvis betegnes med bu-tylgummi.

Dekkets vulster 16 og 17 dannes ved bøyning av korlagenes 12, 13, 14 og 15 ender eller kanter omkring en etter en sirkel-linje forløpende vulstkjerne 19, bestående av en bunt omspunnet ståltråd, som om-sluttes av en forsterkningsstrimmel 20. I den viste konstruksjon er de indre kordlags 12 og 13 kanter eller ender bøyet ut-over og omkring vulstkjernene og de ytre korlags 14 og 15 ender eller kanter er bøyet innover og omkring vulstkjernene og de indre kordlag.

Dette er den vanlige anordning av kordlagene for dannelse av vulster når dekket anvendes sammen med en innerslange. Men da det i fig. 1 viste dekk skal anvendes uten bruk av irinerslange er det viktig at de ytre kordlags 14 og 15 med gummi omhyl-lede ender hindres fra å trenge gjennom gummien under vulkaniseringen eller når dekket brukes. For å oppnå dette er hver vulst ifølge oppfinnelsen dekket med en fleksibel film, bestående av lineær, termoplastisk harpiks. Denne film er vist i fig. 1 og 3 i form av en chaferstrimmel 21 for hver vulst som strekker seg fra et område like over vulsten på dekkets innside, under-vulsten og radielt langs sideveggen inntil et kort stykke over det sted hvor felgens ytre flens befinner seg når dekket er montert. Ved en foretrukken utførelsesform har chaferstrimmelen 21 form av en film 22 av hydrolysert polyvinylacetat, vanligvis kalt polyvinylalkohol, som dyppes i en væske for at filmen skal henge bedre ved gummi eller andre elastomere, f. eks. en dispersjon av latex i en formaldehydoppløsning, hvoret-ter filmen forsynes med et belegg eller lag av en elastomer. Som vist i fig. 2 forsynes den side av filmen 22 som skal ligge yt-terst med en slitesterk elastomer 23 som er forenlig med gummien, som dekker sideveggene. Filmens annen side er forsynt med et lagt 24 av en elastomer som er forenlig med foringen 18. Det er forøvrig klart at lagene 23 og 24 kan bestå av samme eller for-skjellige elastomere og at det elastomere lag 24 i noen tilfeller kan unnværes.

Chaferstrimlene 21 inkorporeres i dekket ved å anbringe dem utenpå kordstammens vulster med laget 24 innerst, på slik måte at hver strimmels indre kant over-lapper foringens 18 underkant. Strimlenes ytre kanter strekker seg oppover langs dekkets sidevegger inntil et område over det sted hvor felgflensenes kanter befinner seg når dekket er montert, samtidig som strimlenes kanter befinner seg under de nedre kanter til den elastomere som dekker dekkets sidevegger. Dekket anbringes derpå i en passende form og utsettes for varme og trykk på vanlig måte så chaferstrimlene inkorporeres i dekket som en integrerende del av dette idet den elastomere på vulstenes yttersider flyter inn i passende fordyp-ninger i formen og danner tetningsrib-ber 25.

Et på denne måte framstilt dekk kan monteres og brukes på samme måte som andre slangeløse dekk. Det er imidlertid lettere å framstille enn dekk med en spesiell anordning av kordlagenes ender i vulstområdet, samtidig som dekket er i besittelse av de konstruktive fordeler som oppnås ved bruk av chaferstrimler, uten fa-re for luftdif fusjon, hvilket er en vanlig feil ved slangeløse dekk med vanlige chaferstrimler.

Oppfinnelsen kan også bringes til utfø-relse ved å anvende en av i det vesentlige lineær termoplastisk harpiks bestående film både som foring for kordstammen og som chaferstrimmel. Et slikt dekk er vist i fig. 4 og 5, hvor de enkelte deler har samme henvisningstall men med apostrof. Som vist beståh dekket av et lag 10' som omslutter kordstammen 11' av elastomert materiale forsterket med kordlag 12', 13', 14' og 15', hvis ender er bøyet omkring vulstkjerner 19' i vulstområdene 16' og 17' på samme måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med den i fig. 1 og 3 viste utfø-relsesform.

Den i fig. 4 og 5 viste utførelsesform at-skiller seg fra den som er vist i fig. 1 og 3 ved at kordstammens indre lag består av en fleksibel film 26 av en lineær termoplastisk polymer som er forenet med stammen innenfor kordlagene 12', 13', 14' og 15' og danner en lufttett foring istedenfor det elastomere materiale som vanligvis anvendes for dette formål. Filmen 26 er så bred at den kan bøyes omkring kordlagenes ender inntil kordstammens ytre sidevegger og danner en chaferstrimmel som er i ett med stammens foring. Filmen 26 kan dyppes i et passende materiale for å lette adhe-sjonen til den elastomere og kan dekkes på innsiden med en elastomer så den lettere inkorporeres i og danner en integrerende del av dekket. Det er selvfølgelig ikke nød-vendig å dekke hele filmens 26 ytterside med den elastomere så lenge de deler av den som befinner seg i vulstområdet og de ytre sidevegger er dekket med tilstrekkelig mengde gummi for dannelse av ribbene 25'. Fortrinsvis strekker det elastomere belegg 26 i vulstområdene seg over vulstene og et kort stykke over disse og påføres enten ved å anbringe atskilte strimler av den elastomere i disse områder etter at foringens kanter er ført omkring vulstene eller ved å anbringe atskilte strimler av den elastomere på filmens utside på filmens ytre kanter før den anbringes på tromme-len for oppbygning av dekket.

Filmen 26 kan, på samme måte som chaferstrimlene 22, fremstilles av hydrolysert polyvinylacetat. Men oppfinnelsen er ikke begrenset til anvendelsen av dette materiale men omfatter ugjennomtrengelige materialer av liknende natur som ikke blir særlig flytende ved de temperaturer som de utsettes for under dekkets vulkanisering; således er nylon, celluloseacetet-bu-tyrat og også andre harpikser i besittelse av egenskaper som gjør dem egnet for for-målet. Skjønt det ovenfor er angitt at den ugjennomtrengelige film bare anvendes som foring når også en del av denne samtidig anvendes som chaferstrimmel, er det klart at foringen og chaferstrimmelen kan være atskilte og anbringes hyer for seg. Denne og andre for fagmannen selvfølgeli-ge tilpasninger omfattes også av oppfinnelsen som således ikke er begrenset til de

gitte utførelseseksempler.

Claims (5)

1. Slangeløst pneumatisk dekk som har

en ringformet stamme av med kord forsterkede elastomere lag (12, 13, 14, 15) hvor stammen innvendig er dekket av en for luft praktisk talt ugjennomtrengelig foring (18 eller 26) og med lagene brettet omkring med innbyrdes avstand anbragte, i om-kretsretningen forløpende vulstkjerner (19) så det dannes adskilte vulster (16, 17), karakterisert ved, at en fleksibel film (22) av for luft praktisk talt ugjennomtrengelig, termoplastisk polymer-harpiks er inkorporert i de to vulster (16, 17), f. eks. som cha-fer- eller avslutningsstrimler (21) som en integrerende del av dekket, og strekker seg radielt inenfor de med kord forsterkede lag på vulstenes basispartier og radielt uten- for vulstenes ytre sideflater.

2. Slangeløst dekk ifølge påstand 1, karakterisert ved at filmen (22) har tilstrekkelig bredde til å strekke seg over hele det indre av stammen, og at filmen danner den nevnte for luft ugjennomtrengelige foring (26).

3. Slangeløst dekk ifølge påstand 1, karakterisert ved at filmen (22) er forsynt med en innerflate av elastomert materiale (24) som er forenet med vulstens elastomere materiale.

4. Slangeløst dekk ifølge en hvilken som helst av påstandene 1—3, karakterisert ved at filmen (22) består av hydrolysert polyvinylacetat.

5. Slangeløst dekk ifølge en hvilken som helst av de foran stående påstander, karakterisert ved at det er anordnet et mot avgnidning motstandsdyktig elastomert belegg (23) på yttersiden av filmen i de områder av denne som dekker bunnpartiet og yttersidene av dekkets vulster (16, 17).