NO122744B - - Google Patents

Description

Fluidumsfortrengningsmaskin, fortrinnsvis til bruk som trykkoljemotor.

Foreliggende oppfinnelse angår en fluidumsfortrengningsmaskin som fortrinnsvis er utformet som trykkoljeraotor, -pumpe eller -kopling og som oppviser en ytre såvel som en indre rotor med eksentrisk til hinannen opplagrete rotasjonsakser, hvori rommet mellom den indre og den ytre rotor er oppdelt i kammere ved hjelp av tetningsanordninger.

Det er kjent en cellevingemaskin som er utformet som fluidumsfortrengningsmaskin, og hvor det finner sted en umiddelbar omvandling av trykkoljeenergi til rotasjonsarbeid. En vesentlig ulempe ved denne maskin er den ufullkomne avtetning av trykk-kammerne. Mens den volumetriske virkningsgrad ved hurtigløpende maskiner av denne art kan være tilfredsstillende, er den ved lang-Kfr.kl. 59e-2 somtløpende maskiner for frembringelse av store dreiemomenter urimelig liten. Denne ulempe blir desto mer tungtveiende når man vet at teknikken i stigende grad krever motorer som ved enkel byggemåte tilveiebringer pålitelige og økonomisk store dreiemomenter.

I det vesentlige består de kjente maskiner, d.v.s. celle-vingemotorer og cellevingepumper av et hus hvori en eksentrisk opplagret rotor roterer. Denne rotor er forsynt med vinger som er radialt forskyvbare i slisser i rotoren og som ligger an mot husets innvendige side. Ved rotorens rotasjon blir på den ene motorside volumet av cellene som begrenses .av ivingene, utvidet, mens det forminskes på den andre siden. Trykkoljen som tilføres fra en pumpe blir gjennom en tilførselskanal på trykksiden presset inn i de utvidende celler og strømmer etter arbeidsytelse påny gjennom en annen kanal tilbake til pumpen. Vingene blir ved hjelp av centrifugalkraften understøttet av fjærkrefter, trykket tettende mot husets innvendige side. Ved innføring av trykkolje i rommene til rotorslissene vil den avtettende virkning av vingene forhøyes.

For å minske glidebanene mellom huset og vingene som

ligger an mot huset, blir huset også utformet som en kapsel og opplagret fritt roterbart slik at kapselen kan dras med ved hjelp av friksjonen som frembringes av vingeendene mot kapselen.

Som imidlertid erfaring har vist er slike forholdsregler ikke tilstrekkelige til å oppnå en avtetning av trykk-kammerne som muliggjør å frembringe store dreiemomenter med maskiner av denne art.

Fluidumsfortrengningsmaskinen ifølge oppfinnelsen om-fatter en cellemotor med en ytre såvel som med en indre rotor med - innbyrdes eksentrisk opplagrete rotasjonsakser, idet den indre og ytre rotoren er forbundet med hverandre på formsluttende måte,

idet rommet mellom dem er oppdelt i kammere ved hjelp av tetningsanordninger og den indre rotoren og den ytre rotoren er innbyrdes formsluttende forbundet ved hjelp av en eller flere medbringere,

og maskinen ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at det som tetningsanordninger er anordnet glideblokker som er forskyvbart anordnet på omkretsflaten til en som en ytre flerkant utformet ytre rotor, og som ligger tettende an mot faste vinger på den ytre rotoren eller den indre rotoren, idet den indre og den ytre rotoren roterer med samme gjennomsnittlige hastighet og omdanner det på

glideblokkene virkende væsketrykk til rotasjonskrefter på den indre og ytre rotoren.

Ved anslag av trykkolje mot glideblokkene blir, som følge av den formsluttende forbindelse mellom den ytre og den indre rotor ved hjelp av medbringerne, frembrakt opplagringskrefter ved tetningskantene i den ytre og den indre rotor, mellom hvilke det foreligger en formslutning som har til følge en praktisk talt fullstendig avtetning ved hjelp av sluttstykkene. Avtetningskreftene er lik motorens rotasjonskrefter. Motorens dreiemoment blir som følge derav frembrakt ved den indre og den ytre rotor.

Forskjellige foretrukne utførelsesformer for oppfinnelsen skal forklares nærmere i det følgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser en trykkoljemotor i snitt med glideblokker som tetningsanordninger. Fig. 2 viser en trykkoljemotor i snitt med til enhver tid en glideblokk pr. trykk-kammer. Fig. 3 visejr et lengdesnitt gjennom motoren ifølge fig.2. Fig. 4 viser en motor i lengdesnitt med forbindelses-midler anordnet utenfor kammerne mellom den ytre og indre rotor.

Fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom motoren.

Fig. 6 viser en ytterligere utførelsesform av en trykk-ol jemotor med utenforliggende styring. Fig. 7 viser et snitt gjennom styreinnretningen til motoren ifølge fig. 6. „ Fig. 8 viser.en fluidumsfortrengningsmotor i tverrsnitt, utformet som kopling. Fig. 9 viser et lengdesnitt gjennom koplingen ifølge fig. 8. Fig. 10 viser i lengdesnitt en maskin med indre rotor som aksel, styrt utenfra.

I motoren i henhold til figurene 1 og 5 roterer en ytre rotor 2 i retningen av pilen 3 om en akse 4 og en indre rotor 5

om en andre akse 6 som er anordnet parallelt til aksen 4 i en avstand "e". Den indre rotor 5 og den ytre rotor 2 blir derved

roterbart opplagret på en faststående felles aksel 7, hvis ene ende i henhold til fig. 5 er innspent i bæreanordhing 38 og på

hvis midtstykke er anordnet en eksenter 23 om hvilken den indre rotor 5 roterer.

Den ytre rotor 2 består av en eventuelt flerdelt trommel opplagret på den faststående aksel 7 . Den indre rotor 5 består av en på akselen 7 opplagret hylse som strekker seg aksialt over den hele lengde av trommelens innvendige rom og som ligger roter-

bart an med sine frontsider mot trommelens innvendige sidevegger. Akselens 7 midtstykke er utformet som eksenter hvis lengdeakse befinner seg i en avstand "e" fra akselens akse slik det frem-

går av fig. 5.

Den indre og ytre rotor 5 og 2 er formsluttende forbun-

det med hinannen ved hjelp av en medbringer 8. Denne medbringer 8 består av en til den indre rotor 5 stivt festet ansats 9 som griper inn mellom to føringer 10 på den ytre rotors innvendige side, hvorved ansatsen 9 på den indre rotor 5 blir radialt for-skyvbar og svingbar i forhold til føringene 10.

På den innvendige side av den ytre rotor 2 er fire radialt-strekkende vinger 12 anordnet likt fordelt rundt omkretsen, strek-kende seg aksialt over hele lengden av det innvendige rom i den ytre rotor 2 og med sine frontflater liggende fast an mot side-

flatene i rotorens 2 innvendige rom.

I den faststående aksel 7 er der anordnet to styre-

slisser 15 og 16 som tilføres olje over en i akselen 7 anordnet kanal 18, hvilken olje føres ut gjennom en andre kanal 17 i akse-

len 7, eventuelt omvendt ved veksling av motorens rotasjonsretning. Styreslissene 15 og 16 er like lange og strekker seg alltid tilnærmet over den halve omkrets av akselen 7 under utsparingen av av to steg 19 og 20 som tjener som skille mellom styreslissene 15 og 16. Styreslissene 15 og 16 er ved hjelp av fire radialt-

rettete boringer 21 resp. 22 i den indre rotor 5 forbundet med de fire kammere I, II, III og IV. Dreiemomentet resp. motorens ytelse blir avgitt over den ytre rotor som eksempelvis kan være utformet som en wiretrommel. I den i fig. 1 gjengitte stilling av motoren blir den av en pumpe tilførte trykkolje trykket gjennom boringen 18 i akselen 7 inn i styreslissen 16 og gjennom radial-boringene 22 i den indre rotor inn i begge trykk-kammerne II og III.

Den indre rotor 5 blir ved hjelp av oljetrykket i kammerne II og III trykket tettende mot siden av den faststående aksel 7 som over styreslissen 16 befordrer trykkolje inn i kammerne II og III. Hvis ol jetilførselen og ol jeutstrømningen vendes om for å endre motorens rotasjonsretning, blir den indre rotor 5 av oljetrykket i de på den andre siden av akselen liggende trykk-kemmere I og IV presset tettende mot styreslissen 15 som frem-deles befordrer trykkolje.

Som følge av den indre rotors 5 eksentriske opplagring i forhold til den ytre rotor 2 leverer summen av de på den indre og ytre rotor 5 henholdsvis angripende opplagringskrefter til klaffene 13 sammen med de tilhørende dreiemomentarmer og under hensyntagen til deres rotasjonsretning et dreiemoment i retning av pilen 3. Som reaksjon herpå oppstår et på den faststående aksel 7 angripende kraftpar med basis "e".

Under motorens gange blir, mens boringene 21 og 22 i den indre rotor 5 står i forbindelse med styreslissene 15 og 16, alt etter rotasjonsretning, olje trykket inn i eller støtt ut av kammerne I til IV i motoren. Den indre og den ytre rotor har den samme vinkelhastighet.

Det vil av seg selv forstås at det kan foretas en kine-matisk ombytning av forholdene ved at den ytre r&tor 2 som av-vikelse fra den foran beskrevne utføring, holdes fast eller anordnes faststående, mens akselen 7 anordnes roterende og at ytel-sen tas ut fra akselen 7. Dette gjelder på samme måte også for de videre etterfølgende beskrevne utførelsesformer.

Som middel for avtetning for kammerne I til IV i motoren kan også anvendes glideblokker. Fig. 1 viser her et utførelses-eksempel på en motor med seks kammere, sett i snitt.

Den indre rotor 5 og den ytre rotor 2 er som i eksemplet i henhold til figurene 1 og 5 roterbart opplagret om en faststående aksel 7. Motorytelsen blir også her avtatt over den som trommel utformete ytre rotor 2. Rundt . den indre omkrets av den ytre rotor 2 er festet seks symmetrisk plasserte vinger 12 som i likhet med i eksemplet ifølge fig. 1 og 5 strekker seg aksialt over lengden av det indre rom til den ytre rotor 2 og som med sine frontflater ligger fast an mot de innvendige sidevegger til den ytre rotor 2. Den ytre rotor roterer om aksen 4. Den indre

I

rotor 5 består av en sentrisk i lengden gjennomboret sekskant som likeledes er dreibart opplagret på den faststående aksel 7 og roterer om aksen 6 som forløper parallelt med aksen 4 i en avstand "e". Sekskanten strekker seg over hele lengden av det indre rom 1 deri ytre rotor 2 og ligger med meget lite spillerom an mot de innvendige sidevegger til rotoren 2.

Mellom de.seks faste vinger 12 på innsiden av den ytre rotor 2 ligger på flatene A i sekskanten glideblokker 30 og 30'

som strekker seg over sekskantens hele lengde og som med sine frontflater med meget lite spillerom ligger an mot frontflatene i den ytre rotor 2. Av glideblokkene ligger alltid ett par 30, 30' mellom to vinger 12 i den ytre: rotor 2. Blokkene 30, 30' har boringer 31 hvori ligger fjærer 34 som trykker de parvise blokker 30, 30' fra hinannen henholdsvis mot de tilgrensende faste vinger 12 i den ytre rotor 2. Dessuten er glideblokkene 30, 30' forsynt med boringer 32 hvori stikker inn fjærer 33 som avstøttes mot innsiden av den ytre rotor og trykker blokkene 30, 30' mot flatene A på sekskanten 5. Formslutningen mellom den ytre og indre rotor 2 og 5 oppnås ved hjelp av en medbringer 8 anordnet mellom vingene 12 henholdsvis mellom to glideblokker 36, og består på den ene side av den på den indre rotor 5 befestigete ansats 9 og på den annen side av de på innsiden av den ytre rotor 2 fast anbrakte to føringer 10 mellom hvilke ansatsen 9 griper inn. De ved medbringeren 8 to liggende glideblokker 36 oppviser i medbringerens 8 område en utsparing. De til glideblokkene 36 tilhørende fjærer er ikke vist på fig. 1.

For tilførsel og bortføring av trykkolje er det foretatt de samme foranstaltninger som beskrevet i forbindelse med figurene 2 og 5. De deler som svarer til hinannen er forsynt med de samme henvisninger. I eksemplet i fig. 1 strømmer trykkoljen ved motorens rotasjon i pilretningen 3 over kanal 18 i styresliss 16 og gjennom de to radiale boringer 22 i den indre rotor 5 inn i de i fig. 1 til venstre liggende trykk-kammere II og III.

På grunn av formslutningen mellom den indre rotor 5 og den ytre rotor 2 presser trykkoljen glideblokkene 30 og 36 tettende mot de faste vinger 12 i den ytre rotor og mot flatene A i den indre rotor, hvilket medfører en praktisk talt fullstendig avtetning av trykk-kammerne II og III. Motorens dreiemoment gir seg

i

ut fra summen av de på glideblokkene 30 og 36 trykkende krefter og de til disse krefter tilhørende vektarmer.'

Under motorens rotasjon glir glideblokkene 30 og 36 på flatene A i den indre rotor 5 og på de innvendige kanter av de faste vinger 12.

Et ytterligere utførelseseksempel på motoren i henhold

til oppfinnelsen er vist i figurene 2 og 3. Her er den ytre rotor 2 forsynt med fem symmetrisk om den innvendige omkrets anordnete faste vinger 12. Den indre rotor er utformet som en femkant og er forsynt med en central akselboring. Den indre og den ytre rotor 5 og 2 er eksentrisk i forhold til hinannen fritt opplagret på den faststående aksel 7. De fem radialboringer 21 og 22 i den indre rotor 5, hvilke forbinder motorkammerne I til V med styreslissene 15 og 16 hvortil trykkolje strømmer over de langsgående boringer 17 og 18, munner ut ved kantene av femkanten 5. De mot-stående sider B i de fem faste vinger 12 forløper parallelt med hinannen og hvilke sider alltid avgrenser et av kammerne I til V sideveis. Mellom vingene 12 ligger det glideblokker 30 på flatene A i femkanten 5. Bredden av glideblokkene 30 er slik avpasset at blokkene 30 ligger med sine konvekst utformete sider 39 under spaltedannelse mellom de faste vinger 12 i den ytre rotor.

Blokkene 30 oppviser på den side som vender mot den ytre rotor 2, fordypninger 40 hvori fjærer 33 stikker inn, hvilke fjærer støtter seg mot den ytre rotors 2 innside og trykker blokkene mot flatene A i femkanten 5. Formslutningen mellom den ytre og indre rotor 2 og 5 oppnås ved hjelp av medbringeren 8 som er utformet med samme form som blokkene 30, festet til femkanten 5 og be-liggende med nie spillerom mellom de tilforordnete vinger 12 i den ytre rotor. Her virker altså medbringeren 8 som sluttstykke for kammeret IV.

Under motorens gange strømmer trykkolje for eksempel

over tilførselsledningen 18 og styreslissen 16 inn i kammerne II

og III og trykker blokkene 30 og medbringeren 8 tettende mot vingene 12 i den ytre rotor 2.

Glideblokkenes 30 anlegg mot flatene A i den indre rotor

5 kan også oppnås ved tvangsføring istedenfor ved hjelp av fjærene 33.

Således kan det f.eks. på femkantens flater A være festet bolter (ikke vist på tegningen) som rager inn i et for boltene

I

åpent hulrom i glideblokkene 30. Boltehodene ligger i det indre av glideblokkene på sideveis, glideskinner hvorved oppløfting av glideblokkene forhindres mens glidningen på flatene A ikke hindres.

Midlet for tilveiebringelse av formslutning mellom den indre og den ytre rotor kan også være anordnet utenfor den ytre rotor. For dett,e øyemed kan i henhold til fig. 4 den indre rotor være utformet som en- roterbar aksel 106 som fører ut av den indre rotor 2 på begge sider og som er opplagret roterbart i lagerbukkene 206 og 207. Den ytre rotor er roterbar i en faststående opplagret lagerskål som omgir den ytre rotor 2, hvorved rotasjonsaksene til den ytre rotor 2 og den indre rotor 205 oppviser en gjensidig avstand "e". Som medbringer er det på akselen 205 festet en arm 208 som med en tapp 209 griper inn i en radialt forløpende spalte 210 på utsiden av den ytre rotor. Ved denne utførelsesform avtas altså motorytelsen på den indre rotors 205 akseltapp. Denne fordel bevares også når det istedenfor den utenforliggende medbringer 208 anvendes en medbringer som ligger innenfor den tromme1formige ytre rotor 2.

Også styreinnretningene henholdsvis midlet for styring av væsketilførsel og væskebortføring kan være anordnet utenfor den ytre rotor 302 slik som vist i utførelseseksemplet i henhold til figurene 6 og 7.

Den faststående aksel 307 er i dette eksempel innspent

i begge ender. Den ytre rotor 302 og den indre rotor 305 er anordnet med i forhold til hverandre forskjøvne rotasjonsakser 304 og 306. Den indre og den ytre rotor, henholdsvis 305 og 302, er formsluttende forbundet med hinannen og det innvendige rom i den ytre rotor er oppdelt i seks avtettete trykk-kammere.

Styreinnretningene består av begge styreslissene 315

og 316 i akselen 307, hvilke munner ut i kanalene 317 og 318, og av en på akselen 307 roterbart anordnet styrehylse 341 som er forsynt med seks radialboringer 342 anordnet i styreslissens 16 plan.

Styrehylsen 341 er ved hjelp av seks rør 340 fast forbundet med de seks trykk-kammere i den. ytre rotor slik at styrehylsen roterer med den ytre rotor 302. Rørene 340 forbinder de seks radialboringer 342 i styrehylsen 341 over de seks boringer 343 i den ytre rotor 302 med de seks motoxkammere. Trykkoljen føres til og fra disse kammere over kanalene 317 og 318, styreslissene 315 og 316 og over rørene 340.

i

Overfor de foran beskrevne utførelsesformer besitter anordningen av styreinnretningene 315, 316, 340, 341 og 342 utenfor den ytre rotor 302 i henhold til figurene 6 og 7, den fordel at elastisiteten av rørene 340 kan utnyttes til å tilpasse seg de med hylsen 341 opptredende formendringer ved belastning av akselen 307.

Figurene 8 og 9 viser et ytterligere utførelseseksempel

av oppfinnelsen hvor væskefortre ng ningsmaskinen er utformet som en trykkoljekopling. I dette eksempel er koplingens inngangs-

aksel 407 opplagret i en lagerbukk 451 med sin ene ende, og med sin andre ende, som er utformet som akseltapp, fritt roterbart i den ytre rotor 402. Den ytre rotor er forsynt med en akseltapp 402<1> som er opplagret fritt roterbart i en andre lagerbukk 450.

Den andre siden av den ytre rotor 402 er opplagret fritt roter-

bart på inngangsakselen 407. Den innvendige vegg i den som trom-

mel utformete ytre rotor 402 er utformet som en innvendig seks-

kant. Den indre rotor er en med tre faste vinger 412 utrustet hylse.<*> Medbringeren 408 som tilveiebringer formslutning mellom den indre og den ytre rotor, består av den på den ytre rotor festete ansats 410 som griper radialt forskyvbart og svingbart inn i en fordypning 409 i en av de faste vinger 412.

På hver av glideflatene i den innvendige sekskant er

der anordnet en glideblokk 430 som ved hjelp av fjærer 434 blir trykket mot sidene av vingene 412 i den indre rotor 405. Den felles rotasjonsakse 404 til inngangs- og utgangsakselen, henholdsvis 407 og 402', er forskjøvet i forhold til den indre rotors 405 rotasjonsakse 406 i en avstand "e". Tilsvarende denne for-skyvning er den del av inngangsakselen 407 som tjener som lager for den som hylse utformete indre rotor 405, utformet som eksenter.

Begge styreslissene 415 og 416, som tjener som til-førsels- og bortføringsinnretninger for trykkolje, i inngangsakselen 407 er for å forbedre avtettningen anordnet i forhold til hinannen forskjøvne plan. Disse styreslisser 415 og 416 er gjen-

nom radialboringer 421, 422 i den indre rotor 405 forbundet med tre ved hjelp av vingene 413 og blokkene 430 avgrensete kammere. Dessuten er styreslissene 415 og 416 gjennom kanalene 417 og 418

i akselen 407 over to ringspor 452 og 453 i lagerbukken 451 og ledningene 454 og 455, hvori ligger regulerbare ventiler 456 og 457 som begrenser gjennomstrømningen, forbundet med en ikke vist oljebeholder.

I

Glideblokkene 430 er eventuelt forsynt raed en førings-

sliss hvorigjennom stikker en bolt 458 som er festet på den ytre rotor 402 og som på den ene siden holder glideblokken fast til glideflaten i den ytre rotor og på den annen side fører den for en frem- og tilbakegående glidebevegelse.

Arbeidsmåten til koplingen ifølge figurene 8 og 9 er

som følger: Når akselen 407 ved blokkert ytre rotor 402 som ar-beider som en koplingshalvdel, roterer ved fullt åpnete ventiler 456 og 457, befordres trykkoljen fra den ikke viste oljebeholder inn i kammerne og fra disse tilbake til beholderen ved lite pumpe-trykk. På akselen 407 og den ytre rotor 402 henholdsvis dennes akseltapp, oppstår det et svakt dreiemoment i drivretningen. Ved struping av gjennomstrømningstverrsnittet til den aktuelle tilbake-strømningskanal 417 henholdsvis 418, avhengig av koplingens rotasjonsretning, ved regulering av den i den aktuelle trykkledning 454,henholdsvis 455,anordnete ventil 456, henholdsvis 457, stiger pumpetrykket i koplingen og dermed det til den stigende pumpe-

ytelse svarende dreiemoment som angriper på akselen 407 og aksel-tappen 402', hvorved den gjennom akselen 407 overførte pumpe-

ytelse tilsvarer energitapet ved slippet mellom dehne aksel 407

og den ytre rotor 402. Begynner den ytre rotor 402 å rotere,

blir befordringshastigheten av trykkoljen redusert tilsvarende det reduserte slipp mellom akselen 407 og den ytre rotor 402.

Den y^tre rotors omdreiningstall lar seg på denne måte regulere trinnløst ved- betjening av denne strupeventil 456, henholdsvis 457.

Når utgående og inngående rotasjonshastighet nærmer seg hinannen, blir ventilen 456, henholdsvis 457, såpass stengt at pumpeytelsen tilsvarer lekkasjetapene. Begge koplingshalvdeler er i denne tilstand tilnærmet slippfri forbundet med hinannen på

grunn av koplingens høye virkningsgrad.

For beskyttelse mot overbelastning kan det innbygges overtrykksventiler i tilførsels- henholdsvis bortføringsledningene 454 og 455. Ved å renonsere på oljebeholderen kan ventilene 456

og 457 også innebygges i akselen 407 slik at trykkoljen kan føres til og fra uten derved å bli trykket ut av den roterende kopling.

Disse med akselen 407 roterende ventiler 456 og 457

kan i dette tilfelle reguleres automatisk ved hjelp av kjente inn-retninger.

I

Ved utførelsesformen i henhold til fig. 10 er en indre rotor 505 forsynt med en aksel 506 som er roterbart opplagret i

en lagerbukk 550. Den ytre rotor 502 er roterbart opplagret i den samme lagerbukk 550 og omslutter den indre rotor 505 under tilveiebringelse av et mellomrom i hvilken trykk-kammerne ligger. Den ytre rotor 502 har en rotasjonsakse 504 som ligger i en avstand "e" i forhold til aksen 506, slik at den ytre rotor er opplagret eksentrisk i forhold til den indre rotor.

Den indre rotor er forsynt med et antall kanaler 521, henholdsvis 522, svarende til antall trykk-kammere, hvilke kanaler forbinder hvert trykk-kammer mellom den indre og den ytre rotor med begge styreslissene 515 og 516 i lagerblokken 550. Styreslissene ligger diametralt overfor hinannen. Fra styreslissene 515 og 516 fører ledninger 517 og 518 for til- og bortførsel av trykkolje. Også ved denne utførelsesform er det i likhet med de tidligere beskrevne utførelsesformer en formslutning mellom den indre og den ytre rotor ved hjelp av en ikke vist medbringer. • Fordelen ved denne kopling i henhold til oppfinnelsen ligger i at den ved anvendelse som aksellerasjons- og sikkerhets-kopling økonomisk kan- overføre store dreiemomenter ved lave omdreiningstall og ved forholdsvis små dimensjoner.

Sluttstykkene kan ha forskjellige former. Således kan det istedenfor de beskrevne klaffer og glideblokker anvendes ruller.

En regulering av den mengde trykkolje motoren sluker

unna og dermed også motorens omdreiningstall kan oppnås ved kjente forholdsregler, slik som endring av eksentrisiteten eller regulering av styreslissene.som da blir innarbeidet i en på den faststående aksel innstillbar hylse.

Maskinen i henhold til oppfinnelsen ; kan istedenfor med trykkolje også drives med trykkluft eller damp. I prinsippet kan også alle de foran beskrevne utførelsesformer av oppfinnelsen også brukes som pumpe, idet akselen på disse væskefortrengningsmaskiner blir drevet. Også da blir den fordel gjeldende at maskinen i henhold til oppfinnelsen er spesielt egnet til på en økonomisk måte å overføre store dreiemomenter.

I

Claims (5)

1. Fluidumsfortrengningsmaskin, fortrinnsvis til bruk som trykkoljemotor, pumpe eller kopling omfattende en cellemotor med en ytre såvel som med en indre rotor med innbyrdes eksentrisk opplagrete rotasjonsakser, idet den indre og den ytre rotoren er forbundet méd hverandre på formsluttende måte, idet rommet mellom dem er oppdelt i kammere ved hjelp av tetningsanordninger og den indre rotoren (5,205,305,405) og den ytre rotoren (2,302,

402) er innbyrdes formsluttende forbundet ved hjelp av en eller flere medbringere (8,208,408), karakterisert ved at det som tetningsanordninger (30,430) er anordnet glideblokker (30,30') som er forskyvbart anordnet på omkretsflaten til en som en ytre flerkant utformet indre rotor henholdsvis på omkrets-flåtene til en som en indre flerkant utformet ytre rotor, og som ligger tettende an mot faste vinger på den ytre rotoren eller den indre rotoren, idet den indre og den .ytre rotoren roterer med samme gjennomsnittlige hastighet og omdanner det på glideblokkene virkende væsketrykk til rotasjonskrefter på den indre og ytre rotoren.

2. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at det i hvert kammer er anordnet to innbyrdes samvirkende glideblokker (30,30') som ved hjelp av fjærer (33) trykkes mot den ytre, henholdsvis mot den indre rotoren.

3. Maskin som angitt i krav 2,karakterisert ved at i hvert kammer er anordnet to innbyrdes samvirkende glideblokker (30,30') som ved hjelp av fjærer (34) trykkes mot de faste vingene (12) på den ytre, henholdsvis den indre rotoren.

4. Maskin som angitt i ett av foregående krav, karakterisert ved at glideblokkene er forsynt med en på den ytre rotoren anordnet tvangsføring som hindrer avløfting.

5. Maskin som angitt i ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at i hvert kammer er anordnet en eneste glideblokk (39)som ved hjelp av fjærer trykkes mot den indre, henholdsvis den ytre rotoren.