NO121926B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av salpetersyre.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av salpetersyre ved oksydasjon av ammoniakk.

Det er allerede kjent å fremstille salpetersyre ved fremgangsmåter, hvor det første trinn går ut på en katalytisk oksydasjon av ammoniakk, og hvor reaksjons-varmen fra dette trinn gjenvinnes ved å føre gassblandingen gjennom passende varmeutvekslere, f. eks. en avfallsvarmekjel og en fødevannsoppheter for å avkjøle gassblandingen fra temperaturen i området av 800° C til 900° C, hvilken temperatur gassblandingen har idet den forlater katalysatoren, til en temperatur av stør-relsesordenen 150° C. Ved slike fremgangsmåter oksyderes bare en tredjedel eller mindre av kvelstoffoksydinnholdet i gassblandingen som forlater katalysatoren til kvelstoffdioksyd ved en ytterligere ekso-termisk reaksjon, mens blandingen passerer gjennom varmegjenvinningssystemet.

Oppfinnelsen tilveiebringer en forbe-dret fremgangsmåte hvor tilgjengelig varme gjenvinnes på en mer effektiv måte enn ved de tidligere kjente fremgangsmåter.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen går altså ut på fremstilling av salpetersyre hvis katalytiske oksydasjon av ammoniakk i blanding med en surstoffholdig gass ved forhøyet temperatur og ved trykk innenfor området av fra 2—10 atmosfærer absolutt, etterfulgt av avkjøling av den resulterende gassblanding, og oksydasjon av dens kvelstoffoksydinnhold til kvelstoffdioksyd og påfølgende absorbsjon i et vandig medium, og det som er det karak-teristiske ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av salpetersyre i overensstemmelse med det foran anførte er kombinasjonen av følgende arbeids-trinn:

(a) etter avkjøling av gassblandingen fra det katalytiske oksydasjonstrinn til en temperatur over den ved hvilken der finner sted en kondensering av vanndamp, bevirkes oksydasjonen av kvelstoffoksydinnholdet ved tilsetning av en ytterligere mengde av surstoffholdig gass i det minste en oksydasjonssone ved temperaturer i området fra 100° C til 375° C. (b) oksydasjonsvarme fra kvelstoffoksydinnholdet gjenvinnes på en nyttig må-te i det minste en indirekte varmeutvekslingssone etter hver oksydasjonssone, mens der fremdeles unngås kondensering av vanndamp, og hvorved temperaturen av den gassformete blanding senkes til en verdi innenfor området av fra 70 til 150° C. (c) gassblandingen føres deretter gjennom en kjølekondensator for å nedsette temperaturen ytterligere til en verdi mellom 40 og 50° C og for å kondensere vanndamp før gassblandingen føres til et absorbsjonstårn.

Herunder arbeider man fordelaktig på den måte at oksydasjonen av kvelstoffoksydinnholdet i gassblandingen bevirkes i et første oksydasjonssone ved en temperatur i området fra 180—350° C, og i en annen eller eventuelt ytterligere oksydasjonssone ved en temperatur i området fra 240— 300° C.

Uttrykket «surstoffholdig gass» som anvendes i denne beskrivelse, skal generelt forstås å omfatte blandinger av surstoff med gassformete fortynningsmidler, f. eks. kvelstoff og uttrykket skal også omfatte luft og surstoffanriket luft, men den ytterligere mengde av den surstoffholdige gass som tilsettes til den avkjølte gassblanding, kan med særlig fordel bestå av i alt vesentlig rent surstoff eller surstoffanriket luft, hvis slike gasser er lett tilgjengelige.

Salpetersyren som dannes i absorpsjonstårnet, kan oppsamles i tårnets nedre del og i overensstemmelse med vanlig praksis behandles den i en såkalt bleker, dvs. et pakket tårn, og salpetersyren bringes til å strømme nedover i tårnet i motstrøm til en gasstrøm som føres inn i tårnet i nærheten av dettes nedre ende for å fjerne kvelstoffoksyder, som kan være oppløst i syren. Gasstrømmen fra toppen av blekeren kan føres inn i gasstrømmen fra kjøle-katalysatoren, i nærheten av gasstrøm-mens innløpssted i absorpsjonstårnet. Gas-sen som anvendes i blekeren, kan være en inert gass, f. eks. kvelstoff eller den kan være surstoffholdig gass.

Katalysatoren som blandingen av den surstoffholdige gass og ammoniakken kommer i kontakt imed, kan hensiktsmessig bestå av en metallisk nettkatalysator, f .eks. platinaholdig nett.

Det antas at for å hindre tap av mate-rialet fra katalysatoren og for å opprett-holde dens effektivitet i lengere perioder, er det ønskelig at blandingen av den surstoffholdige gass og ammoniakk er i alt vesentlig fri for støv. Det er derfor å foretrekke å filtrere den surstoffholdige gass som anvendes for kom press j onen til det ønskede trykk og der anvendes f. eks. et filter som er i stand til å fjerne alle par-tikler med en partikkelstørrelse av 1 mi-kron eller endog mindre, og å filtrere påny etter kompressjonen og tilblandingen av ammoniakkgassen. Ammoniakkgassen som fortrinnsvis for-opphetes til en temperatur av størrelsesordenen 100° C, kan også fil-treres før den tilblandes den komprimerte surstoffholdige gass.

Temperaturen av blandingen av den surstoffholdige gass og ammoniakkgassen som tilmåtes prosessen, kan hensiktsmessig være den som fåes som resultat fra den adiabatiske kompress jon av den filtrerte surstoffholdige gass til det ønskete trykk, blandingen av ammoniakkgassen med denne og den derpå følgende filtrering av gassblandingen. Fremgangsmåten kan utføres ved et hvilket som helst ønsket trykk innenfor området av 2 til 10 atmosfærer absolutt, men det er å foretrekke å anvende trykk av 3—4 atmosfærer absolutt. Når der arbeides ved et trykk av størrelsesordenen 3y2 atmosfærer absolutt, vil den resulterende temperatur av blandingen av surstoffholdig gass og ammoniakk være om-kring 175° C.

Blandingen av den surstoffholdige gass og ammoniakk kan bringes i kontakt med katalysatoren i en hvilken som helst passende konverter eller forbreningsovn av den art som er kjent i teknikken, hvorpå den i alt vesentlig umiddelbart føres gjennom kjøleinnretninger for å unngå uønskete sidereaksjoner, som finner sted hvis den gassformete blanding forblir i lengre tid ved den høye temperatur som den har når den forlater katalysatoren, og denne temperatur er av størrelsesordenen 800° C til 900° C. Kjøleinnretningene kan hensiktsmessig bestå av rørkjelevarmeutveks-lere, f. eks. en avfallsvarmekjel for fremstilling av damp.

For å nedsette så meget som mulig den tid som den gassformete blanding oppviser den høye temperatur som den har når den forlater katalysatoren, er det å foretrekke å anvende kombinerte forbrenningsovn-kjøleinnretninger av den type som er beskrevet i britisk patenter. 775 567, som om-fatter en rørkjele-varmeutveksler, hvor katalysatoren på en hensiktsmessig måte er tilpasset og anbrakt og understøttet fra og i nærheten av rørplaten inne i gassinn-løpskammeret til varmeutveksleren.

Ytterligere varme kan fjernes fra den reagerte gassblanding etter den første av-kjøling og før den ytterligere mengde av surstoffholdig gass er tilsatt til den. Denne ytterligere varmemengde kan gjenvinnes f. eks. ved indirekte varmeutveksling med avgassene fra det avsluttende absorp-sjonstrinn i prosessen i det øyemed å på ny oppvarme avgassene i den hensikt å anvende disse for å tilveiebringe i all fall delvis den energi som kreves for kompress] o-hen av gassene som anvendes i prosessen ved at de pånyopphetete gasser ledes gjennom en eller flere turbiner som er tilkoblet kompressorene.

Den ytterligere mengde av surstoffholdig gass som tilsettes til den avkjølte gassblanding, vil i det minste være tilstrekke-lig til å sikre en i alt vesentlig fullstendig oksydasjon av kvelstoffoksydinnholdet til kvelstoffdioksyd under den påfølgende passering av reaksjonsproduktene gjennom en eller flere oksydasjonssoner og gjenværende trinn i prosessen.

Ved utførelsen av fremgangsmåten i følge oppfinnelsen anvendes i det minste en oksydasjonssone, men der kan anvendes også flere soner. Det anvendte antall og størrelsen av slike soner vil bero på flere faktorer, f. eks. på det trykk som prosessen utføres ved, på den temperatur som den gassformete blanding som resulterer fra oksydasjonen av ammoniakken, avkjøles til før den føres inn i den første oksydasjonssone med tilsatt surstoffholdig gass, og videre beror antallet og størrelsen av sonene også på det temperaturområdet, i hvilket det er ønskelig at disse oksydasjonssoner arbeider ved. Disse temperaturer kan varieres over det vide området av fra 100° C til 375° C, minimumstemperaturen beror på det trykk som anvendes, men det er dog å foretrekke å la den første oksydasjonssone arbeide ved temperaturer i området av 180° C til 350° C og den neste og ytterligere soner ved temperaturer i området av fra 240° til 300° C og oksydasjonsvarmen fjernes ved indirekte varmeutveksling etter hver oksydasjonssone. Når der arbeides ved trykk innenfor området av fra 2 til 10 atmosfærer absolutt og ved de ovennevnte temperaturer, kan oksydasjonsso-nene ha forholdsvis små dimensjoner. Ved trykk av 5 til 8 atmosfærer absolutt og ved de ovennevnte temperaturer kan faktisk gassrommene som er tilgjengelige i varmeutvekslerne og rørledningene som forbin-der disse, være tilstrekkelige.

Varmeutvekslerne for å fjerne oksydasjonsvarme etter hver oksydasjonssone kan bestå av avfallsvarmekjeler for fremstilling av damp. Varmeutvekslerne etter den annen og den siste sone hvis der anvendes mer enn to soner, kan hensiktsmessig ha form av en fødevannsoppheter for vannet som tilføres den ene eller flere av avfalls-varmekjelene. En del av oksydasjonsvarmen kan om ønskes anvendes for å over-opphete i det minste en del av dampen fra kjelene eller for å opphete avløpsgassene til en temperatur av 100° C eller høyere for å forhindre kondensering eller endog ut-frysning i kompressorturbinene av den lille mengde vanndamp i avgassene. Ved en eller annen passe kombinasjon av disse innretninger nedsettes temperaturen av gassblandingen som forlater oksydasjonssonen eller den siste oksydasjonssone til den ønskete temperatur innenfor området av 70° C til 150° C før blandingen føres til kjølekondensatoren. Det vil forståes at den ønskete temperatur innenfor det ovennevnte området vil bero på det trykk som faktisk anvendes og temperaturen må være slik at der ikke vil finne sted noen kondensering av vanndamp i gassledningene til varmeutvekslerne.

Kjøle-kondensatoren kan være av en

hvilken som helst passende konstruksjon, men for å nedsette mengden av salpetersyre som dannes i den som følge av absorp-sjon av kvelstoffdioksyd i kondensert vann og for å nedsette enhver reduksjon av kon-sentrasjonen av kvelstoffdioksyd i den gassformete blanding eller i salpetersyren som dannes fra denne i absorpsjonstårnet, er det å foretrekke å kjøle til en temperatur ikke under 40° C, og for dette formål anvendes en kjøle-kondensator som om-fatter et tårn som er pakket enten med keramiske ringer eller med over hinannen anbrakte lag av glassribber og de på hinannen følgende lag av slike ribber anordnes i rette vinkler til hinannen og pakningen av hver materiale overrisles kontinuerlig med svak salpetersyre, som dannes i tårnet og den kjøles og resirkuleres. For å begrense oppsamlingen av svak syre i kjø-le-kondensatoren, etter at de ønskete driftsforhold er blitt etablert, kan en del av den svake salpetersyre tappes av, hvis det er ønskelig eller den kan etter kjøling føres inn i absorpsjonstårnet på et mellomliggende punkt i dennes høyderetning med omtrent den hastighet som den dannes i k j ølekondensator en.

Det er fordelaktig å tilveiebringe et eller flere mellomliggende oksydasjonsrom i kjøle-kondensatoren mellom seksjoner av pakningene, som er anordnet i vertikal av-stand fra hinannen og et avsluttende oksydasjonsrom mellom toppen av pakningen og toppen av tårnet.

Det har imidlertid vist seg mer fordelaktig å oppdele det avsluttende oksydasjonsrom mellom toppen av kjøle-konden-satoren og absorpsjonstårnet, idet hoved-delen av dette oksydasjonsrom anordnes inne i den nedre del av absorpsjonstårnet.

Den gassformete blanding fra toppen av kjøle-kondensatoren, til hvilken gass-strømmen fra blekeren kan tilsettes, føres inn i oksydasjonsrommet inne i absorpsjonstårnet ved et punkt over nivået for salpetersyren, som kan oppsamles i dette og oksydasjon av eventuelt gjenværende kvelstoffoksyd i tårnet vil ialt vesentlig være tilendebrakt, slik at de kvelstoffhol-dige bestanddeler i den gassformete blanding foreligger i det minste i en mengde av 90 % i form av kvelstoffdioksyd (eller te-traoksyd) ved det tidspunkt blandingen fø-res inn i den riktige absorpsjonsseksjon i tårnet.

Kjølingen av den svake salpetersyre, som skal føres tilbake til kjølekondensato-ren, kan utføres ved indirekte varmeutveksling med koldt vann. Hvis imidlertid amoniakken som skal brukes i prosessen, foreligger som væske, er det i høy grad fordelaktig å fordampe i det minste en del av den ved indirekte varmeutveksling med den svake salpetersyre fra kjøle-konden-satoren, da herved temperaturen av nevnte syre kan senkes med 5° C eller mer under den temperatur, som kan oppnåes alene ved vannkjøling.

Absorpsjonstårnet, til hvilket den gassformete blanding som forlater kjøle-kondensatoren føres, kan være av en hvilken som helst type, som er skikket for øye-medet, men det er å foretrekke å anvende et tårn, i hvilket den gassformete blanding bringes til å passere oppover gjennom en serie av over hinannen anbrakte plater eller skåler, over hvilke den absor-berende væske tvinges til å strømme, idet den passerer nedover fra plate til plate. Fordelaktigst anvendes et absorpsjonstårn av den type som er beskrevet i det norske patent nr. 94 417, eller av den art som er beskrevet i det britiske patent nr. 775 567, med lukkete silplater eller skåler, som alle eller en del er utstyrt med en eller flere kjølespiraler, som tjener til å fjerne en stor del av oppløsningsvarmen og herved forbe-dres absorpsjonseffektiviteten.

Fremgangsmåten i følge foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives under henvisning til hosføyede tegning, som rent skjematisk viser et anlegg som er skikket for fremstilling av 157 tonn salpetersyre pr. dag av en konsentrasjon av 60 vektsprosent HNOs, og hvor den surstoffholdige gass som anvendes er luft i alle til-feller og ammonikkgassen som anvendes, fåes ved fordampning av flytende ammoniakk. Alle gassvolumer som er anført re-fererer seg til volumet ved 20° C og 1 atmosfære trykk.

De vesentlige deler av anlegget omfat-ter et luftfilter 1 av sekketypen, en roter-ende kompressor 2, hvis aksel er koblet til en elektrisk motor 3 og til gassturbinen 4, en fordamper 6 for å fordampe flytende ammoniakk, en ammoniakkgass-forvarmer 8, et ammoniakkgassfilter 9, en gassblan-dingssone 11, et filter 12 for blandingsgas-sen, en kombinert forbrenningsovn/kjøle-anordning 13 av den art som er beskrevet i det norske patent nr. 90 871, med den til-hørende damp og vanntrommel 16 og sir-kulasjonsrørene 17 og 18, en oksydasjonssone 23, en avløpsgass-pånyoppheter 24, en fødevannsoppheter 25, en kjøle-kondensa-tor 26, et absorpsjonstårn 31 av den type som er beskrevet i det britiske patent nr. 775 567.

Ved utførelsen av fremgangsmåten for den ovennevnte dagsproduksjon føres luft

av 20° C og 75 %'s metning med en hastighet av 17 560 m<3> pr. time gjennom filteret 1 inn i kompressoren 2, hvor den kompri-meres til et trykk av 3,25 atmosfære absolutt og føres derpå over ledningen 5 og ventilen 5a med en hastighet av 13 000 m<3 >pr. time inn i gassblandingssonen 11 og resten føres inn i ledningen 19 for å anvendes senere, slik som beskrevet i det følgende.

Flytende ammoniakk av et trykk av 4 atmosfære absolutt føres over ledningen

6a inn i fordamperen 6, hvor den fordam-pes med en hastighet slik at der fåes 11575 m<3> pr. time av ammoniakkgass ved 0° C og denne føres over ledningen 7 inn i forvarmeren 8, hvor dens temperatur økes til 100° C ved direkte varmeutveksling med lavtrykksdamp, og deretter føres denne gjennom filteret 9, ledningen 10 og ventilen 10a inn i gassblandingssonen 11.

Blandingen av luft og ammoniakkgass forlater gassblandingssonen 11 med en temperatur av 171° C og passerer gjennom filteret 12 inri i gassinnløpskammeret 14 til de kombinerte forbrenningsovn/kjøle-inretninger 13, hvor den kommer i kontakt med katalysatoren 15, bestående av platina-rhodiumnett, og som følge av den eksoterme reaksjon stiger temperaturen til 825° C. Gassblandingen føres umiddelbart gjennom rørene i kjøleseksjonen 13, hvor temperaturen senkes til 250° C ved indirekte varmeutveksling med vann, som tilmåtes rommet rundt rørene fra føde-vannsoppheteren 25 over ledningene 16a og 16b, damp og vanntromlen 16 og ledningen 18 og herved utvikles der damp med en temperatur av ca. 205° C og et trykk av 16,5 kg pr. cm<2> og dampen føres bort fra tromlen 16 gjennom ledningen 16c.

Gassblandingen som forlater forbren-ningsovn/kjøleren 13 og som inneholder ca.

10 volumprosent kvelstoffoksyd, føres over

ledningen 22 til oksydasjonssonen 23 og luft tilføres fra kompressoren 2 i en mengde av 3560 m<3> pr. time over ledningen 19, ventilen 21a, og ledningen 21. Oksydasjonen av kvelstoffoksydinnholdet i gassblandingen skrider fram og temperaturen stiger til ca. 340° C. Gassblandingen føres derpå gjennom avløpsgass-pånyoppheteren 24, slik som nevnt senere og gjennom føde-vannsoppheteren 25 og temperaturen senkes herved til 120° C. Gassene føres derpå oppover gjennom kjøle-kondensatoren 26, og seksjonene 27 og 28 i denne er fylt eller pakket med keramiske ringer, og seksjonene '29 og 30 er ikke fylte oksydasjonsrom. Svak salpetersyre tilmåtes toppen i 26 for

å berisle pakningen i seksjonene 27 og 28 og syren resirkuleres fra bunnen av kon-densatoren over pumpen 40, kjøleren 41 og ledningene 42a, 42 og 43. Ved hjelp av ventilen 42c føres i det minste en del av den resirkulerte svake salpetersyre gjennom opphetningsspolene 42b i fordamperen 6 for å fordampe den flytende ammoniakk, og ved hjelp av ventilen 44a og ledningen 44 føres en del inn i absorpsjonstårnet 31 i en mengde av 1,9 m<3> pr. time.

Gassblandingen hvorfra ca. 85 % av dens vanndampinnhold er blitt kondensert, og en del av dens kvelstoffdioksydinnhold er blitt absorbert i 26, føres fra oksydasjonsrommet 30 med en temperatur av 41° C over ledningen 30a inn i oksydasjonsrommet 30b ved bunnen av absorpsjonstårnet 31, som over oksydasjonsrommet 30b er utstyrt med ni-og-tyve plater 32 av sil-typen og tyve av disse plater er utstyrt med kjølerørslanger.

Avkjølt kondensat eller behandlet vann innsprøytes ved toppen av absorpsjonstårnet 31 over ledningen 33 i en mengde av 1,4 m'<!> pr. time og det passerer nedover over platene 32 og absorberer herved kvelstoffoksydene fra gassblandingen som føres oppover gjennom tårnet og salpetersyren som dannes oppsamles ved bunnen av tårnet og føres over pumpen 34 og ledningen 35 nedover gjennom blekeinn-retningen 36 som er fylt med keramiske ringer og i motstrøm til luft som tilføres fra kompressoren 2 i en mengde av 1000 ms pr. time som føres oppover gjennom blekeren over ledningen 19, ventilen 37a og ledningen 37. Salpetersyren med en konsentrasjon av 60 vektsprosent HNOs opsamles i bunnen av blekeren og føres derfra til lagring over ledningen 39 og trykknedsenkningsinnretningen 39a. Luf-ten som føres inn i blekeren 36, forlater denne ved toppen med et innhold av en brøkdel av 1 % kvelstoffdioksyd og føres over ledningen 38 inn i ledningen 30a for å blandes med den gassformete blanding, som føres in i absorpsjonstårnet 31.

Avgassene fra absorpsjonstårnet 31 som inneholder ca. 95 % kvelstoff, 4 % surstoff og resten vanndamp og bare små spor av kvelstoffoksyder, og som har en temperatur av ca. 25° C, føres fra toppen av tårnet over ledningen 45 til pånyopphete-ren 24, hvor temperaturen økes til ca. 105° C ved indirekte varmeutveksling med den varme gassblanding fra oksydasjonssonen 23 og derfra over ledningen 46 og ventilen 46a til gassturbinen 4 og deretter til atmo-sfæren gjennom skorstenen 47. Når anlegget etter den inledende igangsetting er blitt brakt opp til tilfredsstillende driftsforhold, kan energitilførselen til motoren 3 som dri-ver luftkompressoren 2 ved hjelp av disse midler reduseres, og dette i en slik grad at energitilførslen reduseres med en tredjedel ved fullt arbeidende driftsforhold. Ved den innledende igangsetting kan avgassene fø-res direkte ut til atmosfære over ventilen 48a, ledningen 48 og skorstenen 47.

Ved tre anlegg i teknisk målestokk som var konstruert og ble drevet som beskrevet i det foregående eksempel, utvikles der kontinuerlig i den kombinerte forbren-ningsovnkjøleinnretning 13 i forbindelse med fødevannoppheteren 25, pr. time gjen-nomsnittlig 7,4 tonn damp av 205° C og 16,5 kg/cm<2> trykk. Sammen med den varme som utvinnes i avgasspånyoppheteren 24 i hvilken temperaturen av avgassene fra absorpsjonstårnet økes fra ca. 25° og til ca. 105° C tilsvarer dette 72 % av den totale varmemengde som er tilgjengelig fra oksydasjonen av ammoniakken i forbrennings-seksjonen til forbrenningsovn-kjøleinnret-ningene 13, fra oksydasjonen av kvelstoff-oksydinnholdet i de resulterende gasser i oksydasjonssonen 23 og fra den følbare varme i gassene som tilmåtes prosessen over blandingssonen 11. Denne varmegjenvinning for nyttige øyemed representerer en forbedring av størrelsesordenen 10 % av det som i praksis er mulig ved de tidligere kjente prosesser hvor oksydasjonen av kvelstoffoksydinnholdet i gassene over-alt utføres ved meget lavere temperaturer.

Claims (4)

1. Fremgagsmåte for fremstilling av salpetersyre ved katalytisk oksydasjon av ammoniakk i blanding med en surstoffholdig gass ved forhøyet temperatur og ved et trykk innenfor området av fra 2 til 10 atmosfærer absolutt, etterfulgt av innledende avkjøling av den resulterende gassblanding til en temperatur over den ved hvilken det vil finne sted en kondensering av vanndamp under arbeidstrykket og oksydasjon av gassens kvelstoffoksydinnhold til kvelstoffdioksyd i nærvær av en tilsatt mengde av surstoffholdig gass, videre av-kjøling med eventuell varmegjenvinning, kondensering av vanndampen fra gassblandingen og påfølgende absorbsjon i et vandig medium, karakterisert ved at: a) oksydasjonen av kvelstoffoksydinnholdet utføres i idet minste en oksyda-sjons-sone ved temperaturer over den ved hvilken vanndamp vil kondenseres ved arbeidstrykket, men ikke over 375° C, b) oksydasjonsvarmen gjenvinnes på en nyttig måte i idet minste en direkte varmeutvekslingssone etter hver oksydasjonssone, mens der fremdeles unngåes kondensering av vanndamp, og hvorved temperaturen av den gassformete blanding senkes til en verdi innenfor området av fra 70—150° C, alt etter arbeidstrykket, c) kondenseringen av vanndampen fra den gassformete blanding utføres deretter ved avkjøling til en temperatur mellom 40 og 50° C umiddelbart før gassblandingen føres til et absorbsjonstårn.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at oksydasjonen av kvelstoff-oksydinnholdet i gassblandingen bevirkes i en første oksydasjonssone ved en temperatur i området fra 180 til 350° C og i en annen eller ytterligere oksydasjonssone ved en temperatur i området fra 240 til 300° C.

3. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1—2, karakterisert ved at kjølingen og kondenseringen av vanndamp utføres i kjølekondensatoren ved hjelp av svak salpetersyre som dannes i denne og som føres bort, kjøles og resirkuleres.

4. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1—3, karakterisert ved at avvkjølin-gen av den svake salpetersyre fra kjøle-kondensatoren bevirkes i det minste delvis ved indirekte varmeutveksling med flytende ammoniakk for å tilveiebringe i det minste en del av den ammoniakkgass som anvendes i prosessen.