NO121903B - - Google Patents

Description

Anlegg til opptegning og gjengivelse av radarsignaler.

Den foreliggende oppfinnelse angår opptegning av radarsignaler,

og mer spesielt opptegning av radarsignaler i polar-koordinater, til-

gjengelige ved en radarraottagers utgangsklemmer.

Den fremvisning som fås fra radarmottagere, har tidligere vært

opptegnet ved at man fotograferte radarbilledene, f.eks. på kinomato-

grafisk film, for senere gjengivelse. Slik senere gjengivelse kan f.eks.

behoves for slike formål som innSvelse. eller for granskning av ulykker.

Ved radar- og asdic-utstyr skjer fremvisningen i polarkoordinater f.eks.

med PPI (planposisjonsindikator), forsinket PPI, eksentrisk PPI eller RHI (range height indicator). Fotografering av radarbilleder og senere

projeksjon av en fotografisk film har den ulempe at kvaliteten av opp-

løsningen av billedet blir forringet på grunn av det gjengivelsestrinn Kfr.kl. 21a<4->48/03

som kommer i tillegg, og der behoves kompliserte omformninger for innbyrdes tilpasning av frekvensen av billedvekslingen i kinomatografisk standard-utstyr og frekvensen av vekslingen av radarbilledene.

Når der opptegnes vanlige fjernsynsignaler, blir et bestemt antall vertikal- og horisontal-synkroniseringssignaler innfort i video-kanalene og også opptegnet. Ved opptegning av radar- eller asdic- eller video-signaler er det bare nodvendig å opptegne triggerpulssignalene samtidig med videosignalene. Men da synkro-asimutsignalene ikke har noen sammenheng med triggerpulssignalene, kan ikke alle signalene innfores i en enkelt videosignalkanal slik det er tilfellet ved opptegning av vanlige fjernsynsignaler.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe apparatur hvormed det er mulig å opptegne polarkoordinat-data fra radarutstyr direkte for senere gjengivelse uten å ty til fotografisk film som mel-lemledd.

Videre er det en hensikt med oppfinnelsen å skaffe et synkro-peileanlegg til å levere et omhyllingskurve-signal for peilingsinforma-sjon.

En ytterligere hensikt er å skaffe apparatur som tjener til å opptegne radarinformasjon og kan benyttes til undervisning og oppbvelse i navigasjon.

Enda en hensikt er å skaffe apparatur som t.jenér til opptegning av radarinformasjon og kan benyttes til å vurdere radararbeidet og til arbeide som utfores efter en kollisjon, samt-til å granské forholdene i forbindelse med ulykker.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er mer generelt å.bortrydde noen eller alle ulemper ved konvensjonelle anlegg til det foreliggende formål.

Med sikte på å oppfylle disse hensikter går oppfinnelsen ut på et apparat til opptegning av radar-, asdic- og lignende billeder mottatt i en radarmottager eller lignende, med kjennetegn som angitt i patentkravene. Apparatets arbeide kan kort resymeres som folger: Videosignaler fra radarutstyr såvel som synkroniserende trig-.gerpulssignaler blir forsterket og blandet og opptegnes på et fbrste spor på et magnetbånd. Videre blir det ene av tre peilesignaler som kommer fra radarutstyret og angir den relative stilling av en avsokende antenne, benyttet som referanse. De bvrige to peilesignaler i forhold til denne referanse blir detektert, filtrert, forsterket og multi-pleksmodulert. Derefter blir disse signaler opptegnet på et annet spor på magnetbåndet, synkronisert med det førstnevnte spor.

Por gjengivelse blir det forste spor, videosporet, avspilt. De avspilte signaler separeres for å skille videosignalene fra triggerpulsene. Efter adskillelsen blir signalene separat tilfort henholdsvis en videoforsterker og en triggerpulsforsterker og derefter tilfort en faseregulator for gjengivelse. Samtidig blir peilesignalene avspilt og igjen separert ved hjelp av en signalseparator samt demodulert,„ De demodulerte signaler blir så levert til modulatorer, hvor de moduleres, idet der som bærebolge benyttes det referansesignal som anvendes for den gjengivende radarindikators peilesignaler . De leveres til peile-signalinngangen til den indikator hvor radar-videosignalene gjengis.

Kvaliteten av billedet vil ikke bli forringet, da de egentlige videosignaler blir opptegnet direkte i form av elektriske signaler og der ikke kommer inn noe mellemtrinn med fotografering eller mekanisk gjengivelse. Hertil kommer at utrustningen kan få ganske enkel ut-forelse, så de gjengitte billeder vil utgjore en tro gjengivelse av de opprinnelige radarbilleder..

Den annen kanal kan foruten til opptegning (og senere gjengivelse) av peilesignalene også benyttes til opptegning og senere gjengivelse av tilleggsinformasjon. F.eks. kan kanalen benyttes til opptegning av mundtlige instruksjoner gitt via mikrofon, f.eks. av en dekksoffiser, en lærer eller lignende, under betraktning av det opp-rinnelig mottatte radarbillede, og for senere bruk under avspilling. Utstyret blir således smidig og kan anvendes for en nbyaktig gjennem-gåelse på et senere tidspunkt for kontroll av riktig bruk av radarutstyret, for anvendelse som hjelpemiddel ved instruksjon og trening eller for å skaffe en senere registrering av radarbilledet, f.eks. til bruk ved lufttrafikk-kontroll. Videre kan utstyret senere vise be-nyttede navigasjonsruter hvis det er installert ombord på et skip, og vil for senere analyse eller for undervisningsformål gi en fremvisning i likhet med rutekart, f.eks. når et skip går inn i en trang led, så selve opptegningen kan benyttes som en logbok. En times program med PPI-billeder kan opptegnes sammen med kommentarer på en 27 em'3 magnet-båndspole. Ved å la opptegningen foregå i skritt, f.eks. ett.billede hvert femte minutt, kan man la en spole lagre radarbilleder som f.eks. viser et skips bevegelse gjennem et tidsrom av to dbgn.

Oppbygningen, anordningen og virkemåten av apparatet ifblge oppfinnelsen vil nu bli beskrevet mer detaljert under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et blokkskjerna over en utfbrelsesform av opptegnings-og gjengiveranlegget ifblge oppfinnelsen. Fig. IA og IB er diagrammer over bølgeformer som forekommer i

anlegget på fig. 1.

Fig. 2 er et blokkskjerna for en modifisert utfbrelsesform.

Fig. 2A anskueliggjør bølgeformer som forekommer i anlegget på fig. 2. Fig. 3 er et koblingsskjerna for en signalseparator som kan benyttes i anlegget ifblge oppfinnelsen. Fig. 4 er et koblingsskjerna for detekterende lavpassfiltre, d.v.s. detektorer, som benyttes i det beskrevne anlegg.

Fig. 5 er et koblingsskjerna for modulatorer som benyttes i

det beskrevne anlegg.

' På tegningen er tilsvarende elementer forsynt med samme henvisningstall, og bølgeformer som oppstår i anlegget, er antydet ved de respektive ledninger. Et radarutstyr, generelt antydet ved blokken 101, frembringer video- og triggerpulssignaler. En videokanal som innbefatter en videoforsterker 102 av standard utførelse, er koblet for å motta videosignalene. En triggerpulskånal som innbefatter en triggerpulsforsterker 103, er koblet for å motta triggerpulsene. Utgangssignalene fra triggerpulskanalen og videokanalen blandes i en blande-forsterker 104. Utgangssignalet fra denne forsterker opptegnes på en magnetbåndenhet 108, spesielt på et spor Tl på denne, som antydet skjematisk ved 108-T1 på tegningen. '

Det innspilte bånd kan senere, og gjerne på et helt annet sted, avspilles for gjengivelse med et gjengiverapparat. Spor 108-T1 avspilles i magnetbåndenheten 108, og de resulterende signaler tilfores en signalseparator 109, som er vist mer detaljert på fig. 3. Signalseparatoren 109 adskiller videosignalene og triggerpulssignalene.. Videosignalene tilfores en videoforsterker 110, som er tilkoblet videokanalen hos en radarindikator eller -gjengiver av standard utførelse, skjematisk antydet ved blokken 118. De triggerpulssignaler som fra-skilles i signalseparatoren 109, fores til en triggerpulsforsterker 111 og derfra til en faseregulator 112 for å tilfores triggerpulsinngangen til radarindikatoren 118. Faseregulatoren 112 behbves for å sentrere det avspilte billede på skjermen hos radarindikatoren 118.

Videoforsterkeren 102 kan være en enkel forsterker med passende frekvensbåndbredde til å formidle videosignaler. Triggerpulsforsterkeren 103 kan være en enkel stbtoscillatorkrets, en multivibrator eller lignende. Blandeforsterkeren 104 dannes av en normal blandeforsterker-krets med to innganger og utgjor et velkjent elektronisk element, Signalseparatoren 109 er vist mer detaljert på fig. 3# Det sammensatte

blandede inngangssignal som er avledet fra blandeforsterkeren 104 og opptegnet på magnetbånd og så igjen avspilt fra magnetbåndet, tilfores separatorinngangen, som er betegnet med Inn. Via et inngangs-nettverk bestående av en kondensator 31 og en motstand 32 blir inngangssignalet tilfort basis hos en transistor 33, hvis kollektor er tilkoblet en posi-tiv spenningskilde slik det er velkjent innen faget. En tilbakekoblings-motstand 34 tjener til å stabilisere kretsen. Det blandede utgangssignal tas ut fra en kondensator 35 og blir direkte tilfort en videoutgangs-klemme som vist. Et nettverk bestående av dioder 36, 37 og av spen-ningsdelermotstander 38, 39 i kombinasjon med en kondensator parallellkoblet med spenningsdeleren 38 filtrerer ut de høyfrekvente videosig-nalkomponenter og slipper bare triggersignaler med en bestemt polaritet igjennem. Markeringspulssignaler antydet ved videoutgangen kan sendes ut eller utfiltreres med dioder (ikke vist) og innfores med riktig polaritet i videoutgangsledningen.

Videoforsterkeren 110 er igjen en vanlig forsterker med to,, transistorer som er istand til å formidle frekvenser i videoområdet. Triggerpulsforsterkeren 111 kan være en stotoscillator. Faseregulatoren 112 innstiller stillingen av den utsendte puls i midtpunktet av PPI-skjermen. Det er således ikke nbdvendig å sorge for noe referansesignal for midtpunktinnstillingen. StrSmkretsen i faseregulatoren 112, som bare er vist i blokkform, kan være en krets med variabel for-sinkelse eller f.eks. en monostabil multivibrator som har en variabel tidskonstant for å tillate operatoren å justere innstillingen av triggerpulsene i forhold til radarfremviserens sveipesyklus så billedet vil bli sentrert.

Foruten video- og triggerpulssignalene må der overfores peilings-signaler til å angi dreiestillingen av antennen hos radarutstyret 101. Disse peilesignaler Sl, S2, S3 avledes fra utganger som er tilgjenge-lige ved radarmottagere. og forer signalpotensialer som, regnet i forhold til hverandre, angir stillingen av radarutstyrets antenne. Det er nok å benytte to av disse signaler og la det tredje, signalet S3 som kan betraktes som felles, være jordet. Sammensatte signaler som uttas over utgangsledningene og er betegnet med S13 (Sl i forhold til S3) og S23 (S2 i forhold til S3) og er vist skjematisk på fig. IA, tilfores hver sin kanal med detekterende lavpassfiltre (d.v.s. detektorer) henholdsvis 105 og 106. Disse detektorer er vist mer detaljert på fig. 4. Referansesignalklemmene er betegnet med RI og R2 og referansesignalet med R12. I tillegg til inngangssignalene S13 og S23 må også referansesignalet R12 tilfores for å sbrge for fasedeteksjon i de detekterende filtre 105 og 106. Referansesignalet R12 er identisk med energitil-forselsfrekvens-signalet til synkrosystemet i radarutstyret 101, f.eks. 400 Hz som avmerket ved kurvediagrammet (a) på fig. IB. Signalene S13 og S23 blir allerede modulert i radarutstyret 101 (f.eks, ved ampli-tudemodulasjon, fasemodulasjon, frekvensmodulasjon eller lignende) på en bærebolge, som selv kan være referansesignalet R12.

I de detekterende filtre 105 og 106 blir inngangssignalene S13 og S23 fasedetektert ved anvendelse av referansesignalet R12 og derpå filtrert. Som folge herav kan man få omhyllingskurvene til signalene S13 og S23. De to omhyllingskurvesignaler blir så tilfort en multipleks blandemodulatorkrets 107, hvor de modulerer bærebolgene, f.eks. med frekvens 5 kHz og 8 kHzj separat og multipleksblandes samt derpå_ pppt.egnes på spor T2 i magnetbåndenheten 108 som antydet ved 108-T2 på fig. 1.

I de detekterende lavpassfiltre henholdsvis 105 og 106 blir signalet Sl resp. S2 tilfort den ene og signalet S3 den annen av inngangsklemmene 41. Det fremkomne inngangssignal tilfores en transformator 43, som har et midtuttak på sekundærsiden. Referansesignalet R12 dannes av signalene RI og R2, som tilfores hver sin av inngangsklemmene 42 til en annen transformator 44, hvis sekundærvikling ved sin ene klemme er forbundet med midtuttaket på transformatoren 43. Den annen klemme er forbundet med et midtuttak på en spenningsdeler 46, som over et par dioder 45 med samme polaritet er tilkoblet over klemmene for Bekundær-viklingen på transformatoren 43.

I hver transformator 43 med tilhorende dioder 45 skjer fase-deteksjonen ved at fasen av det peilesignal (S13 eller S23) som tilfores klemmene 41, sammenlignes med fasen av det referansesignal RI2 som tilfores klemmene 42. Derefter kan der over motstanden 46 fås signaler med bblgeformer som vist ved (b) på fig. IB.

Et Tf- fIlter 47 filtrerer ut uBnskede frekvenser. Utgangssignalet, som er tilgjengelig ved Ut-klemmene, vil da tilsvare omhyl-lingskurven for signalene S13 (henholdsvis S23) fasedetektert med signalet R12 som ble tilfort klemmene 42, som vist ved (c) på fig. IB.

Multipleksmodulatoren 107 er ikke vist i detalj. Den kan f.eks. bestå av et par. av multivibratorkretser parallellkoblet til en felles utgangskrets via et passende isolasjonBtrinn til å forhindre gjensidig modulasjon av inngangssignaler. Der kan også benyttes andre velkjente kretser til formålet. Ved avspillingen blir sporet T2 igjen avspilt i enheten 108 og det resulterende signal tilfort en signalseparator 113, Hvis synkroniseringssignalene er frekvensmodulerte signaler og påmodulert. hver sin bærebblge (d.v.s. hvis frekvensene fl og f2 er forskjellige), kan signalene lettvint separeres i sine komponenter med et båndpass-filter. Synkroniseringsfrekvensene er vanligvis frekvenser i audio-området på 10 kHz eller mindre, f.eks. henholdsvis 5 og 8 kHz. Det er også mulig å anvende andre modulasjonsformer, feks. tidsdeling eller frekvens/amplitudemodulasjon. Separasjonen av signalene i deres opprinnelige komponenter kan igjen skje med filtre eller aktive:. nettverk som er velkjent innen faget. De adskilte signaler.blir tilfort demodu-latorer henholdsvis 114 og 115. Er signalene frekvensmodulert, kan disse kretser rett og slett være forholdsdetektorer eller andre FM- j detektorer. Utgangssignalene fra demodulatorene 114 og 115 vil tilsvare omhyllingskurvene for peilesignalene henholdsvis S13 og S23. For anvendelse som asimutsignaler i den gjengivende radarindikator 118 blir bare omhyllingskurvene for synkrosignalene som modulerer bærebblgene på' ' 5 og 8 kHz, opptegnet. Frekvens og fase av referansesignalet som driver synkroutrustningen i radarutstyret 101, blir ikke opptegnet. Frekvens og fase av referansesignalet som driver synkroutrustningen hos radarindikatoren 118, blir innfort under tilbakekobling. Dette er ytterst bekvemt, da det gjeninnførte referansesignal ikke behbver å ha samme frekvens og fase som det opprinnelige referansesignal. Det be-tyr at der i radarindikatoren 118 kan benyttes synkroutrustning som arbeider med 50 eller 60 Hz, skjont utstyret 101 som opptegningene blir foretatt med, benytter en synkroutrustning for eksempelvis 400 Hz. Peilesignalene blir derfor tilfort modulatorer henholdsvis 116 og 117, hvor signalene moduleres og forsterkes, idet der som bærebblge anvendes det referansesignal som benyttes for asimutsignalene i den gjengivende radarindikator 118. Disse gjengiver-asimutreferansesignaler blir fra den gjengivende radarindikator 118 tilfbrt modulatorer 116 , 117. av en form som vist mer detaljert på fig. 5. Efter å være modulert blir synkrosignalene igjen tilfort klemmene Sl og S2 på radarindikatoren 118, mens dennes klemme S3 er jordet.

Fig. 5 anskueliggjbr en typisk modulator 116 eller 117. Inngangssignalene blir parallelt tilfort hvert sitt par av seriekoblede transistorer henholdsvis 51, 52 og 57, 58. Basis hos hvert transistor-par er via en beskyttelsesmotstand tilsluttet den ene klemme på en vik-ling 55 resp. 56 hoe én transformator 53, hvis primærvikling er tilkoblet klemmene RI og R2 på radargjengiveren 118. Utgangsklemmene på transistor-parene 57, 58 og 51, 52 er tilkoblet over primærviklingen på en transformator 59, som har et midtuttak forbundet med den annen inn-gangsklemme. Utgangssignalet tas ut over sekundærviklingen på transformatoren 59. Kretsens virkemåte vil fremgå av figuren. Inngangssignalet, som påtrykkes over emitter-kollektorveiene hos transistorene 51, 52 resp. 57, 58, blir modulert av referansesignalet R12, som tilfores primærviklingen 54 på transformatoren 53. Video- og andre signaler fra radarutstyret 101 blir derfor opptegnet på to spor Tl og T2 i magnetbåndenheten 108. Opptegningene avspilles fra de to spor

Tl og T2 og vil danne en tro gjengivelse av de opprinnelige signaler fra radarmottagerutstyret 101 for fremvisning på et senere tidspunkt og/eller på et annet sted.

Frekvensbåndet for radar-videosignalene spenner over minst

1 mHz for grov gjengivelse. For fin gjengivelse med stbrre opplbsning kan der behbves et bånd på 10 mHz. I praksis vil der behbves et bånd på minst 4 mHz. Benyttes videoband, kan videosignalene opptegnes på tvers av båndet, og frekvensbåndet for peilesignalene såvel som andre signaler kan (som det vil fremgå senere) så opptegnes på lan^s. Et fre-kvensbånd for peilesignalene og andre signaler på ca. 10kHz er vanligvis tilstrekkelig. Således forlbper sporet Tl på tverB og sporet T2 på langs, regnet i forhold til båndets bevegelsesretning. De'to spor syn-kroniseres innbyrdes under gjengivelse og avspilling. - Selvsagt kan sporet Tl også opptegnes på skrå i forhold til båndets bredderetning. Likeledes kan peilesignafet (spor T2) også opptegnes på tvers, idet det bare behbver enn mindre bredde enn opptegningssporet Tl.

Fig. 2 viser en modifisert utfbrelse av anlegget ifblge oppfinnelsen. Komponenter med samme henvisningstall som dem på fig, 1. er maken til disse. I tillegg innbefatter anlegget på fig. 2 polaritets-tilpasningsinnretninger 201, 202 og 203 for å bevirke omskiftning til bnsket polaritet hvis polariteten av videosignalet og av triggerpuls-signalet varierer med det utstyr opptegnings-gjengiverenheten ifblge oppfinnelsen skal benyttes sammen med. Med andre ord, hvis opptegnings-gjengiverinnretningen for radarsignaler i samsvar med oppfinnelsen er bestemt til å brukes sammen med radarutstyr og radarindikatorer hvor polariteten av videosignalene og triggerpulssignalene alltid er den samme, behbves ikke polaritetstilpasningsinnretningene 201, 202 og 203. Men for universell anvendelse er der behov for polaritetstil-pasningsinnretninger 202, 203, som kan omdanne videosignalene og triggerpulssignalene til signaler med riktig polaritet. Benyttes likeledes avstandsmarkeringssignaler, omskifter polaritetstilpasnings-innretningen 201 avstandsmarkeringene til riktig polaritet og inn-skyter de således omformede markeringssignaler i blandeforsterkeren 104 for efterfolgende opptegning som forklart i forbindelse med fig. 1.

Por avspillingen er der anordnet polaritetstilpasningsinnret-ninger 204 og 205, som er koblet som vist for å tilpasse utgangssig-nalenes polaritet til den spesielle polaritet som kreves av radarindikatoren 118.

En ytterligere modifikasjon av anlegget kan foretas i avstands-signalkanalene. Tilleggssignaler, betegnet 'Ekstra", kan tilfores en

forsterker 206 og multipleks-blandes i modulatoren 107. Disse signaler kan f.eks, være audiosignaler, f.eks. kommentarer inntalt av instruk-tører, avstandsbestemmende personell eller lignende. De kan også inne-holde hbydesignaler, ytterligere avstandssignaler eller tidsinnstil-lingssignaler eller andre styresignaler. For gjengivelsen blir disse tilleggssignaler påny fraskilt i signalseparatoren 113, demodulert i en demodulator 207 og tilfort "Ekstra"-inngangen til radarindikatoren 118.

Når radarutstyret 101 har en indikator av resolver-typen, kan sagtakk-bolger frembragt som asimutsignaler ved hjelp av radarutstyrets indikator, direkte fordeles på X- og Y-komponenter m.v. ved hjelp av en synkro-^resolver. Benyttes en synkroresolver-indikator som gjengiver-indikator, blir der derfor i kretsen innskudt en resolver-omformer 208 som mottar utgangssignalene fra modulatorene 116, 117,'. for å omforme signalene til signaler av synkro-resolvertypen for tiifbrsel til radarindikatoren.

Tilleggssignalene fra "Ekstra"-klemmen kan som nevnt f.eks. være hbydesignaler. Slike signaler er komponenter av like- eller vekselspenninger som angir hbyden av indikatoren hos radaranlegget

for å gi en radarhbyde-fremvisning (såkalt "RH scope display"). Deres variasjon er liten. Et avstandssignal er avstandskomponenten i tilfellet av at anlegget brukes i et sonar-system med spiralformet fremvisning, idet signalet representerer avstand efterhvert som spiralen fjerner seg fra sentrum av katodestrålerbret. Et tidsinnstillings-signal som kan brukes, kan tjene til å angi tidspunktet for opptegningen, f.eks. i form av morsekoder, fjernskriftkoder eller lignende, og angi det tidspunkt da et bestemt signal opptegnes - f.eks. i be-stemte tidsintervaller hvis der bnskes et billede av en kurs.

Radar-videosignalene opptegnes på opptegningsmediet og kan gjengis i et antall separate indikatorer, f.eks, for bruk i klasse-værelser, alle maken til indikatoren 118, Således er den foreliggende

oppfinnelse særlig anvendelig for innbvelse av navigasjon, radarsimuler-

ing, radarkarttegning og geografisk analyse og oppmåling og også for arkivering av opplysninger om radararbeide og avsbkning av et spesielt terreng på et spesielt tidspunkt eller for vurdering av operatorens eller utstyrets arbeide samt for feilsbkning.

Claims (8)

1. Apparat til opptegning av radar-, asdic- eller lignende billeder

basert på signaler mottatt i en radar- eller lignende mottager,karakterisert ved at apparatet for å foreta opptegning i en form egnet for senere gjengivelse i polarkoordinater omfatter: en videokanal (102) som avleder videosignaler fra radar- mottageren (101), en triggerpulskanal (103) som avleder triggerpulser synkroni- sert med videosignalene fra mottageren, en blander (104) som blander signalene fra videokanalen og de nevnte triggerpulskanaler, en anordning (108-T1) som opptegner disse blandede signaler fra blanderen (104) på et fbrste magnetbåndspor (Tl), en peilesignalkanal (105, 106, 107) som avleder peile- og referansesignaler (Sl, S2, S3 resp. R12) fra mottageren 0-01) og er representative for den øyeblikkelige stilling av radar- antennen i forhold til en referanse, og en anordning (108-T2) som opptegner de nevnte peile- og. referansesignaler på et annet spor på magnetbåndet.

2. Opptegningsapparat som angitt i krav 1, karakt e r i - s e r t ved at peilesignalkanalen er koblet for å motta to peilesig naler (S13 og S23) separat og innbefatter separate lavpassfiltre og fasefblsomme innretninger (105, 106) som avleder omhyllingskurvene for de nevnte peilesignaler, og en multipleks-modulasjonsanordning (107) til å skaffe ett eneste multipleks-blandet signal for opptegning på båndets annet spor (T2).

3. Opptegningsapparat som angitt i krav 2,karakteri- ser t ved at det innbefatter en ytterligere signalkanal (206, fig.2) som får tilleggs-informasjonssignaler fra radarmottageren (101) og er tilkoblet multipleks-modulasjonsanordningen (107) for å multipleks- blande den nevnte informasjon med peilesignalene.

4. Opptegningsapparat som angitt i krav 1, karakt er i- sert ved at der med videosignalene blandes avstandsmarkeringssignaler, og at avstandsmarkerings-, video- og triggerpulssignalene blandes i den respektive blander (104).

5. Gjengiverapparat til å gjengi signaler som ved hjelp av et apparat som angitt i, ett av kravene 1-4 har vært opptegnet på to magnetbåndspor, idet dé blandede radar-(eller asdic-) video- og triggerpulssignaler er opptegnet på det ene spor og peile-? og referansesignaler er opptegnet på det annet spor, karakterisert ved at gjengiverapparatet omfatter: en fremvisende gjengiver (118), en innretning (108) som avspiller de blandede video- og triggerpulssignaler fra det fbrste spor (Tl), en anordning (109) som skiller de nevnte avspilte blandede signaler og har separate utganger for henholdsvis video- og ! triggerpulssignalene, anordninger (110, 111 og 112) som tilfbrer de nevnte adskilte video- og triggerpulssignaler til henholdsvis video- og triggerpulssignalinnganger til radargjengiveren (118), en anordning (108) som avspiller de opptegnede peile- og referansesignaler fra det annet magnetbåndspor (T2), en anordning (113) som adskiller disse<1>avspilte blandede signaler og har separate utganger for minst to peilesignaler, anordninger (114, 115) som demodulerer hvert av peilesignalene for å gi hvert sitt omhyllingskurvesignal, pg • anordninger (116, 117) som tilforer disse demodulerte signaler via henholdsvis referanse- og peilesignalinnganger til gjengiveren (118).

6, Gjengiverapparat som angitt i krav 5, hvor det annet magnetbåndspor innbefatter opptegnede signaler med tilleggsinformasjon, ka r'a k t eir i s e rt ved at den sistnevnte adskillende anordning : •(113) har en ytterligere utgang for separat avgivelse av signaler med denne informasjon, og at der med denne utgang er forbundet en demodulator (207) som tilforer utgangssignalet til gjengiveren (118).

7» Gjengiverapparat som angitt i krav 5i hvor det signal som er opptegnet på det fbrste spor, innbefatter avstahdsmarkeringsinformasjon karakterisert ved at den førstnevnte signalseparåtor (109) fraskiller et signal sammensatt av de nevnte videosignaler og avstands-merkeringssignalene og tilfbrer det til gjengiverens (118) videoinngang .

8. Gjengiverapparat som angitt i krav 5, karakterisert..•.-.ved at det ytterligere innbefatter en synkroresolver-omformer■(208) som får utgangsstgnalenefra den nevnte demodulator tilfort for å levere inngangssignaler av synkroresolver-typen til radargjengiveren (118). Anførte publikasjoner: