NO120862B - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en slåmaskin med en avlang, flat, kasseformet ramme som er innrettet til i arbeidsstilling å holdes parallelt med og tett ved jordoverflaten, og hvori det er opplagret et antall oppadragende aksler som er fordelt over rammens lengde og strekker seg opp fra rammen gjennom dennes overflate og som hver bærer knivskiver som er bestemt til å rotere under maskinens bruk og er anbrakt umiddelbart over rammens overflate, hvor det i rammekassen er anbrakt en drivmekanisme til samtidig drift av samtlige skivebærende aksler, mens knivbanene for to naboknivskiver overlapper hverandre fra et punkt som i maskinens bevegelsesretning ligger foran rammen

I en kjent slåmaskin ligger knivskivene for størstedelen

inne i hulrommet i den kasseformete ramme og bare den forreste del av knivskiven rager ut gjennom den åpne frontvegg i den kasseformete rammen og knivskivene arbeider sammen med faststående kniv-kanter som er anbrakt foran den åpne frontveggen i den kasseformete rammen. Denne kjente maskin har den ulempe at den stopper seg hur-tig til og at de avskårne vekstene ikke blir transportert bort.

Oppfinnelsen har' til hensikt å skaffe en slåmaskin av denne art hvor de avskårne vekstene blir hensiktsmessig borttransportert og hvor det ikke kan inntre noen gjenstopping, og denne hensikt er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at knivskivene dannes av knivbæ-rende skiver som er anbrakt side om side i samme høyde, og slik at selve skivene ikke overlapper hverandre, og at hver skive på oversiden har en stor fri ubrukt overflate som er egnet til å under-støtte den felte avling under dennes bakutgående bevegelse, mens knivene dannes av atskilte, ved slaginngrep med avlingen virkende knivlegemer som strekker seg ut fra hver knivskives omkrets.

Ved løsningen ifølge oppfinnelsen oppnår man den fordel at knivskivene kan drives fra undersiden, noe som er en særlig fordel ved skjæring av gress og liknende vekster. Hittil kjente slåmaski-ner med fra undersiden drevne knivskiver var bare egnet for plen-klipping eller for å skjære ugress eller liknende, idet slåmaskinen ikke var innrettet til å legge fra seg på underlaget den av-slåtte avling i riktig retning i form av skårer.

Fortrinnsvis er hver knivskive forsynt med to diametralt motstående knivlegemer, idet knivlegemene på to naboskiver er forskutt 90 i forhold til hverandre.

Under bruk tar de to mot hverandre roterende knivskiver i slåmaskinen ifølge oppfinnelsen de skårne vekster med seg i retning mot deres overlappingsområde, og i dette område blir de slåtte vekster tatt med bakover av de bakovergående deler på de to mot-sattroterende knivskiver, slik at vekstene transporteres hen til baksiden av rammen og legges ned der i form av en skåre.

I forhold til anordninger hvor driften befinner seg over knivskivene har man den fordel at dét ikke er noen begrenset gjen-nomføringshøyde for de slåtte vekster.

Det bemerkes at det finnes også anordninger hvor alle knivskivene drives i samme retning. Her har to naboknivskiver i deres overlappingsområde imidlertid bevegelser i motsatt retning i forhold til hverandre, slik at de skårne vekster ikke transporteres bort til baksiden av rammen.

Det foretrekkes ifølge oppfinnelsen at det over eller under den ytterste knivskive er anordnet et føringsorgan for den felte avling. Herved kan det avleveres ved den frie ende av maskinen en frittliggende skåre på underlaget,slik at traktoren i en påfflgende arbeidsoperasjon ikke behøver å kjøre over den felte avling. I praksis har det vist seg at det ellers vanlige skårebrett ikke er egnet for et tisvarende formål.

Maskinen ifølge oppfinnelsen kan ha en meget liten høyde, og det er mulig å legge arbeidsplanet for knivskisene så nær bakken som ned til ca. 4 cm. Da det ikke befinner seg noeti hindring over knivskivene, kan kornaks og gress av hvilken som helst lengde og til ethvert formål slåes, siden en er sikret en god borttranspor-tering og ytterst skånsom behandling for all avling, som korn og høy, med et frøtap innskrenket til et minimum.

Maskinen ifølge oppfinnelsen har dessuten ytterligere for-bedringer og detaljer som det vil fremgå av den etterfølgende be-skrivelse, hvor noen utførelsesformer for slåmaskinen er beskrevet i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser en første utførelsesform for en slåmaskin i-følge oppfinnelsen, sett fra undersiden.

Fig. 2 viser maskinen i fig. 1, sett fra siden.

Fig. 3 viser maskinen i fig. 1, sett bakfra.

Fig. 4 viser en annen utførelsesform for en knivskive, sett ovenfra. Fig. 4a viser et tverrsnitt gjennom en del av fig. 4, lagt etter linjen ITa-IVa.

Fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom knivskiven i fig. 4.

Fig. 6 viser en tredje utførelsesform for en knivskive, sett ovenfra.

Fig. 7 viser et tverrsnitt gjennom knivskiven i fig. 6.

Fig. 8 viser en annen utførelsesform for rammen sett ovenfra. Fig. 9 viser et tverrsnitt gjennom innretningen i fig. 8. Fig. 10 viser ytterligere en utførelsesform for slåmaskinen ifølge oppfinnelsen, sett ovenfra.

Fig. 11 viser utførelsesformen i fig. 10, sett bakfra.

Fig. 12 viser en utførelsesform med beskytteIseskappe sett bakfra, idet de fullt opptrukne linjer viser arbeidsstillingen mens den oppadrettéte transportstilling er vist med strekete linjer.

Fig. 13 viser utførelsen i fig. 12, sett ovenfra.

Fig. 14 viser et tverrsnitt gjennom utførelsen i fig. 12. Fig. 15 viser et lengdesnitt gjennom en del av slåmaskinen i ytterligere en annen utførelse.

Fig. 16 viser et tverrsnitt lagt etter linjen XVI-XVI i

fig. 15.

Fig. 17 viser en ytterligere utførelsesform, sett ovenfra. Fig. 18 viser et tverrsnitt lagt etter linjen XVIII-XVIII i fig. 17.

Fig. 19 viser et tverrsnitt lagt etter linjen XIX-XIX i

fig. 17.

Fig. 20 viser slåmaskinen i fig. 17, sett bakfra.

Slåmaskinen i fig. 1 - 3 har en langstrakt, flat.kasseformet ramme 1, fra hvis overside det rager opp to parallelle oppadrettete aksler 2 som ligger ved siden av hverandre i rammens lengderetning. Akslene 2 er ført opp gjennom og rager opp over topplaten 3 på rammen, og rammens underside er fullstendig lukket av en bunnplate 4. Platene 3, 4 er rettvinklete, og de er forbundet med hverandre langs alle kanter med en vertikal vegg, slik at topplaten og bunnplaten ligger parallelt med hverandre med en lav innbyrdes avstand. Veggen 5 er forbundet med begge platene 3, 4 langs kanten ved sveising eller med skruer.

Hver aksel 2 bærer på sin overside en stort sett horisontal knivskive,henholdsvis 6 og 7, og bærer på to diametralt motsattlig-gende aksler to kniver, henholdsvis 8 og 9. Knivene 8 og 9 rager stort sett radialt ut fra knivskivene 6 og 7, og er fortrinnsvis festet lett utskiftbart på knivskivenes underside. Den gjensidige avstand mellom akslene 2 er slik at banene som skjærekantene på knivene 8, 9 beskriver under dreiningen av skivene 6, 7 overlapper praktisk talt hele den radiale dimensjon for skjæreeggen. Dimen-sjonene på rammen 1 i bevegelsesretningen som er betegnet med en pil 10, er slik at overlappingspunktet A for banene som beskrives av ytterkantene på knivene 8, 9 ligger foran frontveggen på rammen, og dersom rammen er utstyrt med en beskyttelsesbøyle parallelt montert i forkant, skal overlappingspunktet A sogar befinne seg foran denne beskyttelsesbøylen.

På hver aksel 2 er det mellom topplaten 3 og bunnplaten 4 montert et flatt tannhjul 12, og mellom de to aksler 2 er det i samme plan og parallelt med akslene 2 dessuten montert to mellomaksler 11 som bærer likeartete flate tannhjul 12'. Til høyre for det høyre tannhjul 12 ligger tre ytterligere mellomaksler 14, 15T 16 påmontert likeartete flate tannhjul 17, 18, 19. Tannhjulet 19 blir drevet på en måte som vil bli nærmere beskrevet, og dette tannhjul driver via mellomhjulene 18, 17 det første tannhjul 12,

de to mellomhjul 12' og det andre tannhjul 12 og endelig begge akslene 2 som skivene 6, 7 er montert på, slik at skivene 6, 7 har motsatt dreieretning og at begge skivenes bevegelsesretning i det mellomliggende overlappingsområde er rettet bakover, altså motsatt hele maskinens bevegelsesretning 10. Under dreining av begge knivskivene kan knivene 8 og 9 ikke berøre hverandre siden diameteren på skiven 6 som kniven 8 befinner seg på er 90° forskjøvet i forhold til diameteren på skiven 7 som kniven befinner seg på. Under arbeid blir veksten skåret av knivene 8 og 9, og den avskårne vekst blir transportert bakover over oversiden av skivene 6, 7,slik at veksten blir svært løst fordelt over hele bakken bak maskinen, eller avlegges i skårer, idet ikke inntegnete' ledeplater eller liknende kan anvendes herfor. Ved å anvende spesielle ledeplater kan det endog slåes til en eneste skåre. Under slåtten kan den avskårne vekst ved hjelp av et transportbånd, ikke inntegnet, som befinner seg like bak den kasseformete ramme transporteres bort.

På den ytre ende av den kasseformete ramme 1 og under denne er det montert en slede med meget flat form. Den kasseformete ramme kan bygges meget lav, slik at knivene 8, 9 kan arbeide i en høyde av ca. 4 cm over bakken.

For å kunne anbringe slåmaskinen på siden av en traktor og slik at den kan drives av kraftuttaket på traktoren er det på den innerste ende av rammen 1 montert et hus 23 som den allerede nevnte siste mellomaksel 16 rager inn i. På den øvre ende bærer hjelpeakselen 16 et kjegletannhjul 20 som står i inngrep med et kjegletannhjul 21 som er festet på en horisontal aksel 22 som for-løper i maskinens bevegelsesretning og rager ut fra huset 23. Forsiden og baksiden av huset 23 bærer koaksialt med akselen 22 og tapper 24 og 25, og ved hjelp av disse tappene 22, 23 er slåmaskinen opphengt dreibart i et ikke inntegnet bærestativ som hører til traktorens utstyr. Gjennom huset 23 er ført et rør 26 for påfyl-ling av olje i rammen 1.

Akselen 22 kan drives av traktorens kraftuttak med et slikt utvekslingsforhold at knivene roterer med 3000 omdreininger i mi-nuttet.. Slåmaskinens bærestativ kan kobles sammen med traktorens hevemekanisme, slik at slåmaskinen under bruk sleper over bakken på tvers av bevegelsesretningen og under transport kan heves opp i loddrett stilling ved å svinges om tappene 24, 25. Ved hjelp av hevemekanismen kan slåmaskinen eventuelt innstilles i en høyere arbeidsstilling parallelt med bakken eller rettes på skrå oppover eller nedover for å bearbeide skråninger eller hekker.

Slåmaskinen kan imidlertid også monteres mellom traktorens forhjul og bakhjul, se fig. 13.

Gjenstopping av maskinen er utelukket, selv ved meget harde vekster, og små steiner eller liknende er ikke farlige. Por å unngå større hindringer som store steiner og liknende kan hele slåmaskinen være bortsvingbar bakover, se fig. 8 og 9. Eventuelt kan knivene være således dreibart forbundet med skivene at de under på-virkning av sentrifugalkraften selv finner automatisk frem sin gunstigste skjærestilling. Derved kan knivene ved sammenstøt med særlig harde gjenstander svinge bort under kanten på skivene for så ved hjelp av sentrifugalkraften igjen å bringes tilbake i skjærestilling.

Por å hindre at vekster som er kuttet av knivene og ført med mellom knivskivene blir kuttet en gang til, kan knivskivene gis et bestemt utseende, se fig. 4-7. Knivskiven 30 ifølge fig. 4 og 5 består av en tynnvegget, hvelvet, for eksempel klokkeformet sentral del 31 og to tilsluttende, sideveis liggende flenser 32, 33 montert diametralt overfor hverandre i plan vinkelrett på aksen 34 og rettet så å si radialt ut fra denne. Ifølge fig. 4 og 5 er om-kretsformen på flensene 32, 33 nærmest trekantet og i toppunktet for hver trekant befinner kniven, henholdsvis 35 og 36, seg, som består av en stålplate. De to trekantsidene, henholdsvis 38, 39

og 40, 41,som danner toppvinkelen for flensene, er rettet tangen-tialt til den sentrale del 31 av knivskiven. Med hensyn til den med en pil 42 angitte dreieretning for knivskiven er trekantsidene 38

og 41 på flensene 32, 33 forkantene, og fra disse forkantene, henholdsvis 38 og 41, løper overflaten av flensene 32 og 33 i retnin-gen for den diameter som forbinder mellom knivene 35 og 36 skrått oppad for å anta en radius i området for kniven 35, 36 hvor overflaten sett mot aksen stiger noe for så å gå over i den hvelvete sentrale del 31. Ved utførelsen ifølge fig. 4 og 5 stiger overflaten av sidestykkene 32, 33 litt forbi radiene henholdsvis 43a og 43b for så plutselig å falle av, slik at det dannes en kant henholdsvis 44 og 45. Pra denne kant 44, 45 til bakkanten 39, 40 er overflaten på flensene 32, 33 flat.-

Knivene 35, 36 er festet i en fordypning henholdsvis 46, 47

i toppunktet for flensene 32 og 33 på en slik måte at knivene ikke rager opp over overflaten på sidestykkene 32 og 33. Den ytre del av knivene 35, 36, som er forsynt med egger 48, 49 er rettet radialt ut fra knivskivene. Knivene 35, 36 skrår litt opp imot aksen 34.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 4 og 5 er flensene utført massive og har en flat underside 50, 51 som ligger i et radialplan til knivskiven. Den sentrale del 31 av knivskiven er hul og består av en hvelvet toppvegg 31 og en bunnvegg 52 som ligger i et radialplan, mens disse er forbundet med hverandre over en sylindrisk vegg 53 som omslutter et nedenfor åpent rom. Med lite spillerom ligger det i dette rom en stasjonært på rammens dekkplate festet muffe 54, som akselen 2 er lagret i over kulelagre 55. Som tidligere beskrevet, rager akselen 2 ved sin underside inn i rammen 1 og er der påmontert et tannhjul 12. Den øvre enden av akselen 2 bærer en plate 46 som ligger i et radialplan, og" som knivskiven fastholdes til ved hjelp av en skrue 57. Skruen 57 er ført gjennom en avrundet skive 58, gjennom den midtre del av den hvelvete skivedel 31 og gjennom platen 56 til et gjenget hull i akselen 2. Skivens 58 hvelving er tilpasset etter hvelvingen for den sentrale skivedel 31. Medbringertappen 59 er festet i platen 56

og går gjennom skivedelen 31 og opp i blindhull i skiven 58.

Den sentrale skivedels 31 bunnvegg 52 ligger litt høyere enn underkanten 50 og 51 på flensene 32, 33, slik at det dannes en av-trapping med en sylindrisk vegg 60. Denne sylindriske vegg 60 beveger seg med lavt spillerom om en krage 61 som er festet stasjonært på den kasseformete rammes dekkplate og som er koaksial med akselen 2. Derved hindres det at der trenger små deler av de avskårne vekstene inn til drivakselen 2.

Eventuelt kan det på forkantene 38, 41 av flensene 32, 33 være påmontert et platestykke 62, 63 som tildels rager utenfor forkantene 38 og 41 og som sett fra siden (fig. 4a) løper skrått oppover. Disse platestykkene 62, 63 virker som vifteblader og av-gir en luftstrøm som retter vekstene opp før de blir kuttet.

Når knivskiven ifølge fig. 4 og 5 anvendes i en slåmaskin, for eksempel den i fig. 1-3, blir strå som er kuttet av en kniv vedfskivens dreining ført mot overlappingsområdet for to knivskiver som arbeider sammen, hvor stråene møter den skrått oppadstigende overflate på forsiden av den flens som kommer først, hvorved de avskårne strå får en bevegelseskomponent rettet oppover, og under bevegelsen bakover gjennom overlappingsområdet kan det ikke lenger komme i berøring med knivene fra begge knivskivene. En annen fordel med knivskiver utstyrt med flenser ifølge fig. 4 - 5 er at to knivskiver som arbeider sammen kan ligge tettere opp til hverandre enn ved sirkelformete knivskiver, uten at knivene på to naboskiver be-røjer hverandre.

De samme fordeler oppnås ved utførelsesformen ifølge fig. 6 og 7, hvor den sentrale hvelvete del 71 av knivskiven 70 og de. to sidestykkene 72, 73 danner et hele som kan presses av jernplate eller formes av plast..I hovedsaken er knivskiven 70 i fig. 6 og 7 lik knivskiven 30 i fig. 4 og 5, men flensene er her bredere og deres radialt ytterstliggende kant er fremkommet som en del av en med aksen 34 konsentrisk forløpende sirkel. Videre er det her in-gen trappeformet overgang mellom den forreste og bakerste del av flensoverflaten. Plensoverflaten er her fortrinnsvis noe hvelvet for å meddele de avkuttete stråene de oppadrettete bevegeIseskom-ponenter i deres bevegelse. Disse bevegelseskomponenter kan også oppnås ved påmonterte strimler 74, 75 som for eksempel kan festes med skruer 76 langs de i dreieretningen 42 forrestliggende side-kanter på flensene 72, 73. Disse strimler 74, 75 kan bestå av sli-testerkt materiale og er lett utskiftbare etter.slitasje. Foruten å levere de oppadrettete bevegelseskomponenter for de avkuttete stråene sørger også disse strimler for å holde toppveggen på den kasseformete ramme ren.

I denne utførelsesform er knivene 77 montert dreibart under flensene 72, 73, slik at sentrifugalkraften holder dem i den utadragende stilling. Dersom skiven under arbeid støter mot en stein eller liknende, vil knivene svinge tilbake under flensene for så igjen av sentrifugalkraften å bringes ut i arbeidsstilling igjen.

I denne utførelsesform er det på undersiden av knivskiven 70 montert en nedadrettet sylindrisk krage 78 i overgangsområdet mellom den hvelvete sentrale del 71 og flensene 72 og 73, og denne krage 78 løper med en liten klaring i et spor 80 som er konsentrisk om aksen 34 i en plate 79 som er festet til toppveggen i den kasseformete ramme 1. Kragen 78 og sporet 80 danner en tetning som hindrer smuss og liknende fra å forurense skivens opplagring. En muffe 81 som inneholder to kule lagre 82 danner, et hele med platen 79. Drivakselen 2 for kniven er opplagret over disse to kulelagre

82 inne i muffen 81. På den nedre ende av akselen 2 som rager inn i rammen 1 sitter tannhjulet 12, og på den øvre ende på akselen fastholdes det ved hjelp av en fortanning 83 en forstivningsplate 84 som er festet mot undersiden av knivskiven 70. Knivskiven 70

er festet til akselen 2 ved hjelp av en skrue.85, og for å hindre smuss å trenge inn i lageret er knivskiven forsynt med en ring-krage 86 som løper rundt forstivningsplaten 84.

Fig. 8 og 9 viser en annen utførelse av rammeenden som er koblet til en traktor. Den kasseformete ramme 1 bærer som tidligere akslene 2 som rager oppover og gjsnnom toppveggen og bærer et tannhjul 12 på undersiden av toppveggen og knivskivene 6 og 7 med kniver 8 og 9 i den øvre ende på oversidgn av toppveggen. Under arbeid beveger slåmaskinen seg i pilens/retning. Knivskivene kan her-under for eksempel være utført som i fig. 4 og 5 eller som i fig.

6 og 7.

Fra rammens 1 venstre endeparti rager det opp en aksel 101, som på den underste ende som ligger inne i rammen, bærer et flatt tannhjul 102,. og på den øvre enden som befinner seg over rammen bærer et kjegletannhjul 103. Mellom tannhjulet 102 og tannhjulet 12 som sitter på knivskiven 7 befinner det seg i- rammen 1 en rekke mellomhjul 104, 105 og 106 som er opplagret på mellomaksler i rammen 1. Disse overfører driften fra akselen 101 til tannhjulet 12.

Under den venstre ende av rammen 1 befinner det seg en sledemeie 13, og ved samme ende er topplaten på rammen 1 utvidet konsentrisk om akselen 101. Et hus 107 er over et kulelager 108 anbrakt dreibart på utvidelsen av rammen 1. Kulelageret befinner seg i en bred, flat, nedre husdel 109, og akselen 101 er ført gjennom en åp-ning i toppveggen i husdelen og topp til den øvre del av huset 107 hvor den bærer et kjegletannhjul 103. Kjegletannhjulet 103 arbeider sammen med et kjegle tannhjul 110 som sitter på en aksel 111,

som forløper i maskinens bevegelsesretning og rager ut av huset 107 både på forsiden og baksiden. For drift til slåmaskinen kan akselen 111 tilkobles traktorens kraftuttak ved sin forreste eller bakerste ende. Akselen 111 rager ut av huset 107 gjennom hultapper 112, og om disse tapper er slåmaskinen svingbart opphengt i bærestativet på traktoren. Bærestativet er forbundet med traktorens løfteanordning, slik at ved å betjene denne kan slåmaskinens ar-beidshøyde innstilles såfremt man ikke ønsker å la maskinen hvile på sledemeien. Videre kan bærestativet utstyres med en innretning til å svinge rammen 1 om tappene 112, slik at rammen kan forbli i oppreist stilling under transport over vei.

Ved hjelp av kulelageret 108, som befinner seg mellom huset 107 og rammen 1, er rammen 1 også svingbar i horisontalplanet om akselen 101. Mellom kulelagerets 108 ytterring og veggen i husdelen 109 er det lagt inn en pakning for å hindre at smuss trenger inn og at smøremiddel lekker ut. Ved at rammen 1 er svingbar i horisontalplanet kan beskadigelse av knivskivene eller andre deler av slåmaskinen unngås ved sammenstøt med harde hindringer, for eksempel steiner.

Mellom et hull 115 i den forreste del av sledemeien 13 og et fast punkt 113, for eksempel en del på traktoren, er det festet en trekkfjær 114, for å holde rammen 1 i den vanlige arbeidsstilling, som er vist i fig. 8. Istedenfor trekkfjæren 114 eller i tillegg til denne kan en hydraulisk eller pneumatisk sylinder 116 være montert mellom den forreste del av sledemeien 13 og et fast punkt 117 på traktoren. Ved å påvirke sylinderen 116 kan slåmaskinen stilles i en vilkårlig vinkelstilling i forhold til traktoren.

Som begrensning av de to ytterste stillinger for rammen 1

er det på huset 107 montert en vertikalt bevegelig stift 118 som samvirker med et spor 119 som er anbrakt konsentrisk om akselen 101 over en kvartsirkel på en sidoflens 120 i rammen 1.

Stiften 118 er fjærbelastet og kan eventuelt beveges meka-nisk eller for hånd. De to ender av sporet 119 virker som anslag ved rammens svingebevegelse og samtidig fikserer de rammen i de to ytterstillinger, idet sporendene er kuleformig utvidet (se ved 121) og det likeledes kuleformete hode på stiften 118 griper inn i disse ved de ytterste svingestillinger for rammen. Ved overskridelse av

en viss kraft, bestemt av fjærkraften, lar stifthodet seg bevege ut av den kuleformete utvidelse ved sporets 119 ende, mens stifthodet glir over den øvrige del av sporet 119.

Som ytterligere beskyttelse for knivskivene er det montert platesegmenter 122 på rammens 1 forside koaksialt med akslene 2, og disse befinner seg altså under den forreste del av knivene og beskytter disse. Platesegmentene 122 er slik dimensjonert at bare eggen på knivene stikker radialt frem utenfor segmentene.

Under bruk kan rammen 1 med sledemeien 13 svinge bakover mot kraften fra fjæren 114, dersom rammen eller segmentene 122 stø-ter mot en hindring, for eksempel en stein som sitter fast i marken. Når denne hindring er passert, vil fjæren 114 atter svinge rammen 1 automatisk tilbake til arbeidsstilling. Dette hindrer beskadigelse av rammen 1 og knivene. Riktignok kan knivene skades ved berøring med stein eller liknende, men disse er Dette å skifte ut og kan dessuten være montert svingbart slik at de ved å svinge tilbake lien under knivskivene delvis beskyttes av disse. Dersom sylinderen 116 blir anvendt, kan traktorføreren svinge rammen 1 tilbake førenn maskinen støter mot hindringen, slik at også skade på knivene unngås helt.

I utførelsesformen ifølge fig. 10 og 11 er fire knivskiver 123, 124, 125 og 126 montert på den kanalformete rammen 1. Tilsvarende utførelsen i fig. 1 befinner sledemeien 13 og et hus 23 som inneholder drivanordningen, seg atter på venstre ende av rammen 1. Driften foregår.fra en aksel 127 som forløper i maskinens bevegelsesretning, over tannhjulene i huset 23 og over tannhjulene inne i den kanalformete ramme 1 til knivskrene 123-126. De for-sk^Llige knivskivenes dreieretning er antydet i fig. 10 med piler, . og ved betrakting av figuren fremgår det at skivene 123 og 124 danner et samarbeidende par som fører de avkuttete vekstene over deres overlappingsområde og hovedsakelig over knivskiveoverflatene og bakover. Skivene 125 og 126 danner på tilsvarende måte et samarbeidende par. I denne utførelsen er overflaten på skiven 126 forsynt med en koaksial trommel 128 som roterer sammen med skiven 126 og som tjener til å holde den stripen av marken som den beveger seg over fri for avkuttete vekster, slik at det ved neste arbeidsgang vil være en fri markstripe til stede, som traktorhjulene kan kjøre på. Trommelen 128 er samtidig skiven 125 behjelpelig med å føre de avkuttete vekstene bakover.

Fig. 10 og 11 viser en utførelsesform for bærestativet som slåmaskinen er tilkoblet traktoren med. Dette bærestativ består av en trearmet ramme 129 hvis tre armer er forbundet med traktorens trepunktsopphengning, og denne ramme 129 er forsynt med lagrings-punkter for en sideveis utadragende nedre bærearm 130 og en sideveis utadragende øvre bærearm 131. I den enden av den nedre bærearm 130 som vender bort fra rammen 129 er maskinens hus 23 påleddet, og i et mellomliggende punkt på bærearmen 130 er det pSLed-det et oppadragende mellomstag 132. Den øvre bærearm 131 er med den ende som vender bort fra rammen 129 påleddet i et mellomliggende punkt på mellomstaget 132.1 rammen 129 er d.et videre lagret en mellomaksel 133 hvis forreste ende er koblet til traktorens . , driTkraftuttak og hvis bakerste ende bærer en remskive 134. På akselen 127 som rager ut fra huset 29 sitter det likeledes en remskive 135, og over disse remskiver 134 og 135 er lagt et flertall kileremmer.

Eti stang 136 er i den ene ende leddet til den øverste ende av me 1.1 oms tåget 132 og ved sin annen ende leddet til den øvre ende av en stort sett vertikaltstående del 137 som er i ett stykke med en horisontal del 138 som er fast forbundet med den kanalformete ramme 1 i dennes ytterste ende og er rettet bakover.

Over stangen 136 er den ytterste ende av den kasseformete ramme 1 opphengt i bærestativet 129, slik at rammen 1 kan gjøres lettere i vekt enn om den var helt selvbærende. Dette gjør det mulig å gi rammen 1 en lav høyde, slik at skjæringen av veksten kan foregå tettere ved marken. Videre befinner det seg en annen sledemeie 139 under den horisontale del 138, slik at rammen 1 er støt-tet i begge ender under arbeid i jevnt lende.

Ved denne utførelse er riktignok rammebjelken 1 svingbar om akselen 127 i huset 23 i begrenset utstrekning, men hensikten er hovedsakelig å holde rammebjelken 1 vannrett når bærestativet heves for høydeinnstilling. Ved kjøring på vei kan i denne utførelse hele maskinen svinges 90° bakover om den vertikale aksel 140 på rammen 129.

Ved utførelsen i fig. 12, 13 og 14 er slåmaskinens bærestativ ikke anbrakt bak traktoren, men mellom traktorens forhjul og bakhjul, hvorved traktorføreren får bedre oversikt over arbeidet. Bærestativet består her i det vesentlige av en bærearm 141 som strekker seg fra slåmaskinens gearboks 142, på tvers under traktorens understellsramme, og som er påleddet på traktorens venstre side. Driften av akselen 143 i gearboksen 142 skjer over en koblingsaksel 144 som over en remdrift 145 er koblet til traktorens kraftuttak.

Ved denne utførelse er knivskivene, som ligger fritt på oversiden av den kasseformete ramme 1, skjermet av en platekappe 146 som er forbundet med rammen 1 ved hjelp av stenger 147 og 148

i et slags parallellogram-opphengningssystem. Kappen 146 er videre forbundet med bærearmen 141 via en påleddet arm 149, slik at når den kasseformete ramme 1 svinges om akselen 143 ut av horisontal-stillingen og opp i kjørestilling, tvinger armen 149 parallello-grammet som dannes av kappen 146, stengene 147, 148 og rammen 1 å legge seg flatt, slik at kappen 146 i oppreist stilling ligger tett inntil rammebjelken 1. Derved blir maskinens plassbehov i oppreist stilling minsket,og det forhindres at slåmaskinen kan svinges lenger opp enn i en skrått oppreist stilling, da kappen 146 ellers ville støte mot traktoren. Den oppklappete stillingen er antydet ved de stiplete linjene i fig. 12. Kappen 146 er i den

enden som er nærmest traktoren forsynt med en sliss 150 som gir plass til armen 149 ved oppsvingning av slåmaskinen.

I fig. 15 og 17 er det antydet en utførelse hvor driften av de enkelte knivskivene går over en enkel gjennomgående aksel 151 montert i lengderetningen for den kasseformete ramme 152. I nærheten av hver enkelt knivskive er det på denne aksel montert et kjegletannhjul 159. For å gi plass til disse kjeglehjulene i rammen 152 uten at byggehøyden av rammen øker, er det umiddelbart under hvert kjeglehjul i bunnplaten på rammebjelken 152 anbrakt en nedadrettet fordypning 154 som er utformet slik at de samtidig virker som sledemeier eller glidesko. Oversiden av rammebjelken 152 i den ende som vender mot traktoren bærer igjen en gearboks 155, hvorfra det rager ut i maskinens bevegelsesretning en drivaksel 156 som er påmontert et kjegletannhjul 157 inne i gearboksen 155. I gearboksen er opplagret en vertikal aksel 158 hvis øvre ende bærer et kjegletannhjul 159 som står i inngrep med kjegletannhjulet 157 på drivakselen 156. Den nederste ende av den loddrette aksel 150 bærer et kjegletannhjul 160, som står i inngrep med et kjegletannhjul 161

på enden av den gjennomgående aksel 151.

På rammebjelken 152 under kjeglehjulet 161 er det også en forsenkning 162 som gir plass for kjeglehjulet 161 og for et lager 163 for akselen 151 og som dessuten tjener som sledemeie.

I nærheten av hvert kjeglehjul 153 ligger det i fordypningene 154 et lager 164 for den gjennomgående aksel 151, og over fordyp-ningen 154 ligger det en oppadhvelvet del 165 av rammebjelken 152, avstivet ved hjelp av en dermed sammensveiset koaksial skål 166. En bøssing 167 er festet koaksialt i delene 165 og 166, og i denne bøssing er det opplagret en vertikal aksel 168 hvis underside bærer et kjeglehjul 169 som står i inngrep med kjeglehjulet 153. De på hverandre følgende tannhjul 153 for de forskjellige knivskivene 170 er vekselvis anbrakt til høyre og til venstre for det tilhø-rende kjeglehjul 169, slik at de på hverandre følgende knivskivene 170 vekselvis drives høyre- og venstredreiende.

Hver knivskive 170 er festet på den øvre ende av den tilhø-rende vertikale aksel 168 som rager opp over den kasseformete rammen 155, over et nav 171 anbrakt sentralt i knivskiven. Knivskiven 170 består av en kjgleformet skive 172 som på to diametralt mot-sattliggende steder av sin underkant bærer en knivskive 173, samt en skål 174 som ved ytterkanten er sveiset sammen med skiven 172 og ved innerkanten med navet 171.

Figurene 17-20 viser en utførelsesform hvor knivskivene 175

drives av rette, flate tannhjul 177 som er anbrakt i deler 178 av den kasseformete rammes hulrom og rager frem i maskinens lengderet-

ning. Frontveggen i rammen 176 er dessuten utbule t. Me 1.1 omh jule ne 179 ligger lenger tilbake, altså i hoveddelen av rammebjelkens 176

hulrom. De fremspringende deler 178 er, sett ovenfra, hovedsakelig trekantet med avrundete vinkler. Ved at knivskiven 175 har fått en fremskutt stilling i forhold til rammebjelken 176, har man på den ene siden oppnådd at den største del av knivskivenes 175 undersider er beskyttet av rammebjelken 176 selv og av dennes forreste frem-

spring 178, og på den annen side at maskinen skjærer bedre. Overlappingspunktet for de skjærende deler av knivskivene 175 skal jo ligge foran forsiden av rammebjelken 176, og dersom rammebjelken er rett, kan skall, avner og liknende lett avsette seg på forsiden av rammebjelken og således bygge opp en skorpe som øker dennes tykkelse, slik at overlappingspunktet for de skjærende deler til slutt ligger over skorpen og at slåmaskinen ikke lenger vil skjære eller transportere riktig.

I fig. 18 og 19 er utbuktningene 178 forlenget fremover til

like innenfor skjæresirklene for knivene 180, og undersiden er i retning fremover noe oppoverbøyet omtrent som en glidesko, slik at disse deler, som i jevnt lende er fri fra bakken, i ujevnt terreng sørger for god tilpassing etter marken.

I overlappingsområdet mellom to sammenarbeidende knivskiver

175 kan det være anbrakt fremstående tinner som hindrer steiner fra å klemme seg fast mellom skivene. Disse tinner 181 kan også

være bøyet meieliknende oppad.

Som angitt i fig. 20 kan rammebjelken 176 ha et tverrsnitt

som avtar mot ytterenden, slik at man over hele dens lengde oppnår samme stivhet og sparer vekt. Sledemeiene 182 ved innerenden og 183 ved ytterenden vil da av rammebjelken ha innbyrdes forskjellig høyde for å kunne holde alle knivskivene 175 i samme avstand fra bakken.

Claims (13)

1. Slåmaskin med en avlang, flat, kasseformet ramme som er innrettet til i arbeidsstilling å holdes parallelt med og tett ved jordoverflaten, og hvori det er opplagret et antall oppadragende aksler som er fordelt over rammens lengde og strekker seg opp fra

rammen gjennom dennes overflate og som hver bærer knivskiver som er bestemt til å rotere under maskinens bruk og er anbrakt umiddelbart over rammens overflate, hvor det i rammekassen er anbrakt en drivmekanisme til samtidig drift av samtlige skivebærende aksler, mens knivbanene for to naboknivskiser overlapper hverandre fra et punkt som i maskinens bevegelsesretning ligger foran rammen, karakterisert ved at knivskivene dannes av kniv-bærende skiver (6 og 7, 37, 73 eller 172, 174) som er anbrakt side om side i samme høyde, og slik at selve skivene ikke overlapper hverandre, og at hver skive på oversiden har en stor fri ubrukt overflate som er egnet til å understøtte den felte avling under dennes bakutgående bevegelse, mens knivene (8, 35 og 36, 77 eller 173) dannes av atskilte, ved slaginngrep med avlingen virkende knivlegemer som strekker seg ut fra hver knivskives omkrets.

2. Slåmaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at knivene (8 eller 173) er anbrakt slik på skivene (6 og 7 eller 170) at deres baner strekker seg inn under den eller de tilstøtende knivskiver.

3. Slåmaskin i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvert knivlegeme (8, 36, 37 eller 173) er anbrakt på en skrå, fortrinnsvis konisk, del av knivskiven (6, 7, 30, 70 eller 170) og strekker seg ut fra dennes omkrets tilnærmet parallelt med den skrå del.

4. Slåmaskin i samsvar med et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at hver knivskive (6, 7; 123-126; 170} 175) er forsynt med to diametralt motstående knivlegemer (8, 9; 173; 180), idet knivlegemene (8, 9; 173; 180) på to naboskiver (6, 7; 123-126; 170; 175) er forskutt 90° i forhold til hverandre.

5. Slåmaskin i samsvar med et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at knivskivene (6, 7; 123-126; 170; 175) har parvis mot hverandre rettete omdreiningsretninger.

6. Slåmaskin i samsvar med et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at det område av den ytterste knivskive (7; 126; 170; 175) som ligger forrest i kjøreretningen dreier seg innad.

7. Slåmaskin i samsvar med et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at det over eller under den ytterste knivskive (126) er anordnet et føringsorgan for den felte avling.

8. Slåmaskin i samsvar med krav 7, karakterisert ved at det på den ytterste knivskive (126) er anordnet en koaksial trommel (128).

9. Slåmaskin i samsvar med krav 7, karakterisert ved at det bak den ytterste knivskive er anordnet et førings-organ som kan settes i langsom rotasjon og som eventuelt overlapper den ytterste knivskive delvis.

10. Slåmaskin i samsvar med et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at det under det i kjøreretningen forrestliggende område av skjæresirkelen til hver knivskive (7, 6; 175) er anordnet et beskyttelsesorgan (4a, 122, 178).

11. Slåmaskin i samsvar med et av kravene 1 til 10, karakterisert ved at hver knivskive (30; 70) består av en sentral del (31; 71) med hvelvet overflate og to fra denne utra-gende, diametralt motstående anbrakte sideflenser (32, 33; 72, 73) som stort sett er anordnet i et på den tilhørende vinkelrett plan og som ved deres ytterender bærer minst ett knivlegeme og fra sitt overgangsområde med den hvelvete sentrale flate er avsmalnende i retning mot kni <p> legemet.

12. Slåmaskin i samsvar med krav 1 eller 8, karakterisert ved at det til en del som strekker seg oppad i det ytterste rammeområde er leddet enden av en arm (136) hvis andre ende er leddet via ytterligere deler (131, 132) til en bæreramme (129, 130) for å forbhde rammen (1) med en traktor.

13. Slåmaskin i samsvar med krav 12, karakterisert ved at den del (137) som strekker seg oppad er utformet i ett med en del (138) som rager bakut fra den ytterste rammeende.