NO120253B - - Google Patents

Description

Tilsetningsmidler, spesielt for smøreoljer, og fremgangsmåte til fremstilling av disse tilsetningsmidler.

Denne oppfinnelse angår nye, komplekse organiske metallforbindelser eller blandinger og materialer inneholdende disse. Oppfinnelsen angår særlig kompleksforbindelser eller blandinger av metallsalter og organiske syrer, bestående av metallsalter av karbonsyre (r) med lav molekylvekt som ikke overstiger 102 og av karbonsyrer med middels molekylvekt, nemlig mellom 124 og 176, samt materialer inneholdende slike stoffer.

I sin alminnelighet angår oppfinnelsen

materialer som ikke inneholder såpe av høyere fettsyrer, og det karakteristiske ho-vedtrekk ved materialene ifølge oppfinnelsen er at de består av eller inneholder kompleksforbindelser eller blandinger av minst ett metallsalt av en karbonsyre med lav molekylvekt, inneholdende fra 1 til 3 kullstoffatomer pr. molekyl og minst ett metallsalt av en karbonsyre med middels molekylvekt, nemlig med fra omkring 7 til 10 kullstoffatomer, samt at mol-forholdet mellom karbonsyre med lav molekylvekt og karbonsyre med middels molekylvekt ligger over mellom 2 til 1 og under 40 til 1.

Materialene ifølge oppfinnelsen omfatter nye og fordelaktige smøremidler av forskjellige typer. Materialene inneholdende tilsetningsmidlene ifølge oppfinnelsen er særlig funnet å ha utmerkede egenskaper ved meget høye trykk foruten andre egenskaper som er ønskelige i smøremidler.

Oppfinnelsen er basert på den erkjen-nelse at karbonsyrer med middels molekylvekt og som ligger utenfor området for de vanlige såpedannende syrer, kan brukes i stedet for de karbonsyrer med høy molekylvekt, nemlig fettsyrene som tidligere er an-vendt, til fremstilling av nye arter kompleksforbindelser og blandinger med salter av syrer med lav molekylvekt. Det er også funnet at når man bruker karbonsyrer med middels molekylvekt, kan et mol-forhold så lavt som 2 til 1 av karbonsyre med lav molekylvekt til karbonsyre med middels molekylvekt effektivt brukes.

De nevnte kompleksforbindelser eller blandinger fremstilles ifølge oppfinnelsen av minst ett metallsalt av en karbonsyre med lav molekylvekt inneholdende fra omkring 1 til 3 kullstoffatomer og minst ett metallsalt av en karbonsyre med middels molekylvekt inneholdende fra omkring 7 til 10 kullstoffatomer.

Med karbonsyre med middels molekylvekt menes her de alifatiske karbonsyrer som inneholder fra omkring 7 til 10 kullstoffatomer og med middel kjedelengde og molekylvekt i sammenlikning med karbonsyrene med lav molekylvekt og høy molekylvekt.

Den nøyaktige natur av komplekssaltene eller blandingene ifølge oppfinnelsen er ikke helt klar. Den temperatur som brukes ved deres fremstilling synes å ha en av-gjørende innflytelse på deres fysikalske og kjemiske egenskaper. Når således saltene oppvarmes til en temperatur på omkring 66 til 93° C (efter eller under fremstillingen ved samnøytralisasjonen av vedkommende syrer), er der indikasjoner på at de resulterende produkter danner en fysikalsk blanding. Denne blanding er vandig, idet den inneholder reaksjonsvannet eller vann inn-ført med reaksjonskomponentene. Den mengde vann som er tilstede i de vandige blandinger av metallsaltene, kan variere i høy grad. I alminnelighet har man imidlertid tilstede omkring 0,5 til 15 vektpst., fortrinnsvis 1 til 5 vektpst. vann beregnet på totalvekten av den vandige blanding av metallsaltene. Når den temperatur som brukes ligger innen området fra omkring 121 til 177° C, viser det seg at man får en blanding, men denne blanding er vannfri og dens egenskaper skiller seg i fremtredende grad fra egenskapene hos den forannevnte blanding. Når man på den annen side bruker temperaturer på over 204° C, er det nesten sikkert at blandede komplekssalter dannes.

Røntgenstråle-dif raksj onsspektra av forskjellige komplekssalter ifølge oppfinnelsen, dvs. komplekssalter som inneholder minst 2 mol karbonsyre med lav molekylvekt pr. mol karbonsyre med middels molekylvekt, viser et mønster som klart er uoverensstemmende med mønsteret for en fysikalsk blanding av saltene av karbonsyrene med lav molekylvekt og saltene av karbonsyrene med middels molekylvekt. Røntgenstråle-dif raksj onsmønstrene for kompleksforbindelser- sammensatt av de samme salter av karbonsyre med lav molekylvekt og av karbonsyre med middels molekylvekt, men som er forskjellig med hensyn til mol-forholdet syrer med lav molekylvekt til syrer med middels molekylvekt viser forskjelligheter som tyder på at der eksisterer forskjellige kjemiske for-bindelser og ikke varierende fysikalske blandinger av de samme kjemiske forbin-delser. De temperaturer til hvilke blandingene av salter av karbonsyrer med lav molekylvekt og salter av karbonsyrer med middels molekylvekt oppvarmes eller brin-ges til å reagere med hverandre, vises av røntgenstråle-dif raksj onsspektra å være viktige.

I det følgende vil uttrykket «komplekssalt» bli brukt om produkter som er erholdt ved å oppvarme sammen eller ved å la reagere med hverandre blandinger av salter av karbonsyre med lav molekylvekt og salter av karbonsyre med middels molekylvekt til temperaturer på minst 204° C.

Ifølge foreliggende oppfinnelse kan de nevnte kompleksforbindelser eller blandinger føres inn i mange forskjellige flytende eller halv-flytende materialer av naturlig eller syntetisk opprinnelse for å forbedre brukbarheten av slike materialer. I en særlig utførelsesform for oppfinnelsen føres de inn i mineralske smøreoljer og/eller syntetiske smøreoljer i mengdeforhold for fremstilling av smørefett, nemlig fra omkring 5 til 49 vektpst., fortrinnsvis 10 til 30 vektpst., hvorved der fåes smørefett med meget gode egenskaper ved høy belastning og med en høy stabilitet ved høye temperaturer. Kompleksforbindelsene eller blandingene ifølge oppfinnelsen kan også brukes i relativt små mengdeforhold, f. eks. fra omkring 2 til 4 vektpst. for fortykningsmidler i malinger på oljebasis, som dispergeringsmidler og korrosjonshindrende midler i residuum-brenselsoljer, som rensende tilsetningsmidler i mineralske smøremidler eller syntetiske smøremidler særlig for kjøretøyers mo-tor, som høytrykks og metallbindende tilsetningsmidler for væsker for bearbeidelse eller kapning av metaller, i smøremidler for utvekslinger, som fungiside bestanddeler i konserveringsmidler for tre og tekstilmate-rialer og i sprøytevæsker for anvendelse i jordbruket. Ved hjelp av disse kompleksforbindelser eller blandinger er det — hva der er uventet — mulig stabilt å dispergere i oljemedia salter som i seg selv er lite eller ikke oppløselige i oljer og således også å føre inn i oljemedia eller ikke vandige, organiske media overordentlig høye konsen-trasjoner av et metall som kan være det effektive belastningsbærende middel.

Karbonsyrene med lav molekylarvekt som brukes ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter mettede og umettede karbonsyrer med fra omkring 1 til 3 kullstoffatomer. Blandt disse syrer er maursyre, eddiksyre, propionsyre, melkesyre og akrylsyre. Eddiksyre foretrekkes særlig for oppfinnelsens formål. I alminnelighet bør den karbonsyre med lav molekylvekt som brukes ha et forsåpningstall på over 540. Blandinger av karbonsyrer med lav molekylvekt kan også brukes.

Karbonsyrene med middels molekylvekt som brukes, er som foran nevnt, de alifatiske karbonsyrer som har fra 7 til 10 kullstoffatomer, og fortrinnsvis fra 8 til 9 kullstoffatomer. Både mettede og umettede fettsyrer kan brukes, men de mettede fettsyrer foretrekkes. Syrer med forgrenet kullstoff kjede kan brukes, men syrer med uforgrenet kullstoff kjede eller i det vesentlige uforgrenet kullstoff kjede fortrekkes ved fremstilling av relativt faste smørefett. Det foretrekkes å bruke enkeltvis eller i blanding karbonsyrer med middels molekylvekt som har et gjennomsnittlig forsåpningstall fra 310 til 440, særlig fra 320 til 420. Som eksempler på mono-karbonsyrer med middels molekylvekt som tilfredsstiller de ovenfor angitte betingelser, nevnes: 5-metyl-2-heksan-syre heptan-syre (enantinsyre)

oktan-syre (kaprylsyre) 2-etyl heksan-syre C8-okso-syrer

nonan-syre (pelargonsyre) dekan-syre (kaprinsyre) <C>10-oksosyrer.

Nevnte oksosyrer er de som dannes ved den velkjente oksoprosess omfattende syn-tese med kulldioksyd, hydrogen og olefiner som er C7- og C9-polymere av propylen med eller uten noe butylen. Man får herved C8- og C10-oksosyrer. I handelen forekom-mende blandinger av disse syrer med middels molekylvekt kan også brukes.

Valget av metallbestandddelen er i en viss grad avhengig av den bruk kompleksforbindelsene eller blandingene ifølge oppfinnelsen er bestemt for. Jordalkalimetal-lene, kalsium, strontium, og barium, samt magnesium er nyttige for mange av oppfinnelsens formål. Disse metaller gir store fordeler i fortykningsmidler ved fremstilling av smørefett da de tillater å oppnå smørefett med fremtredende egenskaper under høy belastning og med tilfredsstil-lende strukturell stabilitet ved høye temperaturer og under mekaniske påkjenninger selv uten bruk av vanlige høytrykksmidler og stabiliseringsmidler. Kalsium foretrekkes særlig i denne henseende. Jordalkali-metallene skiller seg i denne henseende fra alkalimetallene, dvs. natrium, kalium og litium. Kompleksforbindelser eller blandinger ifølge oppfinnelsen fremstillet med al-kalimetaller har en mindre gel-dannende virkning på oljer enn sådanne kompleksforbindelser av blandinger fremstillet med j ordalkalimetaller.

Andre metaller som er fordelaktige for oppfinnelsens formål er de tunge metaller tilhørende det periodiske systems grupper I, II og IV. Særlig kan oksyder av metaller som kobber, sink og bly brukes enten alene eller sammen med oksyder eller hydr-oksyder av j ordalkalimetaller. Således gir f. eks. kobber og sink kompleksforbindelser ifølge oppfinnelsen fungiside egenskaper. På den annen side øker bly disses evne til å tåle belastninger. Kobolt-kompleksforbindelser kan tjene som katalysatorer i okso-prosessen eller som sikkativer for malinger. Nikkel-kompleksforbindelser kan brukes som hydreringskatalysatorer. Krom-kompleksforbindelser kan tilsettes til brenselsoljer for å hindre korrosjonen på grunn av natriumsalter og mangan-kompleksforbindelser er fordelaktige som sikkativer for malinger og som korrosjonshindrende midler.

Metallbestanddelene i saltene av begge de nevnte typer syrer kan være hvilken som helst eller flere av de ovenfor nevnte metaller. Metallet i saltene kan være det samme eller forskjellige, men i de fleste tilfeller inneholder saltene samme metall.

Komplekssaltene eller de vanlige eller vannfrie blandinger ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved samnøytralisasj on av en blanding av syrene med passende baser, særlig hydrokydene og/eller karbonatene av de ønskede metaller. Samnøy tralisasjo-nen kan utføres in situ i det flytende medium som kompleksforbindelsen skal an-vendes i ved bruken av produktene hvis dette medium er stabilt under nøytralisa-sjonsbetingelsene. Således kan f. eks. de blandede syrer nøytraliseres sammen i en del av eller hele mengden av den smøre olje som danner dispergeringsmediet for et smørefett som skal fortykkes ved hjelp av kompleksforbindelsene. På liknende måte kan samnøy tralisas j onen utføres i brensels-olje eller annet dispergeringsmedium eller flytende oppløsningsmiddel hvis egenskaper skal modifiseres. Denne fremstillings-metode er særlig fordelaktig i tilfelle hvor saltene har samme metallbestanddel. Den temperatur ved hvilken samnøytralisasjo-nen utføres eller den temperatur til hvilken det nøytraliserte materiale oppvarmes er avhengig av den type produkt som ønskes. Når således et komplekssalt skal dannes, ligger den anvendte temperatur over 204° C. Når det ønskes å fremstille en vannfri blanding kan den anvendte temperatur variere med 121 og 177° C. For dannelsen av en vandig blanding brukes temperaturer innen området fra 66 til 93° C. Når dette oppvarmingstrinn utføres i et flytende dispergeringsmedium bør dette ha et koke-punkt som ligger over den temperatur til hvilken det oppvarmes, eller man kan ut-føre varmebehandlingen under trykk.

Kompleksforbindelsene eller blandingene ifølge oppfinnelsen kan også fremstilles ved separat på forhånd å danne en del av eller hele mengden av saltet av karbonsyren med lav molekylvekt og/ eller saltet av karbonsyren med middels molekylvekt, blande saltene intimt og derpå oppvarme til den ønskede temperatur. Denne metode er særlig fordelaktig når forskjellige metaller inngår i saltbestand-delene eller når store mengder av syrene ikke kan lagres.

Kompleksforbindelsene eller blandingene ifølge oppfinnelsen kan når de er fremstillet i flytende dispergeringsmedium eller i oppløsningsmidler, isoleres fra sine dispersjoner eller oppløsninger ved å eks-trahere dispergeringsmediet med oppløs-ningsmidler i hvilke kompleksforbindelsene eller blandingene er uoppløselige. Således er f. eks. heptan et egnet oppløsningsmid-del til oppløsning av mineralske smøre-oljer for isolering av kompleksforbindelsen eller blandingen fra et smørefett. Valget av oppløsningsmiddel avhenger av oppløse-lighetsegenskapene hos det flytende medium som brukes.

Valget av det materiale som kompleksforbindelsene med høyt metallinnhold an-vendes i, er selvfølgelig avhengig av den anvendelse som tilsiktes. I smøremidler kan de rensende evnene og gode egenskaper ved høyt trykk hos kompleksforbindelsene eller blandingene ifølge oppfinnelsen nyttiggjø-res i kombinasjon med mange forskjellige mineralske og syntetiske smøreoljer. Relativt store mengder aktive metaller kan herved føres inn i oljene. I alminnelighet bør smøreoljen ha en viskositet innen området fra omkring 60 til 10.000 SUS ved 38° C og 35—200 SUS ved 99° C, et hellepunkt på omkring 6,7—h59,4° C og et flammepunkt på omkring 177—343° C. Basis for smøreoljen kan også bestå av en blanding av omkring 50—85 vektpst. av en olje med relativt lav viskositet, nemlig 40—70 SUS ved 99° C og omkring 15—49 vektpst av en olje med relativt høy viskositet, nemlig 2200—10.000 SUS ved 38° C. Som ovenfor nevnt kan syntetiske såvelsom mineralske smøreoljer brukes som en del av eller hele smøremidlets flytende fase. Disse oljer omfatter syntetiske smøreoljer av typene kull-vannstoffpolymere, estere, komplekse estere, formal, merkaptal, polyalkylen-oksyd og silikoner eller liknende. Der kan brukes syntetiske oljer som diesterne av alifatiske dikarbonsyrer f. eks. di-2-etyl-hyksyl-sebacat, di-C8-okso-azelat, di-iso-oktyl-azelat og di-C8-okso-adipat. Andre egnede syntetiske oljer er komplekse estere fremstillet av fler-basiske karbonsyrer, fler-verdige alkoholer, en-basiske syrer og/eller en-verdige alkoholer som de glykol-sentrerte eller to-verdige syrer-sentrerte komplekse estere.

Ved fremstilling av smørefett ifølge oppfinnelsen kan komplekssaltene brukes i mengdeforhold på omkring 5—49 vektpst., fortrinnsvis fra omkring 10 til 30 vektpst., beregnet på smørefettets totalvekt. I andre produkter ifølge oppfinnelsen kan mengde-forholdet være så lavt som 1 vektspst. eller til og med 0,1 vektpst. når den ønskede effekt av metallbestanddelen bare er kata-lyttisk som i sikkativer for malinger eller korrosjonshindrende, f. eks. ved at metall-bastandelen forbinder seg med en korroderende aske efter forbrenningen.

Kompleksforbindelsene eller blandingene kan også fremstilles i mineralske smøreoljer eller syntetiske smøreoljer med lav viskositet og den resulterende blanding derpå blandes med en mineralsk smøreolje og/eller en syntetisk smøreolje med høyere viskositet for å fremstille smørefett ifølge foreliggende oppfinnelse. De nevnte komplekssalter med høyt metallinnhold kan også tjene som dispergerende tilsetningsmidler og korrosjonshindrende midler for brenselsoljer. Ved denne anvendelse av oppfinnelsen oppnåes særlige fordeler når man tilsetter kompleksforbindelsene til residumbrenselsoljer med høyt askeinnhold, spesielt til slike oljer med høyt innhold av vanadin. Når slike residumbrenselsoljer forbrennes overføres vanadinet til oksyder og vanadater som er flyktige under for-brenningsbetingelsene og som virker i yt-terst høy grad korroderende på selv de mest korrosjonsbestandige stållegeringer ved høye temperaturer. Som det er vel kjent i teknikken kan denne korrosjon forhindres ved tilsetning av jordalkalimetallforbindel-ser eller magnesiumforbindelser, særlig kalsium og magnesiumforbindelser til oljen. Tilsetning av disse metaller i form av kom-pleks-forbindelser ifølge oppfinnelsen med et høyt innhold av metaller, øker konsen-trasjonen av de tilsatte metaller på samme tid som man unngår de vanskeligheter med hensyn til bunnfelling som man har ved tilsetning av de vanlige korrosjonshindrende midler av jordalkalimetalltypen. I alminnelighet er tilsetning av omkring 0,02 til 2 vektpst. av komplekssalter tilstrekkelig for dette formål, idet de særlig fordelaktige mengdeforhold er avhengige av kompleks-saltenes metallinnhold.

Den rensende evne og de gode egenskaper ved høyt trykk hos kompleksforbindelsene eller blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse kan nyttiggjøres i smøremidler for andre formål enn fremstilling av smøre-fett. Også i slike tilfeller er det ønskelig å føre inn relativt store mengdeforhold av aktivt metall i oljen uten at man får pro-blemer med hensyn til bunnfelning. Både mineralske smøreoljer og syntetiske smøre-oljer kan brukes. Således fikk man meget gode resultater ved innføring av vannfri saltblandinger ifølge oppfinnelsen i smøre-oljer for anvendelse som smøremidler i den øvre del av sylinderen i dieselmotorer for bruk i skip.

Komplekssaltene kan tilsettes til smøre-midler for bearbeidelse av metaller, som skjæreoljer «drawing compounds», smimid-ler osv. av mineraloljetypen eller emul-sjonstypen for å forbedre slike smøreoljers egenskaper ved meget høyt trykk. I slike tilfeller kan kompleksforbindelsene med høyt metallinnhold erstatte eller supple-mentere tilsetningsmidler som inneholder vanlige bestanddeler til økning av mot-standsdyktigheten mot høye belastninger som svovel, klor, svovelklorider og fosfor.

Som foran nevnt har den temperatur til hvilken saltblandingene ifølge oppfinnelsen oppvarmes, en bestemt virkning på de resulterende produkters egenskaper. Når f. eks. disse salter fremstilles i smøreoljer og i mengdeforhold for dannelse av smøre-fett ved samnøytralisasjonen ved temperaturer under avvanningstemperaturen, f. eks. ved temperaturer som oppnåes ved varme-utviklingen ved reaksjonen, dvs. omkring 54° C og under omkring 93° C har de resulterende produkter en konsistens liknende smørefettskonsistens og kan brukes til spe-sielle formål. De er imidlertid i alminnelighet uskikket som smøremidler ved høye temperaturer. Når syrene samnøytraliseres ved avvanningstemperaturen, men under de temperaturer ved hvilke dannelsen av kompleksforbindelser eller innvirkning av stoffene på hverandre er fullstendig, dvs. ved temperaturer fra omkring 121 til 177° C, er de resulterende produkter flytende eller halvt-flytende. Når på den annen side fremstillingen eller oppvarmingen av blandingen av saltene i smøreoljen utføres ved temperaturer på over omkring 204° C og fortrinnsvis fra omkring 221 til 288° C, dannes der produkter hvis egenskaper er fullstendig forskjellige fra de foran nevntes, idet de har en konsistens liknende smøre-fettets, høye smeltepunkter, stor stabilitet, liv meget gode resultater i Almen-prøven ander sjokkbelastning eller gradvis belast-ling osv. Den høyeste temperatur som kan Drukes er den ved hvilken termisk spaltning aegynner. Termisk spaltning av smøreoljer finner sted ved temperaturer over omkring 343° C.

I det følgende beskrives som eksempler noen utførelsesformer for oppfinnelsen. Disse eksempler angår produkter innehol-iende komplekssaltene ifølge oppfinnelsen.

Eksempel I.

Flere smørefett på mineraloljebasis og fortykket med komplekssalter av eddiksyre Dg kaprylsyre samt med den sammensetning som angitt i følgende tabell I ble fremstillet som følger: Kalsiumhydratet og hele mengden mineralsk smøreolje ble ført inn i en kjel for fremstilling av smørefett, oppvarmet med ild. Ef ter at kalsiumhydratet og oljen var blandet til en ensartet suspensjon uten til-føring av varme utenfra, ble blandingen av eddiksyre og kaprylsyre ført inn i kjelen. Ef ter omkring 30 min. begynte reaksjons-varmen å avta og temperaturen ble da under omrøring hevet til omkring 249° C. Ved denne temperatur ble oppvarmingen avbrutt og omrøringen ble fortsatt inntil blandingen var avkjølet til omkring 121° C. Fenyl-alfa-naftylamin ble derpå tilsatt og fordelt i blandingen ved omrøringen. Man fortsatte så avkjølingen inntil blandingens temperatur var omkring 93° C, hvorpå smørefettet ble ført gjennom et Gaulin homogeniseringsapparat og filtrert.

Smørefett fremstillet ved hjelp av den ovenfor angitte metode ble underkastet standard-undersøkelser for smørefett som ASTM penetrasjon, dråpepunkt, varighet av smøreevnen, oppløselighet i kokende vann, Norma Hoffmann-oksydasjonsprøve, Timken-prøve, Almenprøve etc. Sammensetningen av disse smørefett så vel som deres egenskaper er angitt i den følgende tabell I.

Det sees av tabellen at kompleksforbindelser inneholdende minst omkring 2 til 1 mol eddiksyre pr. mol kaprylsyre gir smøre-fett (nr. 2 til 5) med meget god konsistens, meget fordelaktig dråpepunkt, fremtredende evne med hensyn til å bære belastninger osv. Smørefett nr. 1 inneholdende eddiksyre og kaprylsyre i ekvi-molekylært forhold var langt dårligere enn de andre smørefett med hensyn til egenskaper under høy belastning når betingelsene forøvrig var de samme. Smørefett inneholdende minst omkring 4,8 mol eddiksyre pr. mol kaprylsyre (nr. 3 til 5) hadde særlig fremtredende egenskaper ved meget høyt trykk ved at de utholdt både Almen-prøven og Timken-prøven ved en belastning på 20,4 kg. Til-fredsstillelse av sistnevnte prøve kreves for at et smørefett skal være akseptabelt for bruk i stålverk og særlig for bruk i Timken-lagre.

Eksempel II.

Flere smørefett på mineraloljebasis (nr. A til E) med de sammensetninger som

er angitt i følgende tabell II ble fremstillet i det vesentlige som angitt i eksempel I.

Smørefettene C og D ble fremstillet ifølge en foretrukken utførelsesform for foreliggende oppfinnelse og smørefett A og E ble fremstillet for sammenlikning.

Smørefett F likeledes for sammenlik-ningsformål ble fremstillet ved å føre inn hydrert risinusolje, «Hydrofolsyre», kalk-hydrat og hele mengden mineralsk smøre-olje i en ildoppvarmet kjel utstyrt med om-røringsanordninger. Blandingen ble oppvarmet til omkring 54° C og eddiksyre tilsatt. Oppvarmingen ble så fortsatt til en temperatur på 260° C, hvorpå den ble avbrutt og smørefettet avkjølet til 93° C under omrøring. Deretter ble smørefettet homogenisert under høye skjærepåkjenninger i et Gaulin homogeniseringsapparat.

Sammensetningen av og egenskapene hos smørefett ifølge dette eksempel angis i følgende tabell II.

Det vil sees at disse kompleksforbindelser foruten eddiksyren inneholder en syre eller blanding av syrer med middels molekylvekt. De middels forsåpningstall for syrene andre enn eddiksyre ligger innen omårdet fra omkring 320 til 420. De gir smørefett (B til D) med meget gode egenskaper ved høyt trykk og med hensyn til fortykning og stabilitet. Smørefett C og D var best ved at de viste den minste for-andring i penetrasjonen efter bearbeidelse. En kombinasjon av eddiksyre og stearinsyre (smørefett E) i høye molforhold ga smøre-fett med temmelig høyt metallinnhold og med lang varighet av smøreevnen, men med dårlige egenskaper ved høyt trykk. En kombinasjon av eddiksyre og kapronsyre med bare 6 kullstoffatomer pr. molekyl (smøre-fett A) gav gode egenskaper ved høyt trykk, men har liten, om overhodet noen, smøre-fettstruktur.

Eksempel III.

(Virkning av alifatiske syrer med forgrenet kullstoffkjede).

Tre smørefett (G, H og I) ble frem-stilt ved å føre hele mengden mineralsk smøreolje og kalsiumhydrat inn i en ildoppvarmet kjel. Kalken og oljen ble blandet intimt til en ensartet suspensjon. Blandingen av de anvendte syrer ble derpå tilsatt uten tilførsel av varme utenfra. Når reak-sjonsvarmen begynte å avta, ble varme til-ført inntil temperaturen var 260° C. Oppvarmingen ble derpå avbrutt og blandingen avkjølet til 135° C. Fenyl-alfa-naftylamin ble derpå tilsatt som anti-oksydasjonsmiddel og smørefettet ble avkjølet til 93° C. Når denne temperatur ble nådd, ble smørefettet ført gjennom et Gaulin homogeniseringsapparat ved 210—350 kg/cm<2>.

Til sammenlikning ble smørefett J fremstillet ved å forsåpe animalsk fett (12 pst.) med kalsiumhydrat (1,7 pst.) og å dispergere den dannede såpe i Coastal nøy-tralolje med viskositet på 55 S.U.S, ved 99° C (85,3 pst.). For å stabilisere såpen i oljen ble 1,0 pst. vann tilsatt. Det erholdte produkt er en typisk handelsvare.

Smørefett K ble fremstillet ved å blande 50 pst. smørefett G med 50 pst. smørefett J ved en temperatur på 82—93° C og la blandingen gå gjennom et Gaulin homogeniseringsapparat ved 350 kg/cm<2>.

Sammensetningen av og egenskapene hos disse smørefett er angitt i følgende tabell III.

Det vil sees at meget myke eller halvt-flytende smørefett kan fremstilles ved å bruke syrer med forgrenet kullstoff kjede, som f. eks. oksosyrer som karbonsyren med middels molekylvekt i disse fortykningsmidler. Oksosyrene fremstilles av olefiner med forgrenet kullstoff kjede erholdt ved å polymerisere propylen alene eller sammen med butylen. Disse smørefett har høy konsentrasjon av fortykningsmiddel i stabile dispersjoner som ikke bunnfelles og har meget gode egenskaper med hensyn til å tåle belastninger. Se smørefett G og H og I.

De nevnte myke eller halvt-flytende smørefett kan også brukes som tilsetnings-

midler for enkle smørefett fortykket med såper for å gi sådanne gode egenskaper ved høyt trykk. Man får altså da produkter med øket evne til å betale belastninger (smørefett K).

Smørefett fortykket med de nevnte komplekssalter kan også brukes til i høy grad å øke oppløseligheten i vann og å forbedre smøreevnen hos komplekset smøre-fett fortykket med natriumsåper. Slike smørefett er velkjente i teknikken og fremstilles ved å forsåpe rapsolje ved temperaturer på omkring 232 til 271° C i nærvær av en mineralsk smøreolje. Ved å blande slike smørefett med smørefett ifølge oppfinnelsen inneholdende komplekssalter av kalsium, eddiksyre og kaprylsyre oppnåes de ovenfor angitte uventede resultater. Dessuten kan natriumsåpe-smørefettets hulromfyllende egenskaper modifiseres i nesten hvilken som helst grad ved å av-passe blandingens sammensetning. Således gir en blanding av omkring like deler av disse to typer smørefett et produkt med en varighet av smøreevnen på omkring 5.000 timer i et lager hvor akslen roterer med 10.000 omdreininger pr. min. og ved en temperatur på omkring 121° C.

Eksempel IV.

Flere smørefett på mineraloljebasis og fortykket med komplekssalter av kalsium og eddiksyre og en i handelen gående ka-prylsyreholdig blanding ble fremstillet i det vesentlige ved hjelp av den i eksempel I beskrevne metode. Disse smørefetts sammensetning og egenskaper er angitt i følgende tabell IV.

De i tabell IV angitte mengdeforhold viser at smørefett fremstillet med komplekssalt-fortynningsmidler ifølge foreliggende oppfinnelse gir meget gode resultater sammen med en god strukturell stabilitet overfor mekanisk bearbeidelse når såpen suspenderes direkte i mineralske smøre-oljer med ikke mere enn omkring 600 SUS viskositet ved 38° C. Når det er mulig foretrekkes det derfor å bruke slike oljer. Imidlertid kreves der ganske ofte oljer med høyere viskositet, nemlig på omkring 700 til 5000 SUS ved 38° C i smøremidler for indu-striell anvendelse, særlig når man har høye belastninger som i rullelagre. Suspen-dering av komplekssaltene i slike oljer med høyere viskositet kan gi mindre gode resultater såvel som en lavere strukturell stabilitet (Smørefett N). Øker man innholdet av komplekssalter når man bruker oljene med høyere viskositet, forbedres penetrasjonen, men denne forholdsregel kan være mindre økonomisk (smørefett P). Når disse smøre-fett med høyt innhold av kompleksforbindelser fortynnes, gir de produkter med en meget myk konsistens i sammenlikning med produkter inneholdende oljer med lavere viskositet og med det samme innhold av kompleksforbindelser (smørefett Q). Det sees av tabell IV at meget gode resultater og god strukturell stabilitet kan oppnåes ved å fremstille et smørefett med mineralolje med lavere viskositet og derpå blande dette smørefett med mineraloljer med høy-ere viskositet, slik at man får den ønskede viskositet i det ferdige produkt (smøre-fett O).

Eksempel V.

(Syntetiske estere som medium).

Der ble fremstillet et smørefett av føl-gende bestanddeler:

Liknende den i eksempel I beskrevne.

Disse data viser at komplekssaltene ifølge oppfinnelsen kan brukes til å fortykke syntetiske smøreoljer til smørefett-konsistens. De resulterende smørefett er egnet til anvendelse i et stort temperaturområde, dvs. fra omkring 51,1 til 149° C eller mer, og de har meget gode egenskaper ved høyt trykk. Hittil har di-estere fortykket med litiumsåper vært de eneste syntetiske smøremidler som oppfyller visse av myndighetenes spesifikasjoner for bruk ved lave temperaturer. Der er imidlertid ofte knapphet på litiumsåper og de er ganske kostbare. Det er nu funnet at et fortykningsmiddel omfattende et komplekssalt av eddiksyre og kaprylsyre i form av handelsvare, dannet in situ i di-esteren gir smørefett som oppfyller de krav som stilles til myndighetenes spesifikasjoner.

Eksempel VI

( Medium bestående av syntetiske silikoner)

Fremstilling av stabile smørefett inneholdende silikonpolymere ved hjelp av vanlige metoder er vanskelig på grunn av at såpe-fortykningsmidlene er uoppløselige eller vanskelig dispergerbare i silikon-væskene. Det er nu funnet at de ønskede smørefett lett kan fremstilles ved å bruke et fortykningsmiddel med høyt innhold av en kompleksforbindelse av kalsium, eddiksyre og kaprylsyre. De resulterende smøre-fett har høye dråpepunkt og er istand til å smøre anti-friksjonslagre ved høyere temperaturer i relativt lange tidsrom. Dessuten har slike smørefett relativt god evne til å bære belastninger på stålflater mot stålflater i sammenlikning med de tidligere kjente smørefett eller med selve silikon-væskene.

To smørefett ble fremstillet med å bringe hele mengden silikonvæske og kalsiumhydrat inn i en ildoppvarmet kjel, blande stoffene og oppvarme blandingen til 57° C. Eddiksyre og syrer med middels molekylarvekt i form av handelsvare ble derpå tilsatt og blandingen oppvarmet til 266° C under omrøring. Ved denne temperatur ble oppvarmingen avbrutt og smørefettet ble avkjølet under omrøring til 121° C. Fenyl-alfa-naftylamin ble tilsatt, smørefettet av-kjølet til 93° C og derpå ført gjennom en Morehouse mølle.

Smørefettenes sammensetning og egenskaper er angitt i følgende Tabell V.

Norma Hoffmann oksydasjons-

prøven .................... 400+ 400+

(Timer inntil 0,35 kg/cm<2>

trykkfall)

Den smørende evnes varighet

timer (177° C 10.000 omdr.

pr. min.) .................. 500 500 Almen E.P. prøve (Stål «pin-Steel»

bøssinger) Vekt båret 2,72 kg Akseptabel (1) Dow Corning - metyl-fenyl polysiloksaner, høyt forhold av fenyl- til metyl-grupper. 1060 SSU ved 38° C

(2) Metyl-silikon. 400 SSU ved 38° C.

De fremtredende egenskaper ved meget høyt trykk hos smørefett fremstillet ifølge foreliggende oppfinnelse er bemer-kelsesverdige. Når der ble gjort forsøk på å fremstille smørefett fra den ifølge Tabell V anvendte silikonvæske 710 med li-tiumsåpe eller med en blanding av kal-siumstearat og kalsiumacetat, slo produktene feil med hensyn til å bære 1,36 kg — 3 vekter i Almen-prøven med stålflater mot stålflater.

Eksempel VII.

Som nevnt i det foregående, kan j ordalkalimetaller andre enn kalsium brukes som metallbestanddelen i komplekssaltene ifølge oppfinnelsen. Eksempler på andre j ordalkalimetaller som kan brukes er barium eventuelt i blandede komplekssalter av barium og kalsium. Smørefettet får herved meget gode smørende egenskaper, særlig fremtredende egenskaper med hensyn til å tåle høye trykk.

Forsåpningen av blandingen av syrene med lav molekylvekt og syrene med middels molekylvekt med bariumhydroksyd, særlig bariumhydroksyd med åtte krystallvann krever store mengder av denne base. Det er funnet at mengden av bariumhydroksyd med åtte krystallvann kan re-duseres betydelig ved å bruke en del av syren med lav molekylvekt i form av et på forhånd dannet bariumsalt. Imidlertid kan ikke mer enn 60 pst. og fortrinnsvis fra omkring 30 til 50 pst. av syren med lav molekylvekt brukes som et på forhånd dannet bariumsalt, idet den resterende mengde syre må nøytraliseres in situ. Denne ut-førelsesform for oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende.

Smørefett nr. 6 med den sammensetning som er angitt i følgende Tabell VI, ble fremstillet ved å føre hele mengden mineralolje og bariumacetat inn i en ildoppvarmet kjel. Stoffene ble blandet og bariumhydroksyd oppløst i kokende vann ble tilsatt. Eddiksyre og kaprylsyre i form av handelsvare ble derpå innblandet i blandingen, som så ble oppvarmet under omrøring inntil alt vann var fjernet. Blandingen ble oppvarmet raskt til 266° C og ble derpå avkjølet til 135° C under omrøring. Fenyl-alfa-naftylamin ble tilsatt som anti-oksydasjonsmiddel og blandingen avkjølet ytterligere til 93° C. Smørefettet ble derpå homogenisert ved å føre det gjennom et Gaulin homogeniseringsapparat ved et trykk på 420 kg/cm<2>.

Smørefett nr. 7 med den sammensetning som likeledes er angitt i følgende Tabell VI, ble fremstillet i det vesentlige på samme måte som smørefett nr. 6, med unntagelse av at omkring 50 pst. av syren med lav molekylvekt ble brukt i form av på forhånd dannet bariumacetat og som tørre krystaller i stedet for Ba(OH)2. 8HjO-oppløsningen.

Smørefett nr. 8, hvis sammensetning også er angitt i tabell VI, ble fremstillet i det vesentlige på samme måte som smøre-fett nr. 6, med unntagelse av at man i stedet for bariumhydroksydet brukte kalsium-hydroksyd.

Eksempel VII.

En annen viktig fordel som oppnåes ved å bruke en syre med middels molekylvekt i forbindelse med en syre med lav molekylvekt for å danne smørefettfortyk-ningsmidlet, bestående av komplekssaltene, er at dette viser seg å forhinndre herdning og skorpedannelse i smørefettsluttproduk-tet. Dette trekk ved oppfinnelsen vises av data i følgende Tabell VII.

Smørefett T, hvis sammensetning angis i den følgende tabell, ble fremstillet på den i Eksempel I angitte måte.

Smørefett U, hvis sammensetning likeledes vises i Tabell VII, ble fremstillet på liknende måte som smørefett T med unntagelse av at «Hydrofolsyre» 51, en stearinsyre som går i handelen, ble brukt i stedet for syren med middels molekylvekt, nemlig kaprylsyre.

De følgende eksempler viser forskjellige utførelsesformer for oppfinnelsen i forbindelse med vannfri blandinger.

Eksempel IX.

Der ble fremstillet flere smøremidler på mineraloljebasis og fortykket med vannfri blandinger av metallsalter av eddiksyre og kaprylsyre. Sammensetningen av disse smøremidler er angitt i følgende Tabell VIII. De ble fremtillet på følgende måte:

Produkt A

Hele mengden av den mineralske smøreolje og av kalsiumhydratet ble ført inn i en dampoppvarmet kjel og rørt sammen til en glatt, ensartet suspensjon. Damp ble derpå ledet inn i kjelens mantel og dens innhold oppvarmet til 57° C. Eddiksyren og kaprylsyren ble så tilsatt og temperaturen hevet til omkring 149° C. Man holdt blandingen på denne temperatur i omkring 3 timer. Den ble derpå avkjølet til 93° C, fenyl-alfa-naftylamin ble tilsatt som anti-oksydasjonsmiddel og blandingen ytterligere avkjølet til romtemperatur under stadig omrøring. Smøremidlet ble derpå homogenisert ved å føre det gjennom et Gaulin homogeniseringsapparat ved et trykk på 350 kg/cm<2>.

Produkt B

Produktet ble fremstillet ved å blande produkt A med et «Mid-Continent» residuum raffinert med oppløsningsmidler og befridd for asfalt med propan og med en viskositet på omkring 2200 SUS ved 38° C, en viskositetsindeks på omkring 100 og et flammepunkt på omkring 191° C.

Produkt C

Dette produkt ble fremstillet ved å blande 18 pst. av et «Mid-Continent»-residuum med en viskositet på omkring 5000 SUS ved 38° C samt befridd for asfalt og harpiks og 53,8 pst. av en harpiks med 10.000 SUS ved 38° C og erholdt ved ut-felning av de propan-uoppløselige bestanddeler i Pennsylvania-råolje og bringe denne blanding sammen med kalsiumhydratet inn i en dampoppvarmet kjel. Den suspensjon man herved fikk ble oppvarmet til omkring 57° C hvorpå eddiksyren og kaprylsyren ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet til 157° C og derpå avkjølet til 149° C. Det varme produkt ble så homogenisert i en Morehouse-mølle. Det resulterende produkt ble avkjølet til romtemperatur.

Produkt D

Hele mengden av den mineralske smøre-olje og kalsiumhydratet ble ført inn i en dampoppvarmet kjel og blandet intimt. Kaprylsyren ble tilsatt uten tilførsel av varme utenfra og innblandet i y2 time. Varme ble derpå tilført, man fortsatte oppvarmingen til en temperatur på 160° C var nådd og holdt blandingen ved denne temperatur i 3 timer. Den ble derpå avkjølet til 121° C ved å lede koldt vann gjennom kjelens mantel og fenyl-alfa-naftylaminet ble så tilsatt under stadig omrøring. Produktet ble derpå avkjølet til 66° C og homogenisert ved å føre det gjennom et Gaulin homogeniseringsapparat ved et trykk på 350 kg/cm<2>.

Produkt E

Dette produkt ble fremstillet ved å blande 75 pst. av produkt D med 25 pst. av et«Mid-Continent»-residuum raffinert med oppløsningsmidler og befridd for asfalt med propan og med en viskositet på omkring 2200 SUS ved 38° C, en viskositetsindeks på omkring 100 og flammepunkt på omkring 191° C.

Produkt F

Dette produkt ble fremstillet i det vesentlige som beskrevet for produkt A, med unntagelse av at en større mengde eddiksyre ble brukt, slik at molforholdet mellom syrer med lav molekylvekt og syrer med middels molekylvekt ble hevet til omkring 12 : 1.

De ovenfor angitte produkters sammensetning og egenskaper er angitt i den følgende tabell VIII.

Bestanddeler:

Fremstilling:

Halvparten av mineraloljen og kaprylsyren ble ført inn i en dampoppvarmet kj el. Temperaturen ble hevet til 66° C og kalsiumhydratet tilsatt. Man fortsatte oppvarmingen til 149 °C og inntil en fullstendig nøy tralisas jon av syren var oppnådd. Smø-refettet ble derpå avkjølet til 99° C og man tilsatte da 2 pst. vann. Efterat stoffet var gått over til fast form, ble resten av mineraloljen tilsatt.

Egenskaper:

Utseende — Meget godt, glatt smøraktig

smørefett

Penetrasjon 25° C mm/10

Ubearbeidet 250 Bearbeidet 60 slag 255

— 100.000 » 255 Dråpepunkt 82° C

Oppløselighet i vann : uoppløselig

Smøreegenskaper (104° C)-løper ut av la-geret

Tilsetningen av vann til blandingen i kjelen efter at saltene er gjort vannfri, gir en god smørefettkonsistens som imidlertid forsvinner når smørefettet derpå oppvarmes til avvanningstemperatur.

Det vil sees at vannfri blandinger av metallsalter fremstillet av eddiksyre og kaprylsyre i molforhold på over omkring 5:1 ved temperaturer innen området fra omkring 149 til 160° C og suspendert i olje ga smørefett med fremtredende egenskaper ved meget høyt trykk. I alminnelighet har produkter fremstillet i overensstemmelse med denne metode en halv-flytende eller myk, fast konsistens og de er av svakt tiksotropisk natur. Således er f. eks. produkt D halvt-flytende og blir flytende ved innvirkning av svake skjærkrefter. Når skjærkreftene opphører får imidlertid påny smørefettet en myk, fast konsistens. Denne egenskap er særlig verdifull hos oljer for smøring av motorkjøretøyers differensial- det øvre parti av sylinderen på dieselmoto-utvekslinger, transmisjoner og/eller gear- rer for skipsbruk og smøremidlet minsket kasser i hvilke der kreves et smøremiddel effektivt slitasjen på sylinderforingen og med gode egenskaper ved meget høyt trykk minsket korrosjonen på grunn av syre til en for å forhindre at utvekslingene raskt slites ubetydelighet,

ned. En særlig anvendelse av disse produk-

ter er i hypoid-gear under betingelser hvor Eksempel X.

man har lav hastighet og høy torsjon eller

høy hastighet og lav torsjon. Et smøremiddel ble fremstillet av føl-Produkt F ble brukt som smøremiddel i gende bestanddeler:

Eksempel XI.

Et smøremiddel ble fremstillet av føl-gende bestanddeler:

Fremstilling.

Hele mengden av di-ester og av kalsiumhydrat ble ført inn i en dampoppvarmet kjel og suspendert grundig. Temperaturen ble hevet til 49° C, hvorpå eddiksyren og kaprylsyren ble tilsatt. Oppvarmingen og omrøringen ble tilsatt inntil en temperatur på 149° C var nådd. Omrøring ved denne temperatur ble fortsatt i 2—3 timer. Smørefettblandingen ble så avkjølet til 93° C, fenyl-a-naftylamin ble tilsatt og blandingen avkjølet til omkring 71—82° C. Det erholdte smørefett ble homogenisert ved å føre det gjennom en Morehouse-mølle.

Egenskaper.

De data som ble erholdt ifølge eks-emplene X og XI viser at vannfrie blandinger av komplekse metallsalter ifølge oppfinnelsen med fordel kan brukes til å fortykke syntetiske smøreoljer så at de får smørefettkonsistens. Videre viser disse data at disse blandinger gir smørefettsluttpro-duktene fremtredende egenskaper ved meget høye trykk. Disse smørefett kan brukes i et stort temperaturområde og oppfyller flere fordringer i myndighetenes spesifikasjoner for smørefett til anvendelse ved lave temperaturer.

Smørefett ifølge foreliggende oppfinnelse kan også blandes med smørefett som er fortykket med kompleksforbindelser av såpe og salter, hvorved de sistnevnte smøre-fetts egenskaper ved meget høye trykk forbedres. Denne evne till å tåle høye belastninger er av vesentlig betydning når f. eks. smørefettet skal brukes som smøremiddel i stålverker. Det følgende eksempel illustrerer dette trekk ved oppfinnelsen.

Fremstilling.

De forsåpbare materialer med høy molekylarvekt, kalsiumhydrat og den mineralske smøreolje ble ført inn i en ildoppvarmet kjel. Blandingen ble oppvarmet til 57° C under omrøring. Eddiksyren ble så tilsatt og blandingen oppvarmet til 260° C. Oppvarmingen ble så avbrutt og smørefettet avkjølet til 135° C under omrøring. Fenyl-a-naftylaminet ble så tilsatt og smørefettet '.avkjøllet videre til 77° C. Det erholdte smørefett hadde de egenskaper som er angitt i den følgende tabell IX.

For å forbedre egenskapene ved meget høyt trykk hos det ovenfor angitte basis-smørefett, ble 25 pst. av et smørefett omfattende produkt A hvis sammensetning og fremstilling er beskrevet i eksempel IX, blandet med 75 pst. av dette basis-smøre-fett. Blandingen ble utført ved en temperatur på omkring 77° C, hvorpå smøre-fettblandingen ble homogenisert i et Gaulin homogeniseringsapparat ved et trykk på 350 kg/cm<2>. Blandingens sammensetning beregnet fra dens bestanddelers sammensetning var:

Molforholdet eddiksyre til summen av alt forsåpbart materiale pluss kaprylsyren var 8,9 til 1. Blandingen av kalsiumacetat og kalsiumkaprylat forelå i molforholdet 5,7 til 1 og var vannfri, idet den var oppvarmet til en maksiamaltemperatur på 160° C. Det sluttelige blandede smørefetts egenskaper er angitt i følgende tabell IX. Det vil sees at det blandede smørefett har meget gode egenskaper ved høye trykk såvelsom en meget god konsistens. Den anvendte mengde tilsetningsmiddel, dvs. smøremiddel fortykket med vannfri blandinger av metallsalter ifølge foreliggende oppfinnelse, kan variere mellom omkring 15 og 75 vektpst., fortrinnsvis mellom 15 og 50 vektpst. beregnet på sluttproduktets totalvekt. Den temperatur ved hvilken smørefettene blandes bør ligge over 26,7° C og under omkring 177° C, fortrinnsvis under omkring 99° C.

De følgende eksempler illustrerer forskjellige modifikasjoner av den utførelses-form for oppfinnelsen som angår vann-holdige saltblandinger.

Eksempel XIII

Flere smørefett på mineralolj ebasis og fortykket med en vannholdig blanding av metallsalter av eddiksyre og kaprylsyre ble fremstillet som følger:

Produkt A.

Hele mengden av den mineralske smøre-olje og av kalsiumhydratet ble ført inn i et reaksjonskar utstyrt med anordninger til effektiv omrøring. Kalsiumhydratet og mineraloljen ble blandet sammen til en jevn suspensjon ved en temperatur på omkring 21° C. Eddiksyren og kaprylsyren ble blandet sammen og tilsatt. En reaksjon inntraff øyeblikkelig, hvorved temperaturen steg til omkring 88° C og der dannet seg et fast produkt. Man fortsatte om-røringen inntil smørefettet var avkjølet til 58° C, hvortil medgikk omkring 2 timer.

Produkt B.

Dette smøremiddel ble fremstillet ved

i blande 20 pst. av smørefett A med 80 pst. av en mineralsk smøreolje hvis viskositet var 80 SUS ved 99° C, dvs. smørefett Vs mineralolj ebasis.

Produkt C.

Dette produkt ble fremstillet i det vesentlige som smørefett A med unntagelse av at der som syrer ble brukt bare eddiksyre.

Produkt D.

Dette produkt ble fremstillet ved å blande 20 pst. av produkt C med 80 pst. av den mineralske smøreolje med viskositet på 80 SUS ved 99° C.

Produkt E.

Dette smørefett ble fremstillet i det vesentlige på samme måte som smørefett A med unntagelse av at der i stedet for iseddik ble brukt en vandig 80 pst.s eddiksyre.

Produkt F.

Dette smøremiddel ble fremstillet ved å blande 20 pst. av smørefett E med 80 pst. av den ovenfor nevnte mineralske smøreolje med viskositet på 80 SUS ved 99° C.

Disse produkters sammensetning og egenskaper er angitt i den følgende Tabell X:

Det vil sees at smørefett fremstillet ved fortykning med en vandig blanding av metallsalter av karbonsyrer med lav molekylvekt og karbonsyrer med middels molekylvekt var stabile smørefett uten bunnfelning og med fremtredende egenskaper ved meget høye trykk samt fremtredende korrosjonshindrende egenskaper. Det vil videre sees at i det vesentlige alt reaksjonsvannet forblir i smøremidlet. Porsjo-ner av smørefett fremstillet på denne måte kan også fortynnes til en hvilken som helst saltkonsentrasjon ved å blande dem med ytterligere mengder mineraloljer opptil 99 pst. eller mere. (Se produkter B og F).

Det sees også at bruken av eddiksyre alene ga utilfredsstillende produkter fra hvilke saltene og oljen skillet seg ut. (Se produkter C og D).

Produkter E og F viser at store mengder

vann kan tåles og at slike ved noen an-vendelser til smøring kan være tydelig fordelaktig. Eddiksyren kan brukes i form av vandige oppløsninger med en konsentrasjon på 80 pst. eller mindre.

De ovenfor beskrevne smøremidler ifølge □ppfinnelsen er f. eks. egnet som smøre-midler for sylindrens øvre parti i dieselmotorer for skipsbruk. Slike produkter inneholdende kalsiumsalter er istand til å minske slitasjen på syllnderforingene og å nedsette korrosjonen på grunn av syrer til sn ubetydelighet ved å nøytralisere de syrer som dannes ved brenselsoljers forbren-ning.

Eksempel XIV.

Der ble fremstillet et smørefett av følgende bestanddeler:

Claims (6)

1. Fremstilling

   Hele mengden silikonvæske og kalsiumhydrat ble ført inn i en ildoppvarmet kjel og oppvarmet under omrøring til 57° C. En blanding av eddiksyren og kaprylsyren ble tilsatt til blandingen og temperaturen steg raskt til 100° C under stadig omrøring. Man fikk et meget godt, glatt og ensartet smørefett inneholdende det meste av reaksjonsvannet.

   Dette eksempel viser at vandige blandinger av metallsalter ifølge oppfinnelsen kan brukes i smøremidler som ikke inneholder mineraloljer, nemlig ved fremstilling av silikonpolymer-smørefett.

   De betingelser og materialer som angis i de foregående eksempler kan varieres innen de grenser som angis i den alminne-lige beskrivelse av oppfinnelsen i det foregående.

   De produkter som fremstilles i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse kan også inneholde forskjellige vanlige tilsetningsmidler, som oksydasjonsforhind-rende midler, deaktiveringsmidler for metaller, korrosjonshindrende midler, midler til anvendelse i smøremidler som skal ut-settes for høye trykk, farvestoffer, desodori-serende midler osv., slik som det vil for- ståes av fagfolk på området. 1. Tilsetningsmidler, spesielt for smøre-oljer, karakterisert ved at de inneholder ett eller flere metallsalter av en eller flere karbonsyrer med lav molekylvekt, dvs. inneholdende 1—3 kullstoffatomer pr. molekyl og ett eller flere metallsalter av en eller flere karbonsyrer med middels molekylvekt, dvs. inneholdende fra 7 til 10 kullstoffatomer pr. molekyl, samt ved at molforholdet av karbonsyre med lav molekylvekt til karbonsyre med middels molekylvekt er fra 2:1 til 40:1.
2. 2. Tilsetningsmidler som angitt i påstand 1, karakterisert ved at karbonsyren med lav molekylvekt er eddiksyre og ved at karbonsyren med middels molekylvekt inneholder 8 eller 9 kullstoffatomer pr. molekyl.
3. 3. Tilsetningsmidler ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at minst ett av metallene er et jordalkalimetall.
4. 4. Fremgangsmåte til fremstilling av tilsetningsmidler som angitt i hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at man blander karbonsyren eller karbonsyrene med lav molekylvekt og karbonsyren eller karbonsyrene med middels molekylvekt i det i påstand 1 angitte molforhold, hvorpå man omsetter den således erholdte blanding med en eller flere metallbaser i slikt mengdeforhold og under slike reaksjonsbetingelser, for eksempel ved omsetning in situ i den flytende smøreolje-base, at der dannes metallsalter av nevnte karbonsyrer og derpå oppvarmer den resulterende blanding til en temperatur fra omkring 66° C til 104° C så at der dannes en vannholdig blanding inneholdende disse metallsalter.
5. 5. Fremgangsmåte ifølge påstand 4, karakterisert ved at man oppvarmer blandingen inneholdende metallsaltene til en temperatur mellom omkring 121° C og 177° C så at der dannes en vannfri blanding av metallsaltene.
6. 6. Fremgangsmåte ifølge påstand 4, karakterisert ved at man oppvarmer blandingen inneholdende metallsaltene til en temperatur på over 204° C, hvorved der dannes en kompleksforbindelse av metallsaltene.