NO120177B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for å bedre tapeters motstandskraft mot vann,

tilsmussing og vask.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til behandling av tapeter i den hensikt å forbedre deres motstandskraft mot vann, tilsmussing og vask, uten uheldig virkning hverken på useendet eller på farvenes stabilitet.

Behandling av tapeter er en operasjon

som fordrer visse forsiktighetsregler. Det er således absolutt nødvendig at den ut-førte behandling hverken forandrer tapetets mekaniske fasthet eller, fremfor alt, dets ofte meget nyanserte utseende.

Videre er der ved industriell fremstil-ling av tapeter ofte umulig å anvende opp-løsningsmidler, idet man nødvendigvis må kunne arbeide i vannfase.

Sluttelig må den behandling som ut-føres for å bedre et tapets dekorative over-flate, ikke virke skadelig på baksidens affi-nitet overfor vannholdige klistere av stivel-se, dekstrin, etc, som vanligvis anvendes

for å fastgjøre tapetet.

Alle disse nødvendige vilkår har tid-ligere gjort det umulig å få et fullstendig

tilfredsstillende resultat ved en behandling

som gir tapeter en tilfredsstillende motstandskraft mot vann og forskjellige smuss-materialer (faste-og flytende fettstoffer,

blekk, slikkerier, vin, etc), hvorfor tapeter

etter en viss tids bruk blir flekkede og får

et stygt utseende. I alminnelighet er det

ikke mulig å fjerne slike flekker rett og

slett ved å gni med en fille eller svamp inn-satt med en oppløsning av et vaskemiddel,

fordi selve papiret ■ i tapetet, og likeledes

de påtrykte farver meget dårlig motstår

den gnidende eller oppløsende påvirkning.

Ifølge oppfinnelsen har man nu funnet at hvis tapeter, før de anbringes på plass, blir bragt i berøring med en vannoppløsning av aluminiumtriformiat og deretter, med fordel etter tørking, med en vannemulsjon, fremstillet med et jonisert emulgeringsmiddel av en organisk polysiloxan med et forhold mellom kullvannstof f radikaler (R) og silisiumatomer (Si) på 1—2,5, så får man tapeter som, etterat de en gang er bragt på plass, oppviser en usedvanlig motstands* kraft mot vann og smusstoffer, og som dessuten lett kan vaskes.

Konsentrasjonen av den anvendte aluminiumtriformiatoppløsning er i alminnelighet meget lav, av størrelsesordenen 0.5—5 %, hensiktsmessig 1—3 %, regnet som innhold av aluminiumtriformiat med 3 molekyler krystalvann. Den mengde alu-miniumsalt som avsettes på papiret, varierer i alminnelighet fra 0.1—2 g pr. m<2>.

De organiske polysiloxaner som anvendes i vannemulsjon kan være av forskjellig natur, oljeaktige, harpiksaktige eller gum-miaktige, enten hver for seg eller i kombi-nasjon med hverandre. Med «organiske polysiloxaner» menes såvel egentlige slike som organiske kiselforbindelser som sam-tidig inneholder bindinger -Si-O-Si- og -Si-Si-, f. eks. slike som er beskrevet i fransk patentskrift nr. 1.081.726.

Valget av det produkt som passer best avhenger av det tapet som skal behandles. Ved enkle forberedende forsøk kan man lett bestemme den organiske polysiloxan som det er mest passende å bruke.

Det har vist seg at det, for at man skal oppnå best mulig virkning, er hensiktsmessig å påføre tapetet en mengde organisk polysiloxan av størrelsesordenen 0.5 g pr. m2.

De joniserte emulgeringsmidler som anvendes ved fremstillingen av emulsjo-nene av de organiske polysiloxanene, er hensiktsmessig stearater eller oleater av en organisk base, f. eks. stearatet eller oleatet av morfolin eller trietanolamin, som lett spaltes ved kontakt med aluminiumtri-formiatet som på forhånd er påført tapetet.

Ved tapeter av god kvalitet med hen-syn til både papirgrunnlag og dekor, gir den beskrevne behandling direkte det ønskede resultat. Ved tapeter av mindre god kvalitet kan det hende at fordelingen av den organiske kiselforbindelse blir uensartet og for-årsaker flekker eller ringer på papiret. Det har vist seg at denne ulempe forvinner dersom polysiloxanen. før emulgeringen, fortynnes med et organisk oppløsnings-middel, f. eks. mineralterpentin, aromatiske kullvannstoffer, klorholdige oppløsnings-midler, eller der til den bruksferdige emulsjon settes butylalkohol eller trietanolamin-titanat, eller man kombinerer begge disse forholdsregler.

Oppløsningen av aluminiumtriformiat og emulsjonen av polysiloxanene påføres fortrinnsvis bare på den dekorerte flate, f. eks. ved hjelp av valser eller sprøyte-pistol, hvorved den flate som skal belegges med klister beholdes uforandret. Det er imidlertid endog mulig å innsette tapetet, f. eks. ved dypping, med de to behandlings-væsker suksessivt, og det er overraskende å konstatere at den ikke dekorerte flate fremdeles er istand til å hefte til klisteret ved klisterpåføringen, og at tapetet på tilfredsstillende måte hefter til underlaget etter at det er anbragt på plass. I alminnelighet er det hensiktsmessig å foreta en tørkning mellom behandlingen med aluminiumtriformiat og behandlingen med polysiloxanen. Alle disse operasjoner er kjent i forbindelse med industriell fabri-kasjon av tapeter.

Aluminiumtriformiat kan uten ulempe innblandes i innfarvningsbad og trykk-farver som anvendes under fremstillingen av tapeter, noe som har den fordel at man klarer seg uten noen ekstra operasjon. Det vesentlige er at triformiatet er påført de dekorerte skikt før tapetflaten innsettes med polysiloxanemulsjonen.

Tapeter fremstilt ifølge oppfinnelsen får et praktisk talt uforanderlig utseende og utmerker seg spesielt ved ikke å opp-vise det glinsende utseende som forekom-mer ved tapeter behandlet med visse pre-parater av fiskolje eller kunstharpikser.

Forøvrig er deres motstandskraft mot vann, smuss og vask meget stor, og for måling av disse egenskaper har følgende prøver vært benyttet: a) Motstandskraft mot vann: Vanntetthetsprøven (Spray Test ASTM D 583-50T). Den anvendte skala varierer fra 0 til.100. Verdien 0 motsvarer en hydro-fobering 0 og verdien 100 en perfekt vann-avrenning. b) Motstandskraft mot smuss: Denne prøve motsvarer at tapetet under anvendelsen utsettes for et produkt som avsetter en dyptgående flekk på papiret (f. eks. blekk). Den består i at en dråpe blekk avsettes på tapetet som skal under-søkes. Etter en kontakttid av 1 min. blir den væske som ikke er absorbert, fjernet, f. eks. med et trekkpapir, og tapetet gnis med en svamp fuktet med vann med en tilsetning av vaskemiddel inntil flekken eventuelt er forsvunnet, dog i ethvert fall ikke så lenge at papiret eller farvene forandrer seg. På dette tidspunkt noteres tapetets useende:

flekket eller ikke flekket.

c) Motstandskraft mot vasking: Denne prøve er bestemt for måling av papirets og de trykte farvers motstandskraft mot gjentatt vask med vann. Den består i at tapetet som skal undersøkes gnis med en svamp fuktet med vann til papiret er forandret. Man noterer det antall ganger svampen må føres over papiret før dette stadium nås. Dette antall står også i et visst forhold til papirets mekaniske . fasthet og ektheten av de påførte farver. Verdier på minst 60 anses som gode.

Følgende eksempler er bestemt å illu-strere forskjellige utføresesformer av oppfinnelsen. Med «deler» menes vektdeler, forsåvidt ikke annet er angitt. Når volumdeler nevnes, forholder de seg til vektdelene som liter til kg.

Eksempel 1:

To prøvestykker på tapeter av god kvalitet impregneres ved hjelp av valser suksessivt med en oppløsning av aluminiumtriformiat, inneholdende 26 g krystallisert produkt med 3 molekyler krystallvann pr. liter, og, etter 30 min. tørk, med en metyl-polysiloxanemulsjon fremkommet ved dis-pers jon av 500 deler metylpolysiloxanolj é, som har en viskositet av 300 centistok ved 25° C, i 500 deler vann med bistand av 15 deler morfolinoleat. Denen emulsjon blir like før anvendelsen oppspedd med vann til en konsentrasjon av 12.5 g/liter. Man lar, så de behandlede tapeter tørke i luften.

Man konstaterer at prøvestykkenes utseende ikke er blitt forandret under behandlingen. De har etter behandlingen en motstandskraft mot vann av 90 og en motstandskraft mot vask av 90 til 115. De er «ikke flekket» ved prøven på motstands-kraften mot smuss. Prøvestykker av samme tapeter, men ikke behandlet, har en motstandskraft mot vann av 0 og en motstandskraft mot vask av 2 til 5. De er «flekket» ved prøven for motstandskraft mot smuss.

Prøvestykker av tapeter av middels god kvalitet, som behandles på den ovenfor nevnte måte, har samme motstandskraft mot vann, smuss og vask som de foregående tapeter. Imidlertid fremkommer der ved behandlingen ifølge oppfinnelsen et antall flekker eller ringer på deres flate, noe som gjør dem uskikket for bruk.

Eksempel 2: Man tilbereder en emulsjon av en metylpolysiloxanolje på følgende måte: 350 deler metylpolysiloxanolje med en viskositet av 350 centistok ved 25° C opp-spes med samme vekt mineralterpentin med kokepunkt mellom 93 og 114° C, og det hele emulgeres i 300 deler vann med bistand av 20 deler morfolinoleat. 173 deler av denne emulsjon utspes med 400 deler vann. Til den således fremkomne utspedde emulsjon settes 425 deler av en vannoppløsning inneholdende 60 deler trietanolamin-titanat. Man får på denne måte 1000 deler av en emulsjon som inneholder 6 % metylpoly-siloxan og samme innhold av trietanolamin-titanat.

Åtte prøvestykker på tapeter med kvaliteter innenfor en vidstrakt skala ble først impregnert med en vannoppløsning inneholdende 26 g aluminiumtriformiat pr. liter, tørkes derpå i 30 min. ved vanlig temperatur og impregneres så med den ovenfor beskrevne metylpolysiloxan-emulsjon.

Alle prøvestykkene har etter tørkingen samme utseende som før behandlingen og er spesielt frie for flekker. Motstands-kraften mot vann er 80 til 90 og motstands-kraften mot vask 90—170. De er alle «ikke flekket» ved prøven på motstandskraft mot smuss.

Et dextrinklister påføres prøvestykkene

på den ikke dekorerte flate, og disse anbringes på et underlag og oppviser da en god heftning til dette.

Eksempel 3: Man anvender et organisk kiselharpiks med et forhold CH3/Si == 1.5 og inneholdende bindinger -Si-6-Si- og -Si-Si-.

750 volumdeler av en 50 %'s harpiks-oppløsning i mineralterpentin med kokepunkt mellom 95 og 114° C emulgeres i 300 deler vann ved hjelp av morfolinstearat. Emulsjonen fortynnes til 5 % og får tilsatt trietanolamin-titanat til samme innhold.

På samme måte som i eksempel 2 behandler man åtte prøvestykker av samme tapeter. Tapetenes utseende og motstandskraft er den samme som i foregående eksempel.

Eksempel 4: Man benytter en emulsjon av metylpolysiloxanolj e og -harpiks, frembragt på følgende måte: En blanding av 500 deler metylpoly-siloxan-harpiks med forholdet CH3/Si = 1.5 i 70 %'s oppløsning i toluen, 333 deler metylpolysiloxanolj e med en viskositet av 300 centistok ved 25° C og 100 deler mineralterpentin med kokepunkt mellom 93 og 114° C emulgeres i 226 deler vann ved hjelp av 20 deler oljesyre og 6.6 deler morfolin. Emulsjonen, som inneholder 55.7 % organisk kiselforbindelse, fortynnes til 35 % ved utspedning med vann.

Til 360 deler 35 %'s emulsjon settes en oppløsning av 120 deler trietanolamin-titanat i 1520 deler vann. Man får på denne måte en emulsjon som inneholder 6.3 % organiske kiselforbindelser og 6 % trietanolamin-titanat.

Ved behandling av to tapetprøvestyk-ker med denne emulsjon, på samme måte som i eksempel 2 og 3, får man tapeter som har samme utseende og motstandskraft mot vann, vask og smuss som der ble konstatert i de to nærmest foregående eksempler.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til å bedre tapeters motstandskraft mot vann, tilsmussing og vask, karakterisert ved at man behandler tapetene suksessivt med en vannoppløsning av aluminiumtriformiat, og derpå, hensiktsmessig efter tørk, som i og for seg kjent, med en vannemulsjon av et jonisert emulgeringsmiddel og en organisk polysiloxan med et forhold mellom kullvannstoff-radikaler (R) og silisiumatomer (Si) på

1—2,5, og at de således behandlede tapeter tørkes.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at der som ioni-sert emulgeringsmiddel anvendes stearatet eller oleatet av morfolin eller trietanolamin.

3. Fremgangsmåte som angitt i på- stand 1 eller 2, karakterisert ved at der til den bruksferdige emulsjon settes trietanolamin-titanat i en mengde av 20—100 % av polysiloxan-innholdet.