NO119463B - - Google Patents

Description

Verktøy for kapping av glass eller glasslignende materialer.

Foreliggende oppfinnelse angår verk-tøy for skjæring eller kapping av glass eller glasslignende materialer, som lett går i stykker når de utsettes for spenninger, som f .eks. fliser, f. eks. veggfliser for badevæ-relser, lynne seksjoner av ildfast sten, ke-ramiske materialer og natursten, anvendt for dekorative eller konstruktive formål, som f. eks. marmor, og går mere spesielt ut på mekaniske anordninger for skjæring av et snitt gjennom en plate av slikt materiale langs en på forhånd utført svek-ningslinje, danne f på overflaten av platen ved hjelp av et verktøy i likhet med en glasskjærer.

For enkelthets skyld skal oppfinnelsen

i det følgende beskrives i forbindelse med noen utførelsesformer, bestemt til kapping av glass. Det vil imidlertid forståes at oppfinnelsen ikke er begrenset til et verktøy for kapping av glass, men kan anvendes også for kapping av annet skjørt materiale, som er tilbøyelig til å gå i stykker når det utsettes for spenninger. Betegnelsen «glasslignende materiale», som anvendes i den foreliggende beskrivelse og i påstanden

skal forståes å omfatte alle materialer, som er utsatt for å gå i stykker når de utsettes for spenninger..

En vanlig fremgangsmåte for kapping av glass består i først å risse glassoverflaten ved hjelp av en langsgående svek-ningslinje eller risselinje under anvendelse av en diamant eller en glassskjærer av stål, karbid eller lignende, hvoretter glasset brekkes av langs risset ved anvendelse av et trykk på hver side av risselinjen, idet undersiden av glasset rett under risselinjen anvendes som omdreiningsakse, slik at glasset brekkes .av langs risselinjen. Det kreves herunder betydelig øvelse for å opp-nå glasstykker med glatte kanter.

Det er et øyemed for foreliggende oppfinnelse å skaffe et verktøy, ved hjelp av hvilket en plate av et materiale, som er utsatt for å gå i stykker, når det utsettes for spenninger, som f. eks. glass, kan kappes langs en langsgående risselinje, slik at der fåes flere glasstykker med glatte kanter.

Et annet formål for oppfinnelsen er å skaffe et verktøy for kapping av en plate av plant eller krummet glass eller glasslignende materiale i et flertall plane eller krumme stykker, uten at materialet splint-res eller at der løsner småstykker av det.

Foreliggende oppfinnelse representerer en forbedring, sammenlignet med tidligere kjente verktøy, f. eks. den type som er angitt i U. S. patent nr. 2.212.599. Ved verk-tøyet ifølge dette patent vil glasset, når der anvendes et trykk mot glassoverflaten på begge sider av risselinjen, og glasset dreies under avbrekningen, utsettes, for sammentrykning direkte under risselinjen, hvilket medfører fare for splintring. Ved anvendelse av verktøyet ifølge foreliggende oppfinnelse elimineres denne fare for splintring praktisk talt fullstendig, idet glasset tillates å rulle på overflaten av de motsatte kjever av verktøyet, slik at overflatene på motsatte sider av snittlinjen tillates å skilles fra hverandre istedenfor å bli trykket mot hverandre under frembringel-

se av spenninger, som kan bevirke splintring.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveie-bringes der et verktøy for kapping av en plate av glass eller glasslignende materiale langs en risselinje på materialets overflate, hvilket verktøy omfatter en første kjeve med en sentralt fremspringende konveks overflate, hvilken kjeve er forbundet med en annen kjeve med et par konvekse overflater på motsatte sider av et forsenket midtre parti, hvilke kjever er bestemt til å gripe platen på dens motsatte sider, hvorved det fremspringende parti på den første kjeve kommer i berøring med platen på den side som vender bort fra risselinjen på platen og i tverrsnitt i flukt med denne linjen, mens de konvekse flater på den annen kjeve kommer i berøring med platen på samme side som risselinjen ved punkter som befinner seg i avstand i tverretningen fra linjen.

Flere forskjellige utførelsesformer for oppfinnelsen omfatter et sett manuelt betjente tenger for kapping av glass med en tykkelse opp til henimot 10 mm, en hydraulisk betjent skrustikke for kapping av tykkere glass, og en ytterligere utførelse i likhet med den annen utførelse, men forsynt med en ekstra sikkerhets-anordning for å hindre splintring av tykt glass som følge av de høye spenninger, som opptrer under kappingen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere i forbindelse med tegningen, hvor: Fig. 1 er et sideriss av en utførelses-form for oppfinnelsen, som er særlig egnet for manuell kapping av glass med en tykkelse på opp til henimot 10 mm. Fig. 2 er et grunnriss av verktøyet på fig- 1. Fig. 3 er et enderiss av en del av verk-tøyet på fig. 1 og 2, sett i retning av pi-lene III—III på fig. 2. Fig. 4 viser i større målestokk et tverrsnitt av en del av en glassplate etter at denne er forsynt med et riss, men før platen er brukket opp. Fig. 5 er et riss i likhet med fig. 4, og viser i forstørret målestokk glassets til-bøyelighet til å deles opp ved risselinjen under oppkappingen. Fig. 6 viser i perspektivriss en modi-fikasjon av oppfinnelsen, særlig egnet til kapping av tykkere glassplater enn den første utførelsesform er bestemt for. Fig. 7 viser i forstørret målestokk et tverrsnitt av kjevene på en skrustikke, ut-ført i likhet med den som er vist på fig. 6, men dessuten forsynt med ekstra sikker-hetsanordninger.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i forbindelse med fig. 1, 2 og 3, som

viser en utførelsesform, bestående av en manuelt betjent tang. På disse figurer be-tegner 10 en tang, forsynt med et par håndtak 12 og 14, dreibart forbundet med hverandre ved hjelp av en dreietapp 16 og for-lenget forbi dreietappen under dannelse av kjevene 18 og 20. I håndtaket 12 er det anordnet en settskrue 22 for innstilling av den minimale åpning mellom kjevene 18 og 20 i øyemed å tilpasse tangen til tyk-kelsen av glasset, som skal kappes. Denne settskrue danner en stoppeknast for å hindre knusning av glasset mellom tangens kjever ved plutselig åpning av en snitt-linje i glasset. Istedenfor settskruen kan anordnes andre ekvivalente midler, som f. eks. en låsemutter og en låsering.

I praksis foretas innstillingen av tangen etter glasstykkelsen ved å gripe glasset med tangen og innstille settskruen på en slik lengde at tangen nettopp holder glasset fast uten at det glir. Settskruen skrues deretter tilbake fra 1/4 til 3/4 omdreining for å skaffe tilstrekkelig bevegelsesfrihet for kjevene. Korte snitt krever mindre bevegelse av kjevene enn lange snitt. Som det fremgår mere detaljert av fig. 3, som viser et enderiss av kjevene, er overflaten 24 av kjeven 18 konvekst buet i tverrsnitt under dannelse av en berøringslinj e med glasset 26, som skal kappes på den side av glassplaten, som vender bort fra risset 28. Uten hensyn til hvorledes glasset 26 vippes i forhold til overflaten 24 vil der foreligge en berøringslinje mellom glasset og den konvekse kjeveflate. Plaseringen av denne berøringslinje står i forhold til åp-ningsgraden for risset 28. På overflaten 30 av kjeven 20 er der dannet et spor 32 i stilling overfor den høyeste del av overflaten 24. På hver side av sporet 32 befinner der seg, som det fremgår av fig. 30, en konvekst buet flate.

På endeflaten av den øvre kjeve 20 er det anordnet et merke 34. Dette merke befinner seg i linje med den høyeste del av overflaten 24, respektive med sporet 32 på overflaten 30, i øyemed å skaffe et middel for riktig innstilling av tangen i forhold til risset, som på forhånd er skåret i den ene overflate av glassplaten.

Ved bruk risses først en langsgående risselinje 28 på den ene side av en glassplate 26. Merket 34 bringes deretter i linje med risset på en slik måte at kjeven 20 vender mot den side av glasset, hvor risset befinner seg, mens kjeven 18 befinner seg på den motsatte side av glasset. Et trykk, utøvet mot håndtakene 12 og 14 resulterer i at kjevene 18 og 20 trykkes mot molsatte sider av giasset 26. Glasset tvinges derved til å dreies mot linjen 36 ved den øverste del av overflaten 24 på kjeven 18 og på undersiden av glasset rett under risselinjen 28. Når der utøves et-ytterligere trykk blir risselinjen 28 dypere, inntil snittet strekker seg fra den ene til den annen side av glasset. Samtidig forplanter denne for-dypning av risset seg i lengderetningen av risset i retning loddrett mot tegningen på fig. 3. Denne ulike dybde av risset bevirker at glassplaten dreies eller rulles fra horisontal stilling, som vist på fig. 3, til andre stillinger i avhengighet av lengden og dyb-den av risselinjen i hvert øyeblikk.

Ved å anordne en konvekst avrundet overflate 24 på kjeven 18 og et par avrundete, konvekse overflater 30 på hver sin side av sporet 32 på kjeven 20, sikres der en ensartet berøringslinj e mellom glass-overflatene og de mot hverandre vendende flater av kjevene, uavhengig av hvor meget de enkelte glasstykker dreies fra den opprinnelige stilling av glassplatene. Under oppkappingen åpnes snittlinjen 28 fra stillingen vist på fig. 4 gjennom den som er vist på fig. 5 inntil overflatene 38 og 40 strekker seg fra oversiden til undersiden av glassplaten. Som følge av at glasstykkene 26 a og 26 b kan rulle på overflatene 24 og 30 under åpningen av risset 28, vil fla-tene 38 og 40 gradvis skilles fra hverandre. Der unngåes derved spenningen, som søker å sammentrykke glasset under risselinjen, og de resulterende snitt er forholdsvis glatte i hele snitllinjens lengde, og forholdsvis fri for unøyaktigheter som følge av splintring, som ofte inntreffer ved anvendelse av tidligere kjente verktøy og frem-gangsmåter, som f. eks. glasskappingsverk-tøy som angitt i det foran nevnte U. S. patent nr. 2.212.599.

For kapping av glass av en tykkelse på mere enn ca. 10 mm er det upraktisk å bruke manuelt betjente tenger, og der anvendes derfor fortrinnsvis mekaniske anordninger for å tilveiebringe et tilstrekkelig trykk til kapping av glass av større tykkelse. For kapping av en- plate av en tykkelse på ca. 32 mm kreves der således et trykk på ca. 1360 kg. Kapping av tykt glass har tidligere representert et problem, hvilket lett vil forståes, når det tas i betrakt-ning al åpningsspenningen øker tilnærmet 24de potens av glasstykkelsen.

En utførelsesform for et verktøy, egnet til kapping av tykkere glassplater og ut-ført i overensstemmelse med oppfinnelsen, er vist på fig. 6. Til en horisontal fotplate 50 er der feslet et antall L-formete, tilnærmet vertikale oppadrakende stenger 52, som oventil er festet til et vertikalt element 54. På dette er glidbart anordnet en sleid 56, som kan beveges i vertikal retning ved hjelp av en på legningen ikke vist snekke-skrue, festet til en aksel, som kan dreies ved hjelp av et håndtak 58. Ved dreining av håndtaket beveges sleiden 56 vertikalt i glidende berøring med elementet 54, enten oppover eller nedover i avhengighet av omdreiningsretningen for håndtaket 58. Der er anordnet (ikke viste) organer for fastlåsing av sleiden 56 i ønsket stilling. Til sleiden 56 er det ved hjelp av bolter festet en plate 60, til hvilken der videre er festet et omvendt J-formet element 62, hvis krokformete ende Ij ener til feste for et øvre kjeveelement 64. Til den langsgående del av det J-formete element 62 er det anordnet et par kanaljern 66, på hvilke der kan gli et organ 68. Et nedre kjeveelement 70 er festet til den øvre ende av organet 68, som vender mot kjeven 64. Fra den nedre ende av del J-formete element 62 strekker der seg horisontalt en del 72, som befinner seg under delen 66, og er ut-ført med en gjennomgående åpning 74, gjennom hvilken der strekker seg et hydraulisk element 76, i glidbar berøring med en omgivende føring i delene 68.

For innstilling av apparatet i riktig høyde og nivå i forhold til et bord, som glasset understøttes på, kreves der innstilling i vertikal retning og i riktig vinkel.

En hydraulisk sylinder 80, som enten kan være fotbetjent eller manøvreres ved styring av et motordrevet hydraulisk pura-peakkumulatorventilsystem leverer del nødvendige trykk for drift av det hydrauliske stempel gjennom en slange 78. Den hydrauliske sylinder 80 er likeledes forsynt med en utløpsventilmekanisme (ikke vist) for senkning av trykket mellom kjevene. Ved senkning av trykket tjener en trykk-fjær 82, anordnet mellom den nedre arm 72 og det bevegelige element 68 til å trekke kjeven 70 bort fra kjeven 64, og derved frigi glassplaten, som skal kappes, hvis dette ønskes.

Virkemåten av apparatet, som er vist på fig. 6, er følgende: En tykk glassplate, som skal kappes, plaseres på et bord, og bordet beveges slik at kantene av bordet befinner seg nær kjevene 64 og 70, med kantene av glassplaten rakende ut over kantene av bordet og inn mellom kjevene. Om nødvendig dreies håndtaket 58 for innstilling av den vertikale stilling av sleiden 56. Stillingen av hele det J-formete organ

62 og den tilhørende del av glasskappe-mekanismen endres inntil kjeven 64 berø-rer oversiden av glassplaten ved. den laveste del av kjeven 64. Et langsgående riss, som er utført i den oppadvendende overflate av glassplaten, bringes i linje med et merke 84, anordnet på endeflaten .av kjeven 64. Der frembringes et trykk mot kjevene ved hjelp av den hydrauliske sylinder.

Kjeven 64 har en form, svarende til formen av kjeven 20, og kjeven 70 hai-en form, svarende til formen av kjeven 18, slik at virkemåten av apparatet, som vist på fig. 6, svarer til den som er beskrevet i forbindelse med fig. 1, 2 og 3.

Oppkapping av tykt glass finner ofte sted med eksplosiv voldsomhet, slik at be-røringen av metallkjevene mot glasset kan bevirke splintring av glasset, idet rissene åpnes. I øyemed å eliminere dette, er de mot hverandre vendende overflater av kjevene, som vist på fig. 7, fortrinnsvis forsynt med puter 90, 92 og 94 av mykt, et-tergivende materiale med en A Shore du-rometer avlesning på minst 50, som f. eks. neopren eller hård gummi i de laveste partier av de mot hverandre vendende kjeve-flater. Kjeven 64 er således forsynt med en pute 90 i sporet, som dannes mellom de to konvekse overflater, som befinner seg på hver sin side av sporet, og kjeven 70 er forsynt med puter 92 og 94 i de laveste partier av den avrundete, konvekse overflate, som vender mot kjeven 64. Rektan-gulært formete spor er anordnet i de mot hverandre vendende flater for opptagning av putene, og putene festes til metallet i i sporene ved hjelp av et passende binde-middel for gummi til metall, f. eks. en blan-ding av fenolaldehyd harpiks med en bu-tadien-acrilonitrilcopolymer masse. Tyk-kelsen av putene er slik at putene strekker seg ut fra de mot hverandre vendende flater av kjevene 64 og 70 omtrent 1.5 mm mere enn den høyeste del av vedkommen-de kjeveflate. Ved utøvelse av et trykk mellom kjevene vil glasset gripes fast av gummiputene før, under og etter åpningen av risset. En plutselig bevegelse av glasset i anlegg mot kjevenes metalldeler, som ovenfor omtalt, vil derfor avdempes eller eventuelt fullstendig forhindres.

Erfaringer har vist at formen på kjevene er meget viktig. De beste resultater fåes når kjeveoverflatene får et tilnærmet parabolsk tverrsnitt-profil, dvs. den øvre kjeve utføres med et profil satt sammen . av to parabelbuer, som skjærer hverandre under dannelse av et mellomliggende spor, mens underkjeven frå et profil, svarende til en parabel, hvis toppunkt danner det første berøringspunkt med glasset.

Claims (1)

1. Verktøy til bruk ved kapping av en plate av glass eller glasslignende materiale langs en risselinje, som er dannet på en av platens overflater, omfattende en første kjeve med en sentralt fremspringende konveks overflate, hvilken kjeve er forbundet med en annen kjeve med et par atskilte overflater på motsatte sider av et forsenket midtre parti, hvilke kjever er bestemt til å gripe platen på dens motsatte sider, hvorved det fremspringende parti på den første kjeve kommer i berøring med platen på den side som vender bort fra risselinjen på platen og i tverrsnitt i flukt med denne linjen, mens de atskilte flater på den annen kjeve kommer i berøring med platen på samme side som risselinjen ved punkter, som befinner seg i avstand i tverretningen fra linjen, karakterisert ved at de atskilte overflater på den annen kjeve er konvekse.