NO119368B - - Google Patents

Description

Anordning for anvendelse i et farvefjernsynssystem for frembringelse av en farvehjelpebærebølge med en frekvens som er lik et multiplum av en fjerdedels linjefrekvens pluss eller minus minst en halv delbildefrekvens.

Oppfinnelsen angår en anordning for anvendelse i

et farvefjernsynssystem for frembringelse av en farvehjelpebærebolge med en frekvens f^som er lik et multiplum av en fjerdedels linjefrekvens pluss eller minus minst en halv delbildefrekvens, dvs.

omfattende en forste oscillator for frembringelse av hjelpebærebolgen, en andre oscillator for frembringelse av et signal med en frekvens 2pftø som er lik et multiplum av linjefrekvensen f^, en frekvensdeler for å dele frekvensen som er et multiplum av linjefrekvensen fu, til et ulike multiplum av delbildefrekvensen<mf>V hvor

m = 2, 3»5 j et blandetrinn som tilfores den frembrakte hjelpebærebolge for sammenligning med et signal hvis frekvens er lik et multiplum av linjefrekvensen, og en fasediskriminator som tilfores et svevningssignal fra blandetrinnet og signalet fra frekvensdeleren og som leverer et reguleringssignal.

En slik anordning er kjent fra en artikkel "Wahl eines Pråzisionsoffsets fur den Farbhilfstråger im PAL-Farbfern-sehen" i tidsskriftet "Telefunken Zeitung", årgang 36, 1963, hefte l/2, side 89 til 99, særlig fig. 21 på side 95 med tilhorende be-skrivelse på side 9^°S 31'

Denne anordning har forskjellige ulemper. For det forste må det foruten en kvartsoscillator som må frembringe en bærebolge med en frekvens som er lik et multiplum av en fjerdedels lin-jef rekvens, anvendes en ytterligere kvartsoscillator som må frembringe den bærebolge som er forskjovet en halv delbildefrekvens. For det annet blir denne ytterligere oscillator styrt ved hjelp av et delbildesignal, slik at endringer i delbildesignalet påvirker farvesignalet som moduleres på hjelpebærebolgen. Dette kan på mot-takersidee, hvor farvesynkroniseringssignalet som utledes av farve-hjelpebærebolgesignalet, ofte utfiltreres ved hjelp av et som filter virksomt krystall, fore til fasefeil.

Ved anvendelse av to oscillatorer som frembringer signaler hvis frekvens avviker bare meget lite 'fra hverandre f.eks. 25 eller 3° Hz, består den mulighet at stråling fra en av oscilla-torene har en tendens til å trekke den andre med seg. For å unngå dette er det nodvendig med en meget god avskjerming.

For det tredje er den for frembringelse av linje-frekvenssignalene nodvendige frekvensdeler delvis trukket inn i styresystemet, slik at det ikke korrigeres for eventuelle av denne frekvensdeler forårsakede fasefeil.

Hensikten med oppfinnelsen er uten å anvende noen ytterligere, kostbar kvartsoscillator og uten å styre kvartsoscillatoren som må frembringe den skiftede bærebolge, og oppnå at denne oscillator kan levere en frekvens med en særlig god stabilitet.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved' en andre frekvensdeler som deler frekvensen 2pf^ som er et multiplum av linjefrekvensen f^til en frekvens f^som er lik en fjerdedel av linjefrekvensen, en frekvensmultiplikator for multiplisering av den sistnevnte frekvens f^slik at det oppnås et signal som i blandetrinnet "4 kan benyttes for sammenligning med det fra den forste oscillator stammende signal f^, og en reaktanskrets for styring av den andre oscillators frekvens hvilken krets tilfores det fra fasediskriminatoren leverte reguleringssignal.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den erkjennelse at ingen ytterligere kvartsoscillator er nodvendig hvis man tar i be-traktning at den uforskjovne hjelpebærebolge er et helt multiplum av en fjerdedels linjefrekvens. Folgelig kan denne uforskjovne hjelpebærebolge oppnås på enkel måte ved multiplisering av en frekvens som er lik en fjerdedels linjefrekvens f^. Det således dannede signal kan sammenlignes med den forskjovne bærebolge hvilket gir svevningsfrekvensen som er nodvendig for styring av oscillatoren i kanalen for frembringelse av signalet med linje- eller delbildefrekvens. Denne svevningsfrekvens sammenlignes med det med to delte delbildesighal. Styresignalet kommer således i stand ved at signalet som tas fra den styrte oscillator ad to veier, benyttes til sammenligning med det signal som stammer fra den ustyrte oscillator.

■ En meget enkel multiplisering oppnås hvis anordningen har det ytterligere kjennetegn at blandetrinnet er utformet som såkalt .pulsblandetrinn hvor det frembrakte hjelpebærebolgesignal og nålepulser med en repetisjonsfrekvens lik en fjerdedels linjefrekvens sammenlignes med hverandre, og at det i utgangskretsen ligger et filter som bare slipper gjennom den onskede svevningsfrekvens.

Et utforelseseksempel på oppfinnelsen skal for-klares nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et blokkskjema for en anordning for frembringelse av den forskjovne bærebolge og signaler med linje- og delbildefrekvens. Fig. 2 viser signalene som opptrer i anordningen på fig. 1. Fig. 3 viser et pulsblandetrinn i hvilket den forskjovne bærebolge sammenlignes med nålepulser med en repetisjonsfrekvens som er lik en fjerdedels linjefrekvens.

På fig. 1 frembringer kvartsoscillatoren 1 den forskjovne bærebolge med en frekvens f^. Kvartsoscillatoren 1 er ikke styrt, og dens frekvensstabilitet kan derfor okes i onsket grad. Fortrinnsvis er oscillatoren forsynt med en termostatisk regulert oppvarmingsinnretning, slik at temperaturen holdes på en konstant verdi.

Den frembrakte bærebolge blir gjennom en leder 2',

eventuelt gjennom et faseforskyvningsnettverk, tilfort modulatorer i hvilke farvesignalene moduleres på bærebolgen. Hjelpebærebolgesignalet blir i tilfelle PAL- eller NTSC-systemet også tilfort en krets som utleder farvesynkroniseringssignalet som også overfores som en bakre flanke av linjesynkroniseringspulsene.

Frekvensen f^kan uttrykkes ved ligningen:

hvor ftø er horisontal- eller linjefrekvensen, fQer halve delbildefrekvensen, n er et helt tall og m er et ulikt helt tall.

For det européiske system 625-bilder er

fH = 15625 Hz og fQ= 25 Hz.

For det amerikanske system med 5^5 liner er

fH = 1575° Hz og f ■ = 30 Hz.

I det fblgende skal beskrives et utforelseseksempel som er basert på det européiske system, og hvor n i forbindelse med det allerede foretatte valg av hjelpebærefrekvens velges 284. Videre velges m = 1. Det er imidlertid innlysende at alle disse tall er vilkårlige og lett kan erstattes av andre uten påvirkning av opp-finnelsens vesen.

For n = 284, m = 1, fH = 15625 Hz og f =25 Hz kommer man, hvis man til frekvensen som er e-t multiplum av en fjerdedels linjefrekvens, adderer 25 Hz, til folgende frekvens:

Hvis frekvensen 25 Hz trekkes fra (n - ^) fH får man: Hvis man går ut fra ligningen (2) får man for frekvensen f^for det signal som frembringes av oscillatoren 1:

Som det fremgår av lingningene (1), (2), og (3), er frekvensen av den utskiftede hjelpebærebolge gitt ved:

hvorav folger at denne frekvens er et multiplum, nemlig (4_n - 1),

av frekvensen _H, dvs. en fjerdedels linjefrekvens.

4

Ifolge den erkjennelse som ligger til grunn for oppfinnelsen er det overhodet ikke nodvendig at dette signal skal frembringes av en ekstra oscillator, tvert om kan det på enkel måte frembringes ved multiplikasjon av frekvensen _fH. Hvis man så lar

4

oscillatoren 1 svinge med den frekvens som er gitt ved ligningen (4), vil en sammenligning av oscillatorsignalet med det frekvensmultipli-serte signal i blandetrinnet 2 gi et svevningssignal med en frekvens på 25 Hz, som direkte kan tilfores fasediskriminatoren J.

Med n = 284 finner man multiplikant (4n - 1) = 1135* I prinsippet kan denne multiplikasjon skje ved hjelp av et multiplikatortrinn. Som folge av den meget hoye multiplikant på 1135»^an et slikt multiplikatortrinn imidlertid vanskelig oppnås. Man får imidlertid en meget enkel losning hvis man anvender et i og for seg kjent pulsblandetrinn. I dette trinn blir det av signalet med frekvensen £h forst dannet nålepulser med en varighet T = ^.

4 c

Nar det videre sbrges for at varigheten o av disse nålepulser til-fredastiller betingelsen g m> 1135»sikres et svevningssignal på

25 Hz i pulsblandetrinnets utgangskrets.

Det styresignal som tas fra fasediskriminatoren 3 > blir gjennom en leder tilfort en andre oscillator 5* Denne oscillator kan eventuelt være en kvartsoscillator som frembringer et signal hvis frekvens er et multiplum av linjefrekvensen f^. I utforelseseksemplet på fig. 1 er denne frekvens 2 pfH Hz, idet p er et helt tall som velges vilkårlig. I foreliggende eksempel er 2 pfH= 125 kHz, idet p - 4°g ^ = 15625 Hz. Denne verdi for p er valgt slik fordi det er lett å oppnå et kvartssignal for 125 kHz, mens det for lavere frekvenser (mindre verdi av p) ikke er så lett å oppnå slike krystaller. I prinsippet kan p imidlertid være storre eller mindre, f.eks. 1, og i dette tilfelle kan deletrinnet 6 som folger etter

oscillatoren 5°g som deler frekvensen 2pf^med p, bortfalle.

I et hvert fall må eventuelt ved tilstedeværelsen

av deletrinnet 6, opprettholdes et signal med frekvensen 2f^=

31250 Hz.

Dette signal blir på sin side tilfort et deletrinn

7 og på den annen side et deletrinn 8.

I deletrinnet 7 blir frekvensen 2f^delt med 2, slik at det dannes et signal med den egentlige linjefrekvens f^. Dette signal kan på vanlig måte anvendes for frembringelse av linjesynkroniseringspulsene og det horisontale avboyningssignal. For alle disse formål kan signalet tas fra lederen 9-

Signalet med frekvensen f^blir samtidig tilfort et deletrinn 10 i hvilket det igjen deles med 2. I deletrinnets 10 utgang oppstår et signal med halve linjefrekvensen _H . I det til-

2

felle hvor man arbeider med PAL- eller SECAM-systemet, kan signalet med frekvensen f H tas gjennom lederen 11 og tilfores kretsen som

2

kopler om farvesignalet linje for linje.

Deletrinnet 10 er etterfulgt av et deletrinn 12 som-også deler med 2, slik at på dets utgangsklemme oppstår et signal med en frekvens som er fjerdedelen av linjefrekvensen. Dette signal ' blir gjennom en leder 13 tilfort blandetrinnet 2 i hvilket signalet på den beskrevne måte blandes med hjelpebærebolgesignalet som stammer fra oscillatoren 1, slik at det oppstår et svevningssignal med frekvensen f .

o

I utforelseseksemplet på fig. 1 er i det minste deletrinnene 7110 og 12 utformet som multivibratorer. I utgangen 13 av deletrinnet 12 oppstår et tannformet signal 14. Dette byr slik som det skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 2 og 3 på fordeler ved anvendelse av et pulsblandetrinn, slik at i dette tilfelle kan en særskilt frekvensmultiplikator for signalet 14 sloyfes. Hvis det derimot skjer en frekvensmultiplikasjon, kunne det også anvendes deletrinn av annen konstruksjon, f.eks. av blandetypen som deler frekvensen 2pfTj eller 2fu direkte til fH.

H H -j

Signalet med dobbelt linjefrekvens 2f^blir samtidig tilfort deletrinnet 8 som deler denne frekvens med k. I deletrinnets 8 utgang opptrer da et signal med frekvensen k H _ 1rV

hvor fy danner delbildefrekvensen. I det valgte eksempel må fy være 50 Hz hvorav folger at k = 625. Dette delbildefrekvenssignal kan

tas ut gjennom lederen 15 og benyttes for frembringelse av delbilde-avboyningssignalet og delbildesynkroniseringssignalet.

Delbildefrekvenssignalet blir samtidig tilfort et deletrinn 16 i hvilket frekvensen f„ deles med 2. I utgangen f 17 opptrer da det onskede sammenligningssignal med en frekvens V _ f 2 o 25 Hz. Dette blir som ovenfor beskrevet tilfort fasediskriminatoren 3 for sammenligning med det fra blandetrinnet 2 stammende svevningssignal med den samme frekvens f .

De forskjellige fordeler ved den beskrevne anordning er innlysende. For det forste består den allerede nevnte fordel at en ekstra oscillator kan sloyfes. For det annet oppnås den fordel at oscillatoren som frembringer hjelpebærebolgen ikke styres, men bare oscillatoren 5 som frembringer signalet med en meget lavere frekvens enn oscillatoren 1 og derfor er styrbar på meget enklere måte. Forutsetter man f.eks. at det som reaktanselement anvendes varaktordioder, så har uonskede endringer av disse dioder (som gjor seg gjeldende som en prosentuell kapasitetsendring) mindre virkning ved lavere frekvens enn ved en hbyere frekvens. Fra oscillatoren 5 tas såvel et signal med frekvensen f H som signalet med den halve f 4 delbildefrekvens V . Til tross for den kjensgjerning at bare en

2

oscillator er styrt, nemlig den med lavest frekvens, får man likevel den onskede skiftbærebolge som er låst såvel til linje- som til delbildesignalene. Denne fastlåsing er nodvendig fordi fasen av linje- og delbildesignalet alltid må være tilpasset fasen av den frembrakte hjelpebærebolge.

For det tredje oppnås den fordel at deletrinnene

7, 10 og 12 er opptatt i styresystemet, slik at eventuelle feil som folge av unøyaktigheter i disse deletrinn elimineres ved styringen. Dette er ikke tilfelle ved den kjente anordning.

For det fjerde oppnår man den fordel at låsingen i forhold til den meget stabile oscillator 1 skjer ved hjelp av deletrinn som kan dele i hele tall.

Selv om det ovenfor alltid er regnet med en verdi

m = 1, kan det også lett anvendes verdien m = 3'I dette tilfelle må på grunn av ligningen (1) frekvensen f^velges tilsvarende og også deletrinnet 16 må utfores på annen måte. Ved m = 3 blir nemlig mfQ- g fy slik at delbildefrekvensen fy i trinnet 16 må multipliseres med 3. • Dette kan på enkel måte oppnås ved at det ikke

2

bare deles med 2, men også multipliseres med 3'Det er innlysende at ethvert annet ulike tall for m kan anvendes ved hjelp av slike forholdsregler.

Virkemåten for pulsblandetrinnet 2 skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 2 og J.

Fig. 2 viser signalet 14 med frekvensen _<f>_H, slik

4

den opptrer pa lederen 13. Dette signal differensieres ved hjelp av et differensieringsnettverk (fig. 3) som består av en kondensator l8 på f.eks. 56 pF og en motstand 19 på f.eks. 1,5 kOhm. Ved tilstedeværelsen av en diode 20 vil det skarpt differensierte signal 14 tilsvare fig. 2b. Dioden 20 undertrykker imidlertid den positive puls som er vist på fig. 2b, slik at sluttelig basiselek-troden i transistoren 21 tilfores et signal med nålepulser som bare går i negativ retning og hvis repetisjonsfrekvens også er lik en fjerdedel av linjefrekvensen.

De negative nålepulser gjor transistoren 21 ledende, slik at det begynner å flyte en kollektorstrom. Denne kollektorstrom flyter gjennom primærviklingen 22 i en transformator 24 og gjennom en kollektormotstand 24 som for vekselstrom er koplet til jord ved hjelp av en kondensator 25. Den pulsformede kollektorstrom bevirker ved hjelp av spredningskapasiteten i viklingen 22 en svingning som imidlertid bare kan opptre i negativ retning, fordi den positive retning undertrykkes av den parallelt med viklingen 22 koplede diode 26. Viklingen 22 er også forbundet med kollektorelek-troden i en annen transistor 27 hvis basiselektrode over kondensatoren 28 og en sekundærvikling 29 i transformatoren 23 er tilbake-koplet med primærviklingen 22. Denne tilbakekopling understotter den av kollektorstrommen i transistoren 21 forårsakede, i negativ retning gående svingning, slik at i viklingen 22 opptrer det en meget skarp resonanstopp. Som allerede forklart ovenfor, kan en positiv svingning ikke opptre på grunn av dioden 26 og den etterfølgende negativt gående svingning kan ikke opptre, fordi transistoren 21 allerede er sperret som folge av at den negative puls som tilfores den basiselektrode, er opphort. På denne måte oppnås nålepulser hvis varighet £ er kort nok til å tilfredsstille den ovenfor nevnte be-tingelse T > H35.

De i viklingen 22 opptredende nålepulser induseres

i tertiærviklingen 30 hvis vikleretning er valgt slik at transistoren 31 blir ledende bare ved opptreden av disse nålepulser. Emit-terelektroden i transistoren 31 blir over kondensatoren 32 samtidig

tilfort det hjelpebærebblgesignal med frekvensen fh som tas fra oscillatoren 1. Dermed oppnås at nålepulsene i viklingen 3° praktisk talt alltid avsoker en del av den sinusformede svingning som dannes av hjelpebærebolgesignalet. Da den 1135-de harmoniske av frekvensen f H avviker nettopp 25 Hz fra frekvensen f h, vil denne avsokning

4

hver gang skje på et annet punkt, slik at det pa kollektoren i transistoren 31 opptrer det onskede svevningssignal med frekvensen f . Foruten denne onskede svevningsfrekvens vil imidlertid også andre harmoniske av frekvensen _fH interferere med frekvensen f^, slik at den mulighet består at det^på kollektoren i transistoren 31 opptrer også andre svevningsfrekvenser. Dessuten kan frekvensén for oscillatoren 5 endre seg noe, slik at det også består en mulighet for at det skal opptre en svevningsfrekvens på 50 Hz i utgangen. Disse 50 Hz kan eventuelt samvirke med den andre harmoniske av signalet som stammer fra deletrinnet 16, slik at i dette tilfelle blir oscillatoren 5 stabilisert i på uriktig frekvens. For å sorge for at det på utgangsklemmen av blandetrinnet 2 bare opptrer en svevningsfrekvens f = 25 Hz, er det lagt inn et lavpassfilter 40 som undertrykker samtlige frekvenser under 25 Hz. Dette filter består av en kondensator 23 og en motstand 34°S en andre kondensator 35* Utgangsklemmen for filteret /\. 0 er forbundet med basisen i en ytterligere transistor 36 som bare tjener som forsterker for svevningssignalet.

På kollektoren i transistoren 26 opptrer derfor et signal med svev-ningsf rekvensen f , som kan tilfores fasediskriminatoren 3«

Ovenfor ér det alltid forutsatt at innfangningen av styrekretsen ikke er mulig ved en speilfrekvens. Det vil si at på grunn av ligning (2) ble det antatt at fh - 25 = (n - fH =

(4n - 1) _f»H . Det er imidlertid godt mulig at det ved liten endring

4

av frekvensen f^som folge av endringer av oscillatoren 5»ikke endres ved denne frekvens, men ved speilfrekvensen f^+ 25 som er betinget av ligning (5):

En beregning viser at den ved ligningen (5) gitte frekvens f*H =

15625,176 Hz. Det vil si at denne sluttelige uonskede linjefrekvens bare avviker 0,176 Hz fra den onskede linjefrekvens på 15.625. Det er derfor godt mulig at ved innkopling av anordningen eller ved opptredende forstyrrelser av oscillatoren 5 reguleres det til en slik

frekvens at frekvensen f'H dannes i stedet for den onskede linjefrekvens fH. Folgelig har svevningssignalet som da tas fra blandetrinnet 2, en frekvens på 25 Hz, men motsatt fase i forhold til svevningssignalet som opptrer ved riktig innfangning. Fasediskriminatoren 3 vil derfor levere en spenning med motsatt fortegn, slik at oscillatoren 5 i stedet for regulering mot speilfrekvensen reguleres fra speilfrekvensen. Det vil si at det opptrer en ustabil tilstand hvorved fasediskriminatoren 3 i stedet for en likespenning leverer en differansspenning som styresignal. Under den forutsetning at det sorges for at amplituden av denne vekselspenning er stor nok til å bringe oscillatoren 5 i nærheten av den riktige frekvens 2pf^, vil derfor ved normal innfangning denne onskede frekvens noyaktig inn-reguleres. Innfangning ved speilfrekvens er således umulig.

Hvis derimot tidskonstanten for utjevningsnett-verket i fasediskriminatoren 3 velges så stor at den nevnte vekselspenning har en amplitude som er for liten for den ovenfor beskrevne oppgave, så kan man gå frem på folgende måte: Ved uriktig reaksjon av styrekretsen vil styre-sloyfen brytes. I den hensikt er det i lederen 4 som går fra fasediskriminatoren 3 til reaktanselementet i oscillatoren 5»lagt inn et avbrytningselement 37* Avbrytningselementet 37 kan bestå av en transistor som styres ved hjelp av et signal som stammer fra en frekvensdiskriminator og som tilfores gjennom lederen 38'Frekvensdiskriminatoren 39 som Pa 1°g f°r seg kjent måte kan være utformet som en pulsteller, måler frekvensen f^ som tas fra lederen 9- Hvis nemlig styrekretsen kommer i ustabil tilstand som beskrevet ovenfor, så oker frekvensen f^ til verdien feller en enda hbyere verdi, slik at diskriminatoren 39 leverer et signal som kan sperre transistoren i avbrytningselementet 37»slik at styrespenningen faller bort. Tidskonstanten for denne av koplingene 37°g 39 bestående såkalte tilbakeforingskopling er valgt liten, slik at etter en viss tid faller sperrespenningen for avbrytningselementet 37 bort og styrekretsen forsoker å fange inn på ny. Dette forlop gjentar seg så ofte inntil det ikke innfanges ved speilfrekvens, men ved den onskede frekvens. En tilbakeforingskopling er i og for seg kjent fra fig. 22 på side 96 i den nevnte artikkel i "Telefunken Zeitung". Det særegne ved foreliggende koplingsanordning er imidlertid at informasjonen for frekvensdiskriminatoren 39 her kan tas fra en frekvensdeler som deler frekvensen 2pfpj. Det er imidlertid innlysende at informasjonen for diskriminatoren 39 ikke bare må tas fra lederen 9, men at informasjonen hertil også kan tas fra utgangen av et av trinnene 5, 6, 7, 10 og 12.

Claims (3)

1. Anordning for anvendelse i et farvefjernsynssystem, for frembringelse av en farvehjelpebærebolge med en frekvens f^som er lik et multiplum av en fjerdedels linjefrekvens pluss eller minus minst en halv delbildefrekvens, dvs.

omfattende en fbrste oscillator (1) for frembringelse av hjelpebærebolgen, en andre oscillator (5) for frembringelse av et signal med en frekvens 2pf^ som er lik et multiplum av linjefrekvensen f^, en frekvensdeler (6, 8, 16) for å dele frekvensen som er et multiplum av linjefrekvensen futil et ulike multiplum av halve delbildefre- m -P kvensen V hvor m = l, 3> 5 > et blandetrinn (2) som tilfores den pfrembrakte hjelpebærebolge for sammenligning med et signal hvis frekvens er lik et multiplum av en fjerdedel av linjefrekvensen, og en fasediskriminator (3) som tilfores et svevningssignal fra blandetrinnet og signalet fra frekvensdeleren og som leverer et reguleringssignal,karakterisert veden andre fre kvensdeler (7, 10, 12) som deler frekvensen 2pf^ som et multiplum av linjefrekvensen f^, til en frekvens f^som er lik en fjerdedel av linjefrekvensen, en frekvensmultiplikator for multiplisering av den sistnevnte frekvens f^ slik at det oppnås et signal som i blandetrinnet (2) kan benyttes for sammenligning med det fra den forste oscillator (1) stammende signal fh, og en reaktanskrets for styring av den andre oscillators (5) frekvens, hvilken krets tilfores det fra fasediskriminatoren (3) leverte reguleringssignal.

2. Anordning ifolge krav 1,karakterisertved at blandetrinnet (2) er utformet som pulsblandetrinn (fig. 3) i hvilket det frembrakte hjelpebærebolgesignal (f^) og nålepulser (fig. 2b) med en repetisjonsfrekvens på en fjerdedels linjefrekvens fH sammenlignes med hverandre, og hvor det i blandetrinnets utgangskrets ligger et filter som bare slipper gjennom den onskede svev-ningsf rekvens (fy). 2

3. Anordning ifolge krav 1 eller 2, som inneholder en tilbakekoplingssloyfe (38) som avbryter reguleringskretsen (3, 37) når reguleringskretsen reagerer på en speilfrekvens ved anordningens innkopling,karakterisert veden avbrytningsinnretning (37) som ligger i forbindelsen fra fasedirkriminatoren til reaktans-kretsen, og som styres av et signal som tas fra en frekvensdiskriminator som tilfores signalet fra den andre frekvensdeler.