NO118752B - - Google Patents

Description

Monteringsanordning for gripebelteutstyr for traktorer.

Denne oppfinnelse vedrører oppheng-nings- eller monteringsanordninger for endeløse gripebelter for traktorer, hvilke monteringer er av den type som innbefatter en opp og ned svingende arm som bærer en løsskive eller -hjul rundt hvilket og det tilliggende drivkjørehjul på traktoren et endeløst gripebelte er lagt.

Ifølge oppfinnelsen er armen som bærer

løsn julet montert sånn at den ikke bare kan svinge opp og ned men også bevege seg framover og bakover og anordningene til å holde beltet under stramning virker samtidig også til å drive løshjulet ned mot underlaget for å øke beltets trekkgrep.

Armen er fortrinsvis understøttet ved et ledd som er slik montert at det kan svinge framover og bakover.

De med armen forbundne anordninger omfatter fortrinsvis en fjærstreverenhet

som er festet dreibart til en forankring på traktoren og til armen, idet arrangementet er sånn at enheten presser delvis nedad og delvis fremad på armen.

Utførelsesformer for oppfinnelsen skal

nu beskrives som eksempel under henvis-ning til tegningene hvor fig. 1 er et sideriss av en gripebeltemontering anbragt på et bakhjul av en «Ferguson» traktor av hvilken bare et bakhjul og en bakakselkapsel er vist, fig. 2 er et planriss av arrangementet, fig. 3 er et sideriss delvis i snitt av fjærstre-verenhteen og de med samme forbundne deler som er vist i fig. 1, men vist i større målestokk og i en annen stilling, fig. 4 er et snitt etter linjen 4—4, i fig. 3, fig. 5 er et planriss av en del av selve beltet og fig. 6 er et sideriss av en annen utførelsesform an-

ordnet på en traktorbakaksel.

I fig. 1—5 omfatter anordningen til å holde det endeløse belte under stramning to fjærstrevermonteringer som virker i kombinasjon.

På tegningen betegner 1 den vanlige pneumatiske hjulring på det bakre drivhjul av traktoren. Det forreste styrehjul er ikke vist. Fig. 1 og 2 viser bakakselkapslen 3 som er utstyrt med et firekantet parti med øvre og nedre flater 4. Den vanlige bakre skvett-skjerm 5 er også vist i fig. 1.

To beltemonteringer er anbragt på de to bakhjul av traktoren og da begge er like vil bare ett av dem bli beskrevet.

Hvert belteutstyr omfatter en løsskive eller -hjul 6 som bæres av en rørformet arm 7 som er forbundet med traktorens bakakselkapsel 3 på en måte som senere skal beskrives, og et endeløst belte 8. Beltet 8 består av to tekstilforsterkede gummibånd 9 (fig. 5) som er forspent under fremstillin-gen. Disse bånd 9 er innbyrdes forbundet ved buede tverrdeler eller gripere 10. Det endeløse bånd 8 er lagt om ringen 1 og løs-hjulet 6 og tverrdelene 10 er utstyrt med innad rettede framspring 11 avpasset til å gripe inn mellom vanlige dype knaster på traktorringens bane.

Løshjulet 6 består av en skålformet skive 12 som er festet til et nav 13 som er dreibar på den innad stikkende ende 14 av armen 7. Skiven 12 er festet til navet 13 ved muttere og bolter 15 og avstandsstyk-ker 16.

Ved en traktor av «Ferguson» typen kan bakhjulenes sporbredde innstilles og det er ønskelig at løshjulet 6 og beltet 8 skal kunne innstilles i det minste over en del av traktorhj ulenes innstillingsområde. I foreliggende arrangement kan løshjulet 6 stilles i fire forskjellige sporbredder. En ytterstilling er vist i helt opptrukne linjer i fig. 2 med skiven 12 ved den indre ende av avstandsstykkene 16. Den annen ytterstilling er vist med strek-punkterte linjer hvor skiven 12 er snudd rundt og anbragt ved den ytre ende av avstandsstykkene 16. Yt-terligere to mellomliggende sporbredder kan fåes ved å snu skiven 12 i hver av de to ovennevnte stillinger.

Monteringen for løshjulet 6 består av armen 7 hvis bakre ende er dreibart forbundet ved en tapp 19 mellom navene 18 på den gaffelformede nedre ende av et kort nedhengende ledd 20 som er utstyrt med en tverribbe 20A. Leddet 20 er ved sin øvre ende ved en tapp 22 dreibart lagret mellom framspring 23 på en bæreplate 24 som er festet til underflaten 4 på kapslen 3 ved bolter 25 og også ved en U-bolt 26.

Bevegelse av løshjulet 6 og armen 7 kontrolleres av fjærstrevermonteringen som allerede er nevnt og som vises best i fig. 3. Denne montering har dreibare forbindelser ved sin øvre ende med en øvre kanalformet bæredel 27, som er festet på toppflaten 4 ved bolten 25, og ved sin nedre ende med en nedre kanalformet bæredel 29 på armen 7. Bæredelen 27 strekker seg for-over og oppad fra toppflaten 4. Bæredelen er utstyrt med tre par hull til, som vist i fig. 3, å oppta en dreietapp 27A og to bolter 27B.

I eksemplet består fjærstreveranordningen av to samvirkende monteringer eller konstruksjoner av to samvirkende monteringer eller konstruksjoner. En av disse kan betragtes som grunnleggende, mens den annen kan betragtes som en ekstra, løsbar konstruksjon bestemt til bruk under unormalt tunge kjøringsforhold. For å forenkle beskrivelsen kan det forutsettes at denne tilleggsanordning er avtatt. I dette tilfelle kan de to hullpar, vist med boltene 27A, befries for disse bolter, og derfor kan et hvilket som helst av de tre par velges for anbringelsen av tappen 27A.

Den grunnleggende fjærstreverkonstruksjon er i sin virkning en kneledds-mekanisme hvis øvre ende er et øyestykke 23 gjennom hvilken tappen 27A er ført og forbinder øyestykket med bæredelen 27 ved det valgte hullpar. Denne kneleddsmeka-nisme består av to innbyrdes dreibart forbundne leddkomponenter. Det nedre av disse ledd er en kort del 30 med omvendt U-formet tverrsnitt, hvis yttre ende ved en tapp 31 er dreibart forbundet med bæredelen 29 på armen 7. Den øvre av leddkom-ponentene er en fjærstreverenhet. Denne enhet innbefatter en øvre teleskopisk del som består av et rør 32 på hvilket det øye-formede endestykke 28 er festet. Den nedre ende av dette rør 32 er lukket ved en ring-plugg 33. Enheten omfatter også en nedre teleskopdel bestående av en hul stang 34 som går gjennom pluggen 33 og har et stempel 35 inne i røret 32. Til den nedre ende av stangen 34 er sveiset en ring 36 som understøtter et sete 37 for den nedre ende av en kompressjonsfjær 38. Den øvre ende av denne fjær ligger an mot en krave 39 anordnet på den øvre ende av røret 32. Enheten innbefatter også en stang 40 som er skrudd inn i den hule stang 34 og er festet ved en låsemutter 41. Stangen 34 ender i et øyestykke som ved en bolt 42 er dreibart forbundet med den indre ende av leddet 31. Bolten danner dreieforbindelsen mellom de to leddkomponenter 30 og 32—40 av kneled-det som danner fjærstreverkonstruksjonen.

På stangen 34 er anordnet gummi-stoppringer 43 og 44 til å samvirke med pluggen 33 for å begrense den innbyrdes bevegelse av streverens teleskopdeler. Hvis således den nedre ring 43 kommer i kontakt med pluggen 33 vil enheten være helt sam-mentrykket. Tilsvarende vil enheten, når som helst den øvre ring kommer i kontakt med pluggen 33 være helt uttrukket.

Når beltet er i bruk hviler leddet 30 normalt på bæredelen 29, som vist i fig. 3,

og er låst i stilling ved en tapp 45 som er ført gjennom i linje med hverandre anord-nede hull i leddet 30 og bæredelen 29. Tappen 45 har løs pasning og opptar således ikke noe trykk. Fjærstreverkonstruksjonen trykker framad og nedad på armen 7 gjen-nem leddet 30 og bæredelen 29 og på grunn av dreieforbindelsen ved 19 og svingefor-bindelsen ved leddet 20, presser armen 7 løshjulet 6 framad og nedad for å stramme beltet 8. Den nedadgående komponent av dette trykk på løshjulet 6 tjener til å ved-likeholde beltets 8 kontakt mot underlaget og til å motvirke oppadgående treghets-krefter på armen 7 og beltet 8 i tilfelle hjulet 6 støter på en hindring. Ved dette arrangement vil således, når som helst hjulet 6 stiger over en hindring, fjærtrykket økes

og beltets 8 trekkgrep i underlaget økes tilsvarende sånn at beltet 8 lettere kan klatre over hindringen. Mellomrommet mellom belteutstyrets forskjellige deler er imidlertid slik at denne økning i fjærpåkjenningen ikke vesentlig øker stramningen av beltet gjennom dettes normale arbeidsbue. Dessuten er delene, hvis hindringen meddeler hjulet 6 et plutselig slag, beskyttet mot

treghetsvirkninger oppad og bakover og slag. Fjærstreverkonstruksjonen utfører derfor en dobbelt virkning ved å holde beltet under stramning og presser hjulet 6 mot underlaget for å øke beltets 8 trekkgrep og letter også utformningen av en forholdsvis enkel konstruksjon.

I den i fig. 3 viste stilling av delene virker fjærstreverkonstruksjonen som en enkel fjærstrever. Dette viser hvorledes kon-struksjonen er anordnet og virker når den er i bruk.

Det vil bemerkes at io mere steilt fjærstreverkonstruksjonen er anordnet i for-hold til armen 7, jo større er graden av dens anstrengelse til å gi hjulet 6 trykk ned mot underlaget, dvs. hvis streverens øyestykke 28 ved sin dreietap 27A er festte til et valgt høyere punkt på bæredelen 27 gir den et større bakketrykk til hjulet 6 enn hvis det er festet til det laveste punkt, som vist i fig.

3. Denne økning i bakketrykket på hjulet 6 tar noe av vekten fra bakhjulene 1 og sik-rer en mere jevn vektfordeling over beltet 8 og dette er meget ønskelig, om ikke viktig, når grunnforholdene er dårlige, f. eks. på sneføre eller på myrer da det hindrer eller minsker enhver tendens hos beltets bakre del til å synke ned i underlaget mens den forreste del løftes.

Som allerede angitt, er streverkonstruk-sjonen i sin virksomhet en kneleddsmeka-nisme. I den aktive stilling ifølge fig. 3 er leddsystemet knekket nedad fra dødpunkt-stillingen (i hvilken.leddet 30 vil stå i linje med enheten 32—40). Kneleddsvirkningen skal nu beskrives.

For å lette pålegningen av beltet 8 rundt kjørehjulet 1 og løshjulet 6 trekkes tappen 45 ut, bolten 42 gripes med en nøk-kel 46 og leddet 30 dreies oppad sånn at det føres til og forbi dødpunktet. Ved denne bevegelse blir fjærenheten 32—40 til en be-gynnelse videre sammenpresset men forbi dødpunktet utvides fjærenheten inntil stoppringen 44 støter mot pluggen 33 sånn at enheten ikke kan utvide seg mere og blir i virkeligheten et uforlengbart ledd. Videre dreining av det nedre ledd 30 ved nøklen 46 bringer deretter armen 7 til å bli trukket bakover hvilket bevirker at hjulet 6 trekkes bakover mot kjørehjulet 1 og at beltet 8 slakkes, som vist i fig. 1. Leddet 31 kan festes i stilling ved føre tappen 45 gjennom de passende huller 47. Det slakkede belte 8 kan lett tas av hjulene 6 og 1.

På samme måte er det, når leddet 30 er låst i stilling for hjulets 6 tilbaketrekning, lett å legge beltet på.

Det vil sees at monteringsanordningen

for beltet har følgende bemerkbare for-deler, nemlig: 1) I tilfelle løshjulet 6 eller armen 7 støter mot en hindring, vil armen gi etter og svinge bakover og derved sikre bakakselkapslen 4 mot beskadigelse. 2) Den opphengte dreietapp 19 befin-ner seg i lav høyde og løshjulet 6 kan derfor gå ned i en meget dyp forsenkning i underlaget uten fare for at armen 7 vil senkes til en farlig steil helling.

Når grunnforholdene er unormalt dårlige, som foran nevnt, kan det anordnes en ekstra, lett løsbar fjærstreverkonstruksjon til å øke bakketrykket på løshjulet 6 og derved sikre en mere jevn vektfordeling over beltet 8.

Den ekstra fjærstreverkonstruksjon er også et kneleddsystem og er identisk med det tidligere beskrevne. I dette tilfelle er imidlertid fjærstreverenheten 38A—40A den nedre del av kneleddsystemét og den korte del som danner leddet 30A er den øvre del, idet fjærenheten og leddet 30A er dreibart forbundet ved 51. Leddet iOA er ved 31A dreibart forbundet med eh forlengelses-bæredel 53 som strekker seg oppad og framad fra bæredelen 27 og som er festet til sist-nevnte ved boltene 27B. Leddet 30A og bæredelen 53 er utstyrt med huller som står i linje når leddet 30A står i en stilling over midtstilling, som vist i fig. 3 og en uttagbar tapp 45A er ført gjennom de nevnte huller for å låse leddet 30A i denne stilling.

Ved sin nedre ende er fjærstreverenheten dreibar mellom to ledd 57 som er dreibart montert på bolten 42, idet leddet 30 er bortskåret som vist ved 58 for å danne et anslag for leddene 57.

Det vil være tydelig at virkelinjen av den ekstra fjærstreverenhet er meget stei-lere enn av den annen enhet og den er derfor langt mere effektiv med hensyn til å utøve bakketrykk på løshjulet 6 og derved sikre en mere jevn vektfordeling over det endeløse belte 8.

For å lette legningen av beltet 8 rundt kjørehjulet 1 og løshjulet 6 med den ekstra fjærstreverenhet i stilling trekker operatø-ren ut tappen 45A, griper mutteren 42A med nøkkelen 46 og dreier delen 30A oppad sånn at den føres gjennom og forbi dødsen-tret. Under denne bevegelse blir den ekstra fjærstreverenhet 38 A—40A først videre sammenpresset, men forbi dødsentret utvides fjærstreverenheten inntil tilslutt stoppringen 44A støter mot pluggen 33A sann at fjærstreverenheten ikke kan utvide

seg mere og blir i virkeligheten et ustrekk-bart ledd. Deretter frigjøres den annen

fjærstreverenhet 38^40 som foran beskre-

vet for å trekke løshjulet 6 bakover mot kjørfehjulet 1 og derved lette beltet påleg-

ning og avtagning a<y> hjulene 1 og 6.

Det vil bemerkes åt den ekstra fjærstreverenhet er lett og hurtig avtagbar og fortrinsvis brukes bare når grunnforhol-

dene er dårlige.

Det er anordnet en sikringsanordning

til å hindre at den ekstra fjærstreverkon-

struksjon, som mellom enheten 38A—40A

og leddene 57, svinger overdrevent i tilfelle løshjulet 6 skulle falle ned i en dyp fordyp-

ning i underlaget, et tilfelle som kan bringe den ekstra konstruksjon til å komme i veien for den grunnleggende konstruksjon. Denne anordning består ganske enkelt av to ledd 60 som er dreibare på dreieforbindelsen 61

mellom stangen 40A og leddene 57. I den tilbaketrukne stilling av løshjulet 6, ifølge fig. 1, kan sikkerhetsleddene 60 henge ned fra deres dreietapp. Når imidlertid kon-struksjonene er innstilt for virkning, som i fig. 3, er leddene 60 festet ved tappen 45

mellom tie passende huller i bæredelen 29.

Disse led 60 festet på denne måte hindrer

overdreven dreiebevegelse av leddene 57.

Dessuten utfører tappen 45 sin normale låsevirkning 30 av den grunnleggende fjærstreverkonstruksjon 38—40.

Det endeløse belte kan være virkelig

endeløst eller det kan være utstyrt med løs-

bare endeforbindelser 48 (fig. 1) som til-

lader at beltet kan ligge flatt ut på marken.

I det første tilfelle blir beltet, for å legge

det på, ført inn på hjulene 6 og 1 når led-

det 31 står i den i fig. 3 viste stilling. I siste tilfelle legges beltet flatt ut på bakken og traktoren kjøres opp på det, hvoretter bel-

tet føres rundt de to hjul, og dets frie ender føres sammen og forbindes med hverandre når leddet 31 står i den i fig. 1 viste stilling.

En fordel ved beltemonteringen eller

-utstyret ifølge foreliggende eksempel er at den midlertidig kan settes ut av virksom-

het, ordinært med de endeløse belter fjer-

net fra traktoren, ved å løfte løshjulet klar av underlaget og låse det i denne stilling.

Dette oppnås ved å dreie leddet 30 for å

drive den hjulbærende arm 7 bakover inn-

til den støter mot tverribben 20A på leddet 20 og låser armen 7 og leddet 20 sammen.

Videre dreining av leddet 30 kan derfor ikke

skyve armen tilbake da dreietappen 19 er låst. Av denne grunn er også tappen 51

stoppet i å gå tilbake og når fjærstiver-

enheten ikke kan utvide seg videre er den eneste måte hvorpå tappen 42 kan komme videre bort fra det nu faste punkt 19 at armen 7 og leddet 20 svinges opp som en enhet om den øvre dreietapp for oppheng-

ningsleddet. På denne måte løftes det for-

reste løshjul med beltet fjernet eller pålagt i en slakk tilstand klar av underlaget, og kan holdes der ved innføring av tappen.

I en endret utførelse støter leddet 20

mot en fast del av traktoren. Denne fordel fåes ved å skaffe en stoppeanordnihg som bringer en av leddets 20 dreietapper ut av virksomhet.

I utførelsen ifølge fig. 6 består fjærstreveranordningen av en enkelt fjærstre-

verenhet 70 som er dreiebart forbundet med sin øvre og nedre ende, ved dreietapper henholsvis 71 og 72, med en brakett 73 på

traktorens bakakselkapsel 3 og en brakett 74 på armen 7. Fjærstreverenheten kan

være av samme konstruksjon som hver en-

het i den første utførelse.

I fig. 6 er vist et av de vanlige trekk-

leddpar 75 som danner komponenter av traktorens hydrauliske løfteinnretning.

Disse ledd er ved deres forreste ender drei-

bart forbundet med traktorkapselen og de bæres av såkalte fall-ledd 76. Leddene 75 er ved deres bakre ender innbyrdes forbundet ved en løsbar tverrstang 77.

Arrangementet er sånn at traktorkjø-

reren, ved å manipulere en håndvektarm kan bringe leddene 75 til å bli tvunget opp-

ad ved virkningen av et hydraulisk stempel eller å senkes.

Kraftløfteren utnyttes til å lette det

ellers vanskelige arbeide å legge det ende-

løse belte på hjulene 1 og 6.

For dette øyemed er et gjennomhullet

framspring 78 festet på undersiden av var-

mens 7 bakre ende. Når det endeløse belte skal legges på forbindes en kjettinglengde 79 løsbart med framspringet 78 og med

tverrstangen 77 idet kjedet føres rundt den dreibare forbindelse 19 som vist i helt opp-

trukne linjer i fig. 6. Deretter manøvreres kraftløfteren til å løfte trekkleddene 75 og kjettingen 79 blir strammet og trekker ar-

men 7 og leddet 20 bakover hvorved fjærstreverenheten 70 sammenpresses som vist med strek-punkterte linjer i fig. 6. Denne operasjon innkorter avstanden mellom hju-

lene 1 og 6 og letter derfor arbeidet med beltets pålegning etter hvilken leddene 75

senkes og kjettingen løsgjøres fra fram-

springet 78. Den samme operasjon kan gjentas for å legge på beltet på den annen side av traktoren hvoretter leddene kan senkes og kjettingen fjernes.

Claims (9)

1. Monteringsanordning for gripebelte-

utstyr innbefattende en opp og ned svingende arm som bærer et løshjul rundt hvilket og rundt det forbundne kjørehjul på en traktor et endeløst belte er lagt, og en fjær-anordning til å holde beltet under stramning, karakterisert ved at armen (7) som bærer løshjulet (6) har en lavt opphengt dreietapp (19) slik at armen ikke bare kan svinge opp og ned, men også bevege seg framover og bakover, og ved at anordninger (38 og 60) som virker på armen for å holde det endeløse belte (8) under stramning og-så virker til å presse løshjulet mot underlaget.

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at tappen (19) forbinder den bakre ende av armen (7) til et nedhengende ledd (20) som ved en tapp (22) er dreibart montert på bakakselkapslen (4) for å kunne svinge fremover og bakover.

3. Anordning ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at anordningen som virker på armen (7) omfatter en fjærstreverenhet (38, 40 eller 70) som er dreibart forbundet med en forankring (27 eller 73) på traktoren og med armen idet arrangementet er slik at enheten presser delvis nedad og delvis framover på armen.

4. Anordning ifølge påstand 3, karakterisert ved at fjærstreverenheten innbefatter teleskopdeler (32, 40) som er forbundet med en kompressjonsfjær (38) og som kan skyves sammen i lengderetningen mot den ettergivende motstand av fjæren.

5. Anordning ifølge en av de foregå-ende påstander anbragt på en traktor med en bakre hydraulisk kraftløfter, karakterisert ved anordninger (79) forbundet mellom armen (7) og traktorens kraftløfter (75, 76) for å sammenpresse fjærstreverenheten (70) og trekke armen med løshjulet (6) bakover.

6. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved en fjærstreverkonstruksjon som har dreibare forbindelser (27A, 31) med en del (27) på traktoren og med armen (7) og omfatter en fjærstreverenhet (33—40) sem er forlengbar til en grense bestemt ved sammenstøtbare deler (33, 44) og anordninger (30, 42) for å trekke armen og løshjulet med når enheten forlenges til sin grense.

7. Anordning ifølge påstand 6, karakterisert ved at fjærstreverkonstruksjonen er et kneleddsystem (30 og 32, 40) hvorav et ledd (33, 40) er en fjærstreverenhet og hvorav det annet ledd (30) danner en anordning for å trekke armen og løshjulet tilbake.

8. Anordning ifølge påstand 7, karakterisert ved at fjærstreveranordningen er en grunnleggende konstruksjon (30—40) i kombinasjon med en ekstra, løsbar konstruksjon (30A, 40A).

9. Anordning ifølge påstand 8, karakterisert ved at de grunnleggende og løsbare konstruksjoner er anordnet til å samvirke som et sammensatt ledd av et kneleddsystem som er dreibart forbundet ved den øvre ende (ved 27A, 31A) til en traktordel (27, 53) og hvis annet ledd har dreieforbin-delser (42, 61) med de nevnte konstruksjoner og en dreibar forbindelse (31) med armen (7).