NO118184B - - Google Patents

Description

Tannpasta.

Oppfinnelsen angår en krittfri, skummende, alkoholholdig tannpasta.

De kjente Kolynos-pastaer inneholder 29 deler utfelt kritt, 20 deler alkohol, 20 r'eler natronsåpepulver og 28,5 deler glyserin foruten søtningsstoff, aromastoffer og konserveringsmidler (Janistyn, Kosmeti-sches Praktikum 3. del (1939), side 147).

Slike tannpastaer tilfredsstiller ikke moderne krav. For det første er det kjent at krittholdige tannpastaer ved den stadig mer utbredte paradentose er skadelige, da krittet setter seg fast i lommene i tann-kjøttet og hindrer helbredelse; videre er bruken av såpe som skummiddel i tannpastaer foreldet. Såpe har en ubehagelig smak, skummet er avhengig av vannets hårdhetsgrad, og ved hårdt vann finner der sted ubehagelig avlagring av kalksåpe i munnen. Sluttelig har oppfinneren stillet seg den oppgave å anvende alkohol i de gunstigste konsentrasjoner. Det er kjent at alkohol først i konsentrasjonsområde fra 30 til 40 % utøver den høyeste desinfeksjonsvirkning og beste rensningsvirkning. Det er f. eks. først med 30 % alkohol mulig i løpet av den korte tid som i alminnelighet står til disposisjon for tannpuss, å fjerne nikotinflekker fra tennene.

Alkohol i denne konsentrasjon kan imidlertid ikke innføres ved resepten for Kolynos-tannpasta. Ved denne tjener såpen ikke bare som skummiddel, men også som bindemiddel for alkoholen. For å binde minst 30 % alkohol, måtte man øke tann-pastaens såpeinnhold så meget at tannpastaen ikke lenger kunne brukes som følge av såpesmaken og øvrige ulemper ved såpen. Dessuten ville innholdet av kritt gjøre tannpastaen så tørr at den ikke ville kunne trykkes ut av tuben.

Oppfinnelsens gjenstand er en tannpasta som inneholder minst 3 %, fortrinnsvis 3 til 5 % fettalkoholsulfonat som skummiddel, minst 30 %, fortrinnsvis 35 % og mer alkohol samt for binding av denne alkohol minst 5 %, fortrinnsvis 10 % og mer kolloidal kiselsyre.

Det er kjent at kolloidale kiselsyrer, f. eks. det under handelsnavnet aerosil kjente produkt, er i stand til å binde organiske oppløsningsmidler til jevne pastaer av vil-kårlig konsistens. Bruken av slike pastaer for fremstilling av tannpasta er imidlertid ny. Denne bindingsmåte for alkoholen frembyr den store fordel at praktisk vil-kårlige mengder alkoholer kan bindes uten at det hermed er forbundet med ulemper. Spesielt kan derved alkoholen innføres i tannpastaen i en konsentrasjon på 30 til 40 %, ved hvilken alkoholen utøver sin ster-keste desinfeksjonsvirkning og sin beste avfargende virkning. Dessuten medfører alkoholen i tannpastaen en løsnende virkning på tannsten og virker adstringerende.

Den kolloidale kiselsyre, f. eks. Aerosil, binder alkoholen så fast at den selv ved lengre tids lagring ikke fordunster. Forsøk med tannpasta ifølge oppfinnelsen har vist at ved lagring ved 40° i fire uker må der regnes med et maksimalt alkoholtap på 1 %

(i gjennomsnitt 0,4%), mens der ved væ-relsestemperatur i fire uker maksimalt går tapt 0,37% (i gjennomsnitt bare 0,18%).

Bruker man til binding av alkohol bare den fine, kolloidale kiselsyre, f. eks. av en partikkelstørrelse på omkring 4 my og en vekt på 40 gram pr. liter, så kan der riktig-nok opptas betraktelige mengder alkohol, men man får en glassaktig, gelélignende tannpasta, som ikke tilfredsstiller vanlige krav.. Videre er skummet av en tannpasta fremstilt med en kolloidal kiselsyre av denne finhet ikke holdbar, men faller raskt sammen....

Det er videre funnet at der for å unngå disse ulemper, er nødvendig ved siden av den for binding av alkoholen meget egnede kiselsyre av minste partikkelstørrelse, å innføre grovere kiselsyre som på den ene side virker som et skumstabiliserende av-stivende skjelett og på den annen side gjør tannpastaen ugjennomsiktig hvit, slik at den dermed tilfredsstiller vanlige krav. Som grovere kolloidal kiselsyre kan f. eks. anvendes en kiselsyre med en partikkel-størrelse på 35 til 40 my og en vekt på 150 gram pr. liter.

Det har vist seg hensiktsmessig å anvende fin og grov kiselsyre i et mengdefor-hold på mellom 2:1, 3:1.

Tannpastaen ifølge oppfinnelsen kan, særlig når alkoholinnholdet er meget høyt, ha den ulempe at den tørker ut slimhin-nen eller endog angriper den. For å unngå denne ulempe, er det hensiktsmessig å til-sette tannpastaen minst 5 %, fortrinnsvis 15 % glyserin. Glyserinet har videre den fordel at det gjør pastaen smidig og at den lettere kan trykkes ut av tuben.

Tannpastaen ifølge oppfinnelsen med to alkoholgeler av forskjellig kornstørrelse har i praksis bare fordeler. Som følge av det høye alkoholinnhold utøver den en sterk desinfiserende virkning og fjerner i løpet av den til tannpuss i alminnelighet an-vendte tid også de mest fastsittende flek-ker, f. eks. nikotinflekker. Som følge av sine skummende egenskaper er alkoholskummet i stand til raskt og effektivt å trenge inn i de fineste porer i tannkjøttet og tennene og derved utøve en dyptgående virkning. Som følge herav utøver det også en sterk, øyeblikkelig desodoriserende virkning og etterlater en behagelig frisk smak som varer i mange timer. Ved anvendelse av fettalkoholsulfonater som skummiddel unngås alle ulemper ved såpetannpastaer. Det har overraskende vist seg at skummid-lets virkning ikke nedsettes av det høye innhold av kiselsyre.

Den nye tannpasta pakkes hensiktsmessig i i og for seg kjente tuber med spesielt formet åpning, hvorved alkoholtapet ytterligere nedsettes.

Eksempel:

En tannpasta ifølge oppfinnelsen inneholder: 3,6 % fettalkoholsulfonat 39 % alkohol 7 % kolloidal kiselsyre av en gjennom-snittlig partikkelstørrelse på 4 my 3 % av en kolloidal kiselsyre av en par-tikkelstørrelse på ca. 35—40 my

brøkdeler av en prosent fargestoff, søt-ningsstoff og smakstoffer.

Rest: Vann.

Claims (1)

1. Krittfri, skummende, alkoholholdig tannpasta, som inneholder kiselsyregel, karakterisert ved at den som — i og for seg kjent — skumvirkende substans for tannpasta inneholder fettalkoholsulfonat i en mengde av 3 til 5 %, ennvidere inneholder mer enn 35 % alkohol og minst 5 % av en høydispers kiselsyre, som er erholdt ved pyrogenspaltning av flyktige silisiumfor-bindelser, idet kiselsyren foreligger i tannpastaen i to forskjellige partikkelstørrelser, hvorunder forholdet mellom den fine par-tikkelstørrelse f. eks. på 4 |i og den grovere f. eks. på 35 til 40 |i, fortrinnsvis utgjør mellom 2:1 og 3:1.