NO117674B - - Google Patents

Description

Gnistgapstabel med på hverandre stablede elektroder.

For å redusere byggehøyden av ventil-avledere for høye spenninger har det tidligere vært foreslått å utføre avlederens gnistgapstabel med elektroder utformet som runde metallbrikker som preges med motsatt rettede utpresninger (se svensk patent 109 211). Disse utpresninger danner siden sete for styreimpedansene, f. eks. styremotstandene som anordnes mellom elektrodene for å styre spenningsfordelin-gen langs gapstablen ved kraftffrekvens. Betegnes styreimpedansenes gitte høyde med h og den minste avstand som man ønsker å oppnå mellom to på hinannen følgende elektroder med d, kan den midlere avstand mellom elektrodene, dvs. elektrodenes deling, ved denne utførelse i beste h <+> d

fall bli så lav som—-— .

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning hvor elektrodeplatenes deling

kan reduseres ytterligere og gjøres mindre enn den tidligere oppnåelige minste deling. Dette oppnåes ved at utpresningene i på hverandre følgende elektroder er syklisk forskutt i sideretningen på slik måte at en utpresning i en elektrode, som med sin konkave side danner sete for en styreimpedans, med sin konvekse side vender mot den nestfølgende elektrode, hvis overflate på dette sted enten i hovedsaken er plan eller har en utpresning med lavere høyde enn den førstnevnte.

Fig. 1—8 viser i prinsippet hvorledes en gnistgapstabel ifølge oppfinnelsen kan utføres. Fig. 1—4 viser elektroder, hvor styremotstanden er anordnet i tre vertikale

rekker, mens fig. 5—8 viser en liknende anordning for fire vertikale rekker.

På fig. 1 betegner 1 elektrodeplatene som i dette eksempel er like med hensyn til utpresningene men innbyrdes syklisk forskutt i sideretningen. Elektroden lc er således 120° forskutt i forhold til elektroden lb som på sin side er forskutt 120° i forhold til elektroden la. Styremotstandene 2 er anordnet mellom utpresninger 7 og 8 i elektrodene, hvorved de på tegningen oppadrettede utpresninger er betegnet med 8 og de nedadrettede utpresninger med 7. Avstandsstykker 3 bidrar til å holde elektrodene i riktig innbyrdes avstand. Parallelt med styremotstandene finnes gnistgapstrekningene 4, hvis fotpunkter er festet til elektrodeplatene. Fig. 1 viser ennvidere forjoniseringsanordningene 5 og 6 som kan bestå av en til en elektrode festet isolasjonskloss 5 og en på den nestfølgende elektrode anordnet ledende tapp 6. Mens fig. 1 viser skjematisk prinsippet for an-ordningen av de aktive detaljer, nemlig elektrodene, styremotstandene, avstandsstykkene, gapstrekningene og forjoniseringsanordningene, viser fig. 2 et snitt A-A gjennom en sirkulær elektrodeplate ifølge fig. 3. Snittet fig. 1 viser likesom fig. 3, en nedadrettet utpresning 7c og en 120° i forhold til den førstnevnte forskutt oppad-rettet utpresning 8c. Fig. 4a, 4b og 4c viser elektrodeplaten la, lb og lc sett ovenfra. Man ser hvorledes de nedadrettede utpresninger 7 og de oppadrettede utpresninger 8 i de tre plater er innbyrdes syklisk forskutt og anordnet i rekkene I, II

og III. I de nedadrettede utpresninger 7

er antydet de i disse lagrede styremot-stander 2. Fig. 1 og 4 viser at utpresning-

ene i på hverandre følgende elektroder er syklisk forskutt i sideretningen på en slik måte at en utpresning i en elektrode, som med sin konkave side danner sete for styremotstanden, med sin konvekse side vender mot en plan del av den nestfølgende elektrodeplate. Man ser også at man ved denne anordning har oppnådd at byggehøyden er blitt redusert og at den midlere avstand mellom to elektrodeplater, dvs. elektrode-

nes deling, er mindre enn , hvor h er styremotstandens gitte høyde og d den minste ønskede avstand mellom to på hinannen følgende elektrodeplater.

Fig. 5—8 viser tilsvarende deler for en gnistgapstabel, hvor styremotetandene som er innbyrdes syklisk forskutt i sideretnin-

gen, danner fire vertikale rekker I, II, III

og IV. Betegnelsene 1—8 er de samme som på fig. 1—4. Elektrodeplatene er dess-

uten forsynt med utpresninger med lavere høyde enn høyden av de utpresninger som danner sete for en styremotstand. Fig. 5

viser et antall elektrodeplater som med hensyn til utpresningene er innbyrdes like.

Hver plate er i forhold til den nestfølgende forskutt 90°. Hver plate har to dype og to grunne utpresninger, hvorav de nedad-

rettede dype er betegnet med 7, de oppad-

rettede dype med 8, de nedadrettede grunne med 9 og de oppadrettede grunne med 10.

Fig. 6 viser et snitt B-B av en rund elek-

trode i henhold til fig. 7, i hvilket snitt to dype og en grunn utpresning er synlige.

Fig. 8a—8a viser på hverandre følgende elektroder sett ovenfra. Følger man f.eks.

den nedadrettede dype utpresning 7, fin-

ner man at denne i skiven la på fig. 8a be-

finner seg i den vertikale rekke III. I den nærmest følgende elektrode lb ligger ut-presningen 7 i rekken II. For hver følgende plate forskyves den syklisk ytterligere 90°.

Fig. 5 og 8 viser således at utpresningene i på hverandre følgende elektroder er syk-

lisk forskutt på en slik måte at en utpres-

ning i en elektrode, som med sin konkave side danner sete for en styremotstand, med sin konvekse side vender mot en utpres-

ning med lavere høyde i den nestfølgende elektrode enn den førstnevnte. Høydebe-sparelsen ved gnistgapstabler ifølge fig. 5

—8 er ennu større enn ved de på fig. 1—4

viste stabler. Også for denne anordning gjelder det således at elektrodedelingen er mindre enn den halve sum av styremot-standenes høyde og den minste avstand

mellom to på hinannen følgende plater.

Selvsagt kan oppfinnelsen også til-

passes på gnistgapstabler med styremotstandene anordnet i flere enn fire rekker.

Det vesentlige er bare de dype utpresnin-

gers angitte stilling i forhold til den nest-følgende elektrode. For oppfinnelsens ut-

førelse er det ennvidere uten betydning på hvilken måte gnistgapstrekningene dannes parallelt med styremotstandene.

I stedet for å anordne særskilte fotpunkter

4 kan også utpresningene selv, eventuelt

forsynt med en gnistgapsknute, danne fot-punktene for en gnistgapstrekning. På

fig. 5 kan f. eks. gnistgapstrekningen mel-

lom platene la og lb dannes av den i rekke I liggende konvekse side av den nedad-

rettede utpresninger i platen lb på den ene side og den konvekse side av den oppadrettede utpresning i elektroden la på

den annen side. Også forjoniseringsanordningene kan utføres på annen måte enn den viste. Elektrodene kan ennvidere ha en annen form enn den sylindriske. Utpresningene behøver heller ikke være symme-

triske i forhold til elektrodeoverflatens plan. De oppadrettede utpresninger kan således ha en annen høyde enn de nedadrettede. Vesentlig er bare den på fig. 1 og 5 skjematisk angitte sykliske forskyvning

med henblikk på utpresningenes innbyrdes beliggenhet.

Claims (10)

1. Gnistgapstabel, fortrinsvis for ven-tilavledere, bestående av på hverandre stablede, ved hjelp av styreimpedanser eller isolerende avstandsstykker innbyrdes adskilte elektroder, hvor styreimpedansene er anordnet mellom utpresninger, hvor styreimpedansene er anordnet mellom utpresninger, i elektrodene, karakterisert ved at utpresningene i på hverandre følgende elektroder er syklisk forskutt i sideretnin-

gen på slik måte at en utpresning i en elektrode, som med sin konkave side danner sete for en styreimpedans, med sin konvekse side vender mot den nestfølgende elektrode, hvis overflate på dette sted enten i hovedsaken er plan eller har en utpresning med lavere høyde enn den først-nevntes.

2. Gnistgapstabel ifølge påstand 1, karakterisert ved at elektrodene i stablen er innbyrdes like.

3. Gnistgapstabel ifølge påstand 1, karakterisert ved at elektrodene er symme-triske i forhold til sitt plan.

4. Gnistgapstabel ifølge påstand 1, karakterisert ved at elektrodene er anordnet til å danne gnistgapstrekninger parallelt med styreimpedansene.

5. Gnistgapstabel ifølge påstand 4, karakterisert ved at gapstrekningenes fotpunkter er atskilt fra de som sete for styreimpedansene tjenende utpresninger.

6. Gnistgapstabel ifølge påstand 4, karakterisert ved at elektrodenes plane del eller deres utpresninger som ikke 'danner sete for en styreimpedans, er forsynt med en gnistgapsknute.

7. Gnistgapstabel ifølge påstand 4, karakterisert ved at elektrodene er forsynt med forjoniseringsanordninger for gapstrekningene.

8. Gnistgapstabel ifølge påstand 5, karakterisert ved at de fotpunkter som danner gapstrekningene, er anordnet slik at gapstrekningene for på hinannen føl-gende elektroder er syklisk forskutt i sideretningen.

9. Gnistgapstabel ifølge påstand 1, karakterisert ved at i det minste visse av avstandsstykkene mellom på hinannen følgende elektroder er anordnet på hverandre, slik at de sammen utgjør støtte-peler gjennom gnistgapstabelen.

10. Gnistgapstabel ifølge påstand 7, karakterisert ved at forjoniseringsanordningene for gapstrekningene mellom to på hinannen følgende elektroder er anordnet syklisk forskutt i sideretningen på slik måte at de ligger i omtrent samme avstand fra en gapstrekning.