NO116211B - - Google Patents

Description

Spunsanordning for metallfat.

Foreliggende oppfinnelse angår spunsanordninger for metallfat eller for veg-gene i andre typer beholdere som er laget av plastmateriale, der platene er belagt på forhånd med et beskyttende belegg.

Forsendelsesbeholdere av stål, særlig tønner og fat, er blitt utviklet gjennom årene slik at de idag utgjør en vel aner-kjent og meget viktig pakningsform for forsendelse av en mengde produkter. De anvendes særlig til forsendelse av produkter som ikke virker på og er upåvirket av det stålmateriale beholderne er laget av. Så hensiktsmessige har tønner og fat vist seg å være i bruk at det har oppstått et behov for slike beholdere med innvendig belegg for å beskytte beholderveggene mot korrosjon og for å verne produktene mot forurensning fra materialet i beholderveggen, og industrien har kommet frem til belegningsmaterialer som kan anvendes for dette formål med god virkning.

Nesten helt siden innførelsen av lett-vektsståltønner er det blitt vanlig praksis å belegge beholdernes utsider for å beskytte stålet og for å gi beholderne et sær-preget og tiltrekkende utseende. Dette er i mange år blitt utført ved maling eller lakkering av tønnene etterat de er ferdige. Resultatene er forholdsvis tilfredsstillende, men denne fremgangsmåte for belegning krever et betydelig arbeid, utstyr og gulv-plass på grunn av nødvendigheten av blant annet påføring av lakken på de ferdige tønner, brenning av tønnene i ovner, og deretter i tillegg eller som et alternativ, transport av tønnene over en betydelig av-stand gjennom luft for å få lakken til å herdne. Prøver på å belegge innsiden av ferdige tønner på samme måte, særlig hvis de ikke har avtagbar bunn, medfører så mange ekstra problemer at de resultater som oppnås neppe rettferdiggjør de an-strengelser dette medfører.

Man har imidlertid nu kommet frem

til utvendige belegg som kan påføres flate plater før de formes til tønner og som mot-står slitasje og andre påkjenninger under de arbeidstrinn materialet må gjennomgå under formingen av platene til tønner. Se-nere er det frembrakt beleggmateriale som er beregnet for innvendig belegning av tønnene og som kan påføres på flate plater, hvilket beleggmateriale også tåler for-ming av platene til tønner uten alvorlige avskrapninger eller brudddannelser. Noen av disse beleggmaterialer vil på samme måte som de utvendige beleggmaterialer som nettopp er nevnt, ikke bare feste seg godt til metallet, men er også seige. Andre beleggmaterialer som f. eks. «Såran» (re-gistrret varemerke), fester seg godt til metallet og danner et godt belegg som hind-rer matvarer fra å komme i berøring med metallet i beholderen, men Såran blir forholdsvis lett beskadiget.

Fastsetting av spunsanordningene eller spunsbøssingene i åpninger i slike belagte plater og utformningen av platene der bøssingene skal innsettes har imidlertid medført betydelige problemer. Formningen av hull og utpresning av slike etter de fremgangsmåter som hittil er blitt be-nyttet med vanlige operasjoner for feste av eksisterende spunsanordninger i slike hull, kunne ikke følges når platene på forhånd var belagt enten utvendig eller innvendig eller på begge sider, uten fare for alvorlig oppskrapning og skader i belegget. Når belegget på utsiden av tønnen er oppskrapet eller ødelagt ved tønnens topp, gir dette tønnen et stygt utseende, og metallet vil i tillegg være lett utsatt for korrosjon. Den fulle fordel av tønnen vil derved gå tapt og kvaliteten av produktet vil bli nedsatt. Når belegget på de innvendige flater av tønnen er stygt oppskrapet eller skadet på et sted der innholdet i tønnen kan komme i kontakt med denne, blir tøn-nen verdiløs som belagt beholder, da innholdet, f. eks. matvarer eller kjemikalier, vanligvis blir forurenset når det kommer i kontakt med metallet. Det er således oppstått et stort behov for spunsanordninger og festemetoder som kan anvendes sammen med på forhånd belagt platemateriale til fremstilling av tønner, slik at disse i langt mindre utstrekning må kasseres og samtidig må det tas sikte på å kunne følge de vanlige effektive lukkeprinsipper slik at prisen på spunsanordningene holdes lave.

Oppfinneren har løst de problemer som her oppstår på en økonomisk måte, men ved å gjøre dette har oppfinneren måttet utvikle en ny spunskonstruksjon som settes i åpningen i beholderveggen. Alt dette er foretatt samtidig med at tidligere eksisterende praksis er fulgt i en slik utstrekning at en unngår vesentlige forandringer ved fremstillings- eller sam-mensetningsmaskineriet som alle tønne-fabrikanter over hele verden er utstyrt med. Videre muliggjør spunsanordningen i henhold til oppfinnelsen bruk av spuns-plugger og kapsler på en måte som fag-folk er vant til fra tidligere konstruksjo-ner.

Det er således en hovedhensikt med foreliggende oppfinnelse å forbedre spunsanordninger og deres feste i beholderveg-ger.

En annen hensikt er å gjøre spunsanordningene brukbare i forbindelse med på forhånd belagte plater for tønnene.

Nok en hensikt er å forbedre spunsanordningene slik at de ikke vil forurense innholdet i beholderen eller kan bli på-virket av innholdet, og dette gjelder også lukkeorganene, for eksempel spunsplug-ger, som heller ikke skal kunne angripes av innholdet eller forurense dette. Det er videre en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe spunsanordninger som er slik at beholderen kan benyttes til oppbevaring og transport av produkter som ikke foru-renses av metallet i beholderveggene, etterat beholderen ikke lenger er bruke-lig til forsendelse av produkter som ikke må komme i kontakt med beholderveggen.

Oppfinnelsen angår således en spunsanordning for metallfat, omfattende en for opptagelse av en gjenget lukkeplugg, i en fra beholderveggen utskytende hals fastholdt, innvendig gjenget spunsring som over en del av sin høyde har aksialt forlø-pende, utad pressede partier som bryter gjengene og utvendig danner ribber som for å hindre rotasjon av spunsringen opptas i tilsvarende fordypninger i den hals som omgir ringen, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at halsen er utpresset til mangekantet tverrsnitt hvis innvendige hjørner danner de fordypninger som opptar ringstussens ribber, og at gjengepartiet øverst er avsluttet av en ikke avbrutt gjenge som samtidig danner et sammenhengende sete for en pakning som på kjent måte er anbrakt under lukkepluggens hode.

Andre trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningen der: Fig. 1 viser en spunsanordning utført i henhold til oppfinnelsen sett ovenfra,

fig. 2 viser et snitt etter linjen 2—2 på

fig. 1 og sett i pilenes retning,

fig. 3 viser spunsanordningen på fig.

1 sett fra siden,

fig. 4 viser et bruddstykke av et snitt etter linjen 4—4 på fig. 1 sett i pilenes retning,

fig. 5 viser, sett ovenfra, et delvis formet emne for spunsringen, fremdeles i

pressen før formningen av de elementer på ringen som vil motvirke dreining,

fig. 6 vser et snitt gjennom den øvre og nedre presse dels i stilling for formning av spunsringen og spunsemnet er her på plass i den nedre pressedel på samme måte som på fig. 5.

fig. 7 viser et snitt gjennom den øvre pressedel etter linjene 7—7 på fig. 6 og sett i pilenes retning,

fig. 8 viser et snitt svarende til snit-tet på fig. 6 men med pressedelene i slutt-stilling etterat spunsringen er blitt formet,

fig. 9 viser, sett i perspektiv, et bruddstykke av materialet til en tønne utformet for opptagelse av den ferdige spunsanordning som er vist på fig. 1—4,

fig. 10 viser, sett fra siden og delvis i snitt, en komplett spunsanordning av de deler som er vist på fig. 1—4, anbrakt i beholderveggen som er vist på fig. 9,

fig. 11 viser på samme måte som fig.

10, beholdervegg og spunsanordning, og i tillegg en spunsplugg påsatt kapsel,

fig. 12 viser anordningen på fig. 10 sett ovenfra og fra beholderens utside og

fig. 13 viser et snitt gjennom en del av en modifisert form for spunsanordning anordnet i en beholdervegg.

Det skal først vises til selve spunsringen og fremgangsmåten til formning av denne som vist på figurene 1—8, der hele spunsanordningen generelt er betegnet med 1 og som vist, har spunsringen en flens 2 hvorfra en oppstikkende stuss 3 strekker seg og omgir åpningen 4 i spunsringen. Omkretsen av flensen er her vist i form av et polygon som har flater 5. I den viste form finnes det tolv slike flater. Den mangekantede form med dette antall sider er valgt av hensyn til symme-trien med de flater' som er utformet på stussen 3 som beskrevet i det følgende, og de tjener til å holde spunsanordningen mens stussen 3 gjenges og opprømmes innvendig. Forøvrig behøver omkretsen av flensen 2 ikke ha noen spesiell form bort-sett fra den nødvendige tilpasning i den pressedel den settes inn i og for fast-holdelse under gjengning og opprøm-ming.

Stussen 3 er formet ved trekning av denne opp fra det emne som flensen 2 er formet av med påfølgende gjennom-hulling av denne for å fjerne den øvre del, hvorved stussen 3 åpnes utad slik at den strekker seg rettvinklet på flensen 2.

Dette fører til at de innvendige og utvendige overflater av stussen 3 blir kon-sentriske sylindre. Det som ønskes er imidlertid å tilveiebringe tilstrekkelig frem-spring og flate partier på utsiden av stussen 3 for å hindre rotasjon av spunsringen i forhold til den hals i tønnemateri-alet der spunsringen innføres når spunsanordningen settes sammen med tønnens vegg. Det ønskes også å ha tilstrekkelige gjenger i veggen av stussen 3 for en sterk og effektiv opptagelse av en passende spunsplugg samtidig med at det tilveie-bringes et pakningssete for den innsatte spunsring over gjengene for anlegg mot en passende pakning som bæres av pluggens hode.

Disse krav tilfredsstilles på en en-kel måte ved foreliggende oppfinnelse. Først settes stussen 3 på det formede spunsringemne inn i det undre verktøy 6 og i en presse som vist på fig. 5,6 og 8. Overflaten 7 av denne verktøydel som omgir spunsanordningens stuss 3, sees på fig. 6 og 7, og har en mangekantet form som skal overføres til det utvendige av stussen 3. Midtpunktene av de flate partier 8 av overflaten 7 vil således ligge på samme diameter som diameteren av det utvendige av stussen 3, men vil avvike fra denne diameter ved hjørnene 9, ved endene av de flate partier. Flensen 2 på spunsringen hviler på oversiden 10 av presseverktøyet 6 og holder således spunsanordningen på plass i verktøyet.

Det øvre presseverktøy 11 som benyttes for utpresning av materiale i stussen 3 etter omrisset av flaten 7 er vist ved 11 på fig. 6, 7 og 8. Dette verktøy er festet til pressestemplet 12 i en passende presse.

Det øvre presseverktøy 11 har hoved-sakelig form av en sylindrisk del hvis grunnradius i det vesentlige er den samme som den innvendige radius av stussen 3, slik at delen får et sirkulært omriss 13. Dette omriss er imidlertid avbrutt ved et antall punkter ved hjelp av utadstikkende ribber 14 i samme antall og i samme av-stand fra hverandre som hjørnene 9 av overflaten 7 av presseverktøyets underdel 6. Omkretsen av ribbene 14 er avrundet for å bevirke at metallet i spunsringen flyter inn i hjørnene 9 på en effektiv måte samtidig med at brudd i stussen motvirkes og samtidig med at presseverktøyets leve-tid forlenges. Ribbene 14 strekker seg også over hele høyden av presseverktøyet 11. hvis øre del opptas i' en fordypning 15 som

er utformet for dette formål i presse-blokken 12. De nedre ender av ribbene 14

er avrundet som vist ved 16 for å gi presseverktøyet en styring eller sentring i spunsanordningens stuss.

For å gi spunsringen den ønskede form drives nå pressens øvre verktøy 11 ned i stussen 3 som vist på fig. 8, og så langt som det kreves for å tilveiebringe en mangekantet ytterflate med den ønskede høy-de. Ved å gå tilbake til fig. 1 og 3 vil det sees at det ytre ikke er helt mangekantet forsåvidt som midtpunktet 17 av hver flate ikke er helt plan men bibeholder noe av bøssingenes opprinnelige krumning. Det som er viktig er imidlertid at det dannes skarpe hjørner 18 som svarer til hjør-nene 9, hvilke hjørner 18 er utformet med plane flater 20, 21, som strekker seg fra det lille krumme parti 17 som fremdeles er tilbake. Disse skarpe hjørner 18 stik-ker tilstrekkelig langt ut for å kunne komme i rotasjonshindrende inngrep med en liknende form som er påført tønneem-nets hals, som vist på fig. 9.

Innvendig er materialet i spunsringen ikke utformet med så skarpe avbøyninger men er mer avrundet i fordypningene 22 hvis antall er det samme som antallet av hjørner 18 og fordypningene og hjørnene står på motsatte sider av spunsringens vegg. Disse fordypninger forhindrer imidlertid fremstilling av sammenhengende gjenger i spunsringen. Ikke desto mindre er det tilbake tilstrekkelig materiale mellom fordypningene 22 til å gjøre det mulig å utforme gjengede partier 23 av tilstrekkelig utstrekning og styrke til på en effektiv måte å kunne oppta en spunsplugg.

For å kunne gjenge disse partier i stussen 3 er denne først innvendig opp-rømmet ved 24 ned til den øvre ende av fordypningene 22. Denne opprømning øker den indre diameter minst så langt som til bunnen av de gjenger som skal formes, slik at en gjengetapp kan innføres for utførelse av oppgjengningen. Hvert gjen-geparti av de gjengede segmenter 23 strekker seg frem til skarpt avsluttede ender 25, slik at hvert gjenget segment vil være i godt inngrep med gjengene av den spunsplugg som settes inn i spunsringen. Denne skarphet vil også forbedre inngrepet og spunspluggens bevegelse i spunsanordningen.

En noe endret utførelse av den foregående utformning for ytterligere å kunne gjøre opptagelsen av spunspluggen spunsanordningen hurtigere er vist på fig. 4. Her er opprømmingen av stussen 3 ved 24 stoppet tilstrekkelig høyt over endene av utsparingene 22 til å gjøre det mulig å utforme en sammenhengende gjenge 26 over de gjengede segmenter 23. Dette mu-liggjør ikke bare en hurtigere iskruing av spunspluggen i spunsanordningen, men forbedrer også anlegget av spunspluggens pakning mot spunsringen.

Den del av en beholdervegg som er utformet for opptagelse av spunsanordningen som beskrevet ovenfor, er vist ved 30 på fig. 9. Her er materialet 30 fjernet ved 31 og trukket opp i en hals 32 som omgir hullet. Halsen 32 blir under formningen utført med et mangekantet tverrsnitt som er tilpasset og kan oppta den i det veæntlige mangekantede form på stussen 3. Halsen 32 har således flater 33 som møtes ved hjørner 34 og passer tett inn til de utstikkende hjørner 19 på utsiden av spunsanordningens stuss. Hull-dannelsen og formningen av halsen i tøn-nematerialet, som vist her, foregår i en arbeidsoperasjon ved bruk av passende verktøy før spunsanordningen settes på plass. Det er også mulig å forme tønne-materialet til en mangekantet hals ved å anVende en mekanisme som setter spunsanordningen på plass med ett slag. Denne mekanisme lager først et hull i tønnematerialet ved å benytte ytterflatene av spunsanordningens stuss som innvendig pressedel, hvoretter mekanismen for-mer tønnematerialets hals til den ønskede mangekantede form når spunsanordningen føres inn i tønnematerialets hals.

En spunsanordning av den type som nettopp er beskrevet, anbrakt i hullet i beholderveggen, er vist på fig. 10. Her sitter spunsanordningens stuss 3 i halsen 32 som er utformet i beholderveggens materiale, mens den utstikkende flens 2 på spunsringen ligger under beholderveggens materiale rundt åpningen gjennom dette. En sammentrykkbar pakning 35 er festet i sammenpresset tilstand mellom oversiden 36 av flensen 2 og undersiden av materialet i beholderveggen. Pakningen 35 strekker seg fra stussen 3 ut til omkretsen 37 av flensen 2. Pakningen 35 ut-fører således en dobbelt funksjon, nem-lig tetning mot lekkasje av beholderens innhold, og danner en støtpute for flensen 2 mot innsiden av tønnematerialet. Denne støtputevirkning som er et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse forhindrer bruddannelser i belegget eller overtrekket 38 på innsiden av materialet i beholderveggene. Hvis denne støtputevirkning ikke var tilstede ville metallet i flensen 2, særlig langs kanten ved omkretsen, få tilbøyelighet til å gnage inn i og å bryte i stykker belegget eller overtrekket 38 under pressingen og fastsettingen av spunsringen i beholderveggen.

Denne pressing og fastsetting av spunsanordningen på plass utføres ved hjelp av passende pressemekanismer som virker på spunsanordningens flens, beholderveggen over denne og den opp-rømmede del av spunsanordningens stuss for først å plasere spunsanordningen i stilling i åpningen og for deretter å feste den godt. Denne fastsetting utføres ved ombøyning av den opprømmede øvre del 39 av spunsanordningens stuss, idet om-bøyningen foregår utad og nedad rundt den øvre kant av halsen i beholderveggen. Denne ombøyning utføres ved hjelp av en passende halseambolt som bringes i anlegg mot en flate 24 rundt hele omkretsen og klemmer den ut til den ombøyede form som er vist i snitt på fig. 10. Paknings-materialet 35 som er mer sammentrykk-bart enn belegningsmaterialet 38, absor-berer støt- og sjokk som oppstår under fastsettingen av spunsanordningen. Etter sammensetningen tjener pakningen 35 som en pute for å forhindre at støt som spunsanordningen utsettes for, beveger anordningen så meget at omkretsen av dens utstikkende del av metall kommer i berøring med overtrekket 38.

Hva angår belegget 40 på de ytre flater av tønnematerialet 30 så vil dette på samme måte være beskyttet ved støtpute-virkningen, idet minste opp til partiet 41 der stussen svinger opp. Skulle det oppstå brudd eller avskrapning av belegget på utsiden av stussen 32 vil dette ikke ha noen alvorlige følger da væske ikke kan samle seg på stussen, og dessuten vil den ferdige beholder under forsendelse normalt ha halsen 38 dekket av skjørtet på en kapsel. På samme måte vil brudd eller avskrapning av belegget eller overtrekket på innsiden av stussen ikke ha noen følger, da det ikke vil være synlig og da det dessuten er beskyttet fra å komme i berøring med beholderens innhold ved hjelp av pakningen 35.

Det er naturligvis klart, men ikke desto mindre viktig, at den mangekantede utformning av det ytre av spunsanordningens stuss og det indre av tønnema-terialets hals som er tilpasset hverandre, vil forhindre enhver rotasjon av flensen i forhold til tønnematerialet, når spunspluggen skrus inn i eller ut av spunsanordningens stuss.

En passende spunsplugg 45 for lukning av åpningen i spunsanordningen er vist på plass i denne på fig. 11. Spunspluggen 45 har et gjenget parti 46 hvis gjenger er i inngrep med gjengene av de gjengede segmenter 23. Gjengene 46 på pluggen er naturligvis heller sammenhengende enn utført i segmenter som tilfellet er med flensen. Pluggen er forsynt med en fordypning 47 over det gjengede parti 46, og over dette har pluggen et utadstikkende hode 48 som strekker seg så langt utad at den kommer i en stilling som svarer til-nærmet til toppene av gjengene.

Undersiden av hodet 48 har fordypninger 47, og danner derved et sete for en pakning 49. Denne pakning er trykket sammen mellom de motstående deler av flaten 24 og oversiden av gjengen eller gjen-gesegmenter som fortsetter fra flaten 24. Tilfredsstillende anlegg mot setet for spunspluggen oppnås når kanten 50 på pluggens hode kommer i metall-mot-me-tallkontakt med flaten 24. Når spunspluggen kommer i denne stilling, er pakningen 49 omgitt av metall og blir på en tilfredsstillende måte trykket sammen og danner en lekkasjefri tetning.

Ytterligere sikring mot lekkasje og mot ulovlig fingring med tønnens lukke-anordning dannes av en kapsel som generelt er antydet ved 55, på hvis topp det finnes en flate 56 som ligger over hodet 48 på spunspluggen. Den periferiene del 57 av denne topp er utført som en fordypning som ligger over den ombøyede del 39 av flensen på pluggen. En pakning 58, for-trinsvis av den innstøpte type, bæres delvis av undersiden av delen 57 og delvis av det nedadstikkende skjørt 59 på kapselen. Når kapselen anbringes over spunspluggen og trekkes tett ned over denne ved hjelp av et verktøy som klemmer den nedre del 60 av skjørtet mot stussen i tønnematerialet under den ombøyede delen 39, vil således pakningen 58 bli sammentrykket og flyter, om det er nødvendig, ut og fyller alle rom mellom omkretsen av pluggens hode og de motstående deler av kapselen og pluggens ombøyning.

I den foregående beskrivelse av den foretrukne utførelsesform for oppfinnelsen er det forutsatt at i de tilfelle der beholderen har et innvendig belegg eller overtrekk for å motstå korroderende eller andre kjemiske innvirkninger fra innholdet i beholderen, vil flensen enten være hensiktsmessig belagt for på samme måte å motstå påvirkning fra innholdet, på metallet i flensen, eller den ville bli fremstilt av et materiale som er i stand til å motstå slik påvirkning.

Rustfritt stål og aluminium er ty-piske eksempler på slike materialer. På samme måte vil spunspluggene enten være belagt eller være fremstilt av passende materiale. I de tilfelle der bare beholderens utside er dekket kan flensen naturligvis være laget av vanlig stål uten belegg.

En noe endret utførelsesform for oppfinnelsen er vist på fig. 13. Spunsanordningen er her den samme som tidligere beskrevet og har derfor de samme henvis-ningstall. Beholderveggen 80 er imidlertid bare forsynt med et hull ved 81 og omkretsen av dette hull passer til den ytre form av spunsanordningens stuss. Derved får man en sammenlåsning som forhindrer rotasjon av spunsanordningen i forhold til beholderveggen. I stedet for en hals som er i ett stykke med beholderveggen er det anordnet en adskilt hylse 82 som er slik utformet at den passer utenpå flensen og holdes på plass ved ombøyning av delen 39 rundt den ytre ende av hylsen. Derved holdes hylsen fast i anlegg mot beholderveggens utside. Denne festemåte sikrer likeledes spunsanordningens stilling og trykker pakningen 35 sammen på den måte som tidligere er beskrevet.

I den ovenstående beskrivelse er det nevnt forskjellige materialer som passer for formålet. Det skal imidlertid påpekes

at disse henvisninger er gjort for å illu-strere oppfinnelsen og ikke for å begrense

denne, da oppfinnelsen omfatter bruk av

alle materialer som er passende for de

hensikter som skal oppnås.

Likeledes skal de eksempler som er

vist på tegningene kun betraktes som il-lustrerende utførelsesformer, og det vern

patentet gir er ikke begrenset til disse.

Claims (1)

1. Spunsanordning for metallfat, omfattende en for opptagelse av en gjenget

   lukkeplugg, i en fra beholderveggen utskytende hals fastholdt, innvendig gjenget spunsring som over en del av sin høyde har aksialt forløpende, utad pressede par tier som bryter gjengene og utvendig danner ribber som for å hindre rotasjon av spunsringen opptas i tilsvarende fordypninger i den hals som omgir ringen, karakterisert ved at halsen (32) er utpresset til mangekantet tverrsnitt hvis innvendige hjørner (34) danner de fordypninger som opptar ringstussens (3) ribber (18), og at gjengepartiet øverst er avsluttet av en ikke avbrutt gjenge (26) som samtidig danner et sammenhengende sete for en pakning (49) som på kjent måte er anbrakt under lukkepluggens (45) hode (48).