NO115040B - - Google Patents

Description

Termisk trykkeanordning.

Den foreliggende oppfinnelse angår trykkeanordninger og spesielt en anordning for trykning med stor hastighet på et temperatur-følsomt registreringsmateriale.

De fleste trykkeanordninger for stor hastighet anvender elektromagnetisk, mekanisk eller pneumatisk påvirkede hammere for å slå på typehodene eller typehj ulene. Det resulterende støt overfører tegnet som er anbragt på type-hodet eller typehj ulet til et ark med registreringsmateriale ved hjelp av et overføringsmiddel, såsom et med blekk forsynt bånd. Likegyldig hvilken metode som er anvendt for å påvirke hammerne, er det et stort antall mekaniske ledd som kommer inn i bildet. På grunn av den treghet som følger med disse mekaniske systemer, er den hastighet med hvilken trykkeanordningene av denne type kan bli påvirket, begrenset. Dessuten er de problemer som følger méd vedlike-holdet av trykkeanordninger av denne type gan-ske omfattende.

En trykkeanordning som kan utføre en trykkoperasjon uten at noen mekanisk bevegelse er nødvendig, vil selvfølgelig eliminere de fleste av disse uønskede trekk. En trykkeanordning som anvender et termisk trykkehode, kan trykke på et temparturfølsomt registreringsmateriale uten at det til mårkeringsoperasjonen kreves noen mekanisk bevegelse. Videre har bruken av et tørt temperaturfølsomt registreringsmateriale andre ønskede trekk, såsom eliminering av be-hovet for væskefremkalling, eller annen be-handlingsmåte av registreringsmaterialet. Det er videre ønskelig å ha en trykkeanordning av denne type for stor hastighet, der man får rene kopier uten at det kreves noen mekanisk bevegelse for mårkeringsoperasjonen.

Det skal her påpekes at bruken av et trykkehode av den type som er nevnt ovenfor, vil først resultere i lokale punkter med høy temperatur som varmer registreringsmaterialet og får det ønskede tegn til å komme til syne på dette, og denne varme vil så bli avledet i selve trykkehodet, slik at man får en svak temperaturøkning på dette. Under kontinuerlig drift vil temperatu-ren på hodet stige betydelig inntil man når en likevektstemperatur der varmetilførselen tilsvarer det varmetap som skyldes kjøling ved strøm-ning etc. Det er klart at likevektstemperaturen må holdes på en verdi som ligger lavere enn den ved hvilken registreringsmaterialet påvirkes i særlig grad. Da denne temperatur er avhengig av arbeidshastigheten for hodet, vil kravet til lav temperatur bety en begrensning av arbeidshastigheten for den termiske trykkeanordning. En hovedhensikt med foreliggende oppfinnelse er derfor å oppheve denne hastighetsbegrens-ning.

Oppfinnelsen tilveiebringer således en trykkeanordning for trykking på termisk følsomt registreringsmateriale, omfattende et antall like trykkehoder som står i en rekke og arbeider etter hverandre, og innretninger for fremmatning av registreringsmaterialet parallelt med rekken av trykkehoder og i en retning motsatt arbeids-rekkefølgen for trykkehodene, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved kretser som er inn-rettet til å styre mateinnretningen for registreringsmaterialet som resultat av anslag av det siste trykkehode i rekken.

Denne anordning resulterer i en ytterligere og meget viktig fordel. Det skal her påpekes at etterat utvalgte deler av et trykkehode er blitt tilført energi, må en «arbeidstid» forløpe for at tilstrekkelig varme skal overføres fra trykkeho-dets elementer til registreringsmaterialet. Dette setter en øvre grense for trykkeanordningens hastighet, men ved bruk av et antall trykkehoder vil «arbeidstiden» bare være nødvendig etterat det siste hode i rekken har vært i virksom-het, fordi man for alle de andre hoder vil få en total «arbeidstid» som er større enn «arbeidstiden» for det siste trykkehode. Trykkehastigheten for trykkeanordningen vil av denne grunn være vesentlig større enn for en trykkeanordning som bare har ett trykkehode.

En utførelse av den foreliggende oppfinnelse vil nu bli beskrevet ved hjelp av et eksempel med henvisning til vedliggende tegninger. Fig. 1 er et sideoppriss av trykkeanordningen med dekslet borttatt. Fig. 2 er trykkeanordningen sett ovenfra med dekslet borttatt. Fig. 3 er et snitt gjennom fig. 2 tatt langs linjen 3—3 og sett i retning av pilene. Fig. 4 er et snitt gjennom fig. 1 tatt langs linjen 4—4 og sett i retning av pilene. Fig. 5 er et enderiss av to termiske trykkehoder gruppert for parallell påvirkning i trykkeanordningen.

Fig. 6 er et sideriss av fig. 5.

Fig. 7 viser noen typiske tegn slik de blir trykket av de termiske trykkehoder på fig. 5' og 6. Fig. 8A og 8B danner når de anbringes ved siden av hverandre, et blokkskjema av trykkeanordningens elektroniske koblingsskjema. Fig. 9 og 10 viser kjernematriksen og hen-

holdsvis avlesningsviklingen og en innlesnings-vikling.

Fig: 11 er et detaljert strømkretsskjema for

trykkeanordningens elektroniske kobling.

For å realisere trykningen av tegn eller markering på et temperaturfølsomt registreringsmateriale, kan det anvendes et eller flere termiske trykkehoder av den type som er beskrevet i norsk patent nr. 114534. Den trykkeanordning som er beskrevet der, bruker to slike hoder.

Termiske trykkehoder av denne type og som kan markere et temperaturfølsomt registreringsmateriale, omfatter flere motstandselementer

arrangert i form av en matriks med kolonner og

rekker på et bæremateriale med stor motstand og med leder for tilførsel av elektrisitet til hvert motstandselement, og en elektrisk returledning

felles for alle motstandselementene. Påtryknin-gen av en elektrisk strømpuls på et av disse elek-triske lederpar vil i det tilsvarende motstandselement frembringe en temperaturstigning av tilstrekkelig størrelse til å frembringe et merke

i form av et punkt på det temperaturfølsomme

registreringsmateriale som samarbeider med vedkommende motstandselement. Derfor kan ved energisering med en elektrisk strømpuls, av disse valgte motstandselementer i matriksen de

tegn som skal trykkes, bli formet som en serie

med punkter, slik som vist'på fig. 7, på et tem-peraturfølsomt registreringsmateriale som samarbeider med vedkommende motstandselementer. Alle bokstavene i alfabetet og tallsifrene kan

lett bli dannet ved hjelp av et trykkehode av denne type med femogtredve motstandselementer arrangert i en matriks med fem kolonner, med syv motstandselementer pr. kolonne.

To identiske trykkehoder er vis gruppert i parallell på fig. 5 og 6. For å danne en fem gange syv matriks av motstandselementer, er fem små skiver 10, 11, 12, 13 og 14 med materiale med meget stor motstand arrangert i en stabel slik som vist på fig. 5 og 6. (Bare trykkehodet 26 har de anvendte henvisningstall). Særskilte elek-triske ledere 16 og en felles returledning 17 er anordnet for motstandselementene på hver skive, ialt førti ledere, femogtredve tilførsels-ledere og fem fellesledere for hvert trykkehode. Disse tilførsels- og returledninger er laget av et hvil-ketsomhelst materiale med liten motstand såsom sølv eller kopper, og de er anbragt på overflaten av skivene ved hjelp av vel kjente trykkekrets-eller vakuumpåføringsteknikk. For at disse ledere kan strekke seg forbi kanten av hver skive, er strimmelledere 18 elektrisk forbundet med de ledere som bæres av de respektive skiver. For å skaffe elektrisk isolasjon mellom naboelementer med stor motstand og nabo tilførsels- og returledninger, er det innskutt tynne fleksible dielek-triske mellomromsstykker mellom naboskiver. De atskilte skiver er fast boltet sammen for å danne et trykkehode. Motstandselementene 15 er betegnet IA og 5G for hvert trykkehode, slik som vist for trykkehodet 27, idet henvisningene for hvert motstandselement angir i hvilken av de fem kolonner 1 til 5 og syv rekker A til G som dette element ligger.

I den trykkeanordning som skal beskrives her, anvendes to av disse trykkehoder 26 og 27 som er gruppert i parallell, slik som vist på fig.

5, og de finnes inne i et hus 28 for mekanisk be-skyttelse, slik som vist på fig. 2 og 3.

For å føre frem registreringsmaterialet forbi trykkehodene 26 og 27, er det anordnet en me-kanisme for transport av registreringsmediet (fig. 2 og 3). Den trykkeanordning som her er beskrevet, er en strimmeltrykkeanordning, dvs. en trykkeanordning som trykker tegnene i serie på en strimmel eller et bånd med registrerings-medium, ettersom det føres frem over de termiske trykkehoder. En rull 29 med et temperatur-følsomt bånd 30 er anbragt på spindelen 31, omkring hvilken rullen fritt kan rotere. Den frie ende av båndet 30 er tredd rundt en frittløpende rull 36 mot hvilken den holdes i fast anlegg ved hjelp av en trykkfjær 37 rundt en annen fritt-løpende rull 38 som er dreibart montert på den frie ende av en fjær 39 rundt en frittløpende rull 40 og forbi trykkehodene 26 og 27 og rundt en oppviklingsrull 41 som trinnvis dreier seg 90 grader. For å bevege båndet forbi trykkehodene 26 og 27 energiseres derfor trinn-servomotoren 42 til et riktig tidspunkt under trykkeoperasjo-nene på en måte som vil bli forklart senere. For å skaffe tilstrekkelig friksjonskobling mellom båndet 30 og drivrullen 41 til å tillate drivrullen 41 å trekke båndet 30 forbi trykkehodene 26 og 27 ettersom drivrullen dreier seg i trinn med en kvart omdreining pr. trinn er det anordnet en trykkrulle 44 som tvinger båndet 30 i fast intim kontakt med overflaten av drivrullen 41. Da dreiekraften av trinnservomotoren 42 er meget svak, kan det hende at motoren ikke er istand til å overvinne tregheten i båndrullen 29 under den korte varighet av tiden som er nødvendig mellom trinnene for å fremføre båndet med den høye trykkehastighet. For å sikre at båndet frem-føres med en hastighet som er tilstrekkelig for trykkehastigheten, er det sørget for en fjær 39 med liten treghet og en frittløpende rull 38. Dreiekraften av motoren 42 er av tilstrekkelig styrke til raskt å forestille fjæren 39 i en retning mot urviseren omkring dens faste punkt 45 hver gang motoren trinnflyttes og fører båndet frem over trykkehodene 26 og 27, og derved forkortes båndsløyfen rundt den frittløpende rull 38. Etter at motoren 42 er trinnflyttet, blir returkraften av fjæren 39 tilstrekkelig stor til å overvinne tregheten av båndrullen 29. Når derfor fjæren mellom trinnene for motoren 42 returnerer til sin normale stilling, blir båndet avviklet fra rullen 29 ved hjelp av returkraften i denne fjær og tatt opp av den derav følgende forlengelse av båndsløyfen rundt den frittløpende rull 38. Den riktige spenning av båndet 30 blir selvfølgelig opprettholdt av trykkfjæren 37 og den frittløp-ende rull 36 mellom hvilke båndet er tredd inn.

For å sikre at båndet 30 under trykkeopera-sjonen holdes mot trykkehodene 26 og 27, er det sørget for en flatspole 50 og båndet 30 er tredd mellom trykkehodene 26 og 27 og en plate på den frie ende av ankeret 51 for flatspolen 50. Ankeret 51 for spolen 50 er fjærforspent i en retning for normalt å tvinge platen fast mot båndet 30, og den tvinger i sin tur båndet 30 til intim kontakt med trykkehodene 26 og 27 til alle tider, unntatt under trinnflyttingen eller frem-føringsoperasjonen for båndet. Under denne ope-rasjon blir spolen energisert og derved frigjøres denne kraft, og båndet kan da fritt bevege seg fremover ved hjelp av motoren 42. Den fjær som normalt forspenner ankeret 51 for spolen 50 mot båndet 30 og trykkehodene 26 og 27, kan derfor utøve en kraft av vesentlig størrelse og derved positivt sikre en intim kontakt mellom båndet 30 og trykkehodene 26 og 27.

Fig. 1 er et sideriss av trykkeanordningen med dekslet tatt bort. Det meste av de nødven-dige strømkretser er montert på brett 52 ved hjelp av trykte kretser. For å innføre informa-sjon i trykkeanordningen er det anordnet et tastbord med mange taster. Slik som vist på fig.

4 er disse taster anordnet i form av et vanlig

skrivemaskin tastbord iried tre rekker med taster i forskjellige nivåer. Det er anordnet en lang-aktig skinne SP. Som ved vanlige skrivemaskiner tilsvarer noen av disse taster tegn som skal trykkes, mens andre av tastene tilsvarer visse opera-sjoner som er nødvendige for riktig trykning, og disse siste vil heretter bli kalt operasjonstaster. På fig. 2 og 4 er hver av tegntastene merket med det eller de tegn som tilsvarer hver av dem. De tre operasjonstaster er betegnet FIG, LTR og TF.

Trykkeanordningen kan trykke alle de store bokstaver i alfabetet og alle siffer, hvilket gir ialt trettiseks forskjellige tegn. Det er syveseks tegntaster på tastbordet, hvorav ti som heretter er betegnet dobbelttegntaster, hver tilsvarer to forskjellige tegn, og seksten av dem tilsvarer taster med et tegn hver, slik som vist. Det er derfor nødvendig å sørge for middel til å bestemme hvilket tegn som skal trykkes når en dobbelt-tegntast nedtrykkes. Operas jonstastene LTR og FIG brukes til dette formål, idet nedtrykning av LTR tasten bevirker at det trykkes bokstaver, og nedtrykning av FIG tasten bevirker at det blir trykket sifre. Det vil ikke bli trykket noe hvis man trykker ned en enkelttegns tast, f. eks. tasten A, etter at FIG tasten er blitt nedtrykket. En indikatorlampe lyser opp når FIG tasten nedtrykkes og forblir tent inntil LTR tasten nedtrykkes. Den gjenværende tast er operasjons-tasten TF som bevirker kontinuerlig båndmating mens den er nedtrykket.

Vi viser nu spesielt til fig. 3 og 4. Her er det anordnet en tastbord støttedel 66 for å under-støtte tastene i tastbordet.

Tastene er av den type som har en taststam-me med «D* tverrsnitt og med en forstørret ho-dedel eller spiss. For å hindre dreining av tastene om de vertikale akser når de befinner seg i de respektive tasthull på delen 66, er det plasert små knaster 57, 58 og 59 av et bløtt materiale såsom aluminium, i hvert tasthull, og de er anordnet slik at de griper den første del av taststam-men i den flate del av «D» tverrsnittet.

Til hver av tastene i tastbordet er det anordnet respektive tastarmer som er dreibare om en aksel 67 som er fast understøttet av vinkler 68, 69 og 70 (fig. 4). Det finnes trettito identiske tastarmer i denne utførelse (en for hver av de tretti taster og to for mellomromsskinnen). Bare tre er blitt angitt på fig. 3 og 4 ved hjelp av tal-lene 71, 72 og 73. De to endetastarmer er forbundet og påvirkes av mellomromsskinnen SP. På fig. 3 kan det ses at tegntastene som tilsvarer bokstavene «Cs. og «D», og dobbelttegntasten som tilsvarer bokstavet «E» og tallet «3», er tilknyt tet tastarmene 71 og 72, vist bortskåret, og 7 Enden av hver av taststammene er forsynt me hakk for å tilpasse dem til en pal for den ti hørende tastarm. Ved nedtrykning av en tast bl derfor den tilhørende tastarm dreiet mot urvis( ren i en liten bue om akselen 67, Hver tastari har en pal som er anordnet på tastarmen og a: rangert slik at den passer til et hakk på starr men for den tilhørende tast. Tastarmene 71, ' og 73 har f. eks. paler 74, 75 og 76 som er danni på dem, idet disse paler er tilpasset de respel tive hakk i stammen for tilsvarende taster C, og 3/E.

For ved frigivning å returnere en nedtryl

ket tast til dens normale stilling, er det sørgf for en returbladfjær 79 for hver tastarm. Ve nedtrykning av en tast blir den resulterenc dreining mot urviseren av den tilhørende tasl arm om akselen 67 overført til den tilhørenc returfjær over en lagring 77 som dreier retuj fjæren med urviseren om dens opplagring 78. Ve frigiving av den nedtrykkede tast, dreier retui kraften i returfjæren den tilhørende arm me urviseren om akselen 67, hvilket løfter den nee trykte arm til sin normale stilling.

Med hver tastarm er det også anordnet e

vanlig elektrisk bryter 80 av bladfjærtypen, c den har en stasjonær kontakt 81 og en fjærkor takt 82 som er forspent for å slutte kontakten Fjærkontakten 82 griper en skulder 83 på de respektive tastarm, hvilket tvinger fjærkontal ten 82 inn i dens åpne stilling når den tilhørenc tastarm og tast er i normal stilling. Når den ti hørende tastarm ved nedtrykningen av den ti hørende tast dreies om akselen 67, slutter fjæi forspenningen for fjærkontakten 82 kontakter

på bryter 80 og slutter en elektrisk strømkre som bevirker trykningen av det tegn som tilsvs rer den nedtrykte tast.

Ved den venstre ende (sett på fig. 2 og 4) s

delen 66 er det en lampe 406 (fig. 3). Lampen 4( er forbundet i serie med en «ELLER» indikatoi lampe 407 (fig. 2 og 4), og den tennes hver gar trykkeanordningen blir koblet inn.. Ved den hø3re ende av delen 66 er det en fotocelle 404 (fig. 1 Arrangementet av lampen 406 og fotocellen 4( er slik at fotocellen 404 normalt blir belyst ve hjelp av lampen 406, men at belysningen a^brytes ved nedtrykning av en hvilkensomheli tast og dens tilsvarende tastarm. Avbrytelser a belysningen finner sted ved slutning av kontakl ene 81 og 82 for den tilhørende bryter 80.

Den elektroniske strømkrets vil nu bli fo]klart under henvisning til fig. 8A og 8B.

Ved nedtrykning av en tegntast er det føi

ste som hender, at dens tilhørende bryter { sluttes, og derved sluttes en krets fra linjen 1( til linjen 104 og hvis tasten er en mellomromta; SP eller en dobbelttegnstast, en krets til linje 105. En magnetisk kjernematriks 90 er anordne

og den har et sett med 5x7 kjerner som tilsvErer arealet med 5x7 elementer for hver s trykkehodene 26 og 27.

Vi ser for et øyeblikk til fig. 9 og 10. Kjerne

ne CIA til C5G i matriksen 90 er arrangert i sj rekker A til G og fem kolonner 1 til 5, idet kjei nene er tilknyttet de respektive elementer f( hvert av trykkehodene 26 og 27. Matriksen 90 hs en spesiell innlesningsvikling 350 for hvert av c 3. tegn som kan trykkes av trykkeanordningen,

!d idet hver slik vikling blir koblet med et hensikts-1- messig og bestemt valg av kjerner. Fig. 10 viser ir f. eks. hvorledes innlesningsviklingene 350 for bokstavet «A» er koblet med de av de valgte av n kjernene CIA til C5G som tilsvarer til motstands-:- elementene for hvert av trykkehodene 26 og 27, i- som må bli energisert for å bevirke at bokstavet 12 «A» blir trykket.

it Vi viser igjen til fig. 8. Hver innlesningsvik-i- ling 350 danner en del av en krets mellom linjen D 103 og en av sidelinjene 104 og 105. Innlesningsviklingene for tegnene «A», «8» og «I» er således i- forbundet mellom klemmeparene henholdsvis 225t —23, 32—33 og 62—63. Linjen 103 holdes på en sd negativ spenning, mens linjene 104 og 105 «fly-le ter» ved den tid da den valgte bryter 80 sluttes, t- slik at bryterne 80 alltid lukker i tilstander «uten le belastning», hvilket reduserer kontaktsslitasje. r- Det vil forståes at hver enkelttast er tilknyt-:d tet en enkelt innlesningsvikling, mens hver dob-r- belttast har to innlesningsviklinger, og mellom-id romstasten har ingen innlesningsviklinger. Iso-1- lerende dioder er anordnet i de kretser som sluttes av mellomromstasten og dobbelttegnstaste-n ne.

»g Det neste som hender når en tast nedtryk-i- kes, er at lysstrålen mellom lampen 406 og foto-e. cellen 404 avbrytes. Utgangen fra fotocellen 404

■n blir forsterket ved hjelp av en forsterker 400, på-c- trykkes en triggerkrets 360, og bevirker at det le frembringes en utgangspuls. Denne utgangspuls 1- påtrykkes to OG porter 424 og 425 som styres av 1- utgangene fra en tegngruppevelger flip-flop 380. r- Denne flip-flop 380 er innstillbar så den bevir-ie ker at bokstaver eller sifre trykkes ved hjelp av ts to operasjonstaster LTR og FIG, og den omfat-i- ter lampen 453 som tennes når sifre skal trykkes. Pulsen fra triggerkretsen 360 passerer derfor iv over den ene eller annen av OG portene 424 og )6 425 til den ene eller annen av to monostabile r- kretser 381 og 382 som svarer til henholdsvis bok-ig staver og sifre. Det vil forståes at hver gang en r- av tegntastene nedtrykkes, vil spenningen på ). linjen 103 bli påtrykt den monostabile krets 381 )4 over linjen 104, mens denne spenning bare vil bli id påtrykt den monostabile krets 382 når en dob-r- belttegnstast nedtrykkes. Hver av de monosta-st bile kretser 381 og 382 er konstruert som blok-iv keringsoscillatorer og er laget slik at forutsatt t- at spenningen på linje 103 blir påtrykt over den

respektive linje 104 eller 105, vil kretsen bli ener-r- gisert ved hjelp av en puls fra den respektive av

OG portene 424 og 425 for å slutte en krets fra r- den respektive linje 104 eller 105 til jord. Såle-50 des blir en strømpuls påtrykt over den tilhøren-)3 de innlesningsvikling i kjernematriksen 90. Hvis st imidlertid en enkelttegnstast (f. eks. tast A) :n nedtrykkes, mens flipfloppen 380 er innstilt til :t, å bevirke at det blir trykt sifre, blir linjen 105 ik-i- ke forbundet med linje 103, og den monostabile tv krets 382 blir ikke energisert selv om en puls påtrykkes den fra OG porten 425. Det blir selvføl-3- gelig heller ikke energisert noen innlesnings-'v vikling hvis mellomromskinnen SP nedtrykkes, r- I tillegg til de løpende pulser på linje 1043r eller 105 frembringer hver av de monostabile ir kretser 381 og 382 når de energiseres, en ytter-ie lige utgangspuls. Disse ytterligere utgangspulser mates over en ELLER port 392 og en differen-sierings- og klippekrets 495 til en monostabil krets 470. Kretsen 470 virker til å strekke ut inn-gangspulsen til en 15 msek. utgangspuls som mates over en forsterker 490 til en formningskrets 515 for forsinkede pulser. Denne formningskrets 515 for forsinkede pulser frembringer, etter at en kort forsinkelse er bestemt av en kapasitiv lade-krets, en utlesningspuls som påtrykkes en ut-lesningslinj e 340 (se fig. 9) for kjernematriksen 90, Som vist på fig: 9, er utlesningsviklingen 340 koblet til alle kjerner i matriksen, og dens energisering tilbakestiller de kjerner som ble innstilt av den enérgiserte innlesningsvikling. Hver kjerne har en individuell avfølingsvikling 341 (se fig. 11), idet avfølingsviklingen 341 er koblet til de respektve drivkretser 313, som i sin tur er forbundet med respektive elementer for hver av de to trykkehoder26 og 27.

De to trykkehoder 26 og 27 må påvirkes al-ternativt. For å oppnå dette blir en flip-flop 480 tilført pulser fra den monostabile krets 470, som forandrer tilstanden av flip-floppen 480 med hver inngangspuis. Utgangen av flip-floppen 480 velger den ene eller annen av de to pulsformede kretser 332 og 333, idet disse kretser mates med pulser fra forsterkeren 490. Som det vil bli beskrevet nedenfor under henvisning til fig. 11, strekker den fullstendig energlseringskrets for motstandselementene for trykkehodene 26 og 27 seg fra en negativ kraftkilde over den valgte av drivkretsene 313, de tilsvarende elementer av det valgte av trykkehodene 26 og 27;den valgte av de pulsformende kretser 332 og 333 og forsterkeren 490 til jord.

Det vil forståes at da det brukes to trykkehoder 26 og 27, må båndet 30 bli ført fremover etter hvert annet tegn som trykkes, dvs. hver gang et spesielt av trykkehodene funksjonerer. Pulsene fra pulsformningskfetseh 333 blir derfor brukt også som båndfremføringspulser. Disse pulser påtrykkes en monostabil krets 107 av blokkeringsoscilatortypen over en differensier-ings- og klippekrets 536 og en ELLER port 109. Utgangspulsene fra den monostabile krets 107 mates over en forsterker 150 til en pulsforlengel-ses monostabil krets 197 som forlenger den 50 mikrosekunders puls fra den monostabile krets 107 til 32 til 45 msek. Den forlengede puls mates til platestolen 50 (se også fig. 2 og 3) og blir og-så påtrykt en forsterker 241.

Utgangspulsen fra den monostabile krets 107 mates også over forsterkeren 150 til styrekretsen 165 for sorvomotoren 42, idet denne utgangspuls tjener som en trinnpuls for motoren 42. Servomotoren 42 er av den type som har fire spoler a til d anordnet syklisk, og dessuten to nabospoler som alltid må være energisert. Motoren føres ved trinnvis energisering fra et par spoler til det neste, slik at hvis f. eks. spole a og b er energisert i et øyeblikk, blir motoren trinnflyttet ved å bevirke at spolene b og c deretter blir energisert. Styrekretsen 165 omfatter to flip-flopper (ikke vist) hvis aktive elementer hver er dannet ved hjelp av to silisiumstyrte likerettere arrangert i det vesentlige symmetrisk. En flip-flop som kan bli betegnet som a—c flip-floppen, omfatter de to spoler a og c som anode-belastning for de to silisiumstyrte likerettere, den annen flip-flop som kalles b—d flip-floppen, omfatter de to spoler b og d som anodebelastnin-ger for de to silisiumstyrte likerettere. Hvis f. eks. spole a i a—c flip-floppen energiseres, sies flip-floppen å frembringe en utgang frå sin a side. På fig. 8B kan det ses at triggingskretsen for mo-torens styrekrets 165 består av fire OG porter 167 som syklisk kobler de fire sider av de to flip-floppene. Hvis f. eks. spolene a og b blir energisert, slik at side a for a—c flip-floppen, og side b for b^d flip-floppen frembringer utganger,

kan det ses at trinnflyttingspulsen fra forsterker 150 vil tillate disse utganger å bli påtrykt som

inngangssignaler på sider b og c for henholdsvis b—d og a—c flip-floppene. B—d flip-floppen vil bli upåvirket'ved dette, da side b allerede er energisert, a—c flip-floppen vil imidlertid bli trigget slik åt side c energiseres. Trinnflyttngs-pulsen bevirker således at spolene b og c blir energisert, dvs. fører motoren 42 frem ett trinn. Fra symmetrien av kretsén ér det klart at yttér-ligere trinnflyttingspuiser vil føre motoren 42 ytterligere trinn.

Styrekretsen 165 for servomotoren 42 mates

når. mo toren 42 ikke føres fremover, med en for-holdsvis lav matespenning for å unngå overopp-varming av spolené a til d: For trihnflytting av

motoren mates imidlertid utgangen av forsterkeren 241 til styrekretsen 165 for temporært å øke spenningstilførselen til motoren;

Trykkeanordningen omfatter en frittløpen-de multivibrator 112 med frekvensen 125 HertZj som gjøres virksom når den forbindes med

krafttilførselen på linje 103 ved å slutte bryteren

80 for båndmatningstasten TF. Utgangssignaler

fra multivibratoren 112 mates over en differen-sierings- og klippekrets 137 og ELLER porten 109 til den monostabile krets 107. Hver utgangspuls fra multivibratoren 112 vil bevirke at servomo-ren 42 trinnflyttes^således vil båndet bli matet

frem kontinuerlig mens båndmatetasten TF er nedtrykket.

Dén detaljerte strømkrets for energisering av trykkehodene vil nu bli diskutert med henvisning til fig. 11. Det vil bemerkes at av de mate-spenninger som er vist på denne figur, blir —20 volt spenningen stabilisert mens —26 volt til-førselen ikke er stabilisert og kan variere mellom grensene —22 volt og —30 volt.

Forsterkeren 490 omfatter en transistor 311 slik som vist, og den blir slått på, dvs. gjort ledende, ved hjelp av utgangspulsen fra den monostabile krets 470:Utgangslinjen fra forsterkeren 490 er derfor normalt på —20 volt, men den jor-des når den monostabile krets 470 frembringer en utgangspuls.

I formningskretsen 515 for forsinkede pulser er SCR 520 til å begynne med ikke-ledende. Dens port er forbundet over Zener dioden 514 og motstanden 513 med den normalt negative utgang fra forsterkeren 490. Kondensatoren 492 blir normalt ladet slik at dens venstre plate (sett på fig. 11) er til jord og dens høyre plate på —20 volt. Når kretsen fra forsterkeren 490 settes til jord, begynner kondensatoren 512 å lades gjennom motstanden 513. Ettersom spenningen på forbindelsespunktet for kondensatoren 512 og motstanden 513 øker, brytes eventuelt Zener dioden 514 ned, porten for SCH 520 blir positiv i forhold til dens katode, og SCR 520 trigges til ledende tilstand. Dens anode faller derfor til nesten —20 volt og bevirker at den høyre plate på kondensatoren 492 faller nesten til —40 volt. En strømpuls passerer derfor gjennom utlesningsviklingen 340 for kjernematriksen 90 (idet utlesningsviklingen 340 er forbundet mellom —20 volt tilførselen og punktet 522). Anodemotstan-den for SCR har for høy verdi til å opprettholde SCR 520 ledende. SCR 520 returnerer derfor til sin normale ikke-ledende tilstand når kondensatoren 492 er utladet, og kretsen vender tilbake til sin begynnelsestilstand. En diode 524 hindrer enhver motstrøm fra å flyte gjennom utlesnings-utviklingen 340 etter at SCR 520 er blitt ikke-ledende.

Kjernematriksen 90 får således en valgt innlesnings-vikling 350 energisert som resultat av at den ene eller annen av de monostabile kretser 381 og 382 blir trigget (med mindre mellomromstasten SP er nedtrykket), og får sin ut-lesningsvikling 340 energisert etter en tidsfor-sinkelse som bestemmes av den monostabile krets 470, og formningskretsen 515 for den forsinkede puls.

På fig. 11 er kjernematriksen 90 og drivkretsene 313 kombinert til en eneste forenklet blokk. For enkelhets skyld er bare vist tre kjerner CIA, C2A og C5G med sine tilhørende drivkretser og de tilhørende tre motstandselementer IA, 2A og 5G for hvert av trykkehodene 26 og 27. Hver av kjernene i kjernematriksen er tredd med en respektiv avfølingsvikling 341 som er forbundet med porten for en respektiv av de trettifem SCR'ene SIA til S5G. Disse SCR'ene SIA til S5G er normalt ikke-ledende, og tilbakestillingen av en kjerne (som reaksjon på energiseringen av utlesningsviklingen 340) induserer en puls på den tilhørende avfølingslinje 341, som åpner den til-hørende av SCR'ene SIA til S5G.

Hver av SCR'ene SIA til S5G er forbundet med to tilsvarende motstandselementer, ett for hvert av trykkehodene 26 og 27. En tilhørende isolerende diode 315 er forbundet i serie med hvert av motstandselementene IA til 5G for hvert hode.

Motstandselementene IA til 5G for hvert av hodene 26 og 27, er over felles linjer forbundet med den tilhørende av de to pulsformningskretser 332 og 333. Disse pulsformningskretser 332 og 333 inneholder respektive SCR'er 310 og 335, idet deres katoder er forbundet med de felles linjer fra trykkehodene 26 og 27. Anodene for SCR'ene

310 og 335, er begge forbundet med utgangen fra forsterker 490, og deres porter er forbundet over respektive kondensatorer 505 med de to respektive utganger fra flip-floppen 480. Følgelig blir, når den monostabile krets 470 åpnes, flip-floppen 480 koblet til sin nye tilstand og slår -på den ene eller annen av SCR'ene 310 og 335, og på samme tid blir anodene for SCR'ene 310 og 335 jordforbundet over transistor 311 (i forsterker 490). Dette velger effektivt det ene eller annet av trykkehodene 26 og 27. Kort etter dette valg av det trykkehode som skal brukes, energiserer formningskretsen 515 for forsinkede pulser utlesningsviklingen 340 for kjernematriksen 90, og bevirker at de av SCR'ene SIA til S5G som er forbundet med de koblede kjerner, blir slått på. En krets blir derfor sluttet fra -20 volt tilførselslin-jen i enheten 90 & 313 gjennom de valgte av SCR'ene SIA til SG5 og de tilsvarende av motstandselementene IA til 5G for det valgte trykkehode gjennom den valgte av SCR'ene 310 og 355 i pulsformingskretsene 332 og 333, og gjennom transistor 311 i forsterkeren 490, til jord. De nød-vendige motstandselementer for det valgte hode blir derfor energisert for å bevirke at det ønskede tegn blir trykket. Når utgangspulsen fra den monostabile krets 470 slutter, blir transistor 311 slått på, og alle SCR'ene som er vist på fig. 11, returnerer til sine ikke-ledende tilstander.

Det vil forståes at mange variasjoner kan foretas i denne trykkeanordning. F. eks. vil fjer-nelsen av flip-floppen 480, den pulsformede krets 332 og trykkehode 26 omforme trykkeanordningen til en enkelthodes trykkeanordning.

Claims (1)

1. Trykkeanordning for trykking på termisk følsomt registreringsmateriale, omfattende et antall like trykkehoder som står i en rekke og arbeider etter hverandre, og innretninger for fremmatning av registreringsmaterialet parallelt med rekken av trykkehoder og i en retning motsatt arbeidsrekkefølgen for trykkehodene, karakterisert ved kretser (480, 333, 536) som er innrettettil å styre mateinnretningen for registreringsmaterialet som resultat av anslag av det siste trykkehode i rekken (26, 27).