sjonglere
Utseende
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]sjonglere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å kaste flere ting opp i lufta, for å så ta dem imot igjen og gjenta dette kontinuerlig, som underholdning.
- Klovnen brukte appelsiner til å sjonglere med.
- (overført) Å koordinere flere ting, ha oversikt over eller klare flere ting på en gang.
Etymologi
[rediger]Fra latin joculari («å spøke»)
Uttale
[rediger]Synonymer
[rediger]Avledede termer
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å sjonglere, sjonglera | sjonglerer | sjonglerte | har sjonglert | sjongler, sjonglere, sjonglera | sjonglerande | sjonglerast | (nynorsk) |
å sjonglere | sjonglerer | sjonglerte | har sjonglert | sjongler | sjonglerende | sjongleres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]kaste flere ting opp i lufta for å ta imot igjen, underholdning
koordinere flere ting samtidig
|