fint
Norsk
[rediger]Adverb
[rediger]fint (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som utføres på en god eller fin måte, eller med et fint resultat.
- Hun sang veldig fint.
- Som utføres delikat, med presisjon, med hensyn til detaljer.
- Jakken var heklet så fint at man nesten ikke kunne se tråden.
Uttale
[rediger]Faste uttrykk
[rediger]Synonymer
[rediger]Adjektiv
[rediger]fint (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av fin
Interjeksjon
[rediger]fint (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Brukes for å uttrykke at noe er greit.
- – Jeg gjør det etter lunch. – Ok, fint!
Synonymer
[rediger]Verb
[rediger]fint (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av finte