[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Yuan Shikai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yuan Shikai
Født16. sep. 1859[1][2][3]Rediger på Wikidata
Xiangcheng
Død6. juni 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
Beijing[5]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell, militær leder Rediger på Wikidata
Embete
  • Prime Minister of the Imperial Cabinet (1911–1912)
  • Great President of the Republic of China (1912–1915)
  • Great President of the Republic of China (1916–1916)
  • Viceroy of Zhili (1901–1908)
  • Junji dachen
  • keiser av Kina (1915–1916) Rediger på Wikidata
FarYuan Baozhong
Barn
6 oppføringer
Yuan Kequan
Yuan Keding
Yuan Ko-wen[6]
Yuan Kehuan
Yuan Kezhen
Yuan Jingxue
PartiRepublican Party
NasjonalitetQing-dynastiet
Republikken Kina[7]
Empire of China[7]
GravlagtTomb of Yuan Shikai
UtmerkelserPaulowniablomstenes orden
Signatur
Yuan Shikais signatur
Våpenskjold
Yuan Shikais våpenskjold

Yuan Shikai (kinesisk: 袁世凯, pinyin: Yuán Shìkǎi, Wade-Giles: Yüan Shih-k'ai; født 16. september 1859 i landsbyen Zhangying i fylket Xiangcheng fylke i Henan i Kina, død 6. juni 1916 i Beijing) var en offiser og politiker i det sene Qing-dynastiet og tidlig i republikken i Kina. Han spilte en viktig rolle i begge historiske epoker. Han ble Republikken Kinas president i 1912, etter Sun Yat-sens kortvarige styre, og akkumulerte snart diktatorisk makt. I 1916 utropte han seg til keiser, og ønsket slik å starte et nytt kinesisk keiserdynasti. Han oppgav prosjektet etter noen måneder, og døde kort tid deretter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Yuan Shikai var født i landsbyen Zhangying (張營村), men klanen hans flyttet noe senere 16 kilometer sørøst for Xiangcheng til et kupert område det ville være lettere å forsvare seg i. Der bygde Yuan-klanen en befestet landsby, Yuanzhaicun (袁寨村, «Yuan-familiens befestede landsby»).

Yuans familie var velstående nok til å gi ham en tradisjonell konfuciansk utdannelse.[8] Som ung man likte han å ri og bokse. Håpet var å tre inn i embedsverket, men han strøk to ganger til den keiserlige embedsmannseksamen. Hans vei inn i politikken ble i stedet gjennom Huai-hæren, som mange av hans slekt tjenestegjorde i.

Hans karriere begynte med at han kjøpte seg en lavere tjenestetittel i 1880, noe som var en vanlig fremgangsmåte i den senere Qing-tiden.[9] Faren hadde familier som han gjorde bruk av, og Yuan dro til Tengzhou i Shandong og søkte seg post i Qing- brigaden.

Yuans første ekteskap var i 1876 til en kvinne fra Yu-familien, som fødte ham sønnen Keding, i 1878. Yuan Shikai giftet seg etter hvert gjennom livet også med ni konkubiner.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Yuan-Shikai, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id yuan-shikai, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6x65363, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 482, kapittel 20[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Q87326587[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Bonavia 34
  9. ^ Spence, Jonathan D. (1999) The Search for Modern China, W.W. Norton and Company. s. 274. ISBN 0-393-97351-4.
  10. ^ «Arkivert kopi». 网易 (på kinesisk). 网易 (163.com). 6. juni 2008. Arkivert fra originalen 21. oktober 2018. Besøkt 2. mai 2011. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • David Bonavia: China's Warlords. New York: Oxford University Press. 1995. ISBN 0-19-586179-5
  • Jerome Chen: Yuan Shih-K'ai; 1859–1916. George Allen & Unwin Ltd: Liverpool, 1961.
  • Jonathan D. Spence: «The New Republic», i The Search for Modern China, New York, NY: W.W. Norton & Company, 1999
  • Denis Twitchett (utg.): The Cambridge History of China. band 12: John K. Fairbank (utg.): Republican China, 1912–1949. Part 1. Cambridge University Press, Cambridge 1983, ISBN 0-521-23541-3.
  • Thomas Weyrauch: Chinas unbeachtete Republik. 100 Jahre im Schatten der Weltgeschichte. Band 1: 1911–1949. Longtai Verlag Giessen, Heuchelheim 2009, ISBN 978-3-938946-14-5.