Yijing
Yijing eller I Ching (Tradisjonell Hanzi: 易經 Forenklede tegn: 易经, pinyin: Yìjīng; norsk Forandringenes bok) er en 2800 år gammel kinesisk tekst. Det er en av de fem konfucianske klassikere i Kinas litteratur. Den inneholder spådomstekster knyttet til en serie på 64 heksagram, hver av dem basert på 6 streker som er enten hele eller delt i to. Sammen med de sju kommentartekstene, hvorav den siste antagelig ble skrevet ca. år 0, er verket en viktig tekst både for konfutsianere og taoister. Begrepsparet yin og yang ble etter alt å dømme introdusert gjennom dette verket.
Tittelen
[rediger | rediger kilde]Både Yijing, Yi Jing, I Ching og Yi King er alle relevante gjengivelser i latinske bokstaver av den kinesiske tittelen på verket. Etter transkripsjonssystemet pinyin er Yijing den vanligste. Tittelen skal uttales med i tilsvarende den norske preposisjonen, og djing på samme måte som i det engelske ordet jingle. Kinesisk skiller ikke mellom entall og flertall, så tittelen kan med like stor rett oversettes til Forandringenes bok som til Forandringens bok.
Verket omtales også noen ganger som Zhouyi (eller Chou I). Det er da tale om den eldste delen av boken, uten kommentarene, og navnet viser til at verket ble nedskrevet under Zhou-dynastiet.
Ordet jing er kinesisk for klassiker. Efring antyder i sin kommentar til verket at navneleddet Yi kan være et stedsnavn. I så fall kan boktittelen oversettes med Den klassiske boken fra Yi; og elementet av «forandring» som livsforståelse har i så fall kommet inn i de senere kommentarene til verket.[1]
En spådomstekst
[rediger | rediger kilde]Hvert heksagram består av flere faste elementer: selve heksagrammet, et navn på dette, og en tekst til det. I tillegg er det en serie linjetekster.
Tekstene til de enkelte heksagrammene er korte, og kryptiske. Den som skulle konsultere boken måtte ved hjelp av grupperingsøvelser med ryllikstilker komme fram til hvilket av heksagrammene de skulle konsultere, og hvilken av tekstlinjene under denne de skulle finne svaret i. Prosessen kan virke komplisert og «én mulig måte å forstå boken på er som en hjelp til refleksjon. Den omfattende prosessen som er knyttet til formulering av spørsmål og utvelgelse av heksagram, kan i seg selv være en hjelp til å samle tankene omkring de problemene spørsmålet gjelder.»[1]
Kommentarene
[rediger | rediger kilde]Selve den opprinnelige delen av boken kan virke kryptisk og utilgjengelig. Syv kommentartekster ledsager vanligvis hoveddelen av verket. Ettersom tre av disse kan deles i to, omtales kommentarene som «De ti vingene». «Sammenlignet med den opprinnelige teksten er kommentarene ofte emr eksplisitte i sine filosofiske betraktninger. Ikke minst gjelder det forholdet mellom yin og yang.»[1]
Fire av de syv kommentartekstene er i bokutgivelser som regel plassert etter heksametertekstene. Det gjelder Xici, Shuogua, Xugua og Zagua. Særlig de to førse er gjennomarbeidede, sammenhengende fremstillinger av moral, filosofi og kosmologi.[1]
De tre øvrige kommentartekstene – Tuan, Xiang og Wenyan – er oftest splittet opp og redigert inn blant heksagramtekstene som integrerte kommentarer til disse.
Forfattere og datering
[rediger | rediger kilde]Ifølge tradisjonen rundt teksten skal konseptet (basert på åtte trigram!) være utviklet av Fuxi, kinas legendariske første keiser. Lenge etter Fuxis tid skal trigrammene ha blir sammenføyd til heksagram, og det skal ifølge den samme tradisjonen også ha eksistert to eldre spådomsbøker før Yijang: Lianchan og Guicang, som begge nå er tapt. Kongen Wen av Zhou, som hersket over Zhou-dynastiet og regjerte 1099-1050 f.Kr.er tillagt æren for å ha skrevet tekstene til heksagrammene, et arbeid som skal ha blitt fullført av hans bror og etterfølger hertug Zhou.
De sju kommentarene til verket har alle blitt tilskrevet Konfutse.
Selv om dette regnes som uriktig av moderne historikere, sier det mye om boken at dens opprinnelse og historie er knyttet til så betydelige personer i kinesisk historie som disse.[1] Det er lite som tyder på å trigrammene er eldre enn heksagrammene, slik Fuxi-myten sier. Teksten er etter alt å dømme 250 år yngre enn kong Wen, og i heksagram 35 finnes en linje som skildrer begivenheter etter hans død. Konfutse døde i 479 f.Kr., mens kommentartekstene etter alt å dømme er skrevet mellom 300 f.Kr. og år 0.
Heksagrammene
[rediger | rediger kilde]Verket er bygget rundt 64 heksagram, som alle består av en kombinasjon av seks hele og brutte linjer. Heksagrammene er organisert i symmetriske par: Det første og andre heksagrammet består av hhv bare hele og bare brutte linjer, mens mange av de følgende parene er speilvendinger.
-
Det første og det andre ..
-
..heksagrammet er motsetninger; ..
-
..mens det tredje og ..
-
det fjerde er speilvendte.
I vanlige fremstillinger består heksagrammene av liggende streker; og tabellen nedenfor gir derfor ikke en fullgod gjengivelse.
|
|
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Teksten har hatt en varierende utbredelse i Kina. Den blir både brukt som spådomsbok og som visdomstekst. Størst utbredelse har ideen om motsetningenes balanse, yin og yang, hatt.
Heksagrammene er senere splittet opp til 8 ulike trigram, bestående av tre streker. Sør-Koreas flagg inneholder både yin og yang, og fire trigram. Også eldre utgaver av Vietnams flagg inneholder trigram.
Gottfried Leibniz' fascinasjon for Yijing hadde betydning for utviklingen av hans teorier om binære tall. Også psykologen Carl Gustav Jung og komponisten John Cage var opptatt av Yijing. Det samme gjelder Hermann Hesses roman Glassperlespillet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Kilde for sitat og vurderinger er Halvor Eifrings innledning til 2006-utgaven
- ^ Sitat fra Ole Bjørn Rongens oversettelse.
Norsk utgave
[rediger | rediger kilde]- Yijing, forandringenes bok. Oversatt fra klassisk kinesisk med innledning og kommentarer av Ole Bjørn Rongen. Gyldendal, 2002. (Ad fontes) ISBN 82-05-30076-3
- Yijing, forandringenes bok. Innledende essay av Halvor Eifring ; oversatt av Ole Bjørn Rongen. Bokklubben, 2006. XXXIX, 253 s. (Verdens hellige skrifter; 35) ISBN 82-525-6214-0
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hermann G. Bohn: Die Rezeption des Zhouyi in der chinesischen Philosophie, von den Anfängen bis zur Song-Dynastie. München 1998, ISBN 3-89675-282-0.
- Dominique Hertzer: Das Mawangdui-Yijing. Text und Deutung. Diederichs, München 1996, ISBN 3-424-01307-2.
- Han Qi: «Between the Kangxi Emperor (r. 1662-1722) and Leibniz – Joachim Bouvet's (1656–1730) Accomodation Policy and the Study of Yijing», i: Shinzo Kawamura – Cyril Veliath (utg.): Beyond Borders: A Global Perspective of Jesuit Mission History, Tokyo, 2009, s. 172-181
- Tze-Ki Hon: The Yijing and Chinese Politics. Classical Commentary and Literati Activism in the Northern Song Period, 960-1127. State University of New York Press, Albany, NY., 2005.
- Richard A. Kunst: The Original Yijing: A Text, Phonetic Transcription, Translation, and Indexes, with Sample Glosses. (Diss.) UCB, Berkeley, CA. 1985.
- Hellmut Wilhelm: Die Wandlung. Acht Essays zum I Ging. 1. Auflage. Suhrkamp, Frankfurt am Main 1985, ISBN 3-518-37646-2.
- Fung Yu-lan: A History of Chinese Philosophy. Volume I. Princeton 1983 (først 1934)
- Edward L. Shaughnessy: «I ching (Chou I)». I: Michael Loewe (utg.): Early Chinese Texts: A Bibliographical Guide. Society for the Study of Early China, and the Institute of East Asian Studies, University of California, Berkeley 1993. (= Early China Special Monograph Series; 2.) d. 216-228.
- Lars Bo Christensen: The Book of Changes - The original Core of the I Ching. (Den første oversettelsen av den opprinnelige kjerneteksten med en komplett ordliste). Amazon Create Space 2015. (ISBN 978-87-997976-1-5).
- Iulian K. Shchutskii: Researches on the I Ching. Translation by William L. MacDonald Tsuyoshi