Xiquan

Xigou
xiquan, xi, xi'an m.m. ; kinesisk mynde
Hundetype	mynde, ; hurtig drivende hund
Opprinnelse	Kina
Egenskaper	- jakthund, ; - vakthund, ; - vokterhund, ; - familiehund
Livsløp	10-15
Størrelse	middels–stor; (13-30 kg)
Passer for	spesielt interesserte
	Anerkjennelser
FCI	Ingen! ; (FCI #)
AKC	Ingen!
CKC	Ingen!
KC	Ingen!
UKC	Ingen!
	Andre hunderaser
	Alfabetisk raseliste
	Gruppevis raseliste

Xiquan eller xigou (også kalt xi og xi'an) er et paraplynavn (som mynde) som refererer til flere varianter av kinesisk mynde, som er lite kjent her i vesten. Slektsforholdet mellom variantene er uklart, men dette er trolig ei svært gammel mynde. Forholdet til andre mynder synes å være ganske distansert.

En nylig publisert studie av Parker et al. (2017) viser at verdens mer enn 400 hunderaser kan deles inn i 23 klader (grupper av mer eller mindre nært beslektede hunder).^[1] Myndene fordeler seg i tre av kladene, noe som viser at mynder er ei parafyletisk gruppe der slektsforholdet på kryss av kladene er fjærnt. En av myndene - xiquan/xigou - danner alene en basal klade sammen med asiatiske hunder som tibetansk mastiff, sibirsk husky, alaskan malamute, shiba inu, shar pei og chow-chow med flere. Dette er en klade som sammen med basenji (som danner en klade alene) står svært nær ulven (Canis lupus) slektskapsmessig, noe som indirekte støtter de kinesiske påstandene om at xiquan/xigou godt kan være mer enn 1 500 år gammel i sin opprinnesle. Resten av myndene fordeler seg i to klader, bestående av henholdsvis urmynder, podencoer og primitive vokterhunder i den ene, og tradisjonelle mynder og fårehunder i den andre.

Bakgrunn

Både xiquan og xigou betyr rett og slett slank eller smal hund og kan altså sammenlignes med betydningen av det norske begrepet mynde, som også refererer til denne gruppens morfologiske uttrykk.

Kineserne hevder at typen har eksistert der i utallige generasjoner og godt kan være mer enn 1 500 år gammel i sin opprinnesle. Dette støttes av et veggmaleri som ble funnet i gravkammeret til Prins Zhanghuai (653–684), som døde nær Xi'an i Shaanxi-provinsen i år 684 e.Kr. Veggmaleriet, som nå hospiterer ved Hotan Museum (et museum dedikert kulturskattene langs silkeveien) i Hotan, viser en falkoner som er avbildet med en jaktfalk i sin venstre hånd og ei mynde med tydelig fjærprydet hale og et sauelignende langt og smalt hode ved sin høyre side. Hunden er nærmest en blåkopi av den varianten av xigou som kalles shaanxi xigou, og ifølge kineserne skal ha sitt opphav i dette området. Indirekte støttes det også av de funn som ble gjort av Parker et al. (2017).^[1]

Variantene

Den opprinnelige kinesiske mynden er trolig utdødd. Den gikk under navn som kansu hound, tschika eller tsika, og hsi yang min-tzu. Typen var vanlig i Gansu og Shaanxi. Kinesiske autoriteter mener den kan ha blitt utviklet av nobiliteten, som importerte både indiske og persiske mynder og ga dem som gaver til hverandre. Senere ble disse hundene krysset med mer greyhound-ligende hunder for å styrke stammen. Resultatet ble en hund som minnet om en liten greyhound med frynset hale. Hundene var glatthårede og vanligvis rødbrune eller brune, men av og til også kremfargede eller beige. Skulderhøyden lå omkring 50 cm.

Menggu xigou (mongolsk mynde, mansjursk mynde, nordøstlig kinesisk mynde) er ei mynde som stammer fra det Indre Mongolia (Mansjuria), der den spesielt i Dongbei provinsen har lange tradisjoner som jakthund på alt fra småvilt og hjortevilt til ulv, selv om den i dag brukes mest til å jakte harer. Dette er den fysisk største varianten av xigou. Typen er kun glatthåret.^[2]

Hebei xigou (nordkinesisk mynde) er den som minner mest om en greyhound. Typen blir typisk cirka 60–70 cm høy og veier normalt omkring 15-25 kg. Den er glatthåret og regnes som en homogen rase. Hunden brukes mest til jakt på harer.^[2]

Shaanxi xigou (shaanxi hound, sentralkinesisk mynde) karakteriseres av et langt og smalt sauelignende (bananformet, konvekst) hode, men alt avkom i et kull utvikler ikke nødvendigvis denne hodetypen. Noen valper kan også utvikle stopp. Typen skal finnes som både glatthåret og frynshåret, hvorav sistnevnte er mest vanlig. Den har fryshårede ører og hale. Det er usikkert knyttet til om glatthårsvarianten fortsatt eksisterer. Bortsett fra hodet, som mest minner om borzoi og chortaj, så minner denne mynden mye om en litt stor (ekstra langbeint) saluki. Den er mellomstor, typisk 60–70 cm høy og 15-25 kg tung, men enkelte eksemplarer (hanner) kan nå en skulderhøyde på opp mot 78 cm. Hunden brukes mest til jakt på harer.^[2]

Shandong xigou (shantung hound, hsi-kou, kinesisk kystmynde) skiller seg ganske mye fra hebei xigou (nordkinesisk mynde) og hevdes opprinnelig å stamme fra Shandong, i det den ligner mer på saluki. Typen hevdes av kineserne å være synonym med den mytiske «himelske hund». Typen finnes i to pelsvarianter; langhåret og korthåret. Langhårsvarianten finnes i mange farger, herunder også sort og brindlet. Korthåsvarianten finnes kun som ensfarget, i nyanser fra cremfarget og beige til rødbrun. Typen måler typisk cirka 60–70 cm og veier omkring 15-25 kg.^[2]

Referanser

^ ^a ^b Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. (2017) Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development. Cell Reports 19(4):697–708, 25 April 2017. DOI: 10.1016/j.celrep.2017.03.079.
^ ^a ^b ^c ^d Marie-Dominique Crapon de Caprona (2011) Indigenous lop eared sighthounds from Central Africa to China. de Caprona 2011. Besøkt 2017-09-10

Kilder

Kilde: Chinese Sighthounds, Sighthounds and Pariah Dogs
Kilde: Xiquan

Eksterne lenker

Shanxi xigou

Autoritetsdata

[Parker_''et_al.''_(2017)-1] Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. (2017) Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development. Cell Reports 19(4):697–708, 25 April 2017. DOI: 10.1016/j.celrep.2017.03.079.

[Caprona_(2011)-2] Marie-Dominique Crapon de Caprona (2011) Indigenous lop eared sighthounds from Central Africa to China. de Caprona 2011. Besøkt 2017-09-10

[1]

[2]