Whitby er en historisk kystby, havn og verdslig sogn det administrative distriktetScarborough i grevskapet North Yorkshire på nordøstkysten av England. Byen og ligger ved munningen av elva Esk, ca. 80 km fra York. Whitby ligger i nasjonalparken North York Moors, og er største bosetning innenfor det vernede området. Før reorganiseringen av lokalmyndighetene på slutten av 1960-tallet, var byen en del av det historiske området North Riding av Yorkshire. I henhold til folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 13 213 innbyggere.[1]
Whitby har en etablert kulturarv inn maritim, mineral og turisme. På East Cliff står ruinene av klosteret Whitby Abbey hvor Cædmon bodde, den eldste anerkjente engelske poet. Fiskehavnen utviklet seg i løpet av middelalderen, og ga ly til fiskeflåter som jaktet på sild og hval,[2][3] og sammen med nabolandsbyen Staithes hvor James Cook lærte seg sjømannskap.
De eldste nedtegnelser av en fast bosetning på stedet er fra 656, da omtalt som Streanœhealh og stedet hvor Oswiu, den kristne konge av Northumbria, grunnla det første klosteret under abbedisse Hilda, som ble bygget høyt over byens østlige klipper. Dette var et såkalt «dobbeltkloster», det vil si et kloster for både munker og nonner. Synoden i Whitby ble holdt her i 664. I 867 gikk danske vikinger i land noen kilometer vest for byen, og angrep bosettingene og ødela klosteret. En annet klosteret ble grunnlagt i 1078. Det var i denne perioden at byen fikk sitt nåværende navn, Whitby, som er norrønt for «hvit by».
I de følgende århundrene fungerte Whitby som en fiskelandsby fram til 1700-tallet da den utviklet en havn og ble et seter for skipsbygging. Hvalfangst, handel med lokalt utvunnet alun, og framstilling smykker fra gagat (tett, svart rav, en beksvart, hard art av brunkull),[4] men som på engelsk ble kalt for «Whitby jet jewellery».
Etter Normannernes invasjon av England i 1066 bestemte William de Percy i 1078 at klosteret skulle gjenetableres til ære for sankt Peter og sankt Hilda. Helt frem til Elizabeth Is styre var Whitby ikke stort annet enn en liten fiskerhavn. I 1540 var det mellom 20 og 30 hus der, med en befolkning på rundt 200 mennesker.
På slutten av 1500-tallet reiste Thomas Chaloner fra York til Italia og besøkte Kirkestatensalunverk. Han la merke til at bergartene de utvant alun fra var identiske med de som fantes i overflod på hans eiendom i North Yorkshire. Alun var på den tiden et viktig produkt som ble brukt ved garverier, til tøyfarging og til medisinsk bruk. Fram til da hadde Kirkestaten hatt så godt som monopol på produksjon og salg av alun. I hemmelighet tok Chaloner med seg noen av Pavens arbeidere til England, og i årene som fulgte utviklet han en blomstrende alunindustri i Yorkshire. Dette skal ha resultert i at prisen på alun på det internasjonale marked sank betydelig, og følgelig reduserte en tradisjonell inntektskilde for Vatikanet, med det resultat at Chaloner ble ekskommunisert (bannlyst).
Østre pir
Flere alunbrudd ble etablert nær Whitby, og både alunindustri og kulltransport ble viktige inntektkilder ettersom kull var nødvendig for å framstille alun. Til dette trengtes skip, så byens visste å gjøre bruk av den lokale eik til skipsbygging. Byens velstand økte. Skatter på importerte varer over Whitby havn finansierte havneutbygging med de to pirer, som la forholdene til rette for ytterligere handelsvirksomhet.
I 1753 satte det første hvalskipet seil mot Grønland. Dette var starten på en ny periode for byutviklingen, og rundt 1795 var Whitby blitt en viktig hvalindustriby.
Whitby var åsstedet for «Rohilla»-ulykken den 30. oktober1914, da hospitalskipet «Rohilla» sank – enten etter å ha gått på et skjær eller en mine; det er det uenighet om – knappe 2 kilometer sør for Whitby havn nær land. 85 mennesker mistet livet i ulykken, de fleste av dem er begravet på kirkegården i Whitby. 144 mennesker ble reddet etter at lokalbefolkningen hadde organisert en heroisk redningsaksjon som varte i over 50 timer.
Østre klipper og klosterruinerUtsikt fra vestre pir mot Whitby vest
Havnen er strategisk plassert i forhold til Europa, og med svært god nærhet til Skandinavia. Den er utrustet til å ta i mot mange typer last, for eksempel korn, stål, tømmer og pottaske. Skip på opptil 3000 dwt kan anløpe, og 2 store skip kan laste eller losse samtidig. 5000 m² havnelager er avsatt til allværslagring mens ytterligere 1600 m² finnes for lagring av værkritisk last.
Gjennom århundrene har byen spredt seg både innover i landet og over til havnens vestbredde. Østsidens trange smug og pittoreske småhusbebyggelse er nå for en stor del et sjarmerende butikkområde, og er blitt en populær turistattraksjon.
Røking av kippers
En karakteristisk røyklukt røper at det her finnes et bittelite røkeri som fremstiller spesialiteten kippers, røkt saltet sild. Høyden over bebyggelsen er fortsatt dominert av ruinene av det tidligere omtalte klosteret Whitby Abbey og av kirken Saint Mary's med tilhørende kirkegård. Hit kan man komme ved å klatre opp de 199 trappetrinn fra havnen. Vestsiden har sine egne landemerker; der finnes en statue av James Cook, som seilte fra denne byen, og en buegang av to hvalben, til minne om den en gang så store hvalindustri. Her finnes også et Dracula-museum; en stor del av handlingen i Bram Stokers berømte roman er lagt til Whitby, for eksempel Draculas ankomst til England, som ifølge boken skjedde på et skip, Demeter, som ble skylt på land i havnen.
To ganger i året holdes festivalen Whitby Gothic Weekend i byen, for tilhengere av goth-kulturen; at dette finner sted akkurat her har nok sammenheng med Dracula-forbindelsen.
I dagens TV-tider må det også nevnes at det er i Whitby mange av scenene i serien Aidensfield spilles inn, da særlig de som omhandler kystmiljø. Aidensfield (Goathland) ligger et kvarters kjøring innover i landet.
I Whitby finnes også en severdighet som ruller og går; en dampdreven buss med en sjåfør med en imponerende CV. Han er også lokfører på Galtvortekspressen i filmene om Harry Potter.
Whitby har en rekke vennskapsbyer flere steder i verden. De fleste ble enten besøkt av kaptein Cook i skup som ble bygd ved Whitby, og en ble oppkalt etter byen Whitby av bosettere fra England.
Storbritannia
England
Anchorage, Alaska, USA[5]
Porirua, New Zealand[6]
Stanley, Falklandsøyene[7]
Whitby, Ontario, Canada[8]
Nuku'alofa, Tonga[9]
Kauai County, Hawaii[10]
Osterode am Harz, Tyskland[11]
Whitby hos Wikivoyage