Volkswagen LT

Volkswagen LT Type 28 til juli 91 og type 21 fra august 91 til produkssjons-slutt i desember 95 (LT= Lasten Transporter) er en bilmodell fra Volkswagen (VW) som ble lansert i 1975. Totalt ble det produsert 471 221 eksemplarer, alle i Hannover. Med denne modellen tok VW seg inn på markedet for lette lastebiler. En rekke varianter finnes, for eksempel som kassebil, buss, med dobbeltkabin, som pickup, som chassis for påbygg, f.eks av Karmann som bygde over 3 000 bobiler basert på første generasjon. Ved introduksjonen var det to varianter, LT 28 og LT 35. Senere kom modellene LT 31, LT35e, LT40, LT45, LT 50 og LT 55 til. LT 28, 31 og 35e hadde enkelthjul bak og uavhengig hjuloppheng foran. LT 35z til LT 55 hadde tvillinghjul bak og stiv forraksel med bladfjærer. LT35z hadde spiralfjærer, som LT28 og en Spacer eller avstands stykke så det kunne monteres på 6 hulls felg med innpress på 120mm isteden for 51mm. Bak hadde den tcillinghjul og andre tromler. Tallet bak LT sto opprinnelig for totalvekten (x100kg), men etter hvert ble dette vesentlig avveket. Motorene var fire- eller sekssylindrede bensin- eller dieselmotorer. LT har kommet i to generasjoner, hvor den andre har endret navn til Crafter.

Motoren i en VW LT 35 kassevogn

Ved innføring av LT i april 1974 var en vannavkjølt firesylindret motor tilgjengelig, en forgasser bensinmotor med 2,0 liters volum (L) med 75 hk, som stammet fra Audi 100 der den ytet 100hk. Denne motoren ble også benyttet i Porsche 924 som innsprøytningsmotor på 125 hk. Fra januar 1976 til 1979 var det også en 2,7 liters dieselmotor lagd av den britiske produsenten Perkins tilgjengelig. Motorer med en effekt på 48 kW (65 hk) og 152nm, som med tanke på ytelse og raffinement ikke var særlig populære, men nødvendige pga. krav om Diesel motor i markedet. Dette var første gang VW kjøpte motor fra en ekstern produsent. Perkinsmotoren ble levert parallelt med den stående 6 sylindrede dieselen, frem til og med modellår -82 Fra modellår 1983 var bensinmotoren byttet ut med VAG sin 2,4 liters rekkebensinmotor på 90 hestekrefter. Denne har mye til felles med dieselversjonen, og har samme boring og slaglengde. Fra -89 års modell fikk den innsprøytning og katalysator og 94hk

Den første rekkesekser-diesel med 2,4 liter slagvolum kom i august 1978, som 79 modell og hadde 75hk. Denne tilhører EA 827 serien av VW motorer. Slaglengde var 86,4mm og borring var 76,5mm og var en stående/vertikalt montert motor som heldte 5 grader mot høyre. Dette var en 6 sylindret utgave av den 1,6 liters motoren som bl. annet ble brukt i VW Golf og 3 generasjon Transporter, men med 2 sylindre mer. Men den kom 2 år før VAG introduserte den i Golf, Passat Audi 80 og andre, så egentlig er den basert på 1,5 liters Diesel motoren i Golf, som hadde samme boring, men 80mm slaglengde. Volvo kjøpte motoren fra VAG til bruk i Volvo 240, men med en effekt på 85hk i Volvo D6 240. Dette var verdens første personbil med en sekssylindret dieselmotor. Senere ble den også brukt i Volvo 740, 780 og 940. Ønsket om mer motorkraft førte til at Volkswagen fra 1983 kom med turbodiesel-varianter av 2,4 liters motoren. Fra 83 var alle motorer hellende/på skrå, med 27 grader Motorene ble også flyttet noen cm bakover. Turbo motorene 2,4 DT (turbodiesel) hadde en effekt på 92 hk og 102hk med 195nm. LT 28-35e kom også med en variant av motoren på 109hk, med 200nm, fra 1988 . Fra 1991 kom alle med facelift på karosseriet og en 2,4 turbodiesel med intercooler (ACL) på 95 hk ofte omtalt som evulosjonsmodellen. Bildet viser motoren på en VW LT 35 første generasjon, kalt for romertall I. Dette er en 1994 årsmodell.

Girkasser

De første årene var kun 4 trinns girkasse tilgjengelig, men fra 1983 ble det normalt bare levert 5 trinns girkasser i Norge. Alle girkasser har sluttutveksling 1-1 Girkasser med kraftutak var også tilgjengelig. Girkassene passer om hverandre men tidlige utgaver har kulelager mot clutchhus. Dette ble senere endret til Nålelager. Clutchhuset kan vris på girkassen, og passer dermed både til stående og hellende motorer.

Bremser og Hjul

LT Hadde skivebremser foran og trommelbremser bak. Det var ikke forskjell på bremser avhengig av motorstørrelse, kun avhengig av vekt, for de lette gjelder: Skivene foran har en utvendig diameter på 281mm og 20mm tykke som nye. Innvendig nav på bremseskivene er 87mm frem til april 84 og 91mm etter. Calipperen finnes i 2 utgaver, med og uten ABS sensor.

Tromlene bak hadde innvendig diameter på 252mm for LT 28 og 31 Dette er samme dimensjonn som VW T3 og 270mm for LT 35e. Bremsesylindrene er på 25,4m mot 23,81 på Transporter T3. LT35E hadde 26,8mm bremsesylinder. For modellene med tvillinghjul var innvendig trommel diameter 290mm.

Felgene er feste med bolter foran og mutre bak, begge med dim 14x1,5 Boltmønster på felgene er 5x160 og ET (inpress) er 51mm. Boltmønster deler den med Ford Transit, Bentley Brookland, Kia Bongo og en del Indiske pickuper. VW leverte aldri noen aluminiusfelg til LT, kun en type stålfelg. Ingen uavhengig produsent leverte heller aluminiumsfelg til LT, men i dag finnes det en del aluminiumsfelger beregnet på Ford Transit som passer. Dekkdimensjonen som står oppført i vognkortet er basert på minste dekk med nødvendig nyttelast. LT 28 har normalt 185R14C lastindeks 102/100 mens en LT 35e vil ha 215R14C lasteindeks 112/110. Dersom den har bakaksel med 2240kg aksellast. VW påstår de ikke har teknisk informasjon som muliggjør å få godkjent større dekk.

Bilene med Tvillinghjul hadde boltsirkel 6x205 og inpress på 120mm. De hadde 14 toms felger, men 16 toms kunne leveres som ekstra utstyr på LT45 og LT 50 og var standard på LT 55

Fra -86 ble fjærenes avstand fra bakaksel til monteringspunkt foran og bak bakaksel endret, fra 560+655mm til 640+720mm. Det virker knapt som om det er noe system i hva VW monterte på av fjærer. 2 lags fjærer kan være montert både på LT 28 og LT 35 med tvillinghjul, der den ene har 1400kg og den andre 2300kg aksellast, sammtidig kan en LT 28 ha 3+ 1/2 lags fjærer.

Facelift

i 1983 kom første facelift, hovedsakelig interiørt, med nytt dashbord. Motoren ble flyttet litt bakover og ble skråstilt 27 grader, isteden for 7 grader, mot høyre. Som følge av dette ble både girkasse og differentialen i bakakselen montert litt til venstre for bilenes senter linje. Det kom en kasse over motoren, som var lavere, men bygde mer i bredden, den åpnet muligheten for et dobbelt passasjersete. Støtfanger foran ble byttet fra stål med plastcapser på siden, til helt i plast. I 1986 ble de runde frontlyktene byttet ut med rektangulære og det ble montert en plaststripe mellom blinklysene. Ca. 1988 ble anntal avlange hull til kjøleluft, mellom grill og støtfanger, endret fra 2x3stk til 3x3 stk Til 92-årsmodell kom den største endringen, da ble hele grillen endret til en i grått plast som gikk lenger ned. Støtfangeren ble kraftigere med innfelling for kjennemerke . Det kom en sort ramme rundt baklyktene og motorkassen ble endret med et lokk fremst, for kontroll og påfyll av kjølevann.

4x4

I 1979, som 1980 modell, lanserte firmaet Sulzer en 4x4 variant av VW LT. Den kom som LT 40 og 45, men med singelhjul på bakakselen, samt som LT 47 med tvillinghjul bak. Dekkdimensjon var 7,5R16 Felgene var 16x6, boltsirkel 205x6 med 161mm senter åpning. De 6 første kom med aksler fra Dana, de senere med bakaksler fra den italienske produsenten Clark-Hurt. Diff sperre bak var standard, foran tilleggsutstyr. Totalt ble det bygd 156 biler. Da det kom nytt dashbord i 83 var det klargjort for varsellamper for diff sperrer. I 1985 overtok VW selv byggingen av 4x4 biler. De bygde bare på lang akselavstand, LT 40 som kassevogner. Som Doka og Pickup både på LT 40 og 45. Fra 91 var de bare tilgjengelig med Turbo Diesel og bare som Pickup og Doka. Totalt ble det bygd mellom 1200 og 1300 biler.

LT som Camping bil

LT var ganske populær som campingbil. på grunn av bredden som var vesentlig bredere enn både VW T2 og T3 og Mercedes T1, Både som selvinnredet, som fabrikk innredet og med campingpåbygg. Innvendig bredde bak, i kassevogn uten vinduer i vindushøyde fra stålplate til stålplate er 188cm. Westfalia bygde versjonen Sven Hedin. Den hadde et eget høytak lagd av Westfalia. Dette var den første Westfalia både med dusj og toalett og kunne registreres for opptil 6 personer. I 1988 endret denne navn til VW Florida og fikk en del mindre endringer.

Karmann Mobile bygde 3165 campinbiler basert på VW LT, fra 1978 til 1996. De var fra 5,7 til 5,9 meter lange fra 1982 het de LT L(links) med salongen på venstre og LT H (hinten) med stor U salong bak. De kom med flere face lifter på påbygget opp gjennom årene. De senere årene endret de navn til Distance Wide og modellene 6 Slafer, med 6 sengeplasser og Auto Villa med balkong bak ble introdusert, de var basert på LT35e med totalvekt på ca 3 800 kg og var nesten 7 meter lange. Mest populære versjon var med hekk salong.

Nisemann, (I dag Niesmann og Bischof) laget modellen Clou, der de fleste var basert på VW LT. De leverte varianter fra 5 meter opp til nesten 8 meter. bortsett fra noen få av de mindre, var de fleste basert på de tunge LT, med vekter opp til 5 tonn. De kunne ha inntil 8 sengeplasser.

Voll Motorcaravan leverte hevetak og Reimo leverte høytak både til lang og kort utgave.

LT med andre navn

I Spania ble LT markedsført som Pegaso Ekus. I Brasil bygde VW tyngre varianter som ble levert til hele Sør Amerika og levert til USA som Peterbilt Midranger og Kenworth Midranger. MAN benyttet LT førerhuset i G serien. G serien var fra 6 til 10 tonn, de ble levert med både 4 og 6 sylindrede motorer på 90, 101, 135 og 150 hk og ble også bygd som offroad gående 4x4. Likehten mellom MAN og LT begrenser seg til førerhuset. Den ble produsert fra 79 til 93 i ca 72 000 eksemplarer. Først i VW werke i Hannover, senere hos MAN i Salzgitter.

LT II

Volkswagen fant det for dyrt å utvikle en moderne erstatter til den aldrende VW LT og inngikk et samarbeid med Mercedes om å produsere en egen versjon av deres Sprinter. Denne ble lansert som 96 modell. Den har en annen front, men er ellers karosserimessig lik. Baklyktene er forskjellige men passer om hverandre. Dashbordet er også forskjellig. I 2006 kom 2 generasjon av Sprinter. Hos VW endret den navn til VW Crafter, men hadde arbeidsbetegneslsen LT3 til å begynne med. Høsten 2016 ble VWs egenutviklede Crafter lansert. 41år etter forrige lansering av forrige VW i denne klassen. Crafter 2 produseres i Polen.

Motorer og girkasser

Motorene i LT var 4 sylindret bensinmotor, samt 4 eller 6 sylindret dieselmotor. Den tidlige dieselutgaven hadde en 4 sylindret Perkins motor som hadde en dårlig konstruksjon på topplokket, som av og til sprakk. Den 4 sylindrede bensinmotoren var en nedtrimmet utgave av 2 liters motoren som sto i Audi 100, mens den 6 sylindrede dieselen hadde samme konstruksjon som dieselmotoren som bl.a. sto i VW Golf, men forlenget til rekkesekser med 2,4 liters slagvolum. Motorene i andre generasjons LT var de samme som i samtidig Transporter, 2,5 liter Diesel, hvorav en var uten turbo med 75hk. De andre var TDI motorer. Det ble også tilbudt en 2,8 liter 4 sylindret motor produsert av MWM i Brasil. Den hadde 125 hk, 131 hk og 158hk. Det var også en 2,3 liter bensin motor tilgjengelig, produsert av Mercedes Benz. Den ytet 143hk og var den eneste som var tilgjengelig med automatgir. Den solgte i ekstremt få antall og var ikke tilgjengelig etter 2001