Villa Lysis
Villa Lysis (opprinnelig, La Gloriette; i dag Villa Fersen) er en villa på Capri bygget av industriherren og dikteren Jacques d'Adelswärd-Fersen i 1905. "Dedikert til ungdommelig kjærlighet " (dédiée à la jeunesse d'amour[1]), det var Fersens selvvalgte eksil fra Frankrike etter en sexskandale med skolegutter i Paris og en naken (eller nesten naken) ungdom (tableaux vivants).
Historie
[rediger | rediger kilde]Fersen kjøpe et landområde på tolv mål i 1904 for 15 000 lire. Villaens arkitekt er ikke kjent, men man trodde lenge det var den franske kunstneren Edouard Chimot som hadde gjort grunnstrukturen, på grunn av en rettssak i 1907 som han var involvert i. Rettssaken kom etter en ulykke på byggeplassen. En nylig analyse av et brev som Jacques d'Adelswärd-Fersen sendte til sin venn Chimot, viser at det ikke var tilfelle.[2] Huset ble beskrevet i detalj av Roger Peyrefitte i sin novelle L'Exilé de Capri (1959), en fiksjonert beretning av Adelswärd-Fersens år på Capri sammen med sin elsker, Nino Cesarini.
Fersen ble avhengig av opium under en tur til Ceylon under bygging av huset. Peyrefitte forteller at en lokal arbeider ble drept under byggingen, og Fersen bestemte seg for å reise til Ceylon til lokalbefolkningens sinne mot ham hadde lagt seg[3]. Etter første verdenskrig begynte han med kokain. Han begikk til slutt selvmord i 1923 ved å ta en overdose med kokain.[4] Etter Fersens død ble villaen til slutt overtatt av hans datter, hertuginnen av Castelbianco.
Nye eiere
[rediger | rediger kilde]Da vedlikeholdsarbeidene startet i 1934, var huset nærmest en ruin og ble fullført først på 1980-tallet. I 1985 ble Villa Lysis overført til den italienske stat og på 1990-tallet overført til Lysis Funds Association og kommunen Capri. Den toskanske arkitekten Marcello Quiriconi, ledet restaureringsarbeidene. Villa Lysis er åpent for turister. Den er også tilgjengelig for selskaper og middager. Kulturelle arrangementer foregår også der, slike som en utstilling av Wilhelm von Gloedens fotografier i 2009.[5] I mars 2010 ble villaen lagt ut for salg[6] og oppgitt å være på 450 m² med en have på 12 mål .[7]
Arkitektur og utstyr
[rediger | rediger kilde]Arkitektonisk er huset oppført vesentlig i Art Nouveaustil med noen nyklassistiske elementer. Stilen kan kanskje kalles "Neoclassical decadent." Den velkjente Latinske inskripsjonen over fronttrappen (AMORI ET DOLORI SACRVM, "en helligdom for elskov og sorg") tydeliggjør Fersens romantiske syn på seg selv. "Lysis" referanse til den Sokratiske dialog, hvor Lysis (Plato) diskuterer vennskap og etter våre moderne normer, homoseksuell kjærlighet.
På gårdsplassen er det en marmortrapp med en smijerns-balustrade som fører til første etasje hvor det er soverom med en terrasse med et panoramautsyn, og en spisesal. Fersens store rom i etasjen over mot øst med tre vinduer har utsikt mot Napoligulfen og mot Mont Tiberio. Nino hadde også et rom i øverste etasje. På grunnplanet er det en hall, dekorert med blå og hvite keramiske fliser. Denne hallen har også utsikt til Napoligulfen. I kjelleren er det et røkerom opium, også kjent som det kinesiske rom.
Gårdsplassen
[rediger | rediger kilde]
Den store haven er forbundet med villaen med trapper som fører til en inngang med ikoniske søyler. Ruinene fra Villa Jovis, en av Tiberius' tolv villaer på Capri, ligger få hundre meter mot øst-sydøst for Villa Lysis.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Villa Lysis». Besøkt 1. november 2013.
- ^ Jean-Claude Féray & Raimondo Biffi – Ce que révèlent les lettres (1904–1908) de Jacques d’Adelswärd à Édouard Chimot.
- ^ Peyrefitte, Roger (1965). The Exile of Capri.
- ^ Aldrich, Robert (1993). The Seduction of the Mediterranean: Writing, Art and Homosexual Fantasy. s. 129–130. ISBN 978-0-415-09312-5.
- ^ «Festival di fotografia a Villa Lysis» (på italiensk). Fondazione Capri. Arkivert fra originalen 20. oktober 2020. Besøkt 1. april 2010.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. november 2013. Besøkt 26. september 2015.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. september 2009. Besøkt 31. mars 2010.