Vestre Baray
Vestre Baray (khmer: បារាយណ៍ទឹកថ្លា) er et reservoar i Angkor, Kambodsja, som ligger i øst-vest retning like vest for ruinbyen Angkor Thom. Formen er rektangulær og det måler ca. 8 ganger 2,1 kilometer. Vestre Baray er det største reservoaret i Angkor, og vannet holdes inne ved hjelp av store jorddiker. I midten av reservoaret ligger Vestre Mebon, et hindutempel bygget på en kunstig øy.
Byggingen av reservoaret startet trolig i det 11. århundre under Kong Suryavarman I og ble ferdigstilt under hans etterfølger, kong Udayadityavarman II.
De angkorianske ingeniørene som skapte Vestre Baray kan på enkelte steder synes å ha benyttet tidligere konstruksjoner underbyggingen. Den østre diken for eksempel, synes å være en del av en demning som tilhøstre kong Yasovarmans hovedstad, som hadde Phnom Bakheng i sentrum. Andre steder har reservoaret ødelagt eller lagt under vann tidligere byggverk. Under den sørlige diken ligger for eksempel mursteinspyramiden Ak Nam delvis nedgravd. På bunnen vest i reservoaret har arkeologisker funnet grunnmurer, trapper og keramikkskår, noe som tyder på at området var bebodd. En stele funnet i området, fra år 713, gir ytterligere bevis for tidligere bebyggelser. Den beskriver risfelt som ble tilbudt til en dronning Jayadevi.
Tidlige franske eksperter mente Vestre Baray har fungert som en enorm vanntank som ga vann til irrigasjonskanalene i tørre perioder, slik at jorda kunne gi flere avlinger ris hvert år. Mange nyere studier har imidlertid foreslått at reservoaret hovedsakelig hadde symbolske funksjoner, som en stor jordisk representasjon av det hinduistiske Skapelsens Hav, med Vestre Mebon som sitt sentrum.
I dag er det vann i den vestre enden året rundt, og i regntiden når vannet helt fram til den østre diken.
Med klart og stille vann er reservoaret i dag er et populært sted for bading og båtturer for lokalbefolkningen.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rooney, Dawn. Angkor. Fourth Edition. Airphoto International Ltd 2002.
- Laur, Jean. Angkor: An Illustrated Guide til Monuments. Flammarion 2002