[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Vera Lynn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vera Lynn
FødtVera Margaret Welch
20. mars 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
East Ham (Storbritannia)
Død18. juni 2020[2][5]Rediger på Wikidata (103 år)
Ditchling (Storbritannia)
BeskjeftigelseFilmskuespiller, sanger, sanger og låtskriver, selvbiograf, plateartist, skuespiller, sangtekstforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedBrampton Primary School
NasjonalitetStorbritannia[6]
GravlagtThe Parish Church of St Margaret, Ditchling
Utmerkelser
7 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
War Medal
Burma Star
Officer of the Order of Saint John (1997)
Companion of Honour (2016)
Kommandør av Oranje-Nassau-ordenen (1977)
Classic Brit Awards
Vera Lynn på Commons

Vera Lynn (tidligere Vera Margaret Welch; født 20. mars 1917 i East Ham i Storbritannia, død 18. juni 2020[7][8] i Ditchling i East Sussex) var en britisk sanger. Høydepunktet i hennes karriere var under annen verdenskrig da hun fikk tilnavnet «The Forces' Sweetheart».[7][9]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Vera Margaret Welch var datter av rørleggeren[10][11] Bertram Samuel Welch (1883–1955) og hans hustru kjolesyersken Annie Martin (1889–1975) som hadde giftet seg i 1913.[12] I 1919, da Vera var to år gammel, døde hun nesten av difteri. Hun ble sendt til en isolasjonsenhet og ble ikke utskrevet før tre måneder der.[13] Sykehusoppholdet gjorde moren hennes overbeskyttende og hun lot henne i lengre tid ikke gjerne besøke venninner eller leke med dem på gaten. Hun var, ifølge Vera, mindre streng med storebroren hennes, Roger.[14]

Vera begynte å synge i syvårsalderen.[15] Kunstnernavnet Lynn, som hun tok da hun var elleve år gammel, var hennes bestemors pikenavn.[16]

Sangerinne

[rediger | rediger kilde]

Hun hadde sin første radioopptreden i 1935 sammen med Joe Loss Orchestra.[trenger referanse] I 1939 giftet hun seg med klarinettisten og saksofonisten Harry Lewis. I 1940 startet hennes egen radiosending, Sincerely Yours.

Under andre verdenskrig turnerte Lynn i blant annet Egypt, Britisk India og i Burma, der hun gav utendørskonserter for de britiske soldatene. Hun er særlig kjent for sangene We'll Meet Again, The White Cliffs of Dover, A Nightingale Sang in Berkeley Square og There'll Always Be an England.[9]

Etter krigens slutt avbrøt Lynn sin karriere en kort tid. I 1946 ble hennes eneste barn, Virginia, født. I slutten av 1940-årene fortsatte hun å synge. Hun ble også kjent utenlands. I 1952 ble hun med singelen Auf Wiedersehen, Sweetheart den første britiske artist som toppet USAs toppliste.[trenger referanse] Hennes siste singel, I Love This Land, ble lansert for å markere slutten av Falklandskrigen i 1982.

Lynn ble i 2009, 92 år gammel, den eldste artisten til å toppe den britiske albumlisten da hennes samlingsalbum We'll Meet Again: The Very Best of Vera Lynn inntok førsteplassen.[17] På 100-årsdagen fikk hun utgitt albumet Vera Lynn 100.[16] Albumet plasserte seg på en tredjeplass på topplisten, noe som gjorde henne til den eldste artisten i verden og den første hundreårige artisten å ha et album med på listene.[trenger referanse]

Lynn viet seg til veldedighet til fordel for krigsveteraner, handikappede barn og til arbeid mot brystkreft.

Vera, en av låtene på Pink Floyds album The Wall, handler om henne. We'll Meet Again ble brukt i sluttscenen i Dr. Strangelove av Stanley Kubrick.[18]

Den norske maleren Ross Kolbys portrett av Vera Lynn ble bestilt av Samlerhusets engelske datterselskap London Mint Office som en gave til Royal Albert Hall i 2020.[19][20]

Lynn ble offiser av Order of the British Empire i 1969 og ble utnevnt til Dame Commander av Order of the British Empire i 1975.[16] Hun er derved opphøyet i ridderstanden og har rett til å føre tiltaleformen Dame foran sitt navn. I 2016 ble hun utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour.[21]

Død

[rediger | rediger kilde]

Lynn døde den 18. juni 2020 i sitt hjem i Ditchling i East Sussex i en alder av 103 år.[22]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • The General's Fast Asleep (1935)
  • No Regrets (1935)
  • When the Poppies Bloom Again
  • I'm in the Mood for Love (Rex Records, 1935)
  • Sailing Home With The Tide (Rex Records, 1935)
  • Thanks A Million (Rex Records, 1935)
  • Heart Of Gold (Rex Records, 1936)
  • A Star Fell Out Of Heaven (Rex Records, 1936)
  • Crying My Heart Out For You (Rex Records, 1936)
  • It's Love Again (Rex Records, 1936)
  • Did Your Mother Come From Ireland? (Rex Records, 1936)
  • Have You Forgotten So Soon? (Rex Records, 1936)
  • Everything Is Rhythm (Rex Records, 1936)
  • When My Dream Boat Comes Home (Rex Records, 1937)
  • Goodnight, My Love (Rex Records, 1937)
  • All Alone In Vienna (Rex Records, 1937)
  • Careless (1940)
  • Until You Fall in Love (1940)
  • It's a Lovely Day Tomorrow (1940)
  • When You Wish upon a Star (1940)
  • Memories Live Longer Than Dreams (1940)
  • There'll Come Another Day (1940)
  • Smilin' through (1941)
  • When They Sound the Last All Clear (1941)
  • Yours (1941)
  • My Sister and I
  • I Don't Want to Set the World on Fire
  • We'll Meet Again (fra filmen ved samme navn, 1942)
  • You're in my Arms
  • You Can't Be True, Dear (1948)
  • Again
  • Auf Wiederseh'n Sweetheart (1952)
  • If You Love Me (Really Love Me)
  • My Son, My Son (nummer 1 i Storbritannia, 1954)
  • Homing Waltz
  • Forget Me Not
  • Windsor Waltz
  • Who Are We
  • A House With Love In It
  • The Faithful Hussar (Don't Cry My Love)
  • Travellin' Home
  • Hits Of The Sixties (album)
    • «By the Time I Get To Phoenix»
    • "Everybody's Talking"
    • "The Fool On The Hill"
  • Vera Lynn 100 (2017)

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
  • We'll Meet Again (1942)
  • Rhythm Serenade (1943)
  • One Exciting Night (1944)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vera-Lynn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.huffingtonpost.fr, besøkt 18. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60w65tw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0528822, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Dame Vera Lynn: Forces' Sweetheart dies aged 103», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Companies House, person-ID på Companies House 2r9df0ZSGZP1ZBTWa5tlCP2U8P0, besøkt 3. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b «Forces' Sweetheart Dame Vera Lynn dies aged 103». BBC News (på engelsk). 18. juni 2020. Besøkt 18. juni 2020. «Dame Vera Lynn, the Forces' Sweetheart whose songs helped raise morale in World War Two, has died aged 103. The singer's family confirmed she died on Thursday morning surrounded by her close relatives.» 
  8. ^ «Obituary: Dame Vera Lynn, a symbol of resilience and hope». BBC News (på engelsk). 18. juni 2020. Besøkt 18. juni 2020. 
  9. ^ a b Obituaries, Telegraph (18. juni 2020). «Dame Vera Lynn, singer who embodied the brave spirit of wartime Britain – obituary». The Telegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 18. juni 2020. 
  10. ^ “Dame Vera Lynn: ‘It is so important to keep going, keep smiling and keep hoping’”. The Telegraph. Retrieved 13. mai 2020
  11. ^ “Dame Vera Lynn, the Forces' Sweetheart, turns 100”. BBC. Lest 13. mai 2020
  12. ^ "Welch Bertram S. & Martin Annie" i Register of Marriages for West Ham Registration District, vol. 4a (March quarter, 1913), p. 43
  13. ^ Eames, Tom (18. juni 2020). «Vera Lynn facts: Iconic singer's age, songs, daughter, husband and more revealed». Smooth Radio. Besøkt 18. juni 2020. 
  14. ^ Wintle, Angela (22. desember 2017). «Vera Lynn: ‘Mum was determined to put me on stage. I didn’t complain’». The Guardian. Besøkt 18. juni 2020. 
  15. ^ Rossing Jensen, Jørn (18. mai 1978). «Når England våkner, skjer det virkelig noe». Aftenposten. s. 7. 
  16. ^ a b c «A life in pictures: Dame Vera Lynn turns 100». BBC News (på engelsk). 20. mars 2017. Besøkt 1. april 2020. 
  17. ^ «92-åriga Vera Lynn toppar albumlistan igen». Dagens Nyheter. 14. september 2009. Besøkt 17. mai 2011. 
  18. ^ Savage, Mark (18. juni 2020). «We'll Meet Again: The story of Vera Lynn's wartime classic». BBC News (på engelsk). Besøkt 18. juni 2020. «It has been covered by Frank Sinatra, Peggy Lee, Rod Stewart and Sammy Davis Jr. It was referenced by Pink Floyd in their song Vera, and used to haunting effect in the closing scenes of Stanley Kubrick's apocalyptic satire Dr Strangelove.» 
  19. ^ Carlsen, Marianne Rustad (09.01.2019). «Norsk kunstner maler Vera Lynn i all hemmelighet». https://www.nrk.no/kultur/norsk-kunstner-maler-vera-lynn-i-all-hemmelighet-1.14366925.  Ekstern lenke i |avis= (hjelp)
  20. ^ Beth Cook (08.01.2020). «Dame Vera Lynn - The Voice of a Nation». S3. 
  21. ^ Queen's Birthday Honours 2016 – High Awards, Gov.uk. Lest 11. juni 2016.
  22. ^ Beaumont-Thomas, Ben (18. juni 2020). «Vera Lynn, singer and 'forces' sweetheart', dies aged 103». The Guardian. London. Besøkt 18. juni 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Vera Lynn: Vocal Refrain. 1975, W.H. Allen, London.
  • R. Cross: We'll Meet Again

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vera_Lynn&oldid=21305261»