Vandringa
Vandringa (1923) er plassert som det tredje bindet i den episke kronologien[1] til romanserien Dansen gjenom skuggeheimen av Kristofer Uppdal, men står relativt fritt i forhold til de lange episke linjene i verket ellers. Hovedpersonen Øl-Kalle, egentlig Kal Ølstad, opptrer bare som bifigur i noen av de andre bindene. Romanen er en mer tradisjonell utviklingsroman enn de fleste andre bøkene i verket, og kan lett leses uavhengig av disse.
: Axel Lindahl
Unge menns oppbrudd fra bondesamfunnet og klassereisen deres inn i arbeiderklassen er et hodemotiv i hele verket. Likevel blir selve oppbruddet og årsakene til dette lite skildret. Denne «proletariseringen av bondeungdom» er likevel hodemotivet i romanen, som forfatteren selv tematiserte som «lausrivinga fra upphavet». Livsløpet til Kal Ølstad blir skildret fra femårsalderen, gjennom familiens oppbrudd fra gården, flytting til byen, tapet av moren, og livet som gjetergutt, anleggarbeider og til slutt uteligger i Kristiania. Romanen forteller både om den individuelle livsreisen hans fra Kal Ølstad til Øl-Kalle, og om den store reisen som familien og bondestanden gjør.
Romanen har et mer selvbiografisk preg enn mange av de andre bindene i serien. Uppdal var selv eldste sønn på gården Opdal i Beitstad, en gård som faren måtte selge da Kristofer var fire år gammel, og familien bosatte seg deretter i Steinkjær. Syv år gammel mistet han moren, og etter at faren stiftet ny familie, ble han satt bort i tjeneste på ulike gårder i Steinkjærområdet. Romanen gjentar også mye av materialet fra den første prosaboka til Uppdal, novellesamlinga Ved Akerselva (1910), hvor novellene var skrevne i jeg-form. Sammenlignet med novellene, har romanen mer stoff fra barndommen til hovedpersonen og familien sin oppbrot fra gården.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hovedkilden for omtalene av de enkelte bind i verket er Leif Mæhle sine foreord til hvert bind i nyutgaven fra 1985–1991 og presentasjonen av romanene på nettstedet uppdal.no Arkivert 8. mars 2009 hos Wayback Machine.