[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Valgfusk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gjennomsiktig valgurne benyttet i Russland for å forhindre valgmedarbeidere i å forhåndsfylle den med falske stemmesedler

Valgfusk er en handling hvor man ulovlig prøver å påvirke resultatet i en avstemning. Det finnes mange og til dels avanserte metoder for å drive valgfusk.

Påvirkning

[rediger | rediger kilde]

Valg kan manipuleres på mange ulike måter:

  • Endring av valgkretser eller demografi. Gerrymandering, som har navn etter guvernør Elbridge Gerry i Massachusetts, går ut på å endre valgkretsene før valget slik at det påvirker hvilke kandidater som vil bli valgt. I Kuwait har man flere ganger endret på valgkretsene for å begrense makten til enkelte grupper.[1]
  • Påvirkning av stemmegiverne gjennom trusler eller lokkemidler/betaling. Trusler eller voldelige angrep mot partier, stemmelokaler eller valg administrasjonen kan ha som mål å skremme folk fra å stemme, eller hindre myndighetene i å gjennomføre valg.[2]. Trusler om økonomiske sanksjoner eller juridiske etterspill er andre, og mindre iøynefallende, måter å påvirke valg på.
  • Feilinformasjon og falske anklager mot politiske motspillere kan brukes til å splitte blokker eller å skade motstanderes integritet. Selv mindre alvorlige feil kan få store konsekvenser dersom kandidater ikke kan eller får lov til å forsvare seg offentlig og presentere sitt syn i media.[3]
  • Stemmesedlene kan ha en utforming som gir preferanse til enkelte kandidater. I preferansevalg kan rekkefølgen på stemmeseddelen ha betydning, og det kan velges symboler eller plasseringer av informasjon som gjør det enklere for velgere å stemme feil.

Forstyrre stemmegivningen

[rediger | rediger kilde]
  • Hindre folk i å nå stemmelokalet. Flytting av stemmelokaler, endring av valgdato, endring av åpningstider, eller stadig nye regler for registrering eller identifikasjon av velgere, kan gjøre at enkelte ikke får avgitt stemme i stemmelokalet.
  • Plassere ut falske stemmeurner eller falske stemmesedler. Falske stemmesedler kan bli talt opp på linje med gyldige stemmesedler, eller de kan bli forkastet. I det siste tilfellet kan fusk skje ved å lure andre partiers velgere til å bruke falske sedler slik at deres stemme annulleres.
  • Avgi falske stemmer eller flere stemmer. Mange steder har man egne systemer for å unngå at noen kan legge flere stemmesedler i en urne, eller at stemmer byttes ut etter at de er lagt i urnen.
  • Manipulere manntallet slik at stemmeberettigede ikke får avgi stemme. Midlertidig flytting mellom valgkretser, eller egne regler for etniske minoriteter eller for straffedømte kan påvirke hvem som får stemme.
  • Skrive regler og rettledninger på et språk som mange ikke forstår. Uten veiledning kan minoritetsspråklige gjøre feil som gjør deres stemme ugyldig.

Opptelling

[rediger | rediger kilde]
  • Forkaste eller underkjenne gyldige stemmer under opptellinger.[4] Stemmer kan destrueres før de er talt opp, eller stemmer kan regnes som ugyldige selv om de er korrekt avgitt. Elektronisk avlesning av stemmer kan bli påvirket ved at utstyret som brukes manipuleres.[5]
  • «Miste» stemmeurner. Urner fra forhåndsstemming eller urner som skal sendes av sted før de telles opp kan rotes bort.
  • Ved elektroniske valg kan man hindre stemmer i å bli talt, eller man kan programmere rutiner slik at stemmene blir registrert på en annen person.
  • Algoritmer for fordeling av mandater kan manipuleres og påvirke resultatet uten at det oppdages i tide.[6]

I mange demokratiske valg brukes det valgobservatører for å kontrollere at valget går riktig for seg.

Referanser

[rediger | rediger kilde]