Thelyphonida

Thelyphonida
	Mastigoproctus giganteus
	Nomenklatur
	Thelyphonida (Uropygi); Latreille, 1804
	Populærnavn
	svepeskorpioner
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Edderkoppdyr
	Økologi
Antall arter:	ca. 100
Habitat:	hovedsakelig på tørre steder
Utbredelse:	i varmere strøk
	Inndelt i
	;

Thelyphonida er en orden av edderkoppdyr. Gruppen omfatter alle de store artene i gruppen svepeskorpioner.

Utseende

Store (25–85 mm ikke medregnet haletråden), mørkfargede edderkoppdyr. Pedipalpene er utformet som svært kraftige, piggete griperedskaper, med eller uten gripeklo i spissen. Pedipalpenes innerste ledd er stort med korte, kraftige pigger, disse leddene brukes som tyggeflater for å male opp maten. Celicerene er ganske små. De har åtte øyne som fordeler seg med to lengst foran på cephalothorax og tre på hver side. Kroppen er avlang og litt flat, beina forholdsvis korte bortsett fra forbeina som er meget lange og tynne og brukes som antenner. Kroppen er tydelig innsnørt mellom forkroppen, som har et felles ryggskjold (carapax) og bakkroppen, som har 12 ryggplater. Bakerst har de en lang, svepeformet haletråd som tilsvarer halen hos skorpioner. I det hele tatt kan de ligne på skorpioner, men skiller seg klart fra dem på pedipalpenes og halens form.

Levevis

I likhet med skorpionene er de nattaktive rovdyr som trivest godt i både tørre og litt fuktigere områder. Ulikt mange andre edderkoppdyr har de ikke giftkjertler, men river i stykke byttet med de meget kraftige, piggete pedipalpene. De kan forsvare seg ved å sprøyte ut en eddikluktende væske, derav det amerikanske navnet "vinegarroons". Denne væsken spruter ut fra dyser på hver side av haletråden, og siden bakkroppen er meget bevegelig kan de rette strålen ganske treffsikkert mot målet på en avstand opptil en halv meter.

Reproduksjon

Hannen overfører en spermatofor til hunnen, som etter befruktningen legger opptil 35 egg. Hun vokter over disse til de klekker, da kryper de nyklekte ungene opp på ryggen hennes og holder seg fast med spesielle sugekopper. Ungene rir på moren en tid, men det varer ikke lenge før hun dør, de sprer seg da.

Utbredelse

De er først og fremst utbredt i varme områder. Gruppen mangler i Europa og Australia, og i Afrika finnes det bare innførte arter. De vil gjerne ha det ikke for tørt, og søker ly under steiner, døde tømmerstokker og lignende.

Systematisk inndeling

Alle de nålevende artene regnes til én familie, Thelyphonidae.

Treliste

rekke leddyr, Arthropoda
- underrekke Chelicerata
  - klasse edderkoppdyr, Arachnida – omfatter de landlevende cheliceratene
    - gruppe Micrura
      - gruppe Megoperculata
        gruppe Tetrapulmonata
        gruppe Pedipalpi
        gruppe svepeskorpioner (i vid forstand), Camarostomata
        orden Schizomida
        
        orden Thelyphonida (før kalt Uropygi)
        familie Thelyphonidae Lucas 1835
        underfamilie Hypoctoninae Pocock 1899 — Afrika, India, Sørøst-Asia, Karibia og Sør-Amerika
        Etienneus africanus (Hentschel, 1899) – Vest-Afrika
        
        slekten Hypoctonus Thorell, 1888 – 19 arter, Sørøst-Asia
        
        slekten Labochirus Pocock, 1894 – 3 arter, India og Sri Lanka
        
        slekten Thelyphonellus Pocock, 1894 – 3 arter, Sør-Amerika og Karibia
        
        underfamilie Mastigoproctinae Speijer 1933 [=Uroproctinae Rowland & Cooke 1973] — Karibia, Sør-Amerika, Filippinene, India
        slekten Mastigoproctus Pocock, 1894 – 16 arter, én art fra Hongkong, de øvrige fra Amerika
        Mastigoproctus giganteus (Lucas, 1835) – største art, opptil 85 mm, sørlige USA og Mexico
        
        Mimoscorpius pugnator (Butler, 1872) — Filippinene
        
        Uroproctus assamensis (Stoliczka, 1869) — India, Bangladesh
        
        underfamilie Thelyphoninae Lucas, 1835
        slekten Abaliella Strand, 1928 – 6 arter, Ny-Guinea, Filippinene og Samoa
        
        Chajnus renschi Speijer, 1936 — Lombok
        
        slekten Ginosigma Speijer, 1936 – 2 arter, Sørøst-Asia
        
        Glyptogluteus angustus Rowland, 1973 — Filippinene
        
        slekten Minbosius Speijer, 1933 – 2 arter, Sørøst-Asia
        
        slekten Tetrabalius Thorell, 1888 – 6 arter, Indonesia
        
        slekten Thelyphonus Latreille, 1802 – 30 arter, Sørøst-Asia og Oseania
        
        underfamilie Typopeltinae Rowland & Cooke, 1973
        slekten Typopeltis Pocock, 1894 – 12 arter, Øst- og Sørøst-Asia
        
        utdødd familie † Geralinuridae Scudder 1886: fossil fra karbon
        † slekten Geralinura Scudder, 1884 — Fossil, 6 arter fra karbon
        
        fossile arter med usikker plassering:
        † Proschizomus petrunkevitchi Dunlop & Horrocks 1996 — øvre karbon, Storbritannia
        
        † Mesoproctus rowlandi Dunlop 1998 — nedre kritt, Brasil

Eksterne lenker

(en) Thelyphonida i Encyclopedia of Life
(en) Thelyphonida hos Fossilworks
(en) Kategori:Thelyphonida – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bildegalleri over nordamerikanske arter