UNSMIS
| UNSMIS | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Aktiv | april–august 2012 | ||
| Etablert | 21. april 2012 | ||
| Nedlagt | august 2012 | ||
| Type | militær observasjonsstyrke | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Konflikter | borgerkrigen i Syria | ||
United Nations Supervision Mission in Syria, UNSMIS, var en militær observasjonsstyrke opprettet av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 2043 av 21. april 2012 for å overvåke avslutning av voldsbruk fra partene i konflikten i Syria og støtte gjennomføringen av FNs spesialutsending Kofi Annans sekspunktsplan for å gjøre slutt på borgerkrigen i landet.[1][2] Styrken på inntil 300 ubevæpnede militærobservatører fikk mandat for en periode på 90 dager,[3] forlenget med ytterligere 30 dager den 20. juli 2012.[4] Generalmajor Robert Mood ble av FNs generalsekretær Ban Ki-moon oppnevnt til å lede styrken.[5] Etter at hans periode utløp 20. juli 2012, ble han erstattet av generalløytnant Babacar Gaye fra Senegal.
I begynnelsen av juni uttalte Robert Mood at han var svært bekymret for sikkerheten for observatørene på grunn av den tiltagende volden i landet. Flere av observatørgruppens biler var blitt beskutt, og én var kraftig skadet av en vegbombe.[6] 16. juni måtte observatøroppdraget innstilles inntil videre, men observatørene forble i landet.[7]
Per 30. juni 2012 hadde UNSMIS en styrke på 278 militærobservatører støttet av en sivil stab på 81 internasjonale og 40 lokale. Landene som bidro med observatører var Armenia, Bangladesh, Benin, Brasil, Burkina Faso, Burundi, Danmark, Ecuador, Egypt, Fiji, Filippinene, Finland, Frankrike, Ghana, Indonesia, Irland, Italia, Jemen, Jordan, Kambodsja, Kenya, Kina, Kirgisistan, Kroatia, Marokko, Mauritania, Nederland, Nepal, New Zealand, Niger, Nigeria, Norge, Paraguay, Romania, Russland, Senegal, Slovenia, Sveits, Togo, Tsjad, Tsjekkia og Zimbabwe.[8]
20. juli vedtok FNs sikkerhetsråd gjennom resolusjon 2059 at oppdraget skulle forlenges med nye 30 dager til 20. august, men at en ytterligere forlengelse kun ville bli vurdert dersom volden avtok, slik at observatørgruppen kunne fortsette oppdraget sitt.[3][9] En måned senere var det ingen tegn på at volden kom til å avta, og 16. august uttalte Frankrikes FN-ambassadør Gerard Araud at Sikkerhetsrådet ikke kom til å forlenge mandatet ytterligere. UNSMIS' mandat opphørte 19. august 2012.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «UNSMIS Background», United Nations Peacekeeping.
- ^ FNs sikkerhetsråd. Resolusjon 2043 i 2012
- ^ a b «UNSMIS Mandate», United Nations Peacekeeping.
- ^ Security Council extends mandate of UN observers in Syria for 30 days, UN News Centre, 20. juli 2012.
- ^ «Secretary General Appoints Major General Robert Mood of Norway to Head United Nations Supervision Mission in Syria», Secretary-General, SG/A/1343, BIO/4369, Department of Public Information, News and Media Division, New York, 27. april 2012.
- ^ Rune Thomas Ege: «Robert Mood: Hver gang telefonen ringer, kjenner jeg det gå kaldt nedover ryggen»,VG Nett, 10. juni 2012.
- ^ Kristine Hellem Aanstad og Masha Dundic: «FN innstiller observatøroppdrag i Syria», VG Nett, 16. juni 2012.
- ^ «UNSMIS Facts and Figures», United Nations Peacekeeping.
- ^ FNs sikkerhetsråd. Resolusjon 2059 i 2012
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- UNSMIS. United Nations Supervision Mission in Syria, United Nations Peacekeeping
| Pågående operasjoner | UNMOGIP India, Pakistan 1949– · UNTSO Midtøsten 1948– · UNFICYP Kypros 1964– · UNDOF Israel, Syria 1974– · UNIFIL LIbanon 1978– · MINURSO Vest-Sahara 1991– · UNMIK Kosovo 1999– · UNAMID Sudan 2007– · MONUSCO DR Kongo 2010– · UNISFA Sudan 2011– · UNMISS Sør-Sudan 2011– · MINUSMA Mali 2013– · MINUSCA Den sentralafrikanske republikk 2014– |  |
|---|---|---|
| Avsluttede operasjoner | UNEF I Egypt, Israel 1956–67 · UNOGIL Libanon 1958 · ONUC Kongo 1960–64 · UNSF Vest-Ny-Guinea 1963–63 · UNYOM Jemen 1963–64 · DOMREP Den dominikanske republikk 1965–66 · UNIPOM India, Pakistan 1965–66 · UNEF II Egypt, Israel 1973–79 · UNIIMOG Iran, Irak 1988–91 · UNGOMAP Afghanistan, Pakistan 1988–90 · UNAVEM I Angola 1988–91 · UNTAG Namibia 1989–91 · ONUCA Mellom-Amerika 1989–90 · UNIKOM Irak, Kuwait 1991–2003 · UNAVEM II Angola 1991–95 · ONUSAL El Salvador 1991–95 · UNAMIC Kambodsja 1991–92 · UNPROFOR Det tidligere Jugoslavia 1992–95 · UNTAC Kambodsja 1992–93 · UNOSOM I Somalia 1992–93 · ONUMOZ Mosambik 1992–93 · UNOSOM II Somalia 1993–95 · UNOMUR Rwanda, Uganda 1993–94 · UNOMIG Georgia 1993–2009 · UNOMIL Liberia 1993–1997 · UNAMIR Rwanda 1993–96 · UNMIH Haiti 1993–1996 · UNASOG Libya, Tsjad 1994–95 · UNMOT Tadsjikistan 1994–2000 · UNAVEM III Angola 1995–97 · UNPREDEP Makedonia 1995–99 · UNCRO Kroatia 1995–96 · UNMIBH Bosnia og Hercegovina 1995–2002 · UNTAES Kroatia 1996–98 · UNSMIH Haiti 1996–97 · UNMOP Kroatia 1996–2002 · MINUGUA Guatemala 1997 · MONUA Angola 1997–99 · UNTMIH Haiti 1997 · MIPONUH Haiti 1997–2000 · UNPSG Kroatia 1998 · MINURCA Den sentralafrikanske republikk 1998–2000 · UNOMSIL Sierra Leone 1998–1999 · UNAMET Øst-Timor 1999 · UNAMSIL Sierra Leone 1999–2005 · UNTAET Øst-Timor 1999–2002 · MONUC DR Kongo 1999–2010 · UNMEE Etiopia, Eritrea 2000–8 · UNMISET Øst-Timor 2002–5 · UNMIL Liberia 2003–2018 · ONUB Burundi 2004–6 · MINUSTAH Haiti 2004–17 · UNOCI Elfenbenskysten 2004–2017 · UNMIS Sudan 2005–11 · UNMIT Øst-Timor 2006–2012 · MINURCAT Den sentralafrikanske republikk, Tsjad 2007–10 · UNSMIS Syria 2012 | |