Tromsøpalme
| Tromsøpalme | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Heracleum persicum Desf. ex Fisch. | |||
| Synonymi | |||
| H. persicum, H. laciniatum | |||
| Populærnavn | |||
| tromsøpalme[1] (tromsøbjørnekjeks) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Skjermplanteordenen | ||
| Familie | Skjermplantefamilien | ||
| Slekt | Bjørnekjeksslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Lilleasia og Midtøsten | ||
Tromsøpalme (Heracleum tromsoensis, se også avsnitt Usikkert opphav) er en mangeårig urt i skjermplantefamilien.
Den er svært hardfør og kan bli inntil 50 år gammel og tre meter høy. Spredningsevnen gjør at den ofte hemmer eller utkonkurrerer annen plantevekst.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Planten finnes naturlig i Lilleasia og i deler av Midtøsten (Iran, Irak). I Norge finnes den forvillet langs veikanter, bekkekanter, og bakgårder i Nord-Norge, fra Finnmark og sørover til Nord-Trøndelag, men den er også funnet i Sør-Norge, særlig i Osloområdet og også i Østfold og Vestfold. I Fremmedartslista er tromsøpalme vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2]
Giftig saft
[rediger | rediger kilde]Saften fra planten er giftig, og kan ved eksponering under sollys gi hudreaksjoner på utsatte områder (fytofototoksisk reaksjon). Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, eksem og i verste fall store blemmer (andregrads forbrenning) da giftstoffene gjør huden ømfintlig for UV-stråler. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil ett år etter eksponeringen.
Kjente måter å bekjempe tromsøpalme på er konstant nedkutting av nye skudd, samt sauebeite. Ved nedklipping bør man ha på seg beskyttelsesutstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper i metall etter bruk, da saften virker oksiderende.[trenger referanse]
I de områdene den vokser, fortrenger den andre plantearter. I områder der tromsøpalmen vokser, er det færre plantearter og utbredelsen er også mindre enn i områder der tromsøpalmen ikke vokser.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Opprinnelig kommer planten trolig fra Kaukasus, hvor den vokser vilt. Engelskmennene innførte denne planten som solitærstaude (dvs. at den er så stor at den står alene, ikke i et bed), og den kom følgelig på moten.
Planten ble først innført som frø med en engelsk botaniker til gruvene i Kåfjord i Alta i 1838. På 1860-tallet skal planten ha blitt tatt med til Mack-familiens sommerhus på Elvebakken i Tromsø av Nanna Sabine Mack (født Klerck). Planten vokste raskt, og var dekorativ, og dermed ble den plantet både i bysentret og på «støkkan» (sommerhusene) rundt om på Sør-Tromsøya, som etterhvert ble omgitt av veritable palmeskoger. Ennå i dag er tromsøpalmen konsentrert der hvor det en gang sto et sommerhus.
Analyse av DNA viser at arten ble først innført fra Iran til England. Historiske kilder har antydet at den kan ha kommet fra England til Norge, men de genetiske resultatene tyder på at innvandringsveien har vært fra England via Finland til Norge.[3]
Usikkert opphav
[rediger | rediger kilde]Da det på grunn av plantens størrelse er vanskelig å få tak i andre eksemplarer å sammenligne den med, er det fortsatt mange spekulasjoner om hvilken art tromsøpalmen egentlig tilhører. Planten ble først innført under navnet Heracleum asperum (sibirsk kupastinakk, fra engelsk Siberian Cowparsnip), men botanikere er dog enig i at dette navnet er feil. Da ingen med stor sikkerhet har funnet et annet eksemplar av planten utenfor Norge, er dens riktige navn fortsatt omstridt. I bøker fra 1800-tallet gikk planten under navnet H. panaces, mens de fleste nyere kilder på vagt grunnlag kaller den H. laciniatum. Nylig[når?] er H. tromsoensis foreslått som riktig navn i den norske standardfloraen, Lids flora. I tillegg er det foreslått flere andre synonymer på bakgrunn av mer eller mindre feilaktige antakelser. Den sterkeste kandidaten til nå er sannsynligvis den tyrkisk/iranske H. persicum, men sjansen er større for at tromsøpalmen er en hybrid av denne og andre nært beslektede planter, da planten ble innført til Norge som en hageplante.
Tromsøpalmen kan være vanskelig å skille fra den enda mer giftige kjempebjørnekjeksen (Heracleum mantegazzianum).
Utrydning
[rediger | rediger kilde]
Det har i Nord-Norge vært snakk om å utrydde planten.[4] Dette er konklusjonen i en rapport fra NTNU og UiO.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023.
- ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for tromsøpalme Heracleum persicum som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
- ^ a b Paus, Cathrine (11. januar 2016): «Problematisk palme», Forskning.no
- ^ Kristin Straumsheim Grønli (10. juli 2006). «Bjørnekjeks tar kvelertak på naturen». Forskning.no. «De ødelegger mangfold og trivsel, og begrenser arealbruk. I tillegg er de giftige og kan føre til hudskader og helseproblemer»»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rijal, Dilli Prasad (januar 2016): Heracleum in northern Europe: Introduction history and impact on native plant diversity. Doktorgradsavhandling, UiT – Norges arktiske universitet.
- E. Fremstad (2012). «Tromsøpalme Heracleum persicum» (PDF). Artsdatabankens faktaark (243). ISSN 1504-9140. Arkivert fra originalen (PDF) 21. januar 2021. Besøkt 7. februar 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) tromsøpalme i Global Biodiversity Information Facility
- (no) tromsøpalme hos Artsdatabanken
- (sv) tromsøpalme hos Dyntaxa
- (en) tromsøpalme hos NCBI
- (en) tromsøpalme hos The International Plant Names Index
- (en) tromsøpalme hos Tropicos
- (en) Kategori:Heracleum persicum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Heracleum persicum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Heracleum persicum – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler tromsøpalme som Heracleum persicum med status «spiselig med merknad».
- Rapport fra NTNU og UiO om planten[død lenke]; (rapporten tilgjengelig her Arkivert 31. oktober 2008 hos Wayback Machine. eller her[død lenke] (PDF)
