Thore Horve
| Thore Horve | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. okt. 1899 Stavanger | ||
| Død | 15. aug. 1990[1] (90 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Sjøkrigsskolen | ||
| Søsken | Ola Horve | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigsmedaljen Deltagermedaljen Distinguished Service Cross Krigskorset | ||
| Militær grad | Admiral | ||
Thore Horve (født 6. oktober 1899 i Stavanger, død 15. august 1990 i Oslo) var en norsk sjøoffiser og viseadmiral. Horve utdannet seg i marinen og etter fullført sjøkrigsskole i 1920 tjenestegjorde han på mange av marinens viktigste fartøy.
Under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 lyktes Horve ved bruk av torpedojageren «Draug» å overmanne et tysk transportfartøy og føre det til Storbritannia. Under resten av andre verdenskrig tjenestegjorde Horve i den norske marinen i Storbritannia, dels som skipssjef og dels i stabsstjeneste.
Fra 1946-1949 var Horve sjef for Sjøforsvaret, men var kritisk til det han oppfattet som nedbyggingen av våpengrenen og gikk i 1951 over i sivilt arbeid. En periode i 1950-årene bisto han, sammen med andre norske offiserer, Etiopia med oppbyggingen av landets marine.[2] Etter dette fortsatte han sivilt som direktør i Norsk Philips. Thore Horve engasjerte seg sterkt for handelsflåtens og marinens veteraner. Sammen med Leif Vetlesen og Oskar Hedin var han en drivende kraft bak den «ex gratia»-utbetaling Stortinget til sist vedtok i 1972, knyttet til Nortraships Sjømannsfond, for mannskap i Nortraship.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]For bragden med «Draug» og senere innsats ble Horve i desember 1942 tildelt Krigskorset med sverd.[3]
Horve ble videre utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden[4] og tildelt Krigsmedaljen[4], Deltakermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje.[5]
Britene gjorde Horve til Commander of the Order of the British Empire og tildelte ham Distinguished Service Cross og han ble Mentioned in Despatches. Av videre utenlandsk heder ble Horve tildelt Storkors av Dannebrogordenen, gjort til kommandør av Æreslegionen og tildelt det franske Croix de Guerre.[5]
Annet
[rediger | rediger kilde]I fødebyen Stavanger er han hedret med statue på Thore Horves plass.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Thore_Horve[Hentet fra Wikidata]
- ^ Paul M. Strande: «Begynnelsen til en etiopisk marine», Norsk tidsskrift for sjøvesen, årgang 72, nr. 5, 1957, s. 205–219.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.):Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 90–91.
- ^ a b Norges Statskalender 1986 s. 541.
- ^ a b Frode Nilsen: «Viseadmiral Thore Horve» Arkivert 29. mars 2012 hos Wayback Machine., Oslo Militære Samfunn.