Stemning

En stemning er en sinnstilstand, innen psykologi også kalt emosjonell tilstand. Stemning avviker fra følelser i at de er mindre spesifikke, mindre intense, og sannsynligheten er mindre for at de er direkte utløst av en bestemt stimulus eller hendelse. Stemning generelt kan oppfattes som positiv, nøytral eller negativ. I likhet med følelser opptrer stemning som flytende spektre av ulik karakter. I dagligtale omtales stemning gjerne som humør, ofte så enkelt som godt eller dårlig humør. Stemning beskrives gjerne som trolsk, lun, elektrisk eller spent, der man forsøker å beskrive en indre opplevelse billedlig ved assosiasjoner. Når stemning, bevisst eller ubevisst, påvirkes av omgivelsene brukes gjerne betegnelsen atmosfære for å beskrive forholdet.

Stemning er også forskjellig fra temperament eller personlighetsegenskaper som er mer langvarig. Personlighetstrekk som optimisme og nevrotisisme predisponerer for visse typer stemninger. Grad av følsomhet gjør også utslag på disposisjon for å kjenne stemninger. Langsiktige ekstreme utslag i stemningsleie kalles stemningslidelser. Stemning er en intern, subjektive tilstand, som virker i nær sammenheng med kroppsholdning og annen adferd. Vi kan sendes inn i en stemning av en uventet hendelse, fra lykken av å se en gammel venn til vrede ved å oppdage svik fra en partner. Vi kan også falle inn i en stemning, bare basert på egne minner og refleksjoner.

Etymologi

Etymologisk stammer stemning fra stemme. Brukes tilsvarende engelske mood, som stammer fra mot.

Grupper

Stemning kan spre seg fra individ til individ, og mellom individ og gruppe. I markedsføring, sosiologi, filosofi og psykologi studeres hvordan publikums atferd påvirkes av en felles stemning rettet mot et oppmerksomhetsobjekt.

Søvn

Søvn er en viktig faktor for humøret. Søvnmangel gir irritabilitet, sinne, øket følsomhet for stress og mindre energi hele dagen. "Studier har vist at selv liten søvnmangel har en betydelig effekt på humøret. University of Pennsylvania forskere funnet at personer som ble begrenset til kun 4,5 timers søvn en natt for en uke rapporterte følelsen mer stresset, sint, trist, og psykisk utmattet. Når forsøkspersonene gjenopptok normal søvn, rapporterte de en dramatisk bedring i humøret".

Stemningslidelser

Psykiske lidelser der den grunnleggende forstyrrelser er en endring i affekt eller humør til depresjon eller oppstemthet kalles stemningslidelser. Humørskifte er vanligvis ledsaget av en endring i det totale nivået av aktivitet, de fleste av de andre symptomene er enten sekundært til, eller kan lett forstås i sammenheng med den endring i stemning og aktivitet. De fleste av disse lidelser tenderer til å være gjennomgående og kan ofte være relatert til stressende hendelser eller situasjoner.

Det har blitt foreslått at depresjon og bipolar lidelse stammer fra kjemisk ubalanse i hjernens nevrotransmittere. Store ressurser er investert på bakgrunn av denne hypotesen, men ingen bekreftende resultater er påvist.

Se også

• Humør
• Stemningslidelser

Litteratur

• Biss, R. K., Hasher, L., & Thomas, R. C. (2010). "Positive mood is associated with the implicit use of distraction". Motivation & Emotion, 34(1), 73-77. doi:10.1007/s11031-010-9156-y
• Ekman, P., Levenson, R. W., & Friesen, W. V. (1993). American Psychologist. Facial Expression and Emotion.(384-391)
• Epstein, Dr. Lawrence J. December 15, 2008. Sleep and Mood. Get Sleep. April 30, 2012. http://healthysleep.med.harvard.edu/need-sleep/whats-in-it-for-you/mood Arkivert 21. mars 2021 hos Wayback Machine.
• Falconer, Erin. November 22, 2006. 15 Fascinating Facts About Smiling. Pick The Brain. April 30, 2012. http://www.pickthebrain.com/blog/15-fascinating-facts-about-smiling/
• Koester, Sierra. January 12, 2007. Weather Effects Mood. Yahoo Voices. April 30, 2012. https://web.archive.org/web/20140728235403/http://voices.yahoo.com/weather-effects-mood-memory-155844.html
• Lykins, A. D., Janssen, E., & Graham, C. A. (2006). "The Relationship Between Negative Mood and Sexuality In Heterosexual College Women and Men". Journal of Sex Research, 43(2), 136.
• Martin, E. A., & Kerns, J. G. (2011). "The influence of positive mood on different aspects of cognitive control". Cognition & Emotion, 25(2), 265-279. doi:10.1080/02699931.2010.491652
• Mood. (n.d.). Dictionary.com Unabridged. April 30, 2012, from Dictionary.com website: http://dictionary.reference.com/browse/mood
• Niedenthal, P.M.; Setterlund, M.B. (August 1994). "Emotional congruence in perception". Personality and Social Psychology Bulletin 20 (4): 401-411.
• Nofsinger, J.R. (2005). "Social Mood and Financial Economics", Journal of Behavioural Finance, 6
• Olson, K.R. (2006). "A literature Review of Social Mood", Journal of Behavioral Finance, 7
• P. A. Andersen & L. K. Guerrero (Eds.) Handbook of communication and emotion. pp. 5–24. San Diago: Academic Press.
• Phelps, Jim. n.d .Mood . Brain Tours:Mood . April 30, 2012. https://web.archive.org/web/20120502153430/http://www.psycheducation.org/emotion/brain%20pix.htm
• Sam-E, Nature’s Made. n.d. Seven Tips to Immediately Improve Your Mood. Sam-e Complete. April 30, 2012. https://web.archive.org/web/20120327022755/http://www.sam-e.com/talk/seven-tips-to-immediately-improve-your-mood/
• Schinnerer, J.L. 2007. Temperament, Mood, and Emotion. Changing Minds. April 30, 2012. http://changingminds.org/explanations/emotions/temperament_mood_emotion.htm
• Sucală, M. L., & Tătar, A. (2010). Optimism, pessimism and negative mood regulation expectancies in cancer patients. Journal of Cognitive and Behavioral Psychotherapies, 10(1), 13-24.
• Wei, M., Vogel, D. L., Ku, T., & Zakalik, R. A. (2005). Adult Attachment, Affect Regulation, Negative Mood, and Interpersonal Problems: The Mediating Roles of Emotional Reactivity and Emotional Cutoff. Journal of Counseling Psychology, 52(1), 14-24.
• Ziegler, R. (2010). "Mood, source characteristics, and message processing: A mood-congruent expectancies approach". Journal of Experimental Social Psychology, 46(5), 743-752.

Autoritetsdata