Spyfluer (familie)

Spyfluer
Spyflue (Calliphoridae, Diptera)
Nomenklatur
Calliphoridae
Populærnavn
spyfluer
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Tovinger
Familie		Spyfluer
Økologi
Antall arter:		ca. 45 arter i Norge 114 arter i Europa ca. 1 200 i verden
Habitat:		På land. På steder med blomster, men tiltrekkes også matvarer med lukt, som rått eller kokt kjøtt og råtnende kjøtt (kadaver).
Utbredelse:		Alle verdensdeler
Inndelt i

Spyfluer (Calliphoridae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). De er fra 4 mm og opp til ca. 20 mm lange. Det er ca. 45 arter i Norge. I verden er det ca. 1 200 arter.

Liv og utvikling

Kroppen er kraftig og kan være metalisk, skinnende, gjerne i blå eller grønne farger. Gullfluene er skinnende metalisk grønne, men det finnes fluer fra andre familier, som møkkfluer (Muscidae), som er svært like. Mange arter er matt svarte ofte med mye hår som kan være gullfarget. Mange arter har lange børster (stive hår) over hele kroppen.

Munnen er sugende, og er en bløt snabel som ligger i en fordypning i hodets underside.

Antennene har alltid to ledd (scapus og pedicullus) først, disse skiller seg ut fra de andre leddene i antennen. Deretter følger flere ledd (postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum). Det første av disse er mer eller mindre rundt eller avlangt, stort, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (artista) festet litt foran eller på toppen.

Gullflue (Lucilla sp.), som slikker i seg pollen og nektar, med den utstrakte munnen (snabelen).

Eggene legges på råtnende kjøtt (kadaver) av pattedyr og fugler. Noen arter legger egg i ekskrementer eller annet råtnende organisk materiale, eller matavfall. En art gullfluer legger sine egg i ullen til sau, der larvene etter at de er klekt borer seg inn i kjøttet på den levende sauen, hvor den lever som parasitt. I Norge finnes en art gullflue (Lucilla sp.) som legger egg ved eller i sår. Larvene er glupske og lever av kjøttet. En spyfluehunn kan legge mange hundre egg. Men det finnes også arter som føder levende unger, eller der eggene er så langt utviklet at de klekkes straks etter legging.

Larvene er hos de fleste arter er uten ytre bein og er «hodeløse», ofte kalt maggot. De er butte bak, men smalner av framover, hodeenden er smal og spiss. Den er tydelig ledd delt med noen små utvekster (pigger) på hvert ledd. De lever i råttent kjøtt. Det tar ikke lang tid en varm sommerdag, fra en fugl eller en mus dør, til en spyflue har vært der og lagt sine egg. Utviklingen går fort, etter noen dager, formelig «lever kadaveret», fullt av larver. Men noen arter er rovdyr på andre på insektlarver (ikke voksne insekter), som i maurtuer. Andre kan suge blod av fugleunger i redet.

Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppen er tønneformet og puppestadiet er i øvre laget, i jorden.

De alle fleste Spyfluer er rovdyr i larvestadiet. De voksne lever helst av pollen og nektar fra blomster. De besøker ofte skjermplanter.

Sårbehandling

Spyfluer har vært brukt i legekunsten i sårbehandling (bioterapi), der larvene har renset betente sår eller sår med dødt vev.

Sykdomsoverføring

Flere arter er tilknyttet mennesker, da de tiltrekkes av lukt fra dyr (gårdsbruk) og menneskeboliger, matlaging og lignende. Noen arter kan overføre smitte av sykdommer, da de kan legge egg i åpne sår.

Systematisk inndeling / noen arter

Spyfluer tilhører overfamilien Oestroidea. De andre familiene i denne gruppen er Hudbremser, Nesebremser, Magebremser, Kjøttfluer, Skrukketrollfluer og Snyltefluer.

Det er ca. 45 norske arter.

Treliste

• Tovinger (Diptera)
  • Fluer (Orthorrhapha og Cyclorrhapha)
    • Underorden høyere fluer (Cyclorrhapha)
      • Gruppe Schizophora
        • Overfamilien Oestroidea
          • Familien spyfluer (Calliphoridae) – Omtrent 45 arter i Norge.
            • slekt Angioneura
            • slekt Bellardia
            • slekt spyfluer. Calliphora
              • Vanlig blåspyflue, (Calliphora vomitoria), er stor og skinnende blåsvart. Vingeroten er mørk. Den er vanlig i tilknytning til byer eller der mennesker lever. Den summer ganske mye og hunnene besøker gjerne middagsbordet eller kjøkkenet på jakt etter et sted å legge sine egg. Hannene er mer opptatt med å besøke blomster med nektar.
              • Rødkinnet spyflue, (Calliphora vicina), er vanlig i byer eller nær mennesker. Den er blåsvart og blank, men hodet er orangerødt. Kroppen har mye hårbørster, brystet har lengdestriper, og bakkroppen har utydelige pærlegrå flekker. Vingeroten er orange. Den legger egg i døde rotter, mus og fugler.
              • Tørrfiskspyflue, (Calliphora uralensis) ligner de to foregående, men er litt mer nordlig i sin utbredelse. Som navnet sier kan den ødelegge tørrfisk om den ikke har tørket nok når fluene begynner å fly.
            • slekt Chrysomya
            • slekt Cosmina
            • slekt Cynomya
            • slekt Eggisops
            • slekt Eurychaeta
            • slekt Gullfluer (Lucilia), er metaliske og skinnende grønne. Disse arten kommer sjeldnere inn i bolighus, de legger egg for det meste på døde dyr. Det er omtrent 10 arter i Norge.
            • slekt Melanomya
            • slekt Melinda
            • slekt Morinia
            • slekt Nesodexia
            • slekt Onesia
            • slekt Phormia
            • slekt Pollenia
              • Loftsflue, (Pollenia rudis), er matt svart, med gyllen behåring på kroppen, særlig på brystets sider. De overvintrer som voksne (imago) i hulrom, og er vanlig i eldre hus, der den om høsten kryper inn mellom bordkledningen for å overvintre. De kan derfor komme inn på loft, noen ganger i store mengder. Om temeraturen stiger våkner den til liv og søker mot et vindu eller ut. Disse fluene er parasitter på insektlarver som lever i jorden.
            • slekt Protocalliphora
            • slekt Protophormia
            • slekt Rhinia
            • slekt Rhyncomya
            • slekt Stomorhina
            • slekt Trypocalliphora

Litteratur

• Marshall, S.A., Whitworth, T. and Roscoe, L. 2011. Blow flies (Diptera; Calliphoridae) of eastern Canada with a key to Calliphoridae subfamilies and genera of eastern North America, and a key to the eastern Canadian species of Calliphorinae, Luciliinae and Chrysomyiinae. Canadian Journal of Arthropod Identification No. 11, 11 January 2011.

Eksterne lenker

• (en) spyfluer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) spyfluer i Encyclopedia of Life
• (en) spyfluer i Global Biodiversity Information Facility
• (no) spyfluer hos Artsdatabanken
• (sv) spyfluer hos Dyntaxa
• (en) spyfluer hos Fauna Europaea
• (en) spyfluer hos Fossilworks
• (en) spyfluer hos ITIS
• (en) spyfluer hos NCBI
• (en) Kategori:Calliphoridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Calliphoridae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Online key to Calliphoridae subfamilies and genera of eastern North America, and a key to the eastern Canadian species of Calliphorinae, Luciliinae and Chrysomyiinae (html) Arkivert 11. juni 2011 hos Wayback Machine.
• Tree of Life (engelskspråklig)
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.