[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Spjelkavik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spjelkavik
LandNorges flagg Norge
Høyde o.h.1 meter
Kart
Spjelkavik
62°27′21″N 6°21′23″Ø

Spjelkavik er en bygd i indre bydel i Ålesund kommune i Møre og Romsdal fylke. Bydelen består av Spjelkavik, Åse og Lerstad, og hadde 12 476 innbyggere per mars 2016.[trenger referanse]

I skolekretsen og bygda Spjelkavik inngår områdene Moa, Fremmerholen, Olsvika, Vasstranda, Remvika, Spjelkavikneset, Holen, Langhaugen, Gjerdet, Aspehaugen, Nybø og Rødset, Breivika og den største garden i kretsen Nedregarden.

Sentralt i Spjelkavik ligger Kanalen, Gamleelva (Spjelkavikelva, Spjalkandr-elv) og Lillevannet. Vannkilden er Brusdalsvannet som dels ligger i Spjelkavik (Ålesund kommune) og Skodje kommune.

Spjelkavik ligger om lag 10 km fra Ålesund sentrum og er blant de områdene i Ålesund som vokser hurtigst.[trenger referanse] Spjelkavik er også en del av Ålesund (tettsted).

Stedsnavnet kommer ifølge Store norske leksikon av den nevnte elven; den er formet som en spjalk, et splittende trestykke.[1] Ifølge Oluf Rygh har stedet vært benevnt Spilckenuig i 1606, Spickeluig i 1616, Spelckenviigh 1617, Spielckenwig i 1666.[2]

Gården Spjelkavik

[rediger | rediger kilde]

Storgården Spjelkavik lå øst for spjalkelva. Her har man funnet fra vikingtiden. Senere bebodd av sorenskriver.

I Spjelkavik bidro Spilkevig Snøre-, Not- & Garnfabrik til fremvekst av en tettbebyggelse tidlig på 1900-tallet. De overtok kraftstasjonen i 1923.

Brødr. Sunde as begynte med produksjon av fiskeredskaper og la på 1950 om til produksjon av petrokjemiske produkter.[3]

Matbutikk

[rediger | rediger kilde]

Spjelkavik Handelsforening fantes 1918–20 som del av Norges Kooperative Landsforening, og gjenoppstod som samvirkelag i lokalene "Sundheim" i 1946.[4]

Kraftstasjon

[rediger | rediger kilde]

Spjelkavikelva som renner ut i Spjelkavika ble utnyttet til kraftproduksjon fra 1917. Kraftstasjonen Spjelkavik var i drift til 1981.[5][6] Kraftstasjonen leverte 600 kW og var Ålesunds elektrisitetsforsyning til Tafjord kraftselskap leverte strøm fra 1923, stasjonen ble da overtatt av den ovenfor nevnte garnfabrikk.[7]

Se også Amfi Moa

Ålesund kommune kjøpte i 1917 Moa ved Spjelkavik (i daværende Borgund kommune) for å dyrke det opp og ha det som reserveareal for den voksende byen. På 1930 ble det blant annet foreslått å anlegge flyplass. Inntil 1970 var Moa-området et jordbruksområde med litt industri (Spjelkavik skofabrikk og Stokke møbler). I 1970 vedtok bystyret i Ålesund (som da også omfattet tidligere Borgund) å regulere Moa til forretninger, kontorer og allmennyttige formål.[8]

Moa varehus overtok skofabrikkens lokaler i 1972 og i 1983 åpnet Moa butikksenter like ved. Det ble bygget kirke og svømmehall like ved. I 1971 ble Ålesund sykehus på Åse åpnet. Breivika ble lagt ut til industri og næring. Kjøpesenteret på Moa er blant de største i landet og handelsnæringen i området betjener hele Sunnmøre, deler av Romsdal, Nordfjord og Nord-Gudbrandsdalen.[9][10] E39 og E136 møtes på Moa.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

I bydelen ligger Spjelkavik Barneskole (fylkets nest største), Spjelkavik ungdomsskole og to videregående skoler, nemlig Spjelkavik videregående skole og Borgund videregående skole.

Spjelkavik har de siste 20 årene gjennomgått en rivende utvikling, med massiv etablering av boliger. Boligbyggingen er fortsatt (2015) på rask fremmarsj. Norges nest største kjøpesenter målt i antall butikker (Amfi Moa), ligger i Spjelkavik.

Utdypende artikkel: Spjelkavik Idrettslag

Spjelkaviks eget idrettslag har omkring 900 medlemmer. Aktivitetene er hovedsakelig fotball, håndball og alpint. Klubben har på 2000-tallet hatt flere flinke utøvere i alpint, deriblant Sebastian Foss Solevaag, Kristian Røst, Marius Ryste, Andreas Røst og søstrene Lene Løseth, Nina Løseth og Mona Løseth. Fotballaget til Spjelkavik spiller i de lavere divisjoner, mens det nå nedlagte kvinnelaget omkring 1990 var i Toppserien.

Spjelkaviks idrettspark består av tre store fotballbaner, hvorav to med kunstgress, en hall med kunstgress (2007) for fotball, en alpinbakke og en turløype med lys. I 50 år var det stolheis opp til Turheisa.

I 2016 ferdigstilles også tre helårs hoppbakker. I idrettsparken er en storhall, for blant annet håndball, vedtatt realisert innen 2018. Hallen vil få godkjennelse som landskamparena for håndball. Hallen blir også arena for idrettslinjen ved Spjelkavik videregående skole.

I Spjelkavik trener også Ålesund Phoenix, et lag som spiller amerikansk fotball og som bruker treningsfeltet til Spjelkavik IL.

Spjelkavik Drillklubb har utmerket seg i nasjonale og internasjonale konkurranser. Nå sist i 2015 der de tok de bronse under VM i Italia.

I området Olsvika er det etablert et stort miljø innen motorsport, hundesport og skyting med både gokartbane, bane for motorcross, skyting og eget felt for trening av hunder.

Spjelkavik har to aktive korps, Spjelkavik Skolekorps og Musikklaget Brage.

Skolekorpset har opp gjennom sin historie fått mange utmerkelser i forbindelse med musikken. Skolekorpset teller et femtitalls musikanter og drillere, og ble i 2015 og 2016 kåret som kretsens beste skolekorps. Dirigent er Cornelia Myhre. Drillinstruktør er Marianne Årsnes Lunheim.

Musikklaget Brage har en rekke faste tradisjonsrike konserter, blant annet adventskonsert. Korpset i konkurranser og høster gode kritikker. Dirigent er Jette H. Holstad.

Spjelkavik har flere menigheter og kirkesamfunn som driver et utstrakt kulturarbeid. Spjelkavik kyrkje og Pinsemenigheten Filadelfia er blant de største.

Bydelen har sin egen nettbaserte avis; Nettavisen spjelkavika.no ;[11] Avisen dekker i dag lokale nyheter fra Ålesund og omegn, men med et spesielt øye for nyheter i indre bydel av Ålesund.

Spjelkavik er en bydel i Ålesund og faller derfor inn under nedslagsfeltet til ukeavisa Nytt i Uka, lokalavisa Sunnmørsposten og NRK Møre og Romsdal.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Spjelkavik i Store Norske Leksikon.
  2. ^ Søk på "Spjelkavik" i Oluf Ryghs navnebok, sist utført den 7. august 2018.
  3. ^ Bruaset, Oddgeir (1999). Sunnmøre og sunnmøringen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252153380. 
  4. ^ Samyrkelaget Spjelkavik, Emblem samvirkelag. [Ålesund]: [Sunnmøre samvirkelag]. 1996. 
  5. ^ Utbygget vannkraft i Norge. Oslo: I kommisjon hos Aschehoug. 1930. 
  6. ^ Bruaset, Oddgeir (1999). Sunnmøre og sunnmøringen. [Oslo]: Samlaget. ISBN 8252153380. 
  7. ^ Braaten, Ivar G. (1956-) (1995). "Næsten som dagslys": elektrisitetsforsyninga i Ålesund og Sula gjennom 100 år. Ålesund: Ålesund og Sula everk. ISBN 8299368006. 
  8. ^ Grytten, Harald (1997). Byleksikon. [Ålesund]: Sunnmørsposten forl. ISBN 8291450056. 
  9. ^ https://www.nrk.no/mr/xl/slik-ble-moa-norges-storste-kjopesenter-1.12896664
  10. ^ https://www.nrk.no/mr/moa-blir-storst-i-landet-1.12898448
  11. ^ http://www.spjelkavika.no Nettavisen spjelkavika.no