[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Skyggeforfatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skyggeforfatter.

Skyggeforfatter (eller skyggeskriver, etter engelsk ghost writer) er en skribent som anonymt skriver tekster som andre framfører eller utgir under sitt eget navn. Ofte er det snakk om profesjonelle skribenter eller forfattere som skriver taler og bøker for celebriteter, politikere og kongelige. På svensk heter det «spökskrivare», på portugisisk «escritor fantasma» og på fransk «prête-plume».

Skyggeforfattere

[rediger | rediger kilde]
I politikken

Det er alminnelig kjent at de fleste politikere har medarbeidere som helt eller delvis skriver politikernes taler. Den norske journalisten Siv Nordrum var ansatt som statssekretær og taleforfatter for statsminister Kjell Magne Bondevik. Hans Kristian Amundsen skrev flere taler for Jens Stoltenberg, også talene etter terrorangrepet i 2011.

I bøkenes verden

Det kan tenkes mange eksempler på personer som har interessante liv å fortelle om, eller interessante meninger å framføre, men som ikke har tid eller evner til selv å skrive det ned. Det mest prominente norske eksempelet er trolig Egil Helle, som sto bak det meste av teksten i Einar Gerhardsens erindringer i fem bind. Idrettsbiografier er også oftest skrevet av andre enn den forfatterkrediterte hovedpersonen. For eksempel ble Hjalmar «Hjallis» Andersens to bøker på 1950-tallet skrevet av journalisten Alf Borge. David Lagercrantz skrev det meste av Zlatan Ibrahimović' selvbiografi Jeg er Zlatan.

I historisk sammenheng er det verdt å nevne Alexandre Dumas d.e., som overlot mye av det praktiske skrivearbeidet til andre etter å ha utarbeidet et sujett for historien (se også kollektivpsevdonym).

Halvanonymt

Like vanlig er det at kjente personer skriver sine erindringer i samarbeid med, eller at de forteller til.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Ordsmia i Dagbladet har forslag til norske navn på det engelske ghost writer.
  • Skyggeskriver; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)