[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Sikader

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sikader
Ommatidiotus dissimilis (Caliscelidae)
Nomenklatur
Auchenorrhyncha
Duméril, 1806
Populærnavn
Sikader
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenNebbmunner
UnderordenPlantesugere
Økologi
Antall arter: 303 i Norge
over 40 000 i verden
Habitat: mest utbredt i tempererte soner
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Sikader (Auchenorrhyncha) er insekter som lever av å suge saften ut av planter. De minste artene er bare et par millimeter lange, de største av sangsikadene kan oppnå et vingespenn på ca. 14 centimeter.

Små til store nebbmunner. Sugesnabelen er vanligvis forholdsvis kort (betydelig kortere enn kroppslengden) og peker bakover. Antennene er nesten alltid kortere enn hodets bredde, ofte ganske korte, og består av tre ledd, gjerne med en tynn børste (arista) ytterst. Ansiktet har en stor plate i midten, ofte med lengdelister eller annen skulpturering. Det sitter gjerne et lite punktøye (ocellus) ved forkanten av hvert av fasettøynene, disse er vanligvis nokså store. Pannen (frons) er mer eller mindre vannrett, ofte noe framskytende. På thorax er særlig pronotum (den fremste delen) velutviklet. Voksne individer har vanligvis to par vinger, men disse kan være mer eller mindre redusert. Forvingene er vanligvis harde og hornaktige, glassklare eller fargede, med markerte årer. Formen er vanligvis avrundet. Bakvingene er mye mindre enn forvingene, tynnere og mer membranøse. Beina er gjerne forholdsvis lange, leggene (tibiae) vanligvis mer eller mindre piggete på yttersiden, med tydelige sporer ytterst. Bakbeina er ofte utviklet for hopping. Bakkroppen er oftest kort og kjegleformet, med et lydorgan (typanum) på siden av de fremste leddene. Artene i denne gruppen har vanligvis ganske store, sterkt sklerotiserte (harde) ytre kjønnsorganer, slik at det er lett å se forskjell på kjønnene. Hos hannene finnes gjerne mer eller mindre tangformede strukturer, hunnene har et kort eggleggingsrør. Nymfene ligner de voksne, men mangler ferdig utviklede vinger og ytre kjønnsorganer. De er gjerne grønne på farge, også når de voksne ikke er det.

Alle sikader er planteetere, og både nymfer og voksne lever av å suge plantesaft fra levende planter. På grunn av munndelenes form kan de ikke ta til seg fast føde. Noen er sterkt spesialiserte og bruker bare én planteart, mens andre kan bruke svært mange ulike arter, vanlig skumsikade (Philaenus spumarius) har blitt registrert på nesten 1000 ulike plantearter. Nymfene produserer ofte honningdugg. Hos noen arter kan utviklingen gå ganske fort, andre, særlig i familien sangsikader, kan bruke flere år (opptil 17) på nymfeutviklingen. Hos mange av artene bruker de voksne insektene lyd for kommunikasjon, denne kan bli svært kraftig. Noen av artene er plagsomme skadedyr for land- og skogbruk, og for hageeiere, både ved at de svekker plantene ved å suge plantesaft, og ved at de kan spre virussykdommer til plantene. Men de aller fleste har ingen negativ økonomisk betydning. På den andre siden har noen av de store artene vært spist av mennesker, da de er svært næringsrike og sjelden giftige.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bakken, Torkild; Såstad, Sigurd Mjøen og Aagaard, Kaare. (red.) 2005. Utredning for Artsdatabanken 1. Oprettelse av norsk artstesaurus 12. og 13. april 2005 Artsdatabanken. 49 sider.
  • Ossiannilsson, F., 1983. The Auchenorrhyncha (Homoptera) of Fennoscandia and Denmark, Part 3. Cicadellidae: Deltocephalinae. Fauna Entomologica Scandinavica 7 (3).
  • Söderman, Guy; Gillerfors, Gösta; Endrestöl, Anders. 2009. An annotated catalogue of the Auchenorrhyncha of Northern Europe (Insecta, Hemiptera: Fulgoromorpha et Cicadomorpha) Cicadina 10: 33-69 (pdf Arkivert 9. august 2017 hos Wayback Machine.)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]