[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Shūsaku Endō

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dette er et japansk navn. Slektsnavnet er «Endō».
Shūsaku Endō
Født27. mars 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nishisugamo
Tokyo[5]
Død29. sep. 1996[1][6][7][8]Rediger på Wikidata (73 år)
Keio University Hospital
Tokyo[5]
BeskjeftigelseSkribent, romanforfatter, manusforfatter, universitetslærer, dramatiker, biograf
Utdannet vedKeiouniversitetet
Nada Junior and Senior High School
EktefelleJunko Endō
FarTsunehisa Endō
BarnRyūnosuke Endō
NasjonalitetJapan[9]
Keiserriket Japan (–1947)
GravlagtSaint Ignatius Church (2015–)
MorsmålJapansk
SpråkKinesisk,[10] japansk,[11] fransk
Utmerkelser
11 oppføringer
Akutagawa-prisen (1955)[12]
Mainichi Publication Culture Award (1958)
Shinchoshas litteraturpris (1958)
Tanizaki-prisen (1966)
Sankt Sylvester-ordenen (1971)
Yomiuri-litteraturprisen (1979)
Japan Art Academy Prize (1979)
Noma Literary Prize (1980)
Person med spesielle fortjenester innen kultur (1988)
Mainichi Kunstpris (1994)
Den japanske Kulturordenen (1995)
Debuterte1954
Aktive år1954–
Viktige verkTaus himmel
IMDbIMDb
Shūsaku Endō på Commons

Shūsaku Endō (遠藤 周作 Endō Shūsaku, født 27. mars 1923 i Nishi-Sugamo i Kita-Toshima - nå Toshima, i prefekturet Tokyo i Japan, død 29. september 1996 i Tokyo) var en japansk forfatter. Han var japansk katolikk, og i verkene tok han ofte for seg den kulturkollisjonen det ga opphav til. Han studerte fransk både i Japan og Frankrike og var vidt orientert i europeisk kultur. Endō var uhyre produktiv, skrev en lang rekke bøker i tillegg til skuespill og andre tekster, og flere av hans romaner og noveller er blitt oversatt til over 20 språk.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Endō Shūsaku var annen sønn av en bankfunksjonær og en musiker. Hans familie flyttet til Dalian, del av Kwantung (som var et området under japansk kontroll). Da foreldrene skilte seg i 1933, ble faren ble værende i Dalian, mens vendte moren tilbake til Japan med barna.[13]

Moren var katolikk, og gutten ble oppfostret som katolikk. Han ble døpt son 12-åring, og fikk døpenavnet Paul.

Etter gymnasavslutning ved eliteskolen Nada i Kobe (der han til slutt var 141. av 183)[14] klarte han ikke å komme inn på universitetet, og studerte ett år på egen hånd. Til slutt kom han inn på Sophia-universitetet i Tokyo, der han studerte tysk i ett år. Så byttet han til Keiō-universitetet (også i Tokyo), der han studerte fransk ved Fakultetet for litteratur, og avsluttet studiene i en alder av 25 år.

Mellom 1950 og 1953 studerte han fransk litteratur, særlig moderne franske katolikkers verk, ved Universitetet i Lyon.[15] Samme år, etter at han på grunn av sykdomssvekkelse var vendt hjem fra Frankrike, i 1953, døde hans mor.[16]

Han giftet seg med Junko Okada i 1953, og i 1956 ble deres sønn Ryūnosuke født. Fra april 1956 til mars 1957 arbeidet Endō som timelærer ved Sophia-universitetets Fakultet for litteratur.[17] Endō foretok flere reiser til Europa og Israel. I 1968 grunnla han et amatørteater. I 1982 ble han innvalgt til Japans Kunstakademi.[18] Fra 1985 til 1989 var han president for P.E.N.-klubben i Japan.[19]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Shūsaku Endō regnes sammen med Junnosuke Yoshiyuki, Shōtarō Yasuoka, Junzo Shono, Hiroyuki Agawa, Ayako Sono og Shumon Miura til tredje generasjon, den tredje større gruppe av forfattere som fremstod etter Annen verdenskrig. Hans forfatterskap er meget omfattende. Blant de viktigste av hans verker er:

Umi to Dokuyaku

[rediger | rediger kilde]

Romanen Umi to Dokuyaku («Hav og gift») handler om en grusom begivenhet i den japanske krigshistorie. Han skildrer hvordan åtte amerikanske krigsfanger som i mai 1945 styrtet med en B-29 over Fukuoka, ble misbrukt av japanske leger til viviseksjon og andre barbariske eksperimenter, og mistet livet som følge.[20][21]

Taushet

[rediger | rediger kilde]

Romanen Taushet («Chinmoku», tidligere oversatt til norsk som Taus himmel) handler om den kristenforfølgelse som satte en stopper for «det kristne århundre» i Japan. Tittelen knytter an til et eldgammelt kristent tema som forekommer endog i Det gamle testamente, nemlig Guds taushet. Endos roman er et japansk teodicé.[22] I året 1638 reiser den unge jesuitt Sebastian Rodrigo til Japan for som prest å gjøre misjonsarbeid i det skjulte. Tortur, korsfestelser, umenneskelige ydmykelser utløser ofte prestens fortvilelse over sitt oppdrag. Det er nemlig Gud som tier.

Elven

[rediger | rediger kilde]

Romanen Elven («Fukai Kawa») beskriver fem japaneres reise til Ganges for å søke åndelig fornyelse. Romanen er blitt filmatisert.

Samurai

[rediger | rediger kilde]

Romanen Samurai beskriver en lite kjent men historisk dokumentert del av Vesterlandets møte med Japan ca 16./17. århundre.

Hasekura Tsunenaga, en samurai, begir seg i følge med en fransiskanerprest på reise til Mexico (den gang Ny-Spania) for å innlede handelsforbindelser over Stillehavet. Underveis blir samuraien kristen, og han drar videre til Spania og deretter til Roma, der han får pavelig audiens.

Ved hjemkomsten må samuraien se i øynene at hans land imens har valgt å isolere seg og at de kristne ikke lenger er velkomne. Ved siden av den eksotiske reisen behandler boken enkeltmenneskets søken etter sin tro så vel som hans ansvar overfor føydalherskere og kirkelig øvrighet.

Endō på norsk

[rediger | rediger kilde]
  • スキャンダル（Skyandaru, 1986). – Utgitt på norsk som Skandale. Sekundæroversatt fra engelsk av Knut Johansen. (Cappelen, 1989)
  • 沈黙 (Chinmoku, 1966). – Utgitt på norsk som Taushet. Oversatt fra japansk av Magne Tørring (SolumBokvennen, 2019). Tidligere utgitt som Taus himmel. Sekundæroversatt fra engelsk av Erik Gunnes (Gyldendal, 1971) Boken ble filmatisert av Masahiro Shinoda i 1971 (Chinmoku) og av Martin Scorsese i 2016 (Silence).
  • De siste martyrer og andre noveller. Sekundæroversatt fra engelsk av Einar Blomgren. (Gyldendal, 1994)
  • 深い河 (Dīpu ribā, 1993) – Utgitt på norsk som Elven. Sekundæroversatt fra engelsk av Einar Blomgren. (Gyldendal, 1998)

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Endo Shusaku, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Endo-Shusaku, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Speculative Fiction Database, oppført som 遠藤周作, ISFDB forfatter-ID 212184, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, oppført som Shusaku Endo, Find a Grave-ID 6138192, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, oppført som Shusaku Endo, Find a Grave-ID 6825793, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19981000980, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Shusaku Endo, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0024015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id endo-shusaku, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 21. desember 2017, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11901753m; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11901753m.
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 27005027, Wikidata Q16744133 
  12. ^ www.bunshun.co.jp[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ EFRON, SONNI (30. september 1996). «Shusaku Endo; Japanese Novelist, Humorist». Los Angeles Times (på engelsk). ISSN 0458-3035. Besøkt 29. november 2016. 
  14. ^ Mase-Hasegawa, Emi (23. januar 2008). Christ in Japanese Culture: Theological Themes in Shusaku Endo's Literary Works (på engelsk). BRILL. ISBN 9789047433217. 
  15. ^ Kurian, George Thomas; III, James D. Smith (16. april 2010). The Encyclopedia of Christian Literature (på engelsk). Scarecrow Press. ISBN 9780810872837. 
  16. ^ Mase-Hasegawa, Emi (23. januar 2008). Christ in Japanese Culture: Theological Themes in Shusaku Endo's Literary Works (på engelsk). BRILL. ISBN 9789047433217. 
  17. ^ «年譜». endo-shusaku.com. Besøkt 29. november 2016. 
  18. ^ «New Directions Publishing Company - Shusaku Endo». New Directions Publishing Company. Besøkt 29. november 2016. 
  19. ^ «75 year History of the Japan P.E.N. Club｜the Japanese Centre of International PEN». www.japanpen.or.jp. Arkivert fra originalen 13. januar 2017. Besøkt 29. november 2016. 
  20. ^ «New Kyushu museum breaks taboo with POW vivisection display». The Japan Times Online (på engelsk). 4. april 2015. ISSN 0447-5763. Besøkt 30. november 2016. 
  21. ^ «Fiction Book Review: The Sea and Poison by Shusaku Endo, Author, Michael Gallagher, Translator New Directions Publishing Corporation $12.95 (167p) ISBN 978-0-8112-1198-7». PublishersWeekly.com. Besøkt 30. november 2016. 
  22. ^ Leopold Federmair: Warum schweigt Gott? Shusaku Endos Roman aus dem Japan des 17. Jahrhunderts. I: Neue Zürcher Zeitung, 25. juni 2016, s. 49.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Justyna Weronika Kasza: Hermeneutics of Evil in the Works of Endō Shusaku: Between Reading and Writing. P. Lang, Oxford u.a. 2016, ISBN 978-3-0343-1839-6.
  • Morton, Leith (November 1994). The Image of Christ in the Fiction of Endō Shūsaku. Working Papers in Japanese Studies. 8. Japanese Studies Center, Monash University, Australia. 
  • Williams, Mark B. (21. juni 1999). Endō Shūsaku: A Literature of Reconciliation. Routledge. ISBN 978-0-415-14481-0. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Shūsaku_Endō&oldid=22827182»