Salme 87

Salme 87 er en salme i Salmenes bok i Det gamle testamente. Salmen er en lovsang eller hymne som sammen med Salme 46 og 48, og delvis 76, 84, 122, 126 og 132 regnes til de såkalte Sionssalmene fordi disse vektlegger stedet Sion, og hevder at Jahve/Gud har et særegent forhold til dette stedet.

I denne teksten sammenlignes Sion med andre helligsteder, og regnes som det beste (vers 2.) Det hevdes at Sion er fødested for mennesker som kommer fra steder langt borte.

Salmeteksten

Salme 87 NO 1978/85

Av Korah-sangerne. En salme. En sang.Byen er grunnlagt på hellige fjell.
Herren elsker Sion mer enn noe annet bosted i Jakob.
Herlige ting er sagt om deg, du Guds by. Sela
Jeg regner Egypt og Babylonia blant dem som kjenner meg. Om dem som bor i Filisterland, Tyrus og Nubia, heter det: «De er født der.»
Men om Sion skal det sies: «Der er alle født.» Den Høyeste selv har grunnfestet byen.
Når Herren skriver opp folkene, teller han og sier: «Her er denne født.» Sela
Så synger de og danser og sier: «Alle mine kilder er i deg.»

Salme 87 hebraisk: Codex Leningradensis

לִבְנֵי־קֹרַח מִזְמֹור שִׁיר יְסוּדָתֹו* בְּהַרְרֵי־קֹֽדֶשׁ׃
אֹהֵב יְהוָה שַׁעֲרֵי צִיֹּון מִכֹּל מִשְׁכְּנֹות יַעֲקֹֽב׃
נִכְבָּדֹות מְדֻבָּר בָּךְ עִיר הָאֱלֹהִים סֶֽלָה׃
אַזְכִּיר רַהַב וּבָבֶל לְֽיֹדְעָי הִנֵּה פְלֶשֶׁת וְצֹור עִם־כּוּשׁ זֶה יֻלַּד־שָֽׁם׃
וּֽלֲצִיֹּון* יֵאָמַר אִישׁ וְאִישׁ יֻלַּד־בָּהּ וְהוּא יְכֹונְנֶהָ עֶלְיֹֽון׃
יְֽהוָה יִסְפֹּר בִּכְתֹוב עַמִּים זֶה יֻלַּד־שָׁם סֶֽלָה׃
וְשָׁרִים כְּחֹלְלִים כָּֽל־מַעְיָנַי בָּֽךְ׃

Kommentarer til den norske oversettelsen

Vers 1: Slutten av vers 1 lyder egentlig "hans fundament på de hellige fjell."

Vers 2: I grunnteksten står det "Sions porter" ordet som brukes for bosted, brukes oftest om helligsted i Det gamle testamente (Se nedenfor.)

Vers 4: Verbet som oversettes med "å regne" betyr egentlig å huske, og i denne teksten står det i kausativ "å gjøre kjent." Det ville derfor være naturlig å oversette "Jeg gjør Rahab og Babel kjent for dem som kjenner meg." Men det er spørsmål i hvilken grad dette gir mer mening. På slutten av verset heter det i oversettelsen: "De er født der." I grunnteksten benyttes påpekende pronomen "denne" og en grammatisk oversettelse skulle følgende vært "denne er født der" men her blir også meningen i den ordrette oversettelsen vanskelig.

Vers 5: Den norske oversettelsen er parafraserende i første del. En oversettelse som tar hensyn til de pronomenene som brukes ville være: "Men om Sion blir det sagt om hver mann (ordrett: mann og mann,) han er født i henne."

Vers 6: Dette er også parafraserende. Mer ordrett ville være: "Herren regner folkene i skrift. 'Denne er født der.'"

Vers 7: Dette er en meget forvirrende grunntekst: «...og syngende lik dansere (eller skjelvende eller fødende) er alle mine kilder i deg.»

Kommentarer til den hebraiske teksten

Kraus kaller Salme 87 for en sterkt skadet salme.^[1] Som kommentarene til den norske teksten antyder, er det gode grunner til å filologisk bearbeide teksten, og forsøke å finne mulige eldre versjoner som kan ha ligget bak.

Vers 1: Kraus foretrekker å endre יְסוּדָתֹו til יְסוּדָתָהּ fordi han mener at pronominalsuffikset heller bør referere til Sion «hennes fundamenter» enn til Jahve «hans fundamenter.» Se Jesaja 14:32.

Vers 5: I Septuaginta står det: Μήτηρ Σιων, ἐρεῖ ἄνθρωπος, noe som forutsetter en tekst på hebraisk som går: ולציון אם יאמר «...og Sion kalles mor.»

Vers 7: Siste del er ifølge Kraus umulig å forstå (se kommentar til norsk tekst). I Septuaginta står det: πάντων ἡ κατοικία ἐν σοί «alle som bor i deg.» Hermann Gunkels forslag er å flytte mem-en til det foregående ord (כֻּלָם עֹנֵי בָּֽךְ) og oversette «de synger alle om deg.» Dette er forslaget Kraus følger.

Jerusalem som bedre enn andre helligsteder

Det heter her i teksten: «Herren elsker Sion mer enn noe annet bosted i Jakob.» Sion eller Jerusalem sammenlignes med andre helligsteder i Israel, og regnes å være det beste. Dette går særlig klart frem i grunnteksten hvor det i Vers 1 står «hellige fjell» (בהררי־קדשׁ) i flertall, og ordet bolig (משׁכן) brukes nesten bare om helligsteder, særlig om tabernaklet i mosebøkene (2 Mosebok 25:9; 26:1, 6-35 (16 ganger); 27:9; 36:8-32 (12 ganger); 38:21,.31; 40:5-38 (14 ganger); 3 Mosebok 8:10; 4 Mosebok 1:50f; 3:7-38 (9 ganger); 4:16, 26, 31; 5:17; 7:1, 3; 9:15-20 (5 ganger); 10:17, 21; 1 Krønikebok 23:26.)^[2] Dersom salmen dateres før den Joshianiske reform (hvor alle andre helligsteder ble ødelagt - se 2 Kongebok 22-23.) Kan denne sammenligningen referere til de andre stedene, Betel, Shilo, Dan, Gibea, Hebron osv. Dersom salmen dateres til ettereksilsk tid, kan dette referere til det samaritanske skisma.^[3]

Bruk av Salme 87

14 David danset av all kraft for Herrens åsyn. Han var kledd i presteklær av lin. 15 Slik førte David og hele Israels-folket Herrens paktkiste opp under jubelrop og hornlåt.
2 Samuelsbok 6:14-15

Hans-Joachim Kraus henviser til danseprosesjonen i vers 7, og forestiller seg at sangen er blitt brukt i situasjoner som ligner det vi får beskrevet i 2 Samuelsbok 6. Det er forøvrig all grunn til å tro at teksten i tillegg har vært brukt i langt flere sammenhenger hvor man minnes slike store opplevelser under festreisene.

Alle menneskers fødested

Dersom man antar at denne salmen dateres til 400-tallet før Kristus, som flere ting tyder på, er det sannsynlig at disse som kommer fra Rahab, Babel, Tyrus, Filistia og Kush er israelitter på pilegrimsreise.^[4] Men det kan også tenkes at disse menneskene er proselytter, som ønsker å bli innskrevet i Jahves bok (vers 6.) Fødselen må i alle tilfelle helst forstås i metaforisk forstand. Når utlendingene sier at de er født i byen, refererer de til sine forfedre, eller ættefedre – eller til den seinere forestillingen om at Edens hage var inni tempelet, og alle mennesker gikk ut fra det.^[5]

Noter

^ Kraus, Hans-Joachim. Psalmen 60-150. Vol. 2. Neukirchener: Biblischer Kommentar des Alten Testaments, 1978 side 600.
^ (משׁכן) i Köhler, Ludwig. The Hebrew and Aramaic lexicon of the Old Testament. Leiden: Brill, 2001.
^ Kraus s. 602 - Salme 78:67-69.
^ Kraus' tolkning s. 605.
^ Bloch-Smith, E. «Who Is the King of Glory?': Solomon's Temple and Its Symbolism.» In Scripture and Other Artifacts: Essays on the Bible and Archaeology in Honor of Philip J. King, edited by Michael Coogan and Cheryl Exum, 18-31. Louisville: Westminster John Knox, 1995.

Autoritetsdata

[1] Kraus, Hans-Joachim. Psalmen 60-150. Vol. 2. Neukirchener: Biblischer Kommentar des Alten Testaments, 1978 side 600.

[2] (משׁכן) i Köhler, Ludwig. The Hebrew and Aramaic lexicon of the Old Testament. Leiden: Brill, 2001.

[3] Kraus s. 602 - Salme 78:67-69.

[4] Kraus' tolkning s. 605.

[5] Bloch-Smith, E. «Who Is the King of Glory?': Solomon's Temple and Its Symbolism.» In Scripture and Other Artifacts: Essays on the Bible and Archaeology in Honor of Philip J. King, edited by Michael Coogan and Cheryl Exum, 18-31. Louisville: Westminster John Knox, 1995.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]