Saionji Kimmochi

Dette er et japansk navn. Slektsnavnet er «Saionji».

Saionji Kinmochi 西園寺 公望
Født		23. okt. 1849 Kyoto
Død		24. nov. 1940 (91 år) Zagyo-sō (Okitsu)
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat
Utdannet ved		Universitetet i Paris, Sorbonne Gakushūin Kaisei School
Far		Tokudaiji Kin'ito
Søsken		Tokudaiji Sanetsune Suehiro Takemaro Sumitomo Tomoito
Parti		Rikken Seiyūkai
Nasjonalitet		Japan
Gravlagt		Tama-gravstedet
Utmerkelser		11 oppføringer Storbånd av Den oppadstigende sols orden Storbånd av Krysantemumsordenen Den hellige skatts orden Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1906) Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Dannebrogordenen Storkors av Piusordenen Den røde ørns orden Æreslegionen Kjede av Krysantemumsordenen Jernkroneordenen
Japans statsminister
30. august 1911–21. desember 1912
Forgjenger		Katsura Tarō
Etterfølger		Katsura Tarō
7. januar 1906–14. juli 1908
Forgjenger		Katsura Tarō
Etterfølger		Katsura Tarō
10. mai 1901–2. juni 1901 Fungerende
Forgjenger		Itō Hirobumi
Etterfølger		Katsura Tarō
Signatur
Saionji Kimmochi på Commons

Saionji i villaen Zagyosō i Shizuoka i Japan

Saionji Kimmochi (også skrevet Kinmochi; født 23. oktober 1849 i Kyoto i Japan, død 24. november 1940 i Okitsu i prefekturet Shizuoka) var en japansk politiker og statsmann i to perioder var Japans statsminister. Han hadde høy rang og tilhørte den japanske adelen der adelstittelen var arvelig. Han ble Japans mest ærede statsmann i løpet av 1920-årene og 1930-årene.

Liv og virke

Bakgrunn

Saionji var sønn av Tokudaiji Kin'ito, en adelsmann ved det keiserlige hoff. Han ble adoptert i 1851 av Saionji-familien og vokste opp i nærheten av sine biologiske foreldre. Både de biologiske foreldrene og og adoptivforeldrene var bosatt i nærheten av keiserpalasset i Kyoto. Den unge Saionji besøkte svært ofte keiserpalasset i barne- og ungdomsårene som en lekekamerat av den unge prinsen som senere ble den nye keiseren Meiji.

Karriere

I 1869 grunnla han privatskolen Ritsumeikan (som senere skulle bli Ritsumeikan-universitetet) i Kyoto.

Han forlot Japan i januar 1871 fra Yokohama og seilte til San Francisco ombord på skipet SS «Costa Rica» sammen med en gruppe på 30 andre japanske studenter utsendt av regjeringen for å studere utenlands. Han reiste videre til Washington D.C, der han møtte USAs president Ulysses Grant. Deretter krysset han Atlanterhavet og tilbrakte 13 dager med sightseeing i Storbritannia, før han ankom Paris den 27. mai 1871. Der skiftet han fornavn til det mer folkelige Boichiro, studerte rettsvitenskap og forble i Frankrike til 1880.

I januar 1881 grunnla han Meiji Hōritsu Gakkō («Meiji Rettsvitenskapsskole») som senere skulle bli Meiji-universitetet.

Diplomat, minister, statsminister

I 1882 var han medlem av Hirobumi Itōs delegasjon til Europa. Etter denne reisen ble han utnevnt til minister til Østerrike-Ungarn og deretter Tyskland og Belgia. Da han reiste tilbake til Japan, ble han en av keiserens hoffrådgivere og var visepresident av riksdagens overhus.

Han var Japans fungerende statsminister i 1901 og statsminister 1906–1908 og i 1911–1912. Saionji mente at det keiserlige hoff skulle vernes, og at det ikke skulle delta direkte i regjeringsutøvelse. Dette var et av områder der han fikk motbør fra nasjonalistene i hæren, som håpet at keiseren ville ta del i japansk politikk direkte og på den måte svekke både parlament og kabinett. Nasjonalister anklaget ham også for å være «globalist».^{[trenger referanse]}

I 1919 ledet Saionji ledet den japanske delegasjonen på fredskonferansen i Paris som følge av den første verdenskrig.

I løpet av store deler av sin offentlige karriere prøvde Saionji å redusere den keiserlige japanske hærs innflytelse innen nesten alle politiske saker.^{[trenger referanse]} Han var en av de mest liberale politikere blant keiser Hirohito sine politiske rådgivere, og han favoriserte vennlige forbindelser med land som Storbritannia og USA.^{[trenger referanse]}