Safed
| Safed | |||
|---|---|---|---|
| (he) צְפַת – Tzfat (ar) صفد – Ṣafad | |||
 | |||
|
| |||
| Land |  Israel | ||
| Distrikt | Norddistriktet | ||
| Status | By | ||
| Ligger ved | Nachal Akbara | ||
| Tidssone | UTC+2 | ||
| Areal | 30 km² | ||
| Befolkning | 32 000 (2008[1]) | ||
| Bef.tetthet | 1 066,67 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 900 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Safed Safed (Israel) | |||
 Safed 32°57′57″N 35°29′54″Ø | |||
Safed (hebraisk: צְפַת, Tzfat; bibelsk: Ṣ'fath; arabisk: صفد, Ṣafad) er en by i Norddistriktet i Israel. Den ligger på 990 meter over havet og er den høyestliggende byen i Galilea og i hele Israel.[2] På grunn av høyden opplever byen varme somrer og kalde, tidvis snøfylte vintre.[3]
Grunnet Safeds vakre omgivelser med furuskoger og et mildt klima, har stedet blitt et feriested for både israelere og utenlandske turister.[4]
I henhold til Dommernes bok i Det gamle testamente tilhørte området som Safed ligger i til den israelittiske stammen til Naftali. Legendene vil ha det til at Safed ble grunnlagt av en sønn av Noah etter syndfloden. Byen ble et tilfluktssted for mange av de jøder som ble fordrevet fra Spania i 1492 grunnet antisemittisme, blant annet kom mange rabbinere, og den jødiske kulturen blomstret fra 1500-tallet ved at Safed ble et sentrum for kabbala, en form for jødisk religiøs mystikk, og jødisk boktrykkerkunst. Siden 1500-tallet har Safed også blitt betraktet som en av jødedommens fire hellige byer. De andre tre er Jerusalem, Hebron og Tiberias.[5]
Demografi
[rediger | rediger kilde]I 2008 utgjorde befolkningen i Safed rundt 32 000 innbyggere.[1] I henhold til Israels statistiske sentralbyrå i 2001 utgjorde den etniske fordelingen i byen til 99,2 prosent jøder og ikke-jøder, og med ingen betydelig arabisk befolkning. 43,2 prosent var 19 år eller yngre, 13,5 prosent var mellom 20 og 29, 17,1 prosent var mellom 30 og 44, 12,5 prosent var fra 45 og til 59, 3,1 prosent fra 60 til 64 og 10,5 prosent var 65 år eller eldre.
I desember 2001 tjente innbyggerne i Safed gjennomsnittlig 4476 shekler i måneden sammenlignet med en nasjonalt gjennomsnitt på 6835 shekler. I 2000 var det 6450 i lønnsarbeid og 523 selvstendig næringsdrivende. 425 beboere mottok arbeidsledighetstrygd og 3085 mottok annen form for støtte.
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]I henhold til Israels statistiske sentralbyrå har byen 25 skoler og 6292 studenter. Det er 18 barneskoler med 3965 elever, og 11 videregående skoler med 2327 studenter. 40,8 prosent av Safeds studenter som gikk ut av videregående var i 2001 kvalifisert for immatrikulering ved universitet.
Et av de mer særskilte utdannelsesprogrammer som eksisterer i Safed er Livnot U'Lehibanot («Å bygge og bli bygd»), en uavhengig utdannelseorganisasjon som ble etablert i 1980 og som tilbyr en åpen og uavhengig religiøs atmosfære hvor unge jøder kan reise og delta i frivillig veldedighetsarbeid samtidig som de kan lære om sin jødiske arv. Mange av studentene er fra USA og andre land utenfor Israel.[6]
Klima
[rediger | rediger kilde]Safed har middelhavsklima med varme, tørre somre, og kalde, regnfylte og tidvis snøfylte vintre. Byen mottar 682 med mer med nedbør i året. Somrene har lite regn, og er varme med en gjennomsnittlig høytemperatur på 29 °C og lavtemperatur på 18 °C. Vintrene er kalde og våte og nedbøren er tidvis i form av snø. Vintrene har en gjennomsnittlig høytemperatur 10 °C og lavtemperatur på 5 °C. Vår og høst er behagelig, men også med noe nedbør, skjønt langt mindre enn om vinteren.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Kunstnerkoloni
[rediger | rediger kilde]På 1950- og 1960-tallet var Safed kjent som Israels kunsthovedstad. Kunstnerkolonien som etablerte seg i Safeds gamleby var et knutepunkt for kreativitet som trakk til seg ledende kunstnere fra hele landet, blant dem Isaac Frenkel Frenel, Yosl Bergner, Moshe Castel og Menachem Shemi. En del av Israels ledende kunstgallerier var lokalisert her. Til ære for åpningen av Glitzensteins kunstgalleri i 1953 donerte kunstneren Mane Katz åtte av sine malerier til byen. I dag inneholder området et stort antall gallerier og verksteder drevet av individuelle kunstnere og kunstleverandører. Det er flere museer og gallerier som fungerer i de historiske hjemmene til store israelske kunstnere som Frenkel Frenel-museet og Beit Castel-galleriet (i Moshe Castels tidligere hjem)[7][8].
Musikk
[rediger | rediger kilde]I løpet av denne perioden var Safed også stedet for de ledende nattklubber i landet som hadde debutframføringene til Naomi Shemer, Aris San, og andre kjente sangere.[9] Safed har også blitt trukket fram som den fremste stedet for klezmer i verden, en instrumental musikktradisjon tilknyttet jødisk kultur, og har vært for en årlig klezmerfestival som har tiltrukket seg de fremste musikere i verden.[10]
Reisende vil finne omfattende informasjon ved turistinformasjonssenteret i det gamle jødiske kvarter i Alkabetz-gaten. Senteret tilbyr ulike former for hjelp, og turister kan oppdage steder av interesse,[11] aktiviteter, og historiske steder.[12]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Morris, Benny (2004): The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited. Cambridge University Press. ISBN 0521009677.
- Strange, Guy le (1890): Palestine Under the Moslems: A Description of Syria and the Holy Land from A.D. 650 to 1500. Committee of the Palestine Exploration Fund. ISBN 0404562884.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Table 3 - Population of Localities Numbering Above 2,000 Residents and Other Rural Population» (PDF). Israels statistiske sentralbyrå (CBS). 30. juni 2010
- ^ «Safed». Jewish Virtual Library.
- ^ Vilnay, Zev (1972): «Tsefat» i: A Guide to Israel. Jerusalem, Israel: HaMakor Press. ss. 522–532.
- ^ «Planetware Safed Tourism» Arkivert 12. august 2011 hos Wayback Machine.. Planetware.com.
- ^ «Tiberias». Jewish Encyclopedia.
- ^ Pomerantz, Batsheva (27. juli 2006): «Making a meaningful connection», Jerusalem Post
- ^ «FRENKEL FRENEL MUSEUM». www.frenkel-frenel.org. Besøkt 30. august 2023.
- ^ «Spotlight - A Spiritual Journey of Safed | ITN - Israel Travel News» (på engelsk). Besøkt 30. august 2023.
- ^ Ashkenazi, Eli (28. september 2008): «An Inside Job?». Haaretz.
- ^ Davis, Barry (10. august 2009): «You can take the music out of the shtetl». Fr.jpost.com.
- ^ «Information for Tourists» Arkivert 25. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ «Safed» Arkivert 26. desember 2011 hos Wayback Machine.. Safed-home.com
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Safed – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Opplev byen, ressursguide (engelsk)
- Spaserturer i Safed (engelsk)
- Israel Experience Program in Tzfat (engelsk)
- Turistinformasjonssenteret (engelsk)
- Kabbalah Resources in Safed (engelsk)
- Engelsk kart over Safeds Gamleby (engelsk)
