Rytling
Rytling er når fugler eller insekter stiller seg i luften, altså står stille i luften i forhold til bakken under, mens de slår med vingene for å bevare oppdriften. Det kan også kalles stasjonær flukt. Rytling kan således hevdes å være det motsatte av sveving. Når fugler og insekter svever, beveger de seg mer eller mindre hurtig i forhold til bakken under seg, mens ekstremitetene ikke manuelt genererer oppdrift, men forholder seg tilnærmet urørlige.
Fugler og insekter ryttler eller stiller oftest under jakt på mat. Kolibrier er kanskje de fremste eksponentene for denne teknikken blant fuglene, men mange insekter har like gode eller bedre egenskaper enda. Kolibrier ryttler som regel alltid når de eter nektar fra blomster, siden blomstene eller blomsterstilkene ofte ville ha brukket om de landet på dem. Rytling kan i mange tilfeller være eneste vei fram til nektaren, siden mange blomster henger nedover. Mange andre fugler enn kolibriene kan imidlertid ryttle, som en rekke ugler, hauker og falker. Tårnfalken er i så måte også en eksponent for denne flygeteknikken, når den stiller seg i luften for å speide etter smågnagere.[1] Flygende insekter og flaggermus er også eksponenter for teknikken, som for eksempel vepser og øyenstikkere.