Ruhrområdet

Ruhrområdet, eller bare Ruhr, (tysk Ruhrgebiet, Ruhrpott eller Kohlenpott) er en flerkjernebyregion (konurbasjon) i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland, og består av flere store, tidligere industribyer mellom elvene Ruhr i sør, Rhinen i vest og Lippe i nord. I sørvest grenser området til Bergisches Land. Området, som har rundt 5,3 millioner innbyggere, regnes som en del av den større konurbasjonen Rhein-Ruhr med mer enn 10 millioner innbyggere.

Fra vest til øst inneholder området bykommunene Duisburg, Oberhausen, Bottrop, Mülheim an der Ruhr, Essen, Gelsenkirchen, Bochum, Herne, Hamm, Hagen og Dortmund, i tillegg til mer «landlige» områder som Wesel, Recklinghausen, Unna og Ennepe-Ruhr. Disse områdene har vokst sammen og danner et stort industrilandskap med unik størrelse og omtrent 5,3 millioner innbyggere. Dette gjør det til det femte største storbyområdet i Europa etter Moskva, Stor-London, Stor-Madrid og Paris.

Historie

Ruhrdalen er et område i Tyskland. Byer i dette området begynte først å vokse under den industrielle revolusjon, og økonomien var hovedsakelig basert på utvinning av kull og produksjon av stål. Da etterspørselen etter kull minket etter 1960 gikk området gjennom flere strukturelle kriser og industriell spredning, der det først ble utviklet tradisjonell tungindustri, og det etter hvert gikk over til tjenesteytende næringer og høyteknologi. Den velkjente luft- og vannforurensningen i området hører hovedsakelig til fortiden.

I januar 1923 okkuperte franske styrker Ruhrområdet etter at Tyskland ikke klarte å betale erstatningen de var pålagt som følge av Versaillestraktaten etter første verdenskrig. Den tyske regjeringen svarte med «passiv motstand», som betydde at gruve- og jernbanearbeiderne nektet å følge ordre fra okkupasjonsstyrkene. Produksjonen og transporten stod stille, men dette ødela så fullstendig den økonomiske situasjonen i Tyskland og den passive motstanden opphørte sent i 1923.

Under andre verdenskrig satte de allierte i gang et felttog som skulle omringe og erobre Ruhrområdet. De klarte å omringe hele området og over 300 000 tyske soldater under kommando av Walter Model ble fanget i det som ble kalt «Ruhrlommen». Siden området var så økonomisk viktig for Tyskland ble det kraftig bombet under krigen og enkelte av byene, som Dortmund, var av de mest ødelagte byene i Tyskland da krigen var over.

Etter andre verdenskrig var Ruhrområdet nær ved å opphøre som industriområde. Morgenthauplanen satte tonen i 1944 da hele området ble planlagt å strippes for gruve- og fabrikkindustri, og industriarbeiderne skulle spres så vidt som mulig. Ruhrområdet skulle så styres som en internasjonal sone. Den franske Monnetplanen presset på for å få en internasjonalisering. Ruhrstatuttet ble pålagt tyskerne for at de skulle få opprette Forbundsstaten Tyskland.^[1]

Til slutt førte starten av den kalde krigen til økt tysk kontroll over området, selv om det ble avgrenset av sammenslåingen av den tyske kull- og stålindustrien til et multinasjonalt fellesskap. Det nest-største tyske industriområdet, delstaten Saarland, som inneholder mye av de gjenværende kullforekomstene i Tyskland, ble av USA gitt over til fransk økonomisk styre i form av et protektorat i 1947 og ble ikke politisk ført over til Tyskland før i januar 1957. Den økonomiske gjenopprettingen skjedde et par år senere. Parallelt til spørsmålet om politisk kontroll over Ruhr, gjorde de allierte et forsøk på å minske det tyske industripotensialet, hovedsakelig nettopp i Ruhrområdet, ved å avgrense produksjonen og legge ned fabrikker og stålverk. I 1950 hadde utstyr blitt fjernet fra 706 fabrikker i vest og stålproduksjonen hadde blitt redusert med 6,7 millioner tonn.^[2] Nedleggingen tok slutt i 1951.

Da spenningene under den kalde krigen økte, regnet man med at et angrep fra Den røde armé inn i Vest-Europa ville starte i «Fulda Gap» («Fulda-åpningen») på grensen mellom Hessen og Thüringen, og ha Ruhrområdet som sitt hovedmål.

I 2006 ble byen Essen, som representant for hele Ruhrområdet, nominert av en selvstendig jury som europeisk kulturhovedstad i 2010. Dette ble regnet som et stort steg for den strukturelle endringen etter nedgangen for kull- og stålindustrien.

Språk

Den lokale tyske dialekten i området kalles vanligvis Ruhrdeutsch eller Ruhrpottdeutsch, selv om det ikke finnes en ensformet dialekt som kan falle inn under en slik benevning. Det er heller en sosiolekt i arbeiderklassen som er påvirket av flere dialekter i området, og som endrer seg fra yrke til yrke.

Enkelte ord i dialekten har polsk opphav, for eksempel kommer ordet «Mottek» som betyr «hammer» fra det polske ordet «Młotek», som har samme betydning.

Artikkelen «das» blir ofte uttalt «dat(t)» i Ruhrpottdeutsch, «was» som «wat(t)» osv.

Innvandring

På 1800-tallet trakk Ruhrområdet til seg opp mot 500 000 tyskere og polakker [etterhvert kalt ruhrpolakker) fra Øst-Preussen og Schlesien, ofte kalt Ostflucht. I 1925 hadde Ruhrområdet rundt 3,8 millioner innbyggere. De fleste innvandrerne kom fra Øst-Europa, men man kunne også finne emigranter fra Frankrike, Irland og Storbritannia. Man mener at disse emigrantene kom fra over 140 forskjellige nasjoner. Etter andre verdenskrig kom det enda flere emigranter fra øst. Disse gjestearbeiderne, eller «gastarbeiter», kom hovedsakelig fra Italia og Tyrkia.

De fleste etterkommerne etter disse snakker i dag bare tysk og regner seg selv som tyskere, og bare etternavnene er et tegn på fortiden deres.

Offentlig transport

Alle offentlige transportselskaper i Ruhrområdet er underlagt VRR (Verkehrsverbund Rhein-Ruhr), som gir et ensartet billettsystem for hele området. Ruhrområdet er godt integrert med Deutsche Bahn, både for passasjerer og gods.

Referanser

^ Amos Yoder, The Ruhr Authority and the German Problem, The Review of Politics, Vol. 17, No. 3 (Juli 1955), s. 345-358
^ Frederick H. Gareau – Morgenthau's Plan for Industrial Disarmament in Germany – The Western Political Quarterly, Vol. 14, No. 2 (Juni 1961), s. 517-534

Litteratur

Kift, Roy, Tour the Ruhr – the English language guide, second edition 2003, Klartext Verlag, Essen, ISBN 3-88474-815-7, [1] Arkivert 22. mai 2022 hos Wayback Machine.
Berndt, Christian. Corporate Germany Between Globalization and Regional Place Dependence: Business Restructuring in the Ruhr Area (2001)
Crew, David. Town in the Ruhr: A Social History of Rochum, 1860-1914 (1979) ISBN 0-231-04300-7
Gillingham, John. Industry and Politics in the Third Reich: Ruhr Coal, Hitler, and Europe (1985) ISBN 0-231-06260-5
Chauncy D. Harris, "The Ruhr Coal-mining District," Geographical Review, 36 (1946), pp. 194-221.
Norman J. G. Pounds. The Ruhr: A Study in Historical and Economic Geography (1952) online
Royal Jae Schmidt. Versailles and the Ruhr: Seedbed of World War II (1968)
Elaine Glovka Spencer. Management and Labor in Imperial Germany: Ruhr Industrialists as Employers, 1896-1914. Rutgers University Press. (1984) online

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Ruhr area – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ruhrgebiet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Turistinformasjon om Ruhrområdet Arkivert 25. august 2007 hos Wayback Machine.
Etterkrigsplan for Tyskland (Sept. 1944)
Kampen om Ruhr- og Saarområdet gjennom hundreårene.
Bilder fra Ruhr Arkivert 24. august 2021 hos Wayback Machine.

[1] Amos Yoder, The Ruhr Authority and the German Problem, The Review of Politics, Vol. 17, No. 3 (Juli 1955), s. 345-358

[2] Frederick H. Gareau – Morgenthau's Plan for Industrial Disarmament in Germany – The Western Political Quarterly, Vol. 14, No. 2 (Juni 1961), s. 517-534

[1]

[2]