Rubintopas
Rubintopas | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Chrysolampis mosquitus Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
rubintopas | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Infraklasse | Moderne nåtidsfugler | ||
Hyperorden | Moderne fugler | ||
Orden | Seilerfugler | ||
Familie | Kolibrier | ||
Underfamilie | Polytminae | ||
Slekt | Chrysolampis | ||
Økologi | |||
Habitat: | savannelignende vegetasjon | ||
Utbredelse: | Sør-Amerika |
Rubintopas (Chrysolampis mosquitus) er en liten monotypisk kolibri i slekten Chrysolampis, som tilhører gruppen Polytminae.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Rubintopas blir cirka 8–9,5 cm lang og veier omkring 3,5–5 g. Arten viser stor variasjon i farger på fjærdrakten. Det sorte nebbet er halvlangt og rett, øynene er mørkebrune og føttene er gråsorte. I dårlige lysforhold vises fargene i fjærdrakten som kjedelige farger som brun og sort. Men i de rette lysforholdene kan det briljante fargespillet av fjærdrakten bli sett.[1]
Den voksne hannen har en mørk grønn/brun øvre fjærdrakt med en rubinrød krone og nakke. Halsen og brystet har en gyllen smaragdgrønn farge. Hannens nedre fjærdrakt er brun, mens vingene er mørk grå. Halen er kastanje-farget og har en svart tipp.
Hunnen har hovedsakelig en bronse-grønn øvre fjærdrakt og er blek grå under. Hun har en mørk hakestripe. Halen er kastanjefarget med hvite tips.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Rubintopasen hekker fra det sørlige Panama og sørover gjennom de i søramerikanske landene Venezuela, Colombia og Guyanas til nord-, øst- og det sentrale Brasil og Nord-Bolivia.
Arten trives i savannelignende vegetasjon (blant annet på caatingaen) og finnes ellers i åpent landskap, hager og på dyrket mark, opp til 1 700 moh, men den mest tallrik under 500 moh.[1]
Atferd
[rediger | rediger kilde]Rubintopas drikker nektar fra et bredt utvalg av fargerike, duftende små blomster i trær, busker, og kaktuser. De søker blomster med høyest mulig sukkerinnhold og er spesielt glade i blomstene på treet Albizia saman og trær i slekten Ixora. De drikker også sukkervann fra lokale fuglebrett og fanger både edderkopper og insekter. En hekkende hunn kan ta opptil 2 000 insekter i døgnet. Insektene er viktige kilder til protein og er et spesielt viktig tilskudd i hekketiden.[1]
Hunnen bygger reir og forsvarer reirplassen aggressivt mot andre fugler, også hannen, og store insekter, som humler og møll.[1]
Sangen hos denne arten oppleves som et høyt, skrikende «tsii tsii tsii».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Schuchmann, K.L. & Kirwan, G.M. (2016). [Ruby-topaz Hummingbird (Chrysolampis mosquitus)]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Rubintopas i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Rubintopas hos Artsdatabanken
- (en) Rubintopas hos ITIS
- (en) Rubintopas hos NCBI
- (en) Kategori:Chrysolampis mosquitus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Chrysolampis mosquitus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Chrysolampis mosquitus – detaljert informasjon på Wikispecies
- Ruby-topaz Hummingbirds. BeautryofBirds.com