Royal Canal
| Royal Canal | |||
|---|---|---|---|
 Royal Canal sett fra broen D'Arcy's i grevkapet Westmeath | |||
| Grunnlagt | 1790 | ||
| Lengde | 145 km | ||
| Antall sluser | 43 | ||
| Byggeår | 1790-1817, 1961-2010 | ||
 Royal Canal 53°21′00″N 6°14′00″V | |||
Royal Canal (irsk: An Chanáil Ríoga)[1] er en menneskeskapt kanal i Irland som opprinnelig ble bygget for å transportere gods og passasjerer fra elven Liffey ved Dublin til elven Shannon som renner ut på vestkysten ved Limerick. Arbeidet tok til i 1790, og ble bygget i direkte konkurranse med Grand Canal. Det gikk 27 år før kanalen endelig nådde fram til Shannon i 1817. Kanalen falt i forfall på slutten av 1900-tallet, og ble stengt i 1961, noe som førte til ytterligere forfall. I 11974 ble det satt gang arbeid for gjenopprette kanalen. Lengden på kanalen til elven Shannon ble gjenåpnet 1. oktober 2010, men en siste gren til byen Longford forblir stengt. Det er fortsatt pågående arbeider på deler av kanalen.[2] I sin 200-årige historie har den hatt åtte forskjellige eiere eller byråer, mer enn noen annen irsk kanal, som var ansvarlig for vedlikeholdet.[3]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Kanalen går gjennom Maynooth, Enfield og Mullingar, og har en sidearm til Longford. Ved Mulingar tilføres vann fra innsjøen Lough Owel.
Jernbanelinjen fra Dublin til Mullingar ble i stor grad bygget langs kanalen. Det gjør at jernbanen nå følger et spor med en kurvatur som setter store begrensninger for hastigheten til togene.
Den andre viktige kanalen fra øst til vest i Irland er Grand Canal som går fra sørsiden av Dublin gjennom Midlands til Shannon. De to kanalene omkretser sentrum av Dublin og munner ut i havneområdet i Dublin ved Liffeys utløp.
Historie
[rediger | rediger kilde]Konstruksjon
[rediger | rediger kilde]
I 1755 gjorde Thomas Williams og John Cooley en undersøkelse for å finne en passende rute for en menneskeskapt vannvei over nord Leinster fra Dublin til Shannon. De planla opprinnelig å bruke en rekke elver og innsjøer, blant annet elvene Boyne, Blackwater, Deel, Yellow, Camlin og Inny og innsjøen Lough Derravaragh. I over tretti år lå planene ubrukelige til 1789 da det ble søkt støtte for å bygge en kanal fra Dublin til Tarmonbarry, på Shannon i grevskapet Longford, av en misfornøyd direktør for Grand Canal Company. Ulike abonnenter bidro med 134 000 pund som parlamentet toppet med ytterligere 66 000 pund og Royal Canal Company ble dannet.[3]
Arbeidet med dette massive prosjektet begynte i mai 1790 ved broen Cross Guns Bridge, Phibsborough i vestlig retning mot Ashtown. Dette minnes i plaketten under sluttsteinen til Ranelagh Bridge. 27 år senere, i 1817, nådde kanalen elven Shannon.[4] De totale byggekostnadene var £1 421 954.[5][3] Byggingen var uventet kostbart og prosjektet var preget av store problemer; i 1794 ble Royal Canal Company erklært konkurs. Hertugen av Leinster, som bodde på Carton Estate og var medlem av styret, insisterte på at den nye vannveien skulle innta hans lokale by Maynooth. Det la ekstra byrder på prosjektet. Byggherrene måtte avvike fra den planlagte ruten og nødvendiggjorde byggingen av en «dyp synking» mellom Blanchardstown og Clonsilla. Avledningen krevde også bygging av Ryewater-akvadukten, ved Leixlip.[3]
Eierskap og ledelse
[rediger | rediger kilde]Siden begynnelsen av 1800-tallet har kanalen blitt vedlikeholdt av åtte påfølgende byråer: Royal Canal Company, Commissioners of Inland Navigation, New Royal Canal Company, Midland Great Western Railway Company, Great Southern Railways, CIÉ, (fra 1986) Office of Public Works, and Waterways Ireland, i tillegg til restaurering og vedlikehold av de frivillige i Royal Canal Amenity Group.
I populærkulturen
[rediger | rediger kilde]Royal Canal ble udødeliggjort i vers av Brendan Behan i «The Auld Triangle» (1954). Et monument med Behan sittende på en benk ble reist på kanalbredden ved Binn's Bridge i Drumcondra i 2004. Diktet har også blitt satt til musikk av Dick Shannon, og refrenget er som følgende:[6]
- And the auld triangle went jingle jangle,
- All along the banks of the Royal Canal.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «An Chanáil Ríoga / Royal Canal», Placenames Database of Ireland
- ^ «Royal Canal Status», Waterways Ireland
- ^ a b c d «The Royal Canal», Irish Identity
- ^ Clarke, Peter (1993): «The Royal Canal 1789-1993», Dublin Historical Record, Old Dublin Society, 46(1), s. 46–52.
- ^ «History», Royal Canal Action Group. Arkivert fra originalen den 3. oktober 2012.
- ^ «The Auld Triangle», MusicBrainz (informasjon og liste over innspillinger)