Riksdaler
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Riksdaler var en myntenhet i Danmark-Norge og Sverige. Opprinnelsen var en daler, en stor mynt av sølv, først utmyntet omkring 1518 i Joachimsthal (derav navnet) i Böhmen, nå i Tsjekkia. Vekten var én unse, ca. 27,2 g, med et sølvinnhold på 95,5 %.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Thaler ble snart preget i andre land, i Tyskland som reichsthaler, i engelsktalende land som dollar og i Norden som daler. I Danmark ble den første daleren slått under Christian III i 1537, og fra 1544 til 1813 var riksdaleren hovedmynt i Danmark-Norge.
I Danmark-Norge ble en rigsdaler delt i 4 mark eller 96 skilling. Rigsdaleren dannet grunnlaget for landets myntsystem fra 1500-tallet til 1813. Den ble vanligvis ikke utgitt som egen mynt. Mynten veide ca. 25 g, og sølvinnholdet var nær konstant i hele perioden.
Speciedaleren var hovedmynten i myntsystemet. Kronemynten var en mellomstor sølvmynt verd 2/3 speciedaler (1 riksdaler/4 mark) All småmynt ble betegnet som kurantmynt. Kronemynt ble innført i 1618.
1 krone = 1 1/2 riksdaler species = 126 skilling. I 1625 ble kronen redusert og tilsvarte da 1 1/3 riksdaler species. Kronebetegnelsen gikk da over på halvkronen, også kalt slettdaler.
Kurantdaleren ble tatt i bruk som regneenhet i 1695. 1 riksdaler kurant var lik en sum i småmynt med pålydende verdi lik det offisielle fastsatte antall skilling i en speciedaler. Verdiforholdet mellom species og kurant vekslet derfor.
1813–1816: Riksbankdaler
[rediger | rediger kilde]Da Riksbanken ble opprettet i 1813, ble det innført en ny pengeenhet, riksbankdaler (Rbdlr.). Dens verdi ble satt til 1/2 speciedaler, men kursen for riksbankdaleren sank hurtig.
1816–1875: Speciedaler, ort og skilling
[rediger | rediger kilde]Norges Bank ble opprettet i 1816, og fra samme år gjaldt et nytt myntsystem: 1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling. Ved overgangen til kronemynt i 1875 ble 1 speciedaler satt til 4 kroner.
Fra 1875: Kroner og øre
[rediger | rediger kilde]I oktober 1875 sluttet Norge seg til den skandinaviske myntunion. Myntenheten ble 1 krone = 100 øre.
1537: 1 riksdaler = 3 mark = 48 skilling
1582: 1 riksdaler = 4 mark = 64 skilling
1602: 1 riksdaler = 4 mark = 66 skilling
1609: 1 riksdaler = 4 mark = 68 skilling
1610: 1 riksdaler = 4 mark = 74 skilling
1616: 1 riksdaler = 4 mark = 80 skilling
1618: 1 riksdaler = 84 skilling
1624: 1 riksdaler = 100 skilling
1625: 1 riksdaler = 6 mark = 96 skilling