Renhet
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Renhet er et mangetydig begrep. Rent etymologisk er ordet avledet av ren og suffikset -het. Uttrykket forkom også i norrønt, som «hreinleikr».
Direkte forklart er ren det motsatte av skitten, men i overført betydning kan det også uttrykke uskyld eller den tilstand å ha en uplettet sjel. I Ibsens Brand er det tale om en «Viljens Renhed»:
Og Sejersprisen? Viljens Renhed,
i Troen Flugt, i Sjælen Enhed, –
hin Offerlydighed, som gav
med Jubel indtill Død og Grav, –
en Tornekrans om Hvermands Tinding, –
se, det skal vorde eders Vinding!»
I religiøs kontekst kan «renhet» henspille på å være seksuelt uerfaren før ekteskapet eller som en form for askese å være fullstendig seksuelt avholdende og leve i sølibat, slik eksempelvis Magnus Orknøyjarl gjorde.
Det de omflakkende jernbanebyggerne, rallarne, omtalte som «renhårig slusk» tok utgangspunkt i et konkret bilde; å være fri for lus i hodebunnen, men begrepet ble brukt til å karakterisere en skvær person, en som var til å stole på, og som fulgte gruppens moralkodeks.
Renhet viser dessuten til slikt som er enkelt eller som står alene. I en slik kontekst kan en enten snakke om metallers renhet eller vinens renhet, som betyr at gjenstanden fremstår ublandet og ekte. I begge tilfeller lar det seg gjøre å oppgi i prosent hvor stor grad av renhet en opererer med. Selv menneskers etniske renhet ble i tiden før andre verdenskrig gjort til tema for ideer om rasehygiene.
Renhet er også målet for ulike former for renselsesritualer. I moderne tid inngår slike ritualer såvel i ulike former for religionsutøvelse som i ulike hemmelige organisasjoner, eksempelvis frimurerne.