Reidar Hirsti

Reidar Hirsti
Født	Reidar Andreas Hirsti; 14. mars 1925; Tana (Finnmark)
Død	12. apr. 2001 (76 år); Oslo
Beskjeftigelse	Politiker, historiker, redaktør, skribent, biograf
Embete	Statssekretær (Industridepartementet, 1974–1975) ;
Parti	Arbeiderpartiet
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Hirschfeldtprisen (1962); Fritt Ords honnør (2000)

Reidar Andreas Hirsti (1925–2001) var en samisk-norsk redaktør, historiker, forfatter og politiker (Ap). Han var i løpet av sin karriere blant annet formann i AUF og redaktør i Arbeiderbladet og NRK.

Fra samisk småbruk til AUF-lederskap

Hirsti kom fra en småbrukerfamilie i Tana og vokste opp med samisk som morsmål, men lærte norsk på skolen – dette var i fornorskningstida, hvor samiskundervisning på skolen ikke var lov. Etter studier i Borkenes, Tromsø og USA begynte han sitt virke som politiker og journalist. Han flyttet til Oslo og var der med å stifte Oslo Sameforening i 1948, en forening han senere ble æresmedlem i. Han var leder i AUF 1955-58 samtidig som han var frilansjournalist i Sameradioen (forløperen til dagens NRK Sápmi).^[2]

Redaktør og kampen om en åpen debatt som EF

Hirsti var sjefredaktør i Arbeiderbladet fra 1963 og til han ble avsatt av Arbeiderpartiets sentralstyre i 1974. Avsettelsen var knytta til hans engasjement for å ha åpen debatt i avisa om norsk EF-medlemskap, mens partiledelsen og LO gikk inn for EF-medlemskap og ønsket at avisa skulle målbære dette. Han ble den siste landsmøtevalgte redaktør i Arbeiderbladet (nå: Dagsavisen). Hans etterfølgere er blitt ansatt gjennom mer normale ansettelsesprosedyrer.^[2] I 1991 utgav han boka om hendelsen.

NRK

Fra 1974 til 1975 var han statssekretær i Industridepartementet. Fra 1975 var han ansatt i NRK. Frem til 1980 sjef for distriktskontorene og la grunnen for NRKs sterke satsing i distriktene. Deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon til 1987, da han ble programredaktør med spesialkontrakt.^[2]

Han var medforfatter og hovedansvarlig for den historiske dokumentarserien Veier til vår tid, som gikk på NRK i 1991.

Hirsti gikk av i 1995.^[2]

Forfatterskap

Han har utgitt flere bøker med historiske tema, særlig knyttet opp til Arbeiderbevegelsen, blant annet om Johan Nygaardsvold, Yngve Hågensen og Gro Harlem Brundtland; men også om samefolket. Han er særskilt kjent for sitt verk Suenjel-folket (1974) om det uheldige samiske samfunnet som bodde i grensetraktene mellom Norge, Finland og Sovjet/Russland; og boka Partipisken (1991), som er en beskrivelse av hvordan han ble presset ut fra stillingen som redaktør i Arbeiderbladet på grunn av EF-saken. Hirstri ville ha en åpen debatt om norsk medlemskap til EF, men sentralstyret i Ap ønsket at avisa skulle innta og formidle en positiv holdning til norsk medlemskap i EF (senere EU).^[2]

Annet

Reidar Hirsti var æresmedlem av Oslo sameforening, som han var med og stiftet 1948. Han var formann i Norsk Redaktørforening 1970–74 og styremedlem i Norsk Kulturråd 1976–80. For sin journalistiske innsats fikk han Hirschfeldprisen for den forståelsen han bidrog til å skape mellom folkegrupper. I 2000 fikk han Fritt Ords honnørutmerkelse for sitt virke.^[2]

Hirsti er far til sangerinnen Marianne Hirsti.^[2]

Bibliografi

1996: Den siste proletar
1994: Sameopprøret
1991: Partipisken : kampen om det frie ord i Arbeiderbladet
1990: Partisanen
1989: Gro – midt i livet : en essaysamling / redigert av Reidar Hirsti
1988: Medierevolusjonen og det frie ord
1987: Grenseløse mennesker (sammen med Kaare Espolin Johnson)
1983: Tirpitz
1982: Gubben : Johan Nygaardsvold : mannen og epoken
1981: Torolf Elster : portrett av et mangesidig menneske (sammen med Birgit Gjernes og Jahn Otto Johansen)
1980: Norsk politikk foran 1980-årene (sammen med Jens A. Christophersen)
1980: Samisk fortid, nåtid og framtid
1979: Finnmark / under redaksjon av Reidar Hirsti
1975: Norge mot år 2000
1974: Suenjel-folket – ved veis ende
1973: Et møte med Kina
1970: Ungdom og samtid : tre generasjonsportretter (sammen med Einar Førde og John Sannes)
1968: Samekulturens verdier (artikkel)
1967: En samisk utfordring
1961: For demokrati og kultur : kultur- og opplysningsarbeidet i svensk arbeiderbevegelse
1958: Aktiv ungdom : politisk handbok for ungdom
1954: Arbeidsprogrammet for arbeidernes ungdomsfylking : studierettleiing til utkastet til arbeidsprogram for Arbeidernes ungdomsfylking
1952: Fra næringsfrihet til planøkonomi

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Store norske leksikon, nbl.snl.no, besøkt 26. august 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Kristoffersen, Ivan (25. februar 2020). «Reidar Hirsti». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 26. august 2021.

Eksterne lenker

(no) Reidar Hirsti i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
(no) Om Hirsti i Norsk biografisk leksikon

[hash-2db09fe6ee1e15301bf6722be8108407c71d271c-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Store norske leksikon, nbl.snl.no, besøkt 26. august 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Kristoffersen, Ivan (25. februar 2020). «Reidar Hirsti». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 26. august 2021.

[1]

[2]

v d r Ledere i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon Arbeidernes ungdomsfylking og dets forløpere
NSU	Carl Øien (1903–1904) Randolf Arnesen (1904–1905) Ole O. Vold (1905–1906) Theodor Jaaberg (1906–1907) Georg Emil Stubberød (1907–1909) Hans Nitteberg (1909–1911) Edward Mørk (1911) Sverre Krogh (1911–1912) Johan Jacobsen (1912) Ingvald Rastad (1912) Edward Mørk (1912–1914) Kyrre Grepp (1914–1915) Edward Mørk (1915–1917) Arvid G. Hansen (1917) Peder Løwe (1917–1921) Aksel Zachariassen (1921–1923) Peder Furubotn (1923) Henry W. Kristiansen (1923)
VKU	Håkon Meyer (1924) Einar Gerhardsen (1924–1925) Hjalmar Dyrendahl (1925–1927)
AUF	Hjalmar Dyrendahl (1927–1931) Kåre Hansen (1931–1934) Gunnar Sand (1934–1945) Trygve Bratteli (1945–1946) Rolf Aakervik (1946–1949) Frank Andersen (1949–1952) Ivar Mathisen (1952–1955) Reidar Hirsti (1955–1958) Bjartmar Gjerde (1958–1961) Reiulf Steen (1961–64) Ola Teigen (1964–1969) Hans Raastad (1969–1971) Bjørn Tore Godal (1971–1973) Rune Gerhardsen (1973–1975) Sissel Rønbeck (1975–1977) Thorbjørn Jagland (1977–1981) Egil Knudsen (1981–1985) Jens Stoltenberg (1985–1989) Turid Birkeland (1989–1992) Trond Giske (1992–1996) Anniken Huitfeldt (1996–2000) Eva Kristin Hansen (2000–2002) Gry Larsen (2002–2006) Martin Henriksen (2006–2010) Eskil Pedersen (2010–2014) Mani Hussaini (2014–2018) Ina Libak (2018–2020) Astrid Hoem (2020–2024) Gaute Børstad Skjervø (2024–)