Recess
Recess (latin recessus = fordypning) ble brukt i nordtyske byer i middelalderen som en betegnelse synonymt med Abschied (= avskjed, adjø) om et lovvedtak som ble fattet idet møtet skulle avsluttes, og deltakerne var i ferd med å ta avskjed med hverandre.[1]
Senere ble det et ord for å betegne protokollen som ble ført om forhandlinger. I de nordiske landene var «recess» på 1400-1600-tallet navnet på flere avtaler og traktater, samt de viktigste lovene vedtatt på herredager og riksdager. De viktigste recessene i Sverige var Nyköping-recessen (1396), Kalmar-recessen, Malmö-recessen og Västerås-recessen. De viktigste i Danmark var Odense-recessen (1527) som fastla biskopenes stilling[2] og la grunnlaget for den generelle trosfrihet, Christian 3.s københavnske recess av 30. oktober 1536, der reformasjonen ble innført i Danmark-Norge,[3] samt Christian 4.s små og store recesser (1615 og 1643).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Edvard Bull: Nordmenn før oss bind 1 (s. 85), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4
- ^ Odense-privilegiet av 1527
- ^ København-recessen